Kjetil Johnsen

Spennende ting på gang

Johnsen — Mon, 3 May 2010 17:32:56 +0200

Da er manuset til tredje bok i serien Den 4. Parallell endelig levert til Gyldendal, og jeg bevilger meg et par uker skrivefri. Boken heter AEON-PARADOKSET og kommer til høsten. Da skjer det også mye spennende med serien rundt omkring på ungdomsskolene, så det blir en fin periode.

Siden sist er første boken i serien - LASARUSFENOMENET - solgt til Sverige. Den er tidligere solgt til Tyskland.

Ellers relanserer Cappelen Damm den forrige spenningsserien min nå i sommer. De ti 3venner-bøkene får både nytt navn, format og omslagsdesign. Veldig stilig! Skal komme tilbake med forsider og info senere. Til da: Nyt våren!

Innlegget ble først publisert på kjetiljohnsen.no

Her på forfatterbloggen vil jeg gjerne tilføye at når man har en dagjobb å passe samtidig som skriveprosjektene - heldigvis - står i kø på kveldstid, så må bloggingen reduseres til en minimum. Bare business.

Jeg har med vilje låst meg til prosjektene ved å pitche dem - og få ja - hos de to forlagene jeg skriver for. Dermed har jeg ikke noe valg, her må det jobbes.

Og gudbedre, godt er det!

En katastrofe hos bokhandleren

Johnsen — Wed, 10 Mar 2010 17:22:08 +0100

CARRINGTON-KATASTROFEN - bok 2 i serien DEN 4. PARALLELL - er nå ute i bokhandlene, blant annet med en fin kampanje i ARK-kjeden: Sjokkselgere ved kassene, delt med den populære og filmaktuelle Percy Jackson-serien.

Men hva er egentlig en Carrington-katastrofe, eller en Carrington-hendelse, som det strengt tatt heter?

I god populistisk ånd har jeg skrevet et kjapp pressemelding om nettopp det. (Morsomt å skrive om seg selv i tredjeperson!) Here it goes:

Ifølge astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard vil aktiviteten på sola i 2012 være den høyeste på 400 år, og en rapport finansiert av NASA konkluderer med at strålingen fra en solstorm vil kunne sette verdens rike land mange tiår tilbake i den teknologiske utviklingen. Norge er blant landene som er mest utsatt.

- En solstorm er ikke farlig i seg selv, sier forfatter Kjetil Johnsen, - men de indirekte effektene kan være katastrofale.

Enkelt sagt fører strålingen fra solstormen til at strømnettene på jorden blir overbelastet. Er stormen voldsom nok, kan strømnettene, inkludert selve transformatorene, smelte. En rapport finansiert av NASA konkluderer med at halve USA kan bli strømløst på 90 sekunder. Og det kan ta mange måneder, ja kanskje år, før man får strømmen tilbake, forteller Johnsen.

- Tenk på hva det vil bety for samfunnet. Når sykehusene ikke har strøm, når det ikke kommer vann ut av kranene, når verken TV, radio eller internett kan fortelle oss hva som skjer. Når infrastrukturen bryter fullstendig sammen.

I thrilleren ”CARRINGTON-KATASTROFEN” har Johnsen skrevet om hva som kan skje under en slik krise.

- Det kalles egentlig en Carrington-hendelse på grunn amatørastronomen Richard Carrington, som i 1859 dokumenterte den mest alvorlige romværhendelsen vi kjenner til. Han var den første som koblet det som skjedde på jorden til aktivitet på solen. Den gang hadde de åtte dager med uvanlig romvær. Det var nordlys så langt sør som til ekvator, og telegrafnettverk over hele kloden var ubrukelig i lange perioder.

Norge og resten av Nord-Europa, og USA og Canada, er landene man regner med vil bli hardest rammet. Både fordi vi ligger langt mot nord og fordi vi er svært avhengige av moderne teknologi.

Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard skrev følgende på http://www.bangirommet.no allerede for tre år siden:

”Faktisk tyder nå alt på at solaktiviteten under maksimum i 2011 og 2012 blir den høyeste i romalderen og i praksis den høyeste på minst 400 år!”

Siden har solen overrasket oss med å bli vanskeligere å beregne enn vi er vant til. Den har oppført seg ”irrasjonelt”, blant annet er den i perioder blitt kaldere enn ventet, uten at vi kan forklare hvorfor.

Men 2012 er fremdeles året å se opp for.

Nasa skriver på http://www.nasa.gov: ” It is expected that solar storms will increase in frequency and intensity toward the next solar maximum, expected to occur around 2012.”

