Forfattere

Bloggere

 

Siste innlegg

Bokliste


 

Eskil Aasmul


Store Norske Jordbærplukkere Gjennom Tidene

Regler | Forsiden | Din bloggeside
 
« Diktets vekst og... | Forsiden | En hjemmelaget sang »
søndag nov 04, 2007

Et litterært veivalg

Norsklæreren min lærte meg at man kan bruke været til å underbygge en stemning. Altså, hvis man skriver om shiny happy people er det kjekt med fint vær, og når ting går på trynet eller storyen blir skummel er det greit å slenge opp noen mørke skyer på himmelen som kan fukte jorden akkompagnert av en grisefrisk bris.

I virkeligheten er været rimelig uavhengig av det som skjer i livene våre. Altså vil historien være mer realistisk om forfatteren velger vær tilfeldig og ikke ut fra storyen. Å bruke været til å skape stemning kan være effektivt, men det er også fort gjort å gå i klisjéfeller.

Jeg er usikker på hvilken skole man bør følge.
       

Posted at 04:09PM nov 04, 2007 by Hertugen in Bøker  |  Kommentarer[29]

Kommentarer:

å være eller ikke være...og så blir det bare verre og verre å skylde på været?

Jeg har tenkt på en egen vri på dette problemet...å introdusere en vær i fortellingen for å illustrere stemningen...en sint og stangvis vær når hovedpersonen har problemer, og en hoppende glad og brekende vær når det går bra...dette får bli mitt første helt egne og originale tips til forfatterspirer...

Skrevet av obs , 16:27, søndag 4. november 2007 #

"Nei, det e 'kje berre berre, men det kunn' ha vorre verre, vorre verre," sa han Sverre.

Det kunn' ha vorre verre vær i verret enn det herre. Verre vær i verret enn det herre. Det kunn' ha vorre verre, vorre verre vær i verret enn det herre.

Men forøvrig så mener jeg at hvis værbeskrivelsene ligger litt sånn umerkelig i bakgrunnen, kan de godt være med på å underbygge en stemning. Hvis det er en deprimerende stemning, hører det med noen uværsskyer. På den annen side kan man godt lage kontrapunkt: Et mord begås i solskinn blant glade mennesker.

Skrevet av Stian M. Landgaard , 16:43, søndag 4. november 2007 #

"På den annen side kan man godt lage kontrapunkt: Et mord begås i solskinn"

Fortreffelig illustrert av Camus i "L'Etranger" ('Den fremmde' på norsk?).

Skrevet av LadaBada , 16:56, søndag 4. november 2007 #

Personlig er jeg ikke veldig glad i vær i bøker, med mindre det er et godt poeng med det. At orkanen er på gang og alle må flykte, etc.

Elmore Leonard sa: "Begynn aldri en bok med vær." Men han sa ikke noe om senere i boken.

Ellers er jeg for så vidt enig med LadaBada: Mord er flott i solskinn. Kontraster er spennende.
Og det begynner å bli litt for opplagt det der med at truende uværsskyer varsler at noe er på gang. Da føler jeg meg hensatt til noe av Poe eller Lovecraft - for lenge, lenge siden.

Skrevet av Kjetil Johnsen , 17:05, søndag 4. november 2007 #

Har også tenkt på dette, og synes vel at det hadde vært intressant om forfattere begynner å bryte mot regelen at været skal brukes som illustrasjon for stemningen.

Men jeg har også funnet moderne eksempel på at denne bruken fungerer godt: http://spectatia.blogspot.com/2007/08/dark-and-stormy-nights.html

Skrevet av Spectatia , 17:09, søndag 4. november 2007 #

"å være eller ikke være...og så blir det bare verre og verre å skylde på været? "

godt å se du er i form, Obs, moro. forresten har du vel stort sett fint vær der nede, eller hvor du nå enn befinner deg

personlig foretrekker jeg bøker uten vær

Skrevet av kiki , 17:18, søndag 4. november 2007 #

Her er været verre enn verst...full monsun om dagen!

