Jan Chr. Næss

tid

JanChr — Thu, 26 Apr 2007 19:33:40 +0200

Tiden er en knapp ressurs, og for hver dag som går blir den knappere.

Det er ikke rart, så mye tid en bruker på å sitte og taste seg frem og tilbake i et voksende villnis av bloggesider og nettsamfunn. Sannheten er at ingen noen gang i verdenshistorien har hatt så mye tid til rådighet som vi har nå. Vi har bare så utrolig mye intetsigende å bruke tiden på. Se på meg, for eksempel, her jeg sitter og skriver blogg i stedet for å lese eller leke med sønnen min.

Jeg skulle skamme meg.

se

JanChr — Fri, 20 Apr 2007 13:32:43 +0200

I dag vil jeg gjerne drive litt reklame for en tynn bok jeg kjøpte i København, nemlig Peter Adolphsens Små fortellinger 1 & 2.

Kortprosaen hadde en blomstringstid, også her i Norge, rundt årtusenskiftet med markante navn som Trude Marstein, Pål Gitmark Eriksen og Johan Harstad. For å nevne noen. Det ble skrevet mye fint, tydeligvis også i Danmark.

Dette er sikkert et eklatant brudd på copyright og kopieringsavtaler osv, men forfatteren får ha meg unnskyldt. Og det har han med sikkert hvis denne smakebiten fører til at han får flere lesere:

DEUS, LIBER ET PAGINA

Før tidernes begyndelse åbnede Gud Skabelsens Bog og rev en side ud, for gjorde Han ikke det, ville Bogen være fuldkommen og således umuliggøre Hans eksistens, eftersom en av Guds attributter er at være det eneste mulige fuldkomne. Derefter begyndte Han at læse, og universet opstod efterhånden som dets historie gled bort under Hans øjne, men da Han kom til den manglende side og blot læste videre, var der følgelig noget, som Han ikke vidste, og dermed var Hans eksistens ligeledes umuliggjort, idet en anden af Hans attributter er at være alvidende. Men eftersom Han er alvidende, vidste Han helt fra begyndelsen, at hvad enten Han rev siden ud eller ej, så var Han før eller siden tvunget til at ophøre med at eksistere -- ergo har enten Gud, eller Bogen eller begge to aldrig kunnet eksistere, hvilket i hvert tilfælde betyder, at også denne historie er umulig. Medmindre Han ikke er kommet til den manglende side endnu.

Dette er fint, fint, fint. Og enda er det finere tekster i boken, men de er litt lengre. Ingen av dem er imidlertid lengre enn 3-4 sider. Det er som å spise hjemmelagd drops.

Det eneste som irriterer meg når jeg leser slike tekster, er at jeg ikke har skrevet dem selv. Neste gang verden brenner og universet tar til på nytt, slik stoikerne mente at den ville, skal jeg huske disse tekstene og komme Adolphsen i forkjøpet.

høyre

JanChr — Thu, 19 Apr 2007 13:22:48 +0200

Er det ikkje underleg at det finst eit politisk parti som har teke navn etter den auditive sansen ? Skal tru kva dei meiner med det? At dei er gode lyttarar? Og kven skal representere dei veljarane som er meir opptekne av andre sansar? Når får vi eit parti som vil kjempe for den gustatoriske sansen? Kvifor er det ikkje noko parti som heiter 'smak'? Eller, 'god smak' for den saks skuld?

Ha ha.

Ja ja. Eg skriv no for barn, eg då.

venstre

JanChr — Tue, 17 Apr 2007 13:49:57 +0200

Nå har jeg bare snublet inn på dette bloggestedet. Og det mer eller mindre tilfeldig. Da bør jeg kanskje ikke ... men på den andre siden ... f.eks. venstresiden, som jeg nå er på. Hva vil det si? For det første er vi alle, så vidt jeg kan se, på venstresiden (av skjermen). Men på den siden er det altså et skille mellom ... og jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner poenget ... men du verden for et fint vær det er om dagen (og om nettene også, for den saks skyld). Og er det ikke artig hvordan det latinske ordet for venstre (sinister), på engelsk har kommet til å bety noe uhellssvangert og dystert? Dessuten peker de fleste mannlige kjønnsorgan mot venstre i oppreist tilstand. Men det kan jo være helt tilfeldig. Etter hvert har jeg nesten sluttet å tro på tilfeldigheter.

mig

JanChr — Mon, 16 Apr 2007 13:47:02 +0200

O ja, København er en vårby, det skal være sikkert. Ante ikke at det fantes så mange magnoliatrær, ante ikke hvor god brunch de serverer på restaurant Zeleste i Nyhavn, ante ikke at Cindy Sherman har så mange ansikter, ante ikke hva som befinner seg bak den mystiske skyvedøren i underetasjen i Statens kunstmuseum.

Hva man lærer når man har perfekt reisefølge.

Og den lille havfruen så jeg ikke i det hele tatt.

Disse bøkene kom jeg hjem med: Peter Adolphsen, Små historier 1 & 2, Peter Adolphsen: Brummstein, Peter Adolphsen: Machine, Iraj Pezeshkzad, My Uncle Napoleon, Claus Beck-Nielsen, (1963-2001) En biografi + en bok om tegneren Hokusai (1760-1849) og en bok om fotografen Cindy Sherman (1964- )

Mitt perfekte reisefølge kunne opplyse meg om at Pezeshkzad betyr "sønn av en lege" på persisk.

Mich

JanChr — Thu, 12 Apr 2007 08:47:01 +0200

Oj, så hyggelig at noen leser det man skriver, enda så meningsløst det er :-)

Og under over alle under: At du har lest Puddingmannen, Fielill. Trodde jeg kjente alle de tre leserne av den boka.

Ja, jeg lurer også på hvorfor jeg ikke er på venstresiden. Hm.

Men nå drar jeg til København og lar være å lure på det. Hvis dere vil, kan jeg hilse den lille havfruen fra dere.

Ich

JanChr — Wed, 11 Apr 2007 13:03:33 +0200

Jeg skriver bøker, og nå også blogg. Merkelig. Blogg. Blogg. Blogg. Blogg. Det høres ut som noe som veller opp fra dypet og sprekker idet det når overflaten. Frog. Fog. Dead dog.

Mer har jeg ikke på hjertet i dag.