Og Ødegaard fortsatte: ” Flere tusen satellitter, radiokommunikasjon, strømforsyning, flytrafikk, GPS-systemet og utallige andre elektroniske hjelpemidler er i faresonen. Vi kan ikke vite hvor sterke de enkelte utbruddene blir og dermed hvor store eventuelle skader vil bli, men det er sannsynlig at vi får noen spennende år med usedvanlig mye nordlys og store utfordringer for ingeniører og andre yrkesgrupper.”

Kilder:

Severe Space Weather Events — Understanding Societal and Economic Impacts. Rapport fra the National Academy of Sciences, finansiert av bl.a. NASA.

http://www.newscientist.com/article/mg20127001.300-space-storm-alert-90-seconds-from-catastrophe.html?full=true

http://www.nasa.gov/home/hqnews/2009/jan/HQ_09-001_Severe_Space_Weather.html

http://www.bangirommet.no/pages/news/281206_Dramatisksolaktivitet.html

Und nun ... Tyskland!

Johnsen — Tue, 9 Feb 2010 16:43:43 +0100

Jeg har tidligere skrevet endel - for mye, synes nok enkelte - om forfatteryrkets grå hverdager.

Da er det også på sin plass å nevne at det av og til kommer dager som gjør at en glemmer alt strevet. Som f.eks. når forlaget ringer og sier: - Du. He-he. Vi har fått et bud fra Tyskland.

Det er første bok i hardcover-serien DEN 4. PARALLELL (science fiction) som nå er kjøpt av et tysk forlag for utgivelse på det som vel er Europas største bokmarked.

Jeg synes det er veldig stas. Veldig. En er ikke garantert godt salg, overhodet ikke, det er mange om beinet - men det blir min første utgivelse utenfor Norden, og det har jeg drømt om en stund.

Jeg pusser for tiden opp språklinjetysken min med Derrick anno 1985. I håp om at jeg kanskje kan klare å lese boka når den tid kommer.

Harry, fahr schon mal den wagen vor!

kjetiljohnsen.no

Blogger og ungdomsbøker

Johnsen — Fri, 29 Jan 2010 13:12:19 +0100

Ungdomsbøker får ikke all verdens oppmerksomhet i media, men det har etterhvert kommet mange gode bokblogger som er flink til også å ta frem bøker for barn og ungdom. Ofte skrevet av bibliotekarer ved våre mange fremragende bibliotek. En stor oppmuntring for oss som jobber med denslags lesestoff, og - håper jeg - en flott kilde til tips for leselystne unge.

Her er et knippe av de omtalene min forrige bok har fått de siste par ukene. Veldig hyggelig! (Jeg skriver "forrige bok" fordi det kommer en ny om 3 uker.)

På bloggen Ungdomsboka skriver Bjørn Veen fra Gjesdal folkebibliotek blant annet: "Du blir drevet frem, pisket fremover av den frenetiske skrivingen, ingen rom for avslapning her. Dette er en bok du leser på kanten av stolen, muskler spent, klar for alt." Klikk HER for å lese hele blogginnlegget.

Larvik bibliotek skriver om Lasarusfenomenet og forteller HER at "Kjetil Johnsen har skrevet en utrolig spennende start på en ny serie!"

Bibliotekar på Askøy vgs, Eva Mostraum, skriver på Asvbib's Blog blant annet dette: "Her er det både ytre action med slåsskampar, skyting, biljakter og hemmelege agentar, men endå spennande er det igrunne å følge med på Emma si jakt på seg sjølv og sine eigne minne." Resten kan du lese HER.

På Maris mørke hjørne skriver Mari: "Har sett fram til å lese Lasarusfenomenet, første bok i serien Den 4. parallell, av Kjetil Johnsen. Den skulle jo handle om kvantefysikk, et av mine muligens særere interesseområder. Og det gjør den. Også er den grisespennende i tillegg." Les resten av Maris omtale HER.

Og på bloggen Den Fantastiske Boka forteller en ung leser - Susanne - at hun gleder seg til neste bok i Den 4. Parallell-serien. "Dette er en kjempespennende og engasjerende historie, med mye action. Den inneholder også endel vitenskapelige ting om bl.a. parallelle verdener og kvantefysikk, men det gjør det hele bare mer spennende, synes jeg."

kjetiljohnsen.no

7 ting jeg lærte av å skrive ukebladnoveller...

Johnsen — Mon, 18 Jan 2010 21:50:13 +0100

... og som jeg ikke hadde klart meg uten:

1. En historie må ha en begynnelse, et utgangspunkt.

2. Hovedpersonen(e) må presenteres tydelig.

3. En historie må ha en midtre del med handling.

4. Konflikten(e) må være klare og sterke.

5. En historie må ha en slutt.

6. En overraskende slutt er alltid det beste.

7. Du bør ha en viss peiling på hvem du skriver for.

Ikke akkurat rocket science dette, men du finner likevel sjelden alle disse elementene i litterære bloggtekster. Slike tekster har ofte verken begynnelse, handling eller slutt. De egner seg derfor dårlig som trening for å skrive en handlingsdrevet bok. (Men det finnes selvfølgelig andre typer bøker man kan begå.)

