Forholdet mellom mennesker

Til nå har jeg alltid sett for meg forholdet mellom mennesker slik:



Altså, hvordan forholdet mellom Bob og Kåre blir avgjøres av Bobs personlighet og Kåres personlighet. Selvfølgelig i tillegg til omstendighetene de møtes i, om de treffes fordi Bob krasher bilen sin inn i Kåres, vil de ha et annet forhold enn om Bob blir Kåres sjef. Men ser man bort fra omgivelsene, springer kjemien mellom to personer ut fra de to personlighetene. Det er for eksempel denne teorien match-firmaene jobber ut fra når de matcher menn og kvinner som har flest mulig like trekk og antar at de vil få god kjemi.

Men i det siste har jeg begynt å tvile.

Du har to bekjente som du liker og oppfatter som reale folk. Så begynner de to å krangle, og de setter stygge karakteristikker på hverandre. Kanskje sier begge at den andre er psykopat. Og du blir forvirret, det må være noe galt med en av dem som du ikke har sett.

Eller må det?

Min nye teori er at det fins en X-faktor i menneskekjemi som er uavhengig av de to personlighetene. Kjemien mellom oss har egen sjel. Når man blir kjent med kjendiser eller bloggere har man gjerne et velutviklet inntrykk av personen på forhånd. Det viser seg ofte at kjemien blir helt annerledes enn man har tenkt. Med to bloggere som på nett virker å ligne på hverandre, som selv mener at de ligner på hverandre, og som man blir kjent med under like omstendigheter, kan man utvikle temmelig forskjellige forhold.


Hvilken teori tror du på? Er det mer enn luft mellom to personer som snakker sammen?

PS: Bildet er fra en dolce&gabbanareklame. Bror min har designet lampen oppe til venstre. Vi var godt fornøyde da vi oppdaget det.

Posted at 05:35PM mai 30, 2007 by Hertugen in bilde  |  Kommentarer[15]