Eskil Aasmul
Store Norske Jordbærplukkere Gjennom Tidene
Erfaringene med å sende gratis bøker til bloggere
Forlaget Press sendte ut min debutroman Blodføre som presseeksemplar også til bloggere. Jeg tenkte her å gå grundigere gjennom erfaringene med medieomtale etter disse to første månedene, inspirert av innlegget til Caterina, Kritikk, takk, hvor hun diskuterer problemene for ukjente forfattere med å få medieomtale, og hvor LadaBada foreslo å gjøre som Hertugen og sende presseeksemplarer til bloggere.
Jeg sendte Press en liste over forslag på aktuelle blogger, som forlaget selv plukket fra. Presseeksemplarene ble sendt ut noen dager før boken kom i butikken, de gikk samtidig til avisene og de utvalgte bloggene.
Parentesene er terningkastet anmeldelsen formidler til meg.
De to første anmeldelsene kom før boka var i butikken. Hjorthen (2) var overveiende negativ, Virrvarr (6) svært positiv. Disse to tidlige anmeldelsene sprikte mye, i likhet med lesertilbakemeldingene jeg fikk før boken kom. Senere ble anmeldelsene som tendens likere, og plasserte seg mellom disse to første. Det er mitt inntrykk at anmeldere påvirker hverandre.
Før boken kom ble jeg også intervjuet i Adresseavisenog Dagbladet. Jeg oppfattet dette som gode og interessante intervju. Dagbladet(4) ble første avis som anmeldte, både i papir og på nett. Vinklingen var ikke helt positiv (legger listen høyt og river), men selve teksten viser at anmelderen har likt boka godt. Adresseavisen (2) bød deretter på mild slakt. Det virket som om anmelderen var en thrillerfan som ikke følte at boken var en thriller.
Jeg var på forhånd redd for å bli slaktet i avisen, men når det skjedde taklet jeg det helt fint. Jeg syntes det var gøy å bli anmeldt, og jeg følte ikke kritikken rammet særlig godt.
Elisabeth (4) (5) ble den første som satte terningkast selv, til og med to. Det slår meg at de kritiske anmelderne gjerne mener jeg er bedre enn storyen, mens jeg har innbilt meg det motsatte.
Nå kom bloggeranmeldelsene på rekke og rad. Jeg la ut en liste i bloggen min hvor jeg siterte en selvvalgt setning fra anmeldelsene.
- Dagbladet:(4) "Riv ruskende godt tenkt ut"
- En Kaffebønnes Sammensurium: (4)(5)"Jeg satt og tviholdt på boken og nektet å legge den fra meg"
- Hjorthen:(2)"Språket løper lett og ledig mot målet, og det er bra driv i historien"
- Adresseavisen:(2) "Løping kan forfatteren!"
- Lighthouse on driftwood: (4) "Skildringen av løpet er rett og slett spennende"
- Revolusjonært roteloft:(6) "Han overgår de norske bestselgerne på krim og thriller-toppen i både språkfølelse og fortellerstil"
- Haustljos: (5) "Den første norske boka som kommer til å bli ein blockbuster frå Hollywood"
- Bloodymary: (6) "Stor spenning og menneskelig innsikt"
- Serendipity: (5) "Den kunne veldig godt ha vært lenger!"
- Fædrelandsvennen: (4) "Vi antennes av dette. Og det gjør vi fordi EskilAasmul makter gjennom sin innsikt, sin struktur og sin fortellerevne å gjøre dette nærværende og spennende."
Listen tok jeg bort igjen fordi jeg følte at stemningen blant kommentarene i bloggen var dårligere i perioden da listen lå ute.
Fædrelandsvennens(4) anmeldelse lignet mye på Dagbladets, en entusiastisk tekst i en kritisk innpakning. Jeg satte pris på anmeldelsen fra Bloodymary, som hadde oppfattet at jeg forsøkte å si noe om mennesker, hun mener kanskje ikke terningkast 6 men den føltes av den grunn som 6. Mirakel(6) tok fartsrekorden, hun leste boken på fem timer. Jeg ble også positivt overrasket av at Flopsy(4) og Serendipity(5) anmeldte uten å ha fått presseeksemplarer, senere gjorde også Levanger Bibliotek (5) og radiohode(4) dette. Kent (1) lovte ikke å anmelde boka, men å omtale den, og holdt forsåvidt det han lovet. I samme klasse kommer tekster om boka i forum og blogger som mer ligner anbefalinger om å kjøpe den enn dybdeanmeldelser, eksempelvis Andersfo(6) og Torstein Hole(6).
