Ataraxia
Et refusert kapittel
Yonder
Der hvor jeg ikke er. Der borte hvor jeg er på vei, men punktet (der borte) flyttes bare jo nærmere jeg kommer. ”Der borte” hvor jeg aldri kan nå, bare se bort til. Lengte til. Håpe på. Men ”der borte” blir alltid der borte. Et helt annet sted.
Da jeg var liten trodde jeg at alt kom til å ordne seg bare jeg ble eldre, men ingenting skjedde. Hvis jeg bare kom inn på befalskolen ville alt ordne seg, men ingenting skjedde. Bare jeg fikk en sivil jobb ville alt gå bra. Men ingenting skjedde. Så trodde jeg at bare jeg fikk meg dame ville livet bli bra, men ingenting skjedde. Bare vi fikk oss bil ville alt bli mye greiere, men ingenting skjedde. Hvis sjefen gav meg den forfremmelsen ville vi klare oss, men ingenting skjedde. Bare vi fikk barn ville livet få mening, men ingenting skjedde. Hvis barnet fikk en bra utdannelse ville alt gå bra til slutt, men ingenting skjedde. Hvis jeg bare kan slutte å drikke så vil alt ordne seg, men det greide jeg ikke.
Nå er det neste stedet døden. Endelig et sted jeg kan komme til. ”Der borte” er ikke så langt unna. Det stedet kommer til meg nå.
Posted at 01:54PM mar 08, 2010 by gammis in Diverse | Kommentarer[4]
Bare det og det skjer, så...
Som om noe/noen der ute, utenfor oss selv, noe vi ikke har kontroll eller makt over skal gjøre "noe" slik at vi selv får det bedre? Det kan jo ikke være slik, kan det vel?
Siste avsnittet ditt synes jeg nesten var litt bekymringsfullt; å lengte etter døden som en befrielse er dramatisk, og sørgelig. Håper virkelig ikke du mener det så alvorlig som det kan virke om.
Skrevet av Athene1 , 20:25, mandag 8. mars 2010 #
Jeg tror mange har det sånn. Mange lever som om alt skal bli bedre, bare....
Takk for at du leser og tar deg tid til å skrive kommentar.
Skrevet av gammis , 20:40, mandag 8. mars 2010 #
Ansvar for sin egen lykke, sin egen tilfredshet, enig med deg; der ligger nøkkelen.
Skrevet av Athene1 , 20:44, mandag 8. mars 2010 #
Det er gøy å skrive om en karakter som er bevisst de feilene han har gjort. Jeg lærer mye av den karakteren, ting jeg ikke bør ta for gitt, ting jeg higer mot. Den gamle grinebiteren har mye lærdom i seg, han får meg til å tenke over hva som er viktig i livet mitt.
Av og til kan det være vanskelig å skille mellom egne ambisjoner og samfunnets ambisjoner for livet...tror nok det er dette han sliter mest med.
Skrevet av gammis , 21:34, mandag 8. mars 2010 #