Skrevet av obs , 17:24, søndag 4. november 2007 #

Jeg følger skolen som går ut på å gjøre det motsatte av det lærere har fortalt meg. Deriblant at været er fullstendig uavhengig av karakterenes humør.

Skrevet av FraterPan , 17:46, søndag 4. november 2007 #

det er jo et virkemiddel som du skriver Hertugen, det kan være effektivt, det kan være med å skape stemning og bidra til at man lever seg mer og fullstendig inn i det som skrives..

men kontrasten er også et godt virkemiddel.. ansiktet smiler mens hjertet blør

det er bare å begynne å leke med ordene!

Skrevet av gillebo , 17:58, søndag 4. november 2007 #

Jeg er ingen forfatter, knapt nok en skribent, men om vær brukes på en uventet måte, gleder det denne leseren.


Hyopatia

Skrevet av Hyopatia , 18:01, søndag 4. november 2007 #

er nok best å holde seg innefor det man selv definerer som virkningsfullt. men klisjeen kommer så raskt dersom et humør samsvarer med væretype. det skal i allefall være meeeeeget elegant turnert om det skal bli vellykket. selv synes jeg det er mer urovekkende med en kvinne som synger med tordenskrall og regn trommende mot bakken, eller sinistre eller gufne ting som skjer i fullt skinnende dagslys...

Skrevet av caterina , 18:02, søndag 4. november 2007 #

Hvordan er været når en romanfigur runker?

Skrevet av 99 , 20:14, søndag 4. november 2007 #

"Hvordan er været når en romanfigur runker?"

Det kommer jo an på hvem romanfiguren er, er det f.eks gud setter bare fantasien grenser.

Skrevet av kiki , 20:26, søndag 4. november 2007 #

Eg syns miljøskildringar skal vere relevante. Dersom folka i boka stort sett er inne, blir det ganske uinteressant om det yrer eller sluddar.
Den boka eg held på med foregår stort sett ute. Då blir veret temmeleg relevant.
Det er der, og eg freister å la det vere temmeleg fritt for symbolikk. Det blir jo temmeleg urealistisk (for ikkje å seie latterleg) å la skyene tetne kvar gong personane blir bekymra.

Skrevet av Avil , 21:11, søndag 4. november 2007 #

Temmeleg, faktisk.

Skrevet av Avil , 21:12, søndag 4. november 2007 #



Han tok en avis opp fra gulvet. Akkurat da begynte det regne som et helvete utenfor. Han hadde sex senere. Utenfor steg solen opp. Han satte seg ned på dass. Solen gikk ned igjen.

Eh ?

Skrevet av 99 , 22:16, søndag 4. november 2007 #

99, hvem er du?

Skrevet av SoriaMoria sier SORRY!! , 23:41, søndag 4. november 2007 #

snakker vi date?

neida, neida, jeg forbeholder meg retten til å være anonym, uavhengig av værforhold.

Skrevet av 99 , 23:52, søndag 4. november 2007 #

takk for gode innspill!

spørsmålet gjelder ikke innendørsscener, og ikke scener hvor været direkte spiller en rolle i historien. Karakteren din befinner seg utendørs. For å føre leseren inn i hvordan karakteren har det beskriver du hva h*n ser, hører, lukter, føler, essensen av det karakteren trekker inn gjennom sansene, og her finner jeg iblant vær og årstid relevant. Et utendørsscenario ser rett og slett annerledes ut i solskinn enn i piskende regn.

Skrevet av Hertugen , 01:45, mandag 5. november 2007 #

Hertugen, selvsagt det burde jeg tenkt mer på.

Skrevet av Raoul duke , 02:12, mandag 5. november 2007 #

Hva ville "Whuthering Heights" vært uten været?

