Å finne seg en greie

Plan A er å få kone, barn, hus, stakittgjerde og hagegnom. Men det ser mørkt ut. Så inntil videre jobber jeg med plan B, som er å finne en greie som jeg kan skremme folk med hvis plan A havarerer og jeg ender som gammel, ensom mann.

For å forklare hva jeg mener siterer jeg Chandler fra Friends:

If I'm gonna be an old, lonely man, I'm gonna need a thing, you know, a hook, like that guy on the subway who eats his own face. So I figure I'll be Crazy Man with a Snake, y'know. Crazy Snake Man. And I'll get more snakes, call them my babies, kids will walk past my place, they will run. "Run away from Crazy Snake Man, " they'll shout!

Det er bedre å være beryktet enn patetisk. Og jeg er antagelig eldre enn Chandler var da han uttalte ovennevnte ord. Det er blitt på tide å tenke ut en greie.

Men jeg har ikke noe nært og ekte forhold til slanger. Og jeg greier ikke å få ansiktet mitt inn i munnen. Det eneste abnormale naturen har gitt meg er en tunge som kan roteres 360 grader. Det har aldri vært meg til noen nytte.

Jeg kan selvfølgelig gå rundt i byen med åpent gap og rotere på tunga. Problemet er at en tunge som vris så mye rundt kommer ikke så veldig langt ut av kjeften. Trikset mitt er ikke visuelt nok. Roterende Tungemann er forhåndsdømt til å bli en fiasko.

Jeg har jobbet med gatemusikantidéen min. Reise rundt i Europa og spille gitar på gatene. Jeg tror det er et bra perspektiv å se livet på jorden fra. Men det blir alt for streit. Du skremmer ikke små barn med en gitar.

Så jeg har jobbet med å skumle meg til. Men for en krigsmotstander er det ukult å se så militant ut som dette. Sånn sett var det en tabbe å klippe seg kort.

Det er derfor vi har parykker.

Det siste bildet viser Hertug Skule. Hertug Skule ser ut som en kirkebrenner. Men han gjør alle de tingene man ikke venter seg av en svartkledd skummel mann. Han mater duene, stiller på dugnad, hjelper gamle damer over gata og hele speiderpakka. Men uten et smil, uten et ord, alltid med et skulende blikk. Jeg tenker på å lansere han i en TV-sendt gudstjeneste. Der kan Hertug Skule sitte midt blant menigheten og brumme salmer mens de gamle damene rundt ham svetter og korser seg.

Den opprinnelige Hertug Skule levde på 1200-tallet. Han var Norges første og nest siste Hertug. Skule rulet i Midt-Norge og var broren til kongen. Men han ble aldri enig med bror sin om hvem som skulle arve Midt-Norge etter ham. Begge brødrene ville gi Midt-Norge til sin egen sønn. Krangelen lot seg ikke løse med ord.

Derfor samlet Hertug Skule trønderhæren og dro til Østlandet for å sparke rumpa til broren. Slaget gikk bra, og han ble konge over hele Norge i 1239.

Men året etter ble det returoppgjør på Skules hjemmebane, og han tapte så det sang. Skule flyktet til Elgesæter kloster. Men man tok ikke med silkehansker på kirkeasylanter i de dager, selv når de var i slekt med kongen. Brorens menn tente på klosteret. Og siden den dagen i 1240 da Hertug Skule ble kremert levende i Elgeseter Kloster har det ikke vært borgerkrig i Norge.

Hertug Skule eide en gård som lå ca. der Tiller kirke ligger i dag. Jorda som hørte til gården nådde ned til der City Syd og E6 nå ligger. Og på denne Hertug Skules gamle jordteig vokste jeg opp.

Med dette grunnlaget hevder jeg rett på navnet hans.

Posted at 07:00PM jan 31, 2007 by Hertugen in Bøker  |  Kommentarer[6]