Den mystiske gjesten

Fontenen ble min maske, mitt skjulested. Lenge ble jeg sittende der og se folk komme og gå. Noen ganger ante jeg at folk kikket på meg med skjulte blikk, men det var kanskje bare en innbilning. Bak meg hørte jeg en bil komme kjørende. Det var ulovlig på denne tiden av døgnet. En taxi. Ut kom et par - som straks fikk Vergils oppmerksomhet, der han stod med vinglasset og smisket med gjestene sine. Han knipset på bartenderen, som selv hadde begynt å drikke øl. De fikk to glass med champagne og ble ledet inn i lokalet.

De to kunstnerkollegene mine fikk straks en annen holdning. Nå var ikke tilhørerne deres så interessante lenger. En ny viktig gjest var ankommet. Jeg må innrømme det vekket min nyssgjerrighet - så jeg gikk til baren for å få påfyll av vin. Jeg spurte hvem som ankom i taxien.
- Det var Thomas Bo Larsen.
- Hvem?
Jeg hadde aldri hørt navnet.
- Fra Festen.
- Hvilken fest?
- Festen - Vinterbergs utmerkede spillefilm. Kjenner du ikke den?
- Nei.

Jeg takket for glasset og gikk motvillig tilbake til skjulestedet mitt. Tenkte hvor lite film jeg hadde sett de siste årene - spesielt danske filmer hadde gått meg husforbi. I grunnen visste jeg veldig lite om Danmark, på den tiden. Det var ikke før noen år etterpå jeg forstod hvilken eminent skuespiller, som hadde vært på min første galleriåpning. Jeg så ham prate og le sammen med kunstnerne. Selv om jeg ikke visste hvem han var, ble jeg lettere misunnelig. Begynte sterkt å tvile på Mogens og min taktikk.
- Var det dette han mente? Hadde jeg misforstått?

Mogens stod med pipen i hånden og pratet ivrig. Det virket ikke som han heller hadde fått med seg at en kjendis var ankommet galleriåpningen. De andre gjestene hadde dog fått det med seg. På merkverdigvis beveget folk seg gradvis nærmere inngangsdøren. Plutselig var kunstnerverkene interessante igjen. Sakte ble lokalet mer og mer fullt opp.
- Patetisk, tenkte jeg og snudde meg mot fontenen igjen. Lyktene hadde samlet seg i en klynge nå. Jeg kikket på en ensom lykt, som lyste for seg selv på andre siden av den ovale fontenen.
- Lurer på om jeg hadde vært en del av flokken der inne - hvis det var en kjendis fra Norge? Antageligvis ikke, trøstet jeg meg med og tok en god slurk, som jeg holdt på å sette i halsen.

- Sigur! Sigur! hørte jeg vagt bak meg. Det var Vergil, som ville ha kontakt med meg. Han så meg ikke, men det var ganske artig å se hans desperate kroppsbevegelser der han gikk rundt og spradet. Mogens kikket på meg. Jeg syntes han blinket til meg, men ble raskt avledet av den lille tykke galleriherren. Mogens hevet skuldrene og klappet Vergil på kinnet. Han lo og fyrte opp pipen sin. Flere var blitt oppmerksom på Vergils desperasjon. Han smatt inn i galleriet igjen.
- Nå, tenkte jeg - nå skapes min mystiske myte som kunstner.

Etter en stund, roet ting seg ned der inne. Folk gikk ut i den varme natten igjen. Mogens kom mot meg. Satt seg ved siden av og skålte med glasset sitt.
- God vin?
- Kjempegod. Er det den italienske du bestilte?
- Ja, men det er ikke den de andre drikker. Vi kan ikke spandere Brunello på dårer, sa han. Jeg gav klar beskjed til bartenderen om at de flaskene var avholdt til Vergil, kunstnerne og meg.
- Jeg tror ikke de to kunstnerne har hatt mye tid til å nyte vinen - selv om de må være riktig så tørste etter alt snakket deres.

Vi kikket mot galleriet. Nå stod faktisk kunstnerne ved bardisken og ikke uventet stod denne Bo Larsen ved siden av i ivrig samtale.
- Du gjør det rette. Tro meg. Du er allerede en ettertraktet mann. Stakkars Vergil får snart hjerteinnfark om han ikke finner deg.
- Så det var dette du mente?
- Nja, ikke akkurat så anonym, men jeg tror det funket. Det var visstnok en meget interessant person som spurte etter deg. Vergil avledet fullstendig seansen fra de to andre kunsterne. Nå lurer alle på hvem den tredje kunstneren er.
- Hva mener du jeg nå skal gjøre?
- Har ikke anelse. Bare vær den du er, uten å si for mye og forklare for mye. Husk, mystisk med åpne svar. La betrakteren få snakke - tolke. Da føler han seg signifikant og det kan bli din fordel. Jeg skal bistå deg, hvis det blir vanskelig.
- Ja, vi får vel gå bort til dem da.


I morgen får også du være med «inn» å se bildene i serien «Sint munk mot maskinen».
Følg med kl. 2000: Forfatterbloggens første galleriåpning!

Posted at 10:12PM apr 07, 2008 by Sigur in B�ker  |  Kommentarer[9]