Da jeg trodde det var over kom også Bookhouse Girls (4) på banen, som hadde fått bok, men som hater thrillere. Jeg var fornøyd med å berge bra unna der.
Dette ble mye mer medieomtale enn forventet, jeg er overrasket og veldig takknemlig for det.
Men hvordan gikk salget?
Salget fikk tilsynelatende en kanonstart. Boken gikk rett inn på tredjeplass på Haugen boks bestsellerliste, og holdt plassen neste uke. Sende-presseeksemplar-til-bloggere-stuntet ble nå også omtalt av media, bokbransjens fagblad Bok og Samfunn intervjuet forlaget om bokstuntet, og ABC-nyheter intervjuet meg.
Mange som kjøper boken forteller det til meg, så de første ukene fikk jeg en følelse av at 'alle' kjøpte. Men tallene fra forlaget viser at det ikke har tatt av. Blodføre har ikke solgt ut førsteopplaget på 2000, samtidig har den solgt mellom dobbelt og tredobbelt av det en gjennomsnittsroman selger. Så jeg har kanskje ikke lov å være skuffet, men jeg vet ikke ...
Det jeg kanskje sliter med er å få omtale i orienteringsmiljøet, hvor jeg tror boken har salgspotensiale. Der var boken bare anmeldt av Rune Sandberg(5) på et lukket nettforum. (Jeg har på samme måte fått en (5) og en (6)-anmeldelse på mail som jeg gjerne skulle vist verden). Men denne uka kom første anmeldelse på engelsk, med intervju hos World Of O(6). Jeg likte godt å se teksten oversatt til engelsk, dessuten var anmeldelsen positiv og intervjuet meget innsiktsfullt.
Da skal jeg ha nevnt rubbel og bit. Nei forresten, Dagbladet(4) trykte anmeldelsen i reprise en måned senere.
"Terningkast" oppsummert: en ener, to toere, sju firere, seks femmere, sju seksere. Bloggerne var noe mer positive enn pressen, jeg synes heller ikke kvaliteten på blogg-anmeldelsene var dårligere, selv om det kanskje sprikte mer enn avisene, var noen virkelig innsiktsfulle. Uten at det er fasit, så var de som leste boka mest i tråd med slik jeg selv leser den, bloggere.
Samlaget ser nå ut til å ha adoptert ideen med å sende presseeksemplar til bloggere.
Mine erfaringer oppsummert: masse medieomtale, god medieomtale, og til nå litt skuffende salg.
Jeg merker at folk har en tendens til å kjøpe boken etter at de har møtt meg. Kanskje er det et bedre triks å treffe lesere enn å bli mye anmeldt. Torgrim Eggen var også enig i dette, og han har levd lenge og sett en del. Jeg avslutter med å bringe hans tips videre, selv om det for min del får komme senere i karrieren, sperret inne som jeg er.
Sjekk i nærmiljøet hvor det er litterære arrangementer man kan mase seg med på, gjerne gratis. Øv på å lese høyt. Ta imot oppdrag som kan virke tvilsomme (de er ofte de morsomste, etter min erfaring).
Når de føler at de har den riktige boka, vil forlaget gjerne anbefale at man tar den «store» runden -- det betyr å opptre i bokhandler på steder der man ikkje skulle tru at nokon kunne bu. En sånn tur er beinhard, men da har du også hilst på de fremtidige leserne dine.
Posted at 07:58PM nov 23, 2007 by Hertugen in Bøker | Kommentarer[14]
Og apropos skål - ikkje ver full på scena. Det skjedde meg ein gong, på den verst tenkjelege måte - eg var med på ein nynorskforfattar-maraton på Stord i 2002, der så å seia heile den nynorske forfattareliten var samla. Eg er til vanleg ein god opplesar, og eg var ekstra godt førebudd denne kvelden - men då eg fekk beskjed om at turen kom til meg var klokka blitt ca. 23, eg hadde drukke altfor mange halvliterar, kom heilt ut av leksa og tabba meg ut med dumt snakk. Men på den andre sida, det er kanskje bra for imagen...
