Storbyens ensomhet

Etter min «store» fotografiske oppdagelse i min korte lærervikarkarriere - som jeg fortalte om i forrige innlegg - så flyttet jeg altså til København sommeren etter. Der fikk jeg tidlig kontakt med en gammel antikvar - som hadde et stort utvalg i bøker om kunst. Der fikk jeg min åndelige føde gjennom bøker jeg aldri hadde hørt om. Og det beste av alt - de var på dansk! Jeg hadde ikke så mye penger - så jeg ble ofte sittende i flere timer i en av hans godstoler for å lese.

Jeg kunne skrevet en bok om atmosfæren i den ærverdige butikken hans, men (dette er en blogg) han hadde altså tre fire gode lesestoler plassert rundt omkring i lokalet. Jeg tok det som et hint og sparte masse penger.

Etter noen dager med gjentatte besøk - kom han og serverte meg kaffe og en kjeks. Han elsket nordmenn, påstod han. Og jeg begynte etterhvert å tro ham. Det var i hvertfall ikke et triks han brukte for å selge flere bøker.

I begynnelsen, sa han ikke mye, men etter noen uker spurte ham meg:
- Driver De med kunst unge mann?
- Ja. Jeg må vel si det. Jeg tror muligens jeg har funnet en ny måte å lage kunst på.

Han ble straks interessert og jeg fortalte om symmetri-prosjektet mitt. La ut om hvordan ansikter og figurer kom frem gjennom bilder fra naturens fire elementer. Spesielt ilden i svart hvitt, var jeg på den tiden fascinert av og jeg viste ham et tidlig bilde jeg hadde laget. Navnet på bildet kalte jeg "Sint munk mot maskinen". Jeg glemmer ikke ansiktet hans når han fikk se bildet. Ansiktet strålte - det var i hvertfall min tolkning. Og jeg håpet han skulle utbryte «Dette er jo revolusjon!». Det gjorde han altså ikke, men han spurte om jeg hadde flere.

Jeg hadde en liten koffert med de siste års fotografier og den dagen ble vi sittende lenge i antikvariatet hans. Etterhvert ble jeg invitert inn i hans leilighet - som man kunne nå ved å gå gjennom bakrommet bak disken hans. En liten leilighet med et enormt stort kjøkken. Han hadde en idyllisk bakgård hvor vi drakk vin. På den tiden likte jeg ikke vin, men i rusen på meg selv - glemte jeg og drakk mengder.

Det var en varm julikveld og historiene han fortalte var så innsiktsfulle og interessante, at jeg mange ganger lurte på om det var en våt fantasi jeg satt i.
- Du.. sa han - jeg kjenner en galleriherre som har et lite galleri ved torget her borte. Han plukket med seg fem av sine favorittbilder, som han allerede hadde lagt til side. Reiste seg utstødig opp.
- Jeg skal snakke med ham i morgen. Men nå er det sengetid. Livets brød venter i morgen. God natt, min venn.

Den natten gikk jeg salig hjem til mitt værelse og snakket med meg selv.
- Min venn, sa han. Min venn.
Jeg var ikke ensom lenger. En ny venn hadde dukket opp i hodet mitt - drømmen om å slå gjennom...

Fotograf: Ukjent, 1953.

Posted at 05:11PM nov 23, 2008 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[6]