Vel. Her kommer et eksempel på en ukebladnovelle. Jeg skrev den en kveld for rundt 15 år siden, fordi et av ungdomsbladene jeg var redaktør for hadde et to-siders hull som måtte fylles morgenen etter. Dette er fluffy lesestoff, skrevet utelukkende for at en ungjente skal kunne kose seg med den i fem minutter og glemme den etterpå.

Her har forfatteren ingen plass. Det eneste som teller er historien og leseren. God trening i å fokusere på det grunnleggende. Alle som har forfatterdrømmer i den handlingsdrevne leia anbefales å prøve.

Og skulle du like denne novellen finner du flere her NB: NovelleBloggen.

(tittel)

STAKKARS LILLE RIKE PIKE

Hun kjedet vettet av seg på pappas yacht ute i fjorden. Men alt forandret seg plutselig da luksus-villaen ble robbet av en tyv som lignet på Tom Cruise...

Charlotte kjedet vettet av seg.

Hun satt toppløs på dekket av pappas luksus-yacht med en iskald cola i hånden. Hun hadde båten helt for seg selv i solsteiken, sjøen var blikkstille, og livet burde vært topp – men det var bare gudsjammerlig kjedelig!

Charlotte hadde fått lov til å ta båten et lite stykke ut i fjorden. Men ikke lengre enn at hun kunne se familiens herskapsbolig tydelig.

Aller helst ville hun vært på shopping, men faren nektet å gi henne mer lommepenger til sommerferien enn de 7 000 kronene som hun allerede hadde brukt opp. Så hun måtte bare sitte der å steike i sola.

Ingenting spennende å gjøre.

Gørr!

Plutselig rettet hun seg opp i solstolen. Noe beveget seg i vannet ved familiens strandlinje. En mann – en ung mann – hadde svømt i land.

Charlotte løp etter kikkerten og studerte ham nærmere. Hun hadde aldri sett ham før. Han var høy og mørk. Kroppen var tett med slanke muskler.

Snerten rumpe.

Hmm... Hva ville han på deres strand?

Den unge mannen løp sammenkrøpet opp til den store luksusvillaen. Det var tydelig at han var redd for å bli sett. Han gikk langs den ene veggen til han fant et åpent vindu som han klatret inn gjennom.

Jøss!

Charlotte senket kikkerten.

En tyv! En herlig, spennende tyv!

Så smilte hun litt for seg selv. Alt faren eide, spesielt villaen og yachten, var smekkfulle av tyverialarmer. Kom tyven til å greie seg?

Tre minutter senere gikk alarmen. Det tutet og hvinte så høyt at det var ulidelig, selv ute på yachten.

Tyven kom hodestups ut gjennom det åpne vinduet. Han hadde fortsatt bare på seg badebukse, men i hånden holdt han et eller annet som han la ned i en liten pose mens han løp mot stranda.

Charlotte visste at han nå bare hadde noen få sekunder på seg før hundene ble sluppet løs. De ville finne ham øyeblikkelig. Der rundet dobbermanene hjørnet på huset.

De hadde sett ham.

Charlotte fulgte kappløpet ned mot vannet gjennom kikkerten.

Han rakk det såvidt. Hundene var trenet til å stoppe ved vannkanten. De sto der og bjeffet av full hals, mens tyven svømte for livet – rett mot Charlotte og yachten.

Familiens vaktmannen hadde dukket opp borte på stranda. Han sto og speidet utover vannet. Tyven må ha følt øynene hans i nakken, for nå dukket han under og svømte de ti siste metrene bort til yachten under vannet.

Vaktmannen hadde ikke sett ham, men gjorde klar en liten motorbåt for å ta en runde på fjorden. Hundene markerte at det var noe eller noen der ute.

Charlotte hørte tyven bevege seg i vannet.

Han svømte rundt yachten, så han kom på den siden som ikke var synlig fra stranda. Charlotte lente seg forsiktig over rekka.

– Har du lyst til å komme ombord eller?

Et kortklipt, mørkt hode snudde seg nervøst mot henne i vannkanten. Hun så inn i et ansikt med regelmessige, vakre trekk.

Tom Cruise, tenkte Charlotte.

Jøss, han ligner på Cruisern!

Tyven klatret kattemykt opp i båten.

