Hemmeligheten og tre kalde hoff

Ti uker seinere - hang bildene mine i galleriet på skyggesiden av den store plassen, hvor antikvariatet på motsatt side hvilte seg i ettermiddagsolen. Jeg måtte dele veggene med to andre unge kunstnere.

Denne kvelden i september - skulle jeg altså bivåne min første galleriåpning. De siste ukene hadde likevel fått meg på andre tanker - hva jeg ville med kunsten min. Takket være antikvarens gamle budsykkel fra krigens dager.

Antikvaren hadde ordnet en dress til meg, som hang nystrøken på bakrommet. Jeg fortalte Mogens at jeg ville ta meg en sykkeltur før åpningen. Han smilte. Å sykle i København er noe av det meste komfortable man kan gjøre i denne byen. Det beste er at man aldri trenger å lette seg fra setet. Det er ingen bakker der! Med litt effektiv armbruk er det en lek. Armen opp - jeg skal stoppe. Armen til høyre eller venstre - blink, blink, der skal jeg! En buss - se etter skiltet for holdeplassen - prøv om du kan nå holdeplassen før bussen eller stopp for å slippe passasjerene ut. Stopp for fotgjengere ved gangfelt. Og ellers er alle rettighetene dine. Ordene til Mogens er den dag i dag brent i minnet.

Det ble mye armen opp på turene mine disse ukene. Første gang jeg oppdaget bildet på veggen hadde jeg ikke tid til å stoppe. Bare konstanterte det - men så når jeg var hjemme hos Mogens igjen, dukket dette bildet frem til bevisstheten igjen. Jeg hadde nå flyttet til bygningen antikvaren eide. Han leide ut hybeler over antikvariatet sitt og etter kvelden hos galleriherren - tilbydde han en av dem for en svært billig leie.

Jeg syklet tilbake på kvelden for å se nærmere på bildet på murveggen. Bildet fortalte utrolig mye med sin enkle form. Motivet var kjent - men "kunstneren" hadde manipulert det slik at det fikk en annen betydning. Det gamle minolta-kameraet hadde jeg som alltid i vesken min og fikk knipset motivet fra forskjellige vinkler med forskjellig lys. Den sterke røde kveldsstemningen fra sola gjorde noe helt spesielt med bildet. Noen fotografier fanget også skyggen min, der jeg stod i fotografpositur med sykkelen mellom beina. Kjente vagt i mitt indre at ideene begynte å spire i meg - men det var ennå et stykke igjen.

Etterhvert som sykkelturene ble lengre og nye nabolag ble utforsket - oppdaget jeg stadig nye motiver fra denne kunstneren. Jeg lurte lenge på hvilken teknikk han brukte for å skape disse unike motivene.

Med inspirert hjerne fra sykkelturen min - parkerte jeg sykkelen utenfor antikvariatet. På andre siden av plassen - så jeg at galleriherren Vergil tente fakler, som han festet på begge sider av inngangsdøren. Jeg gikk ned trappen til Mogens. Der satt han bak disken i sin gamle dress og leste.
- Der har vi jo kunstereren min. Er du klar?
- Ja - om jeg er! Så stemningsfullt han gjør det der borte.
- Å ja. Galleriåpningene hans er det alltid stil over. Noen ganger lurer jeg på om det er derfor han har dette lille galleriet sitt. Det kommer mange mennesker i kveld.

Jeg hentet dressen på bakrommet og klappet Mogens på skulderen. Hadde veldig lyst å takke ham, men min norske beskjedenhet lot være.
- Gå opp å ta deg en dusj nå - så kommer du ned i bakgården og så drikker vi noen kalde hoff, sa han.

I bakgården ventet Mogens med kalde øl og vi pratet om hvordan jeg skulle opptre på galleriet.
- Du må ikke la deg friste av å forklare bildene til noen. Ikke hvordan du har laget dem, ikke hva de handler om - hvis du må svare - gjør deg mystisk med åpne svar. La betrakteren få tolke dem på sin måte.
- Jeg kan jo fortelle hva som førte til at jeg oppdaget denne måten å lage kunst på. Jeg har jo videreutviklet teknikken betraktelig siden bildet av Horn.
- Det er opp til deg selvfølgelig, men jeg ville latt være. Hemmeligheten for en ung og ukjent kunstner er å gjøre seg spesiell og mystisk. En vikarhistorie fra du var nitten år - vil muligens ikke fenge den typen mennesker som kommer i dag. Du vil vel selge bildene regner jeg med?
- Jo, ja. Det er på tide å tjene litt penger kanskje. Men jeg tror likevel den historien vil gjøre meg mer oppriktig - som kunstner. Liker de bildene - kjøper de dem uansett.

Vi ble sittende å diskutere slik i en liten time. Akkurat nok til at ølene fikk sin virkning. Nå ventet galleriet....

Posted at 07:00PM apr 06, 2008 by Sigur in B�ker  |  Kommentarer[4]