Den mystiske kunstner?

Nå ventet galleriet! Vi gikk fra bakgården inn i leiligheten, gjennom det lille bakrommet som ledet oss til antikvariatet. Latteren var løs og vi spøkte. Jeg gikk først ut døren og stivnet til - hørte Mogens låse døren bak meg. På andre siden av plassen hadde Vergil skapt en stemning som jeg ennå ser klart for meg.

Det var levende lys over alt. Han hadde hengt opp japanske lykter i en snor fra galleribygget til et av de nærmeste eiketrærne. Fakler hang langs veggen og vi gikk sakte mot galleriet. Fontenen som lå midt på plassen hadde dusinvis av små stemningsfulle lys i alle farger flytende rundt. Det stimlet med folk utenfor. Da kom nervene og la seg som en pels over kroppen min.

Mogens fikk roet meg ned og en mann i staselig dress kom i mot meg. Det var Vergil - galleriherren. Han var knapt til å kjenne igjen. Jo, lommeuret og sølvlenken - men det var også det eneste.
- Velkommen Sigur. Skal det være øl, vin, champagne eller whisky?
- Whisky takk. Med is.
Han viftet med armene til en fyr som sto bak en disk med kasser av alkohol bak seg. Ølflasker lå i et gammelt badekar med is i forskjellige konditorfarger og glitter. Mogens og jeg smilte til hverandre.

- Du er spent nå? Det er allerede kommert flere enn vanlig og ennå vet jeg om mange som ikke har kommet ennå.
- Ja, gjett om. Så utrolig fint du har gjort det her.
- Takk for det. Jeg liker å gjøre stas når vi har galleriåpninger og spesielt med tre unge debutanter som dere.

Jeg hadde så vidt hilst på de to andre kunsterne noen dager tidligere. Det virket som de kjente hverandre godt - tror de studerte sammen på København kunstakademi. De spurte hvilket akademi jeg hadde gått i lære. Og de kikket rart på meg når jeg sa jeg ikke hadde noen utdannelse innen kunstfaget. Vi pratet ikke så mye sammen etter det. Jeg konsentrerte meg om å henge bildene slik at lyset fikk frem kontrastene. De holdt på å diskutere sitt. Etterpå gikk jeg tilbake til godstolen hos Mogens.

- Bildene dine har allerede fått masse oppmerksomhet. Spesielt de sinte munkebildene dine, samler folk seg rundt. Er du heldig - får du kanskje solgt noen allerede i dag!
Jeg håndhilste på et par stykker som Vergil presenterte meg for. Nærmet meg inngangspartiet til galleriet. Kikket gjennom ruten og så folk med vinglass stå å betrakte, peke, utforske og mene noe om bildene mine. Det var rart, men jeg ble også litt stolt.

Inne i lokalet så jeg de to andre kunstnerne gestikulere foran maleriene sine. Jeg forstod raskt hva Mogens mente, om å gjøre seg mystisk. Når jeg så dem føre fingrene over maleriet, etterfulgt av en eller annen kunst-teori - bestemte jeg meg for å følge Mogens råd. Problemet var bare at jeg ikke helt visste hvordan - det hadde han ikke sagt noe om. Jeg visste heller ikke hvor jeg skulle oppholde meg - så jeg gikk ut av lokalet igjen.

Kikket meg rundt. Så Mogens med pipen i flittig diskusjon med noen kompiser eller kunder av ham - det var ofte det samme. Vergil ledet et ungt par inn i galleriet med svulstige ord og rett rygg. Jeg gikk bort til baren - ba om et glass vin og satte meg bort ved den tiltalende fontenen med flytende japanske lykter.

Her hadde jeg fullt overblikk over galleriåpningen. Hørte menneskene lo, klappet på hverandre, skålte, tok seg til haken, pratet i munnen på hverandre, bestilte mer drikke, rettet på slipset eller dro stroppene på plass og drakk. Inne var det like mye aktivitet og selv om faklene gjorde det vanskelig å se inn gjennom ruten, fikk jeg med meg betrakterne med sine armer i alle vinkler.

Jeg satte meg opp sideslengs på kanten av fontenen. Kikket ned i vannet - hvordan disse lyktene minnet meg om radiobiler på tivoli, der de dyltet inn i hverandre. Eller betraktet hvordan lyset fra dem beveget seg i vannoverflaten. Lysstråler i forskjellige farger som møttes, for så å bevege seg til neste møte. Tok en slurk av vinen - som jeg i løpet av sommeren hadde begynt å like. Snudde meg igjen med hodet lent mot skulderen og armen. Mystisk, tenkte jeg. Er jeg mystisk nå?

Posted at 04:42PM apr 07, 2008 by Sigur in B�ker  |  Kommentarer[2]