Charlotte så musklene spille mot huden hans for hvert skritt han tok opp den lille stigen. Et øyeblikk streifet det henne at hun var toppløs, og at han var en tyv, kanskje farlig til og med – men hun slo det fra seg.

Livet hadde plutselig gått fra å være gørrkjedelig til å bli spennende. Det var alt som betydde noe. Dessuten hadde hun aldri vært særlig beskjeden med gutter...

– Kom! Hun tok ham i armen.

– Vi går under dekk. Vakten er på vei ut i båten.

Den vakre tyven så forvirret på henne, og hun svarte før han hadde tid til å spørre:

– Jada. Jeg så alt sammen. Så at du stjal det du har oppi der. Hun nikket mot den lille, vanntette posen som han knuget i hånden. Så glimtet øynene hennes frekt.

– Men det bryr vel jeg søren i. Pappa har mer enn nok penger og ting uansett. Jeg skal ikke varsle vakten. Hvis du gjør meg en tjeneste...

Under dekk ga hun ham et håndkle og så på mens han tørket seg. Han virket fortsatt forvirret og nervøs, men gjorde som hun sa fordi han ikke hadde noe valg.

Vaktmannen krysset nå frem og tilbake på fjorden.

Tyven hadde ennå ikke sagt et ord.

Øynene hans beveget seg konstant. De hoppet nervøst rundt, som om han hvert øyeblikk ventet at den pene, hyggelige jenta skulle forandre seg til en politimann i full uniform.

Charlotte sprudlet nesten over av spenning.

Det boblet i kroppen og kokte i hodet. Den uventede situasjonen, og følelsen av makt over den pene, farlige tyven, var en eksplosiv blanding. Tusen nyttårsraketter gikk av med smell og farger inni henne.

Det kriblet.

– Kyss meg!

Det bare glapp ut. Men hun mente det.

Han sa ingenting. Bare så på henne – mer forvirret enn noen gang.

Så smilte han litt.

De myke leppene trakk seg bakover og avslørte en rad perlehvite tenner. Det glimtet av noe ukjent og farlig i øynene hans.

Han kom tett inntil Charlotte. Kastet håndkleet og den vanntette posen bort på en stol og la armene rundt henne.

Han var et hode høyere. Kroppen hans var hard og myk på samme tid. Det dryppet litt vann fra håret hans og ned på skulderen hennes. Hun kjente nuppene bre seg over huden.

Et deilig lite grøss gled gjennom henne.

– Kyss meg.

Tyven var varm – og stadig varmere – mot henne.

Det første, lette kysset forvandlet seg til et krevende, langt kyss, og hun sank dypere inn mot ham. Brystene hennes ble klemt hardt mot huden hans. Hun kjente de lange musklene kjærtegne seg.

Han ble grådigere. Hendene gled nedover Charlotte – masserte og strøk. Hun trakk pusten raskere. Slapp ut et lite sukk mot øret hans, idet hun kjente de myke leppene mot halsen.

– Stopp litt!

Charlotte skjøv ham fra seg. Han smilte. Visste at nå var det han som hadde mest makt.

Han hadde tent henne.

Hun ville ha ham.

– Du er deilig, smilte Charlotte, mens hun gikk bort til bordet og plukket opp en liten gjenstand.

– Men det er nok nå.

Hun holdt opp den lille gjenstanden. Viste den raskt til ham. Det så ut som en mini-fjernkontroll. Hun trykket på en rød knapp.

– Nå utløste jeg en alarm både på politistasjonen og inne i villaen, forklarte Charlotte.

– Jeg vil tro at du har cirka to minutter på deg, før vaktmannen når frem hit. Og fem minutter etter ham kommer politiet. Vi har hatt øvelser, skjønner du. Pappa er helt sikkerhets-freak.

Med et sprang var tyven borte ved stolen der den vanntette posen lå.

– La den ligge igjen her, sa Charlotte kaldt.

Han snudde ryggen til henne og begynte å gå opp på dekket med posen i hånden.

– Jeg har sett deg veeeldig godt, ropte Charlotte etter ham.

– Jeg kan sikkert gi en topp beskrivelse til politiet. Hvis jeg vil...!

Tyven stoppet og snudde seg. Øynene var plutselig litt lattermilde. Han visste allerede at han hadde tapt, men spurte likevel:

– Hva mener du?

– Hvis du legger igjen det du stjal, skal jeg si til politiet at jeg ikke fikk sett deg ordentlig. Men hvis du tar det med deg, gir jeg dem et svært godt signalement...

Tyven så på henne – lenge.

– Du har nå et og et halvt minutt på deg før vaktmannen kommer. Kanskje mindre, han var jo allerede ute med båten.

Tyven lo. Han kastet hodet bakover og gapskrattet.

