Øystein Hauge

Forfatterboikott i Lillehammer bør ikke overraske.

Hauge — Tue, 7 Oct 2008 08:44:30 +0200

De fleste har fått det med seg. På plakaten neste år har Litteraturfestivalen i Lillehammer den omstridte nazi-historikeren David Irving. Han skal snakke om begrepet sannhet. Vi bør etter min mening ikke bli overraska om forfattere kommer til å boikotte neste års litteraturfest i Mjøsbyen, om festivalledelsen velger å opprettholde den famøse invitasjonen.

David Irving. Mannen som har påstått at de fleste jødene som døde i Auschwitz omkom av sykdommer som tyfus, ikke av gassforgiftning. Mannen som har avvist at det var Hitler som stod bak Krystallnatten i 1938. Mannen som friskt har hevdet at det var ukjente utkledt som SS-soldater som var de ansvarlige. At Hitler faktisk beskyttet jødene.

Kunstnerisk leder i festivalen Stig Sæterbakken lykkes delvis (men bare delvis) når han i flere aviser begir seg ut på å forsvare invitasjonen. Men verre går det når festivalsjefen Randi Skeie skal uttale seg til Dagsrevyen.

Jeg er en sterk tilhenger av ytringsfrihet og da mener jeg også en mann som Irving må få lov til å si hva han mener, er hennes forholdsvis korte kommentar til NRK.

Randi Skeie må selvsagt ha full frihet til å invitere til Litteraturfestivalen hvem de måtte ønske. Men å gjøre Holocaust til et spørsmål om ytringsfrihet er etter min mening en alvorlig øvelse. På mange måter er vel en anerkjennelse av at Holocaust fant sted snarere en forutsetning for ytringsfrihet. En av grunnsteinene for en god og aktiv politikk og meningsutveksling må vel være at vi anerkjenner de hendelser som faktisk finner sted (jeg forutsetter her at festivalledelsen selv mener at jødeutryddelsen og Auschwitz faktisk fant sted). Om det er Holocaust eller andre historiske hendelser vi snakker om.

Den kontroversielle historikeren har skrevet rundt 30 bøker. Mannen har gjennom et langt liv levd av nettopp å ytre seg i det offentlige rom. Randi Skeies gjesteopptreden som selvutnevnt ytringsfrihetsgarantist står ikke helt til troende.

En så våken, åpen og god litteraturfestival som den vi har på Lillehammer må ikke rote det til nå! Det fortjener ikke festivalens trofaste publikum. Det fortjener ikke forfatterne.

Nytt Fadervår ("Så som i Danmark")

Hauge — Tue, 1 Jan 2008 20:56:27 +0100

Jeg er ikke ofte i kirka. Men når jeg først er der forsøker jeg etter beste evne å få med meg det som blir sagt, sunget eller skrevet. Men det har ikke alltid vært like lett. Og selv når det kommer til Fadervår må jeg innrømme at jeg sliter litt med det heller i overkant arkaiske språket.

I Danmark har de i året som vi nettopp har lagt bak oss hatt en breid debatt om Fadervår satt opp mot begrep som det meningsbaserte, kommunikasjon og gjenkjenning/forståelse. Og i den nye oversettelsen danskene nå har fått av hele Det Nye Testementet er det helt slutt med bruk av ord som hellig og barmhjertig.

Det er første gang selskapet gir ut en oversettelse som dette, der språket kanskje best kan betegnes som det vi finner i en alminnelig bok. Kort sagt; danskene har skrevet fram et Fadervår som kommuniserer innholdet i Det Nye Testamentets tekster på et språk som de fleste vil forstå. Og det må jo være en fin ting at folk, som ikke er vant til å lese religiøse tekster, også kan lese og forstå innholdet. Dessuten kan det jo hende at det også er slik at de som kjenner tekstene godt fra før nå vil kunne oppleve teksten på en helt ny måte måte, og i beste fall oppdage nyanser de aldri før har sett eller langt mindre tenkt på.

Jeg har etter beste evne satt ned på papiret en norsk versjon av det nye Fadervår danskene nå har fått.

FADERVÅR

Far i himmelen!
La alle forstå at du er Gud,
la riket ditt bli virkelighet,
la alt bli slik du vil ha det
her på jorden slik det allerede er der i himmelen.
Gi oss brødet vi har bruk for i dag.
Tilgi oss alt vi har gjort galt
slik vi har tilgitt andre.
La være med å sette oss på prøve,
men befri oss fra ondskapens makt.
For du er Gud, du har makten.

Amen.

Mentorprogram for forfattere

Hauge — Tue, 3 Jul 2007 19:28:17 +0200

En forfattermentor kan møte debutanten med en nysgjerrighet og et kritisk blikk det ikke alltid er forunt forlagsfolka å ha. Så hva med å tilby Jan Kjærstad, May Grethe Lerum, Torgrim Eggen, Anne B. Ragde, Ragnar Hovland som de nye forfattermentorene?

Nyetablerte forfattere gjør seg i altfor liten grad nytte av den litterære kompetansen vi finner hos de mer veletablerte forfatterne her i landet . Debutantene får selvsagt kvalifisert hjelp hos forlag og utenforstående konsulenter (som oftest forfattere). Men mens bruk av mentorer innenfor næringslivet er en helt naturlig og akseptert ordning, finner vi i svært liten grad at forfattere seg i mellom etablerer formelle men likevel personlig kontakter når det kommer til viktige tema som; samtale om teksten som er under arbeid, eller hva det innebærer det å velge forfatteryrket. Det totale fraværet av organiserte uavhengige mentorordninger innenfor det litterære miljøet er svært uheldig. For litteraturen. For forfatterne.

På den ene siden vil det å medvirke til andres vekst i seg selv gi inspirasjon og bidra til egenutvikling for forfatteren som velger å gå inn i et slikt mentorprogram, organisert eller ikke. I dag overfører Fondsstyret i Norsk Forfattersentrum (som undertegnede er leder av) årlig betydelige midler til litterære arrangement, litterære produksjoner o.a., og jeg tror det er nødvendig at vi innenfor dette feltet hele tiden våger å tenke nytt. Så hva med en forsøksordning der det utbetales støtte til etablerte forfattere som ønsker å gå inn i forpliktende mentorordninger, kortsiktige eller langvarige, med forfatterdebutanter som ellers kanskje bruker nærmere ti år før de i de hele tatt våger å kalle seg forfattere?

Jeg kjenner ikke til om det innenfor det litterære feltet i andre land finnes mentorordninger, løsrevet fra forlagene. Men jeg er overbevist om at myten om at alle forfattere er seg sjøl nærmest ikke nødvendigvis er gyldig. Å være den som helt konkret kan medvirke til andres vekst er i seg sjøl positivt, og verdien av å være med på å løfte andre fram i lyset er ofte undervurdert.

Og jeg er helt overbevist om at vi overvurderer de veletablerte forfatternes utilgjengelighet. Uten å nevne navn; jeg vet om flere forfattere som opp gjennom årene har hatt klippekort i bokklubbene, som år etter år bli invitert til de store litteraturfestivalene, som mer enn gjerne kunne tenkt seg å gå inn i en slik ordning. Men en ordning som skissert over vil utvilsomt også kunne være verdifull for selve mentoren; at den som driver mentoring i forhold til de fleste spørsmålene knyttet til det å være forfatter og å skrive skjønnlitteratur rett og slett kan få en økt forståelse for det underskogen av forfattere i Norge er opptatt av. At læringsutbyttet blir toveis!

Jeg tror det er på høy tid å få til en organisert mentorordning innenfor det litterære miljøet her i landet.