Dagen derpå

Neste dag satt jeg på den italienske restauranten like bortenfor galleriet og spiste en sen lunsj med min to kunstnerkolleger. Vi hadde funnet tonen i løpet av en lang og fuktig natt. Vår respekt var i alkoholens gode lynne blitt gjensidig og ekte. De var også fornøyde med sin debutantkveld.

Jeg fortalte dem om bildet jeg hadde vært så opptatt av de siste ukene. Det som var malt på murveggen borte i Nørrebrogade. De hadde også lagt merke til bildet og fortalte at det var en ukjent kunstner - som til og med hadde fått oppmerksomhet i avisene.
- I avisene? sa jeg.
- Ja, han er et sant mysterium.
De fortalte videre at han hadde utviklet streetarten i nye retninger med bruk av stencils (sjablonger). Og at symbolikken hans alltid hadde et spark til samfunnet vi levde i. Etter mange samtaler med Mogens - var også min interesse begynt å tenke i de kritiske baner. Jeg vil ikke bare laget kunst - for kunstens skyld. Jeg ville si noe.

Gios Gnocchi med finmalt ruccola og ostesaus var alltid en sann nytelse. Vi slapp å betale denne dagen. Det var Gios måte å vise oss respekt på. Kunstnerkollegene gikk bort til galleriet og jeg gikk hjem i sengen og la meg. Mogens hadde jeg ennå ikke sett noe til og ikke ville jeg forstyrre ham heller. Hadde nok med meg selv.

I sengen lå jeg å tenkte på om «streetart» kunne være noe for meg. Prøvde å tenke ut hvilket uttrykk jeg kunne formidle. Tenkte på de brennende munkene mine - visste jeg var på sporet av noe, men tok det med inn i søvnen.

Sent på kvelden banket det på døren. Det var en mildt sliten Mogens.
- Nå - ble noen ferske fikenfrukter på deg i går, sa han og satt seg ned i sofaen.
- Hehe. Nei, jeg tror jeg ble for full. De virket jo interesserte, men jeg våknet nå alene i dag morges.
- Ja, det er forbannelsen med en litt for god fest. Hvis jeg skal gi deg et godt råd i livet når det gjelder kvinnene - så er det å stoppe å drikke når du merker du har draget og fortsatt kan styre skipet i havn...
- Jaja, den tid den sorg. Jeg var nå veldig fornøyd med kvelden i går. Tenk at jeg solgte fem bilder!
- Ikke verst, ikke verst, gjespet han. Snakket nettopp med Vergil - han var også strålende fornøyd. Han lurte på om vi skulle innramme flere av dine bilder å ha dem til disposisjon hvis det kom flere interesserte...
- Javel?

Jeg fortalte ham om bildet på veggen, som jeg hadde fått mer informasjon om. At jeg kanskje hadde tenkt å prøve meg litt på den retningen fremover.

- Grafitti? Det er søppel Sigur! Ingen liker grafitti.
- Ikke denne typen - blir du med på en sykkeltur, så skal jeg vise deg?

Og slik endte vår dagen derpå - på en gammel budsykkel med Mogens sittende bak på bagasjebrettet med en vannflaske. Han satt med ryggen til meg og lente seg med hodet mot baken min.
- Jeg vet ikke hvor mange tusen kilometer, min bror og jeg har syklet slik opp gjennom ungdomsårene, sa han. Jeg savner han
Da stoppet jeg sykkelen. Gikk av. Han reiste seg opp og lente hånden mot en murvegg.
- Jeg har glemt å takke deg. Jeg har lenge hatt lyst å takke deg for alt Mogens. Uten deg så...
- Det er ikke nødvendig Sigur. Jeg vet det. Jeg vet...vis meg bildet nå.
- Du tar på det i dette øyeblikk.








Og herved takker jeg for følget for denne gang. Det har vært en hyggelig uke.

- Sigur

Posted at 12:28AM apr 10, 2008 by Sigur in B�ker  |  Kommentarer[6]