– Hvor gammel er du? spurte han til slutt.

– Atten.

– Du kommer til å bli ei livsfarlig dame om noen år! Han kastet den vanntette posen ned til henne.

– Ha det fint, Atten. Det var hyggelig så lenge det varte!

Dermed sprang han opp på dekket og stupte i fjorden.

Charlotte satt i solstolen sin igjen og smilte fornøyd, mens hun fiklet med den lille fjernkontrollen. Hun hadde hatt hjertet i halsen når hun trykket på den lille røde knappen. Tenk om reise-TVen hadde slått seg på!

Hun hadde trodd det var AV-knappen hun trykte på, men så kompliserte som TVer og fjernkontroller var, hadde hun ikke vært sikker.

– Yoho! Charlotte!

Det var vaktmannen. Han hadde stoppet motorbåten fem meter fra yachten.

– Hørte du at hus-alarmen gikk, Charlotte?

– Nja, sa hun uinteressert. – Er ikke sikker. Kanskje.

– Så du noe da? Noen som svømte utover her? Eller kanskje en båt?

– Har det vært innbrudd? Charlotte lot som om hun brød seg litt.

– Er ikke sikker. Har ikke hatt tid til å sjekke huset ennå. Men alarmen gikk og hundene markerte nede ved vannet.

– Vel, jeg har i alle fall ikke sett noe.

– Greit. Men call meg på mobilen da, hvis du oppdager noe.

– Ok.

Da vaktmannen var borte, åpnet Charlotte den vanntette posen. Inni lå en sammekrøllet seddel-bunke.

Hun brettet sedlene ut og telte dem.

30 stykker.

Bare tusenlapper.

Tyven må ha vært flink til jobben sin. Han hadde kommet seg inn i safen.

Charlotte la pengene ned i posen igjen og smilte – lenge og lykkelig. Det hadde vært en spennende dag. Og i morgen skulle hun dra på shopping...

SLUTT

kjetiljohnsen.no

Manusvask

Johnsen — Wed, 13 Jan 2010 19:30:35 +0100

Bildene blir større hvis du klikker på dem.

Manusvasken kommer etter manuskriptet er lest og godtatt av redaktøren, på helikopterplan: "Intrigen er god, storyen holder. Personutviklingen sitter. Det er spennende." Dette ok-et fra redaktøren kommer kanskje etter at h*n først har vendt tommelen ned og forlangt omskrivninger en eller to ganger.

Men nå er altså redaktøren fornøyd, og dermed går manuset til vaskeren, som har som oppgave å se på hver minste detalj. Hvis redaktøren holdt helikopternivå, så står vaskeren med nesa nedi arkene.

Det er i stor grad språket som vurderes og foreslås rettet på, men også flyten, spenningen, den indre logikken, dialogene, osv blir gransket. Rubbel og bit, altså.

Det varierer hvordan man får disse forslagene til rettelser, som skriblerier i margen eller kommentarer i selve worddokumentet. Når det gjelder de siste bøkene mine på Gyldendal, har jeg fått kommentarene som vist på bildene her. Vasker legger inn sine forslag til strykninger, flytting av setninger, o.l. - og jeg velger med et museklikk eller to om jeg vil beholde rettelsene eller forkaste dem.

Eksemplene er fra et manus som nettopp har gått gjennom prosessen: Carrington-katastrofen, bok 2 i sci-fi-serien Den 4. Parallell.

På det øverste bildet mener vasker at "Den sjette velociraptoren stakk hodet gjennom løvverket knapt en meter fra dem..." er bedre enn det jeg hadde skrevet: "Den sjette velociraptoren stakk hodet gjennom løvverket knappe meteren fra dem..."

Et manus har hundrevis, kanskje tusenvis, av slike mulige rettelser, og det blir opp til forfatteren å velge hvor mange av forslagene h*n vil si ja til. Selv godtar jeg vel rundt 75% av de rene ord/setnings-rettelsene. Forslag til kutt og flytting av elementer er jeg langt mer kritisk til.

Fordi: Jeg er ikke mer enn passelig kompetent som ordkunstner, men har høyere tanker om meg selv når det gjelder forståelsen for komposisjon, spenningskurve, cliffhangere og den slags.

Det gjelder å være bevisst sine sterke og svake sider. Og gi blaffen i om man "gir seg for lett" eller "er alt for sta". Det eneste som teller er at resultatet blir bra.

Her minner vasker meg på at hovedpersonen er såret i leggen, ikke i foten. Ordnung muss sein. Vasker mener dessuten at "Et bilde flashet i hodet hennes, fra en film hun hadde sett; ..." er dårlig, og foreslår i stedet: "Et bilde fra en film hun hadde sett, flashet i hodet hennes."

