Skjebnen smilte igjen

Drømmen om å slå gjennom gikk til hodet på meg de neste dagene. Det var nesten som om gangelaget mitt ble annerledes og det måtte min nye gamle venn ha oppdaget.
- Har du opplevd byen? spurte ham før jeg fikk hilst god formiddag.
- Hva?
Vi satt oss på benken utenfor antikvariatet. Han dro opp en dåse med pipetobakk.
- Denne bygningen, har jeg arvet av min far, fortsatte han.
Han fortalte en lang historie om krigen, om farens restaurant og hvor fattige de var. Det var på denne tiden han begynte å lese bøker. Mange ganger i uken - før restauranten åpnet og oppvasken hopet seg opp - gikk han og tvillingbroren den lange veien til sin onkel som bodde ute ved Charlottenlund. Han hadde et eget bibliotek og av ham fikk de låne hva de ville.

Restauranteieren var ikke alltid like begeistret for den nye virkelighetsflykten deres, men blandet seg sjelden inn. Helt til en dag han oppdaget Mysterier av Hamsun. Da syklet han egenhendig til sin bror og leverte den tilbake.

Antikvaren fortalte at han ikke fikk lest Hamsun før mange år seinere. En dag så han sin far gråte. Det hadde aldri skjedd før. Faren var for alvorlig til slikt. Han leste "På gjengrodde stier" og la den i fanget sitt - da han forstod at sønnen hadde oppdaget ham.
- Sett deg ned, sa han.
Klikk klakk. Klikk klakk. Klikk klakk, trampet antikvaren med sine hule såler med pipen dampende fra munnviken. Alltid like levende og entusiastisk, når han fortalte.
- En dag skal du og din bror arve denne bygningen.
- Du har sagt det, far. Hvorfor gråter du?
- Men sykkelen, den skal du få i dag.
Sønnen kunne ikke tro det han hørte. Gjennom alle disse årene - hadde han omtrent ikke fått røre den. Og i dag skulle han få den?
- Sett deg på sykkelen og fortsett der du var sist.
- Hva?
- Mysterier. Hent den hos din onkel. Fort deg - den er din igjen.
Det siste han sa før sønnen hoppet på budsykkelen og tråkket ut av det trange smauet som førte til torget var:
- Husk å opplev byen på veien - den vil aldri bli den samme igjen...

Etter den dagen, fortalte antikvaren videre - bestemte jeg meg for at det var bøker jeg ville jobbe med. Bildet av de to tause arm i arm, når jeg lukket boken den natten - ja, da gråt jeg. Broren min gråt med og vi la oss på ryggen i sengen, og kikket ut av takvinduet. Himmelen gråt også den natten.

- Og i dag er sykkelen din. Opplev byen! Den vil aldri bli den samme igjen, sa han.
Sykkelen stod ved det gjenmurte smuget, som han en gang hadde syklet ut av med Nagel i blikket. Antikvaren smilte igjen - som om han visste hvilken konsekvens denne sykkelturen vil ha for min kunsteriske karriere.

Posted at 12:22AM nov 25, 2008 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[3]