Ut pictura poësis

Sorry for den trege progresjonen og at jeg blir så jævla sentimental - men det er lenge siden jeg har mimret om den første tiden og mye dukker opp etterhvert.
Hvordan kan en sykkel være avgjørende for en kunsterisk karriere?
Man bruker den selvfølgelig. Det gjorde jeg også mye de neste ukene - men før vi kommer til neste steg i min kunsteriske evolusjon - må jeg fortelle om en signifikant hendelse som virkelig har brent seg fast.


Ut pictura poësis

Den første sykkelturen som jeg hadde så store forventninger til, etter svulstige ord fra antikvaren (som jeg fortalte om i forrige innlegg) - var ikke særlig spesiell. Den var faktisk et mareritt. I en by hvor det er flere sykler enn biler - blir livet på sykkel straks litt mer avansert. Og etter ti minutter langs de lange sykkelfortauene - hadde jeg fått så mye stygge danske gloser mot meg at jeg tråkket resignert tilbake. Om dette var antikvarens baktanke, tror jeg ikke, men jeg fikk raskt tilbake mitt gamle gangelag, for å si det sånn.

- Nå, det var ikke lange turen? sa han da jeg lukket døren og klangen fra dørbjellen dirret ut i intet av mine steg på hans knirkende tregulv.
- Nei, jeg holdt på å bli påkjørt to ganger. Syklet i hjulet på en som plutselig stoppet opp foran meg. En bil blåste i bilhornet lengre enn en søvnløs natt - da jeg ville la den kjøre foran meg i et veikryss. Jeg gav meg da jeg holdt på å blåse ned en flokk med passasjerer som gikk av bussen på en holdeplass.
Han lo og forklarte meg de enkle sykkelreglene. Serverte meg en kaffe og fortalte meg om møtet han skulle ha med galleriherren seinere.
- Jeg vil du skal være med. Vi bruker de fem bildene jeg plukket ut og så kan du ta med de fem du liker best av samlingen din.

Pulsen fra sykkelturen var ennå i tekno-rave tempo og nå økte den ytterligere med en hard og tung bassdur. Jeg ble nervøs. Antikvaren fortsatte å sortere i en eske med nyinnkomne bøker og jeg gikk til godstolen min ved kunstbokhyllen. Roen senket seg med uret som tikket over meg.

Møtet med galleriherren var høyst underlig. Han var ikke slik jeg hadde forestilt meg. Den middelaldrende mannen var kledd i fargesprakende bermudashorts og hvit skjorte. I det røde beltet var det festet en sølvlenke som forsvant ned i høyre lomme. Han var veldig liten, men hadde en god pondus og dobbelthake.  Håret var kjemmet stritt bakover med grå striper i det kullsvarte håret - samlet i en knøtt liten hale bak.

Før vi fikk vist frem bildene fikk vi et foredrag om den nye rasen han mente snart vil vokse frem blant menneskene, Homo telephónicus. En ny betegnelse på Homo sápiens, siden de fleste av artens individer snart ville ha mobiltelefon. Dette var i slutten av det forrige århundre og jeg husker jeg var sterkt uenig, men turde ikke å si noe. Etter en timinutters tirade mot teknologifiseringen i det vestlige samfunn og de andre som snart ville følge etter - spurte han plutselig:
- Nå, hvor er bildene?

Vi viste dem frem. Han ble alvorlig. Han tok seg til haken. Studerte dem nøye. Dro dem inn på bakrommet hvor han hadde et stort bord med sterkt lys over. Han kjente på den glatte overflaten, luktet på dem og så begynte han å le.
- Dette er ikke kunst! Kaller De dette kunst? Hvor lang tid har de brukt på dette, om jeg tør å spørre?

Jeg ble helt stum. Kjente trykket i tårekanalene. Antikvariaten ble også brydd, men klarte å bryte stillheten.
- Det er da irrelevant. Hva synes du om bildene? Taler de til deg på et vis?
- Jo, ja. De har noe eget ved seg, men det er ikke mye håndtverk å skimte. Det er noe naivt over det hele, uskyldig.
Endelig hadde jeg fått mot nok til å si noe. Jeg bestemte meg for en krass tone.
- Ser du ikke noe håndtverk sier du? Er du klar over hvor mye tid jeg har brukt på dette bildet for eksempel?
Tok opp «Sint munk mot maskinen», slik at det sterke lyset gjorde kontrastene sterkere.
- Ser du virkelig ikke hvor mye lidenskap og sinne som ligger skjult i det? Se bare på hvordan ildelementet viser sannheten i hva bildet egentlig uttrykker. I symmetriaksen kommer det frem et speil av ondskap og hvis du ser det i sammenheng med opprinnelsen - får du alle sider av livet i ett og samme bilde!
- Opprinnelsen? spurte galleriherren.
- Ja, opprinnelsen.
Og det var da jeg kom på det geniale - det jeg ikke hadde tenkt på før, men som nå ble en selvfølge.
- Opprinnelsen til bildet er jo en brennende munk i protest mot makten.
- Hva sier du?
Heldigvis hadde jeg idéboken liggende i kofferten og kunne vise ham det opprinnelige bildet. Han stirret lenge på bildet i boken. Kikket tilbake på bildet som lå på bordet.
- Du skjønner, serien er ikke helt ferdig ennå. Jeg skal selvfølgelig også forstørre det opprinnelige bildet, slik at betrakteren også får se hva bildet egentlig er.
Det hadde jeg ikke tenkt på før, men følte den slo an.

Galleriherren ble stille. Jeg møtte blikket til antikvaren - ante et sinne bak de brune øynene hans.
- Jeg må få tenke og betrakte litt i fred.
Han dro opp lommeuret sitt.
- Kom tilbake i kveld. så skal du få en ordentlig vurdering. Beklager, min forutinntatthet, men det var bare for å teste hva du stod for.

Vi lukket døren og gikk over den åpne plassen mot antikvariatet igjen.
- Jøss, du kan snakke for deg mann. Vergil er ikke en mann som pleier å miste munn og mæle, sa antikvariaten.
- Var jeg for frekk?
- Nei, ikke i det hele tatt. Du tok han på sengen. Han hadde overtaket, men måtte legge seg flat i en løgn.
- En løgn?
- Ja. Det var ingen test. Det var forakt. Du klarte å overbevise ham med dine ord.
- Jeg løy også. «Sint munk» er det bildet jeg desidert har brukt minst tid på.

Vi satt oss på benken utenfor antikvariatet. Jesper, som antikvaren het gikk inn og hentet noen kalde øl.
- Skriver du? spurte han.
- Ikke mye, men jeg skrev en del på videregående. Var veldig glad i norskfaget faktisk, men så begynte interessen for kunst å ta overhånd.
- Litteratur er også kunst, vet du.
- Ja, det er sikkert, men jeg forstår meg ikke mye på det.
- Ut pictura poësis, som Horats sa det - poesien er som et maleri.
Så la han ut om teorien bak utsagnet og sakte begynte jeg å se konturene av min videre vei i kunstnerens rike.

Posted at 01:48PM nov 27, 2008 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[3]