Godt forslag, synes jeg.

Hvor nøye et manus vaskes, varierer etter min erfaring mye. Fra forlag til forlag, men også innad på hvert enkelt forlag.

Bøkene i Den 4. Parallell-serien blir gjennomgått langt nøyere enn Tusen Biter-serien ble for noen år siden på samme forlag. (Gyldendal.) Det har noe med forventinger, format, målgruppe og slikt å gjøre, tror jeg.

Tusen Biter var pocketbøker beregnet utelukkende på jenter 12 til 16. Den 4. Parallell er hardcover og målgruppen er "mest ungdom, men også voksne som liker lettlest spenning". Ergo behandles manusene forskjellig.

Aha! Vil noen si. Det var det vi visste! Pocketbøker er bare billig møkk!

Nei. Seriøst. Det handler om å sette inn de riktige ressursene på de riktige stedene. En 12-åring som kjøper en pocketbok på Narvesen har andre forventninger enn en 17-åring som kjøper en hardcover bok på bokhandelen. De bedømmer kvalitet forskjellig.

En av de minst røde sidene i manuskriptet.

Uansett, hvis du vil bli forfatter må du tåle at språket ditt, historien din, blir nitidig studert av mennesker som leter etter noe å sette fingeren på.

Og du må være åpen for at de faktisk vet mer enn deg om hva manuset har godt av, hva som skal til for å heve det et hakk eller to.

Det er lite rom for ego i denne prosessen. :-)

kjetiljohnsen.no

folkelesningsbloggen

Klassisk hørespill: The Third Man

Johnsen — Sun, 10 Jan 2010 14:21:55 +0100

HØRESPILL: Lux Radio Theatres fremføring av klassikeren The Third Man med Joseph Cotten og Evelyn Heyes i hovedrollene - med reklame og introer, all sjarmen intakt! Lydkvaliteten er god og produksjonen superb, innspilt med publikum i salen i 1951. En times strålende underholdning. Enjoy!

kjetiljohnsen.no

folkelesningsbloggen

Elvis 75 år - de 3 største øyeblikkene

Johnsen — Fri, 8 Jan 2010 20:03:37 +0100

1. Åpningssekundene av Comeback-spesialen fra 1968. Nærbilde. Solbrun og slank, kledd i sort. That deep southern drawl: If you're looking for trouble, you've come to the right place. Det gir meg fremdeles frysninger, etter å ha sett det minst 100 ganger.

2. Den storslagne egotrippen Aloha from Hawaii. 1973. Sendt via satellitt til hele verden. Sett av 1,5 millarder mennesker.

Den hvite jumpsuiten, glitter og stas, kinnskjegget og håret.

An American trilogy: So hush little baby don't you cry ... Og senere: Glory, glory halleluja!

Det er røttene han nå er så uendelig langt unna - magisk, men også tragisk; du kan se at forfallet har begynt.

3.1956, det første albumet for RCA, den første millionselgeren. Et av de mest innflytelsesrike albumene noen gang. En eksplosjon av kjappe og sexy rock'n'roll-låter. Tutti Frutti er på 1 minutt og 58 sekunder! Albumets to største sanger er Trying to get to you (2:31) og I got a woman (2:23), som begge dukket opp i Comeback-spesialen 12 år senere. Mannen og albumet Elvis Presley forandret verden. Og det er ikke engang sentimentalt tøv.

kjetiljohnsen.no

folkelesningsbloggen

Noe på gang

Johnsen — Thu, 7 Jan 2010 20:06:41 +0100

Min neste bok skal etter planen komme ut i god tid før påske. Det er nr 2 i serien Den 4. Parallell, om 17 år gamle Emma og Caine, krigeren fra en annen verden. Det merkelige lyset på himmelen er nordlyset som oppstår like før og under en såkalt "Carrington-hendelse"; når jorden blir rammet av stråling fra en solstorm.

Utdrag fra boken kommer her om ikke så lenge, om det er noen som er interessert i å ta en titt på en av oss mange som definitivt ikke er han Knaus-du-vet. :-)

Samtidig som nr 2 slippes i hardcover blir for øvrig eneren utgitt som pocketbok. Og hvis jeg jobber raskt nok, kommer nr 3 - med arbeidstittelen AEON-PARADOKSET - i salg til høsten. Det er planlagt fire bøker i serien. Så pass kondis håper jeg at jeg har.

kjetiljohnsen.no

folkelesningsbloggen

...en fornøjelse at læse!

