Mentorprogram for forfattere

En forfattermentor kan møte debutanten med en nysgjerrighet og et kritisk blikk det ikke alltid er forunt forlagsfolka å ha. Så hva med å tilby Jan Kjærstad, May Grethe Lerum, Torgrim Eggen, Anne B. Ragde, Ragnar Hovland som de nye forfattermentorene?

Nyetablerte forfattere gjør seg i altfor liten grad nytte av den litterære kompetansen vi finner hos de mer veletablerte forfatterne her i landet . Debutantene får selvsagt kvalifisert hjelp hos forlag og utenforstående konsulenter (som oftest forfattere). Men mens bruk av mentorer innenfor næringslivet er en helt naturlig og akseptert ordning, finner vi i svært liten grad at forfattere seg i mellom etablerer formelle men likevel personlig kontakter når det kommer til viktige tema som; samtale om teksten som er under arbeid, eller hva det innebærer det å velge forfatteryrket.  Det totale fraværet av organiserte uavhengige mentorordninger innenfor det litterære miljøet er svært uheldig. For litteraturen. For forfatterne.

På den ene siden vil det å medvirke til andres vekst i seg selv gi inspirasjon og bidra til egenutvikling for forfatteren som velger å gå inn i et slikt mentorprogram, organisert eller ikke. I dag overfører Fondsstyret i Norsk Forfattersentrum (som undertegnede er leder av) årlig betydelige midler til litterære arrangement, litterære produksjoner o.a., og jeg tror  det er nødvendig at vi innenfor dette feltet hele tiden våger å tenke nytt. Så hva med en forsøksordning der det utbetales støtte til etablerte forfattere som ønsker å gå inn i forpliktende mentorordninger, kortsiktige eller langvarige, med forfatterdebutanter som ellers kanskje bruker nærmere ti år før de i de hele tatt våger å kalle seg forfattere?

Jeg kjenner ikke til om det innenfor det litterære feltet i andre land finnes mentorordninger, løsrevet fra forlagene. Men jeg er overbevist om at myten om at alle forfattere er seg sjøl nærmest ikke nødvendigvis er gyldig. Å være den som helt konkret kan medvirke til andres vekst er i seg sjøl positivt, og verdien av å være med på å løfte andre fram i lyset er ofte undervurdert.
 
Og jeg er helt overbevist om at vi overvurderer de veletablerte forfatternes utilgjengelighet. Uten å nevne navn; jeg vet om flere forfattere som opp gjennom årene har hatt klippekort i bokklubbene, som år etter år bli invitert til de store litteraturfestivalene, som mer enn gjerne kunne tenkt seg å gå inn i en slik ordning. Men en ordning som skissert over vil utvilsomt også kunne være verdifull for selve mentoren; at den som driver mentoring i forhold til de fleste spørsmålene knyttet til det å være forfatter og å skrive skjønnlitteratur rett og slett kan få en økt forståelse for det underskogen av forfattere i Norge er opptatt av. At læringsutbyttet blir toveis!

Jeg tror det er på høy tid å få til en organisert mentorordning innenfor det litterære miljøet her i landet.

Posted at 07:28PM jul 03, 2007 by Hauge in Diverse  |  Kommentarer[8]