Skrevet av Rage , 20:44, fredag 23. november 2007 #
Skrevet av Rage , 20:45, fredag 23. november 2007 #
Ønsker deg hell og lykke med å møte folk!
bm
Skrevet av bloodymary , 21:40, fredag 23. november 2007 #
Men salget, ja ... Det virker som om det er et kvantesprang mellom omtale og salg - i hvert fall når man er debutant eller deromkring. Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg: Det kan gjerne være fullt hus på en opplesningskveld, med applaus så det klirrer i vinglassene. Men om du selger én bok, skal du prise deg lykkelig.
Jeg solgte ca. 1.800 eksemplarer av min debutroman. Det var halvannet opplag. Som du selv sier, det er "bra". Men det er jo ikke noe å bli rik av. Og det er jo det som er ønskedrømmen, er det ikke? I hvert fall å tjene så mye at man kan leve av å skrive. Med mindre man sier som Jon Fosse, at "kunst og kapitalisme er motsetninger", og synes det er greit å leve på stipend resten av livet.
Uansett lykke til videre! Du har guts, og det er viktig. Hvis det er forfatter man vil bli, er det beste å komme seg i gang med neste bok.
Skrevet av Stian M. Landgaard , 22:28, fredag 23. november 2007 #
takk, stian :) førsteopplag på 1200? var ikke det litt pinglete av forlaget?
jeg tror forresten ikke en tidel av avisene/magasinene som mottok blodføre har anmeldt den ...
sant, bm. dessuten anbefalte jeg jo bloggere som jeg har et forhold til, på godt eller nøytralt. og det har jeg nok fått fordi vi har mer felles bakgrunn. Bloggere er dessuten gjerne samme generasjon. En avisanmelder blir mer loddtrekning.
Skrevet av Hertugen , 22:45, fredag 23. november 2007 #
Skrevet av Stian M. Landgaard , 23:19, fredag 23. november 2007 #
I dataalderen skulle det være en smal sak for forlaget å holde sjekk på hvem som får hva og skriver om hva, og forlange å få bøkene tilbakesendt. Min siste bok koster 369 kr i butikken -- hvorfor skal en giddesløs journalistslask få den gratis?
«Herrer i åndenes rike» kom på Aschehoug, right? (Jeg har forresten lyst til å lese den; vi burde arrangere et møte og et bytte en gang.) Der tror jeg normalt førsteopplag for en roman nærmer seg 1200 nå, med innkjøpseksemplarene i tillegg så klart. I foreningen holder vi øye med utviklingen, og førsteopplagene blir mindre. Vanligvis trykker man mer av krim, så jeg tror 2000 er ganske vanlig for en krimdebutant.
Rage: Full under opplesning? Guilty as hell. Jeg hadde en pinlig en for noen år siden. En serie uheldige omstendigheter; det var fødselsdagen min, og jeg skulle sist ut i en lang maraton. Håper det ikke fins opptak.
Skrevet av Eggen , 00:01, lørdag 24. november 2007 #
Skrevet av HvaHunSa , 00:05, lørdag 24. november 2007 #
torgrim, kunne du tenkt deg et presse-ex av blodføre?
hhs:
- jeg gjør ikke det, her er det bare en linje som er fet.
- det vil det være alt for drøyt å hevde.
- hver gang
- se svar på spm 2.
Skrevet av Hertugen , 00:39, lørdag 24. november 2007 #
Det virker ofte som at når folk ikke må betale for en bok, er det ikke så viktig for dem å lese den. Eller beholde den selv.
En venn av meg som gav ut bok på eget forlag i 1999 (det kostet ham nærmere 50.000 kroner for 2.000 eksemplarer den gangen), fikk solgt 200-300 eksemplarer og dekket overhodet ikke sine utgifter. Han hevder selv det skyldtes at hvert solgte eksemplar gikk på rundgang og ble lest av et dusin folk. Hvem vet.
Skrevet av Stian M. Landgaard , 00:59, lørdag 24. november 2007 #
Nevnte jeg forresten at jeg sitter og leser til Den Store Eksamensfesten på mandag?
Skrevet av HvaHunSa , 10:31, lørdag 24. november 2007 #
Skrevet av HvaHunSa , 10:32, lørdag 24. november 2007 #
bm
Skrevet av bloodymary , 07:36, søndag 25. november 2007 #
Skrevet av Hertugen , 20:24, fredag 30. november 2007 #