Johnsen — Thu, 17 Dec 2009 17:17:30 +0100

Bokserien 3venner har fått en veldig god mottagelse i Danmark, der den utgis under navnet 4 Veninder. Danmarks største nettside for barne- og ungdomslitteratur, fortællingen.dk, ga nylig de 8 første bøkene i serien svært rosende omtale:

"Den mest fantastiske ting ved serien er at man gang på gang forføres af forfatteren Kjetil Johnsen til at tro, at man har gennemskuet nogle af de mange, mange mysterier der popper frem i løbet af serien. Det mest påtrængende spørgsmål er selvfølgelig hvem morderen er.
Men historien er (heldigvis!) langt fra gennemskuelig, for når sandheden kommer frem, overraskes man og må erkende, at man ikke har gættet noget som helst!

Hver gang ét mysterium er løst afsløres et nyt lag i fortællingen, og det er bestemt med til at holde én opslugt af serien og endnu bedre forhindre, at man kører død i den samme ”gamle” historie."

Og:

"Krimiserien har været en fornøjelse at læse, og den er så spændende og velskrevet, at jeg ikke faldt over ét eneste langtrukkent kapitel (!) og jeg venter begejstret på de næste to bind, der udkommer i 2010."

Resten kan du lese her:

http://fortaellingen.dk/anmeldelse/kjetil-johnsen-4-veninder-bind-1-8

Finske venner

Johnsen — Mon, 30 Nov 2009 19:07:45 +0100

Jeg fikk gode nyheter i dag: De 10 bøkene i 3venner-serien er blitt solgt til Finland. Serien er tidligere oversatt til svensk og dansk, og i tillegg er et par av bøkene utgitt på Færøyene.

Det blir moro å se hva finnene gjør med serien - om det blir mykt eller hardt omslag, hvilke forsideillustrasjoner de går for, om de velger å gi hovedpersonene finske navn, hvilken utgivelsesfrekvens de satser på, osv.

Det er alltid gøy å se hva andre kan få utav et konsept en selv har sett seg blind på for lengst. Jeg håper de flesker til og gjør noe jeg ikke har tenkt på før.

Samtidig fikk jeg beskjed om at både det svenske og det danske forlaget er godt fornøyd med salget.

Kort sagt: Yihaaa!

Prosessen mellom forlag og forfatter

Johnsen — Thu, 26 Nov 2009 18:24:55 +0100

For de av dere som er interesserte i prosessen rundt manus, nærmere bestemt forholdet mellom forfatter og forlag. Her er en kort rapport fra real life:

Jeg sendte mitt manus Den 4. Parallell bok 2: Carrington-katastrofen (sci-fi) til Gyldendal for en måneds tid siden. Forlaget har utgitt bok 1 nå i høst, og vi er blitt enige om at det skal bli fire bøker i alt - dermed var jeg ikke redd for å bli refusert, men jeg hadde en følelse angående enkelte ting i manuset, og var spent på hvilken tilbakemelding jeg ville få.

Den kom en uke etter, min redaktør og en til på forlaget hadde lest, og var enige i sin dom: Spennende og mye bra, men litt for innviklet og voldelig for målgruppen. (Ungdom.) Noe som igjen gjorde hovedpersonene en smule "vage".

Den tilbakemeldingen stemte godt med det jeg selv hadde følt på, så jeg var aldri i tvil om at de hadde rett. Samme kveld skisserte jeg løsningen i en meil til forlaget: kutte en voldelig bifigur og deler av en parallell handling, fokusere mer på de to hovedpersonenes følelser, samt vitenskapen rundt bokens titteltema: en solstorm. Få mer ro i storyen.

Neste dag fikk jeg til svar at dette hørtes fornuftig ut, og jeg gikk i gang med jobbingen: Stryke, skrive til, tydeliggjøre enkelte passasjer, finne nye og mer indirekte måter å beskrive voldelige situasjoner på. Manuset var i utgangspunktet ca 60 000 ord, det ble til slutt på 56 000. Noe som tilsvarer rundt 270 boksider med den fonten og punktstørrelsen som brukes.

Denne jobbingen ble gjort på kveldstid i løpet av to uker. Det haster, boken skal ut til påske. Jeg sendte den nye versjonen til forlaget søndag kveld, og fikk beskjed i går om at den var lest og nå var alt så meget bedre.

Dermed er storyen i hovedtrekk i orden.

Neste stoppested er manusvasken. Nå skal hver minste detalj pirkes i, og jeg kommer til å få en lang liste med foreslåtte endringer. Alt fra kutt et ord her og der, snu om på den setningen, og skriv om slutten på det kapitlet - til se på den og den dialogen, er dette et logisk hull i historien, osv.

