Ved et annet bord i kantina, i kanten av Talicias hørevidde nå som det var blitt stille ved hennes bord, satt forsvarssjefene samlet til et uformelt møte. De var en ensartet forsamling av voksne menn i førti- og femti-årene, med grånende hår og like dresser. Langs midtpartiet på langbordet satt de som hadde vært på flest NATO-møter, kjente hverandre og snakket uanstrengt sammen, dette var særlig den britiske, norske, belgiske, spanske og italienske. Ved bordets to ender satt forsvarssjefer som deltok mindre aktivt i samtalen, noen av dem ferske i dette selskapet, noen mindre utadvendte. Men alle lyttet interessert.
- Det ville være langt mindre konfliktfylt med en spansk tropp, for eksempel utkledd som rike storviltjegere, sa spanjolen.
- Med all respekt, jeg mener belgiske storviltjegere vil være enda mer troverdig. Dessuten er belgiske soldater mer vant med klimaet, sa belgieren.
Spanjolen protesterte, polakken nikket. Flere blandet seg inn i samtalen.
- Jeg mener at en norsk tropp vil være best egnet i dette terrenget. Sibir har den samme skogstypen som vi har i Norge. Nordmenn er også best vant med klimaet, sa den norske forsvarssjefen.
- Klimaet i Sibir om sommeren kan hvem som helst klare, sa engelskmannen.
- Jo, men nordmenn er spesielt godt egnet for utholdenhetsidrett.
- Det er bare sprøyt. Det er sikkert femten ganger så mange briter som nordmenn. Det sier seg selv at vi ville stilt en sterkere tropp.
- Med all respekt, det er ikke det vi ser i praksis. Trass folketallet tar Norge flere OL-gull enn Storbritannia.
- Det tror jeg ikke.
- Jo. Forskjellen er til og med ganske stor.
- Ah, du regner selvfølgelig med vinterlekene. De teller ikke, her snakker vi om løping om sommeren. Der blir nordmennene fraløpt av sine egne kvinner, mens vi har hatt Sebastian Coe, Steve Cram, Steve Ovett, David Moorcroft ...
- Og Robert Scott, sa nordmannen, på en måte som høstet latter rundt bordet. De fleste hadde fått høre om kappløpet mellom Robert Scotts engelske tropp og Roald Amundsens norske tropp om å nå først til Sydpolen. Den gjentatte kjeklingen mellom nordmannen og engelskmannen hadde nærmest fått preg av faste underholdningsinnslag, og ingen så ut til å nyte dem mer enn hovedpersonene. Engelskmannen lente seg tilbake i stolen og betraktet sin norske opponent med et overbærende smil, nærmest som man betrakter en ufarlig, gneldrende kommodebikkje. Den noe yngre nordmannen satt fremoverlent og forsøkte å holde en alvorlig mine, uten å lykkes helt.
- Merkelig hvordan du alltid tar frem den historien hver gang vi to diskuterer. Er det alt du har, sa engelskmannen.
- Du ramser opp avdankede baneløpere, men dette er et oppdrag gjennom villmark. Jeg mener kappløpet mellom Scott og Amundsen beviser at selv om det fins flere engelskmenn enn nordmenn greier dere ikke nødvendigvis stille en bedre tropp, sa nordmannen.
- Din versjon av historien tar ikke hensyn til at Scott var en langt bedre vitenskapsmann enn Amundsen. Og at han i motsetning til Amundsen holdt seg for god til å skyte sine egne hunder, spise dem, og fore de gjenlevende hundene med hundekjøtt.
- Poenget er at at engelskmennene ikke løste oppdraget, og at nordmennene gjorde det.
- Gjennom barbari. Da åt dere hunder, nå eter dere hval, og sannelig skryter dere av det i tillegg.
- I oppdrag gjennom villmark kommer du ikke langt med hvite hansker og tedrikking.
- Du kan lett se på verdenskartet hva man kommer lengst med av britisk stil og barbari. Det er ikke plagsomt mange land i verden som snakker norsk.
- Ah. Du skryter av de britiske koloniene. For det var jo ikke barbarisk å skyte naturfolk som aldri hadde sett gevær.
- Greit, det er nok nonsens. Du trenger å settes på plass. Mitt forslag er at Norge og Storbritannia stiller hver sin tropp til dette løpet i Sibir. Så får vi se hvem som løser oppdraget.
- Den utfordringen tar jeg, smilte nordmannen.
Den norske og engelske forsvarssjefen gikk raskt over i detaljplanlegging. Bare sekunder etter diskuterte de flydropp av forsyninger og mulige landgangssteder fra ubåt, konstruktivt og avslappet, som om de aldri hadde vært uenige.
- Kan hende vil flere av oss delta i konkurransen, sa belgieren.

Talicia lyttet til det som foregikk ved bordet, siden Cyrus hadde forklart henne hva diskusjonen handlet om trengte hun ikke høre mye for å kunne følge med. Enkelte mente løsningen med et kappløp var ugunstig, blant annet ristet Morris oppgitt på hodet. Men på brokker av samtaler, små utbrudd av engasjement og den generelle entusiasmen til forsvarssjefene ble det mer og mer åpenbart at kappløpet ville finne sted.