Skrevet av masha/sonja , 09:07, mandag 5. november 2007 #

Eller "L'étranger/Den fremmede" av Camus?

Skrevet av masha/sonja , 09:14, mandag 5. november 2007 #

Esquil: Eg tenker at folk som meiner veret er irrelevant neppe er mykje ute, dei bur nok ikkje på vestlandet/midtnoreg/nordnoreg eller dei bur midt i by.

Midt inne i tjukkaste Oslo, der det er opphaldsver minst halve året, kan ein sikkert sitte inne med pc-en sin og tenke at veret er ein klisje.

Og sjølvsagt vert ein påverka av veret.
Å gå tur i regnver i november gjer noko anna med deg som menneske enn å gå ut i kvit snø i februar.
Men eg er svært skeptisk til å velge ver i scenane etter kva karakterane opplever intra-/interpsykisk.
Sjølv om Guy Gavriel Kay mest alltid let det vere strålande sol og blå himmel (som kontrast) når dei verste slagscenane brakar laus. Og han er tilgitt omlag herifrp til evigheten for det. *hjerter*

Skrevet av Avil , 09:18, mandag 5. november 2007 #

"Eg tenker at folk som meiner veret er irrelevant neppe er mykje ute, dei bur nok ikkje på vestlandet/midtnoreg/nordnoreg eller dei bur midt i by. "

Usedvanlig godt poeng. Selv bryr jeg meg ikke om været ettersom jeg alltid er inne, i Oslo atpåtil, og hvis jeg mot all formdodning skulle lese en bok hvor det regner, tenker jeg - men så hold deg inne, da, mann! Eller flytt til Oslo hvor sola alltid skinner.

Skrevet av ronny , 09:53, mandag 5. november 2007 #

Eg budde midt i byar i mange år før eg flytta ut på landet her vest.
Det tok fleire år her ute før eg kjøpte meg skikkeleg regntøy, sidan alle åra i by hadde fått meg til å tenke at eg berre ville vere ute om det var "godt ver".
No har eg oppdaga kva som skjer med meg når eg går turar i regn. Kva som skjer når det bles. Og kva som skjer når ein forlet stien og berre baskar seg fram gjennom klissblaut skog.
Ver er verdt noko.
Ein blir meir levande når heile kroppen og heile veret er med.

Skrevet av Avil , 11:09, mandag 5. november 2007 #

Da jeg studerte i Bournemouth var det bare jeg (og en annen nordmann) i klassen min som brukte regntøy, de andre hadde paraplyer - eller løp så fort de klarte. Det er snodig det. I England regner det mye. Jeg liker regnvær.

Skrevet av Trond , 00:52, onsdag 7. november 2007 #

Husker at det engelske popbandet pet shop boys tok imot en pris ikledd regntøy. kanskje regntøy betyr noe helt annet i england enn i norge.

Skrevet av Hertugen , 09:25, torsdag 8. november 2007 #

"Usedvanlig godt poeng. Selv bryr jeg meg ikke om været ettersom jeg alltid er inne, i Oslo atpåtil, og hvis jeg mot all formdodning skulle lese en bok hvor det regner, tenker jeg - men så hold deg inne, da, mann! Eller flytt til Oslo hvor sola alltid skinner."

Det var ironisk ment, troddde avil var ironisk også. Selvfølgelig påvirker været romanfigurer, det er måten det er gjort på som evnt blir klisje,ikke været i seg selv.

Skrevet av ronny , 10:50, torsdag 8. november 2007 #

Jeg synes det er en fin regel, altså at været underbygger stemning. Det som er enda finere er regelen om at alle regler kan brytes, men kun hvis man kan regelen først.

Man bør vite om virkemiddelet, og ha det i bakhodet slik at man er bevisst på det, enten man velger å bryte med regelen eller hvis man velger å følge regelen.

Eller hva?

Skrevet av Eivind Johnsen , 12:55, torsdag 8. november 2007 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Eskil Aasmul