Det aller meste som blir påpekt vil jeg rette på uten å blunke. Erfaring har lært meg at jeg har dyktige hjelpere på forlaget. Når de har innvendinger er det smart å følge med i timen. Men andre ting vil jeg sikkert holde hardt på. Sånn er det bare. Hundre prosent på bølgelengde er man knapt med noen, når det gjelder noe så følelsesladet som et manus midt under fødselen.

Slik er ståa just nu.

Jeg venter på vasken - og mens jeg venter har jeg begynt å jobbe med neste bok i serien. Jeg har temaet for handlingen klart og enkelte løsrevne elementer jeg vil ha med, pluss et par overraskende vrier underveis. Dessuten vet jeg hvilke følelser jeg må fokusere på hos hovedpersonene, hvordan forholdet dem i mellom bør utvikle seg, og omtrent hvor storyen skal lede. Til en cliffhanger som er overgangen til bok 4.

På han igjen. :-)

Voe og jeg

Johnsen — Sat, 14 Nov 2009 19:21:24 +0100

Utdrag fra Norges mest leste "ungdomsblogg" http://voe.blogg.no/

"Dere kommer ikke til å tro hva som har skjedd. Jeg har leid en bok. Voe har leid en bok. Jeg skjønner det ikke selv. Jeg liker virkelig ikke lese, tanken får meg til å skjelve. Det eneste jeg liker å lese, er Pondus, Cosmopolitan og andre blader. Og da mamma tok meg med på bibloteket i dag, fersket hun meg i å faktisk kikke interessert i en bok. "Dette må dokumenteres!!" hørte jeg et par bokhyller unna meg.

3 Venner, nr 2 i serien. Ja - jeg leste ut den forrige boka. Hører jeg applaus?

Men jeg må si at jeg faktisk gleder meg til å lese den. Jeg digget bok nr. 1, så hvis denne er dårlig, så rører jeg ikke en bok igjen." Utdrag slutt.

Du kan lese hele innlegget på http://voe.blogg.no/1254343598_jeg_lese.html

Voe er i følge Nettavisen:

"1. Voe - http://voe.blogg.no (1)
Bloggen til 13-åringen Emilie fra Hønefoss er fortsatt den aller største bloggen som måles gjennom blogglisten.no, og hadde 3,5 millioner treff i oktober. Bloggen er sannsynligvis foretrukket lesested for de aller fleste i alderen 10 til 15 år av nettsteder i Norge, og Emilie kan utvilsomt kalles en opinionsleder blant de aller yngste unge nettbrukerne. Bloggen til Emilie økte med 500 000 besøk i september."

Innlegget om 3VENNER har så langt fått 790 (!) kommentarer, bl.a.:

09.okt.2009 kl.16:14

Jeg hater å lese... Men den serien blei ejg bare helt hekta på! Jeg har lest alle sammen!

07.okt.2009 kl.23:18

jeg liker egentlig ikke lese men, jeg har lest alle :'-)

de anbefales <3

07.okt.2009 kl.16:43

Fantastisk spennende undomskrimserie! GLED DEG, seriøst, det er dritbra:) har hele serien jeg og.

06.okt.2009 kl.22:57

Jeg har lest 3 VENNER! Er en veldig bra serie, og jeg som ikke liker å lese bøker noe særlig, kunne falle så lett inn i bøkene at det var merkelig.

Aller først leste jeg TUSEN BITER serien på ca. 18 bøker (!)

Det var en utrolig spennende serie, jeg klarer ikke å glemme hvor interessant det var å lese da! Du levde deg liksom så lett inn i handlingene og skildringene! Siden den gang i ca. 8 klasse for 2 år siden, har jeg vært på jakt etter han forfatteren sine andre bøker. 3 VENNER var også veldig bra, og det handlet som alltid om tenåringer : ) Anbelfaler TUSEN BITER hvis du ikke har lest den serien\ de bøkene først, Voe !

04.okt.2009 kl.21:29

Jeg hater også å lese, men har faktisk lest alle sammen! :OO

De blir så spennende at det er umulig å slutte å lese. Tilåmed Pappa er hekta på dem!

04.okt.2009 kl.17:06

SHIT, såå kult. tilfeldigvis fant jeg også en bok av den hjemme, og jeg begynte å lese den. og jeg var så hekta på å lese den ferdig. Og jeg er akkurat sånn som deg voe. Jeg liker ikke å lese og hakke tenkt til å lese heller. Men den boka, det er den beste boka jeg har lest! OG nå har jeg tenkt til å låne flere av dem :) DIGGER BLOGGEN DIN VOE! :D

01.okt.2009 kl.17:46

Jeg HATET selv å lese bøker. Magasiner var mer min ting. Men det er litt morsomt, "3venner" serien var det som fikk meg til å lese. Nå er jeg halvveis på twilight boka,og det sier vell