Debutanter, resultater, debuonkler, resulsigøyner

Nå er det gått en måned siden jeg debuterte med Blodføre. Stian solgte ut førsteopplaget sitt, det har ikke jeg greid ennå, likevel sa Stian at det skjedde mindre enn man forventet seg når man gir ut bok. Kanskje var det det som lurte meg, kanskje var det novellesamlingen jeg deltok på som passerte upåaktet hen i fjor, i hvert fall har det skjedd mye mer enn jeg forventet meg. 

Jeg hadde på forhånd tippet ca 1 intervju og 8 anmeldelser. Det har til nå blitt 4 og 10, da medregnet blogger. Det var ikke der forventningene bommet mest. De bommet på effekten av intervjuene. Jeg har vært i riksavisene en del ganger før, og selv om Blodføre fikk dobbeltside i Dagbladet var det heller ikke første gangen jeg opplevde det, så jeg trodde jeg visste omtrent hva det innebar. Men det viser seg at man får mye mer oppmerksomhet når man er i avisen på grunn av en bok man har skrevet, enn man får for å ha funnet formelen bak FIFA-rankingen i fotball. Jeg har fått forbausende mange henvendelser, gratulasjoner og til og med blomster fra nye og gamle kjente. Selv foreldrene mine, som knapt gadd å kjøpe avisene når sønnen hadde regnet ut noe, er merkbart fornøyde med at det har blitt bok.
 
Pengesamfunnets beskjed til de som både kan regne og skrive er: Regn. Folks beskjed er: Skriv.

Høydepunktet var nok å havne på bestselgerlisten til Haugen bok. Jeg ble der riktignok bare to uker, begge ukene på tredjeplass, men det var ganske uvirkelig å lese de store navnene som var bak meg. Nå var nok dette en internett-effekt, blant annet fordi vi lanserte boken gjennom å sende presseeksemplarer til bloggere. I vanlige bokhandler lever nok boken et vanlig debutantliv.

Jeg liker egentlig ikke å skryte av min person, og er ikke noen selgertype eller reklametihenger. Men der har boken fått meg vekk fra tidligere policy. Jeg skryter av boka og reklamerer for den når jeg kan. Det føles ikke som om den er meg, det føles som om den har sitt eget liv og har fortjent en sjanse.

Jeg har hørt om forfattere som går og ser på boken sin i bokhandelen, og det har jeg fnyst av, for jeg har hatt noen lefser om matematikk til salgs i bokhandler i mange år, og det synet ga meg aldri noe kick. Men det er noe annet med en roman. Jeg har vært innom pinlig mange ganger og fulgt med på bevegelsene i Blodføre-bunken hos den lokale bokhandelen. (Det skrumpet først fra ti til fire, nå sist var den oppe i fjorten, som må bety at de har hentet inn fler.)

Konklusjon, man blir patetisk av å utgi bok.

Posted at 06:01PM okt 09, 2007 by Hertugen in Bøker  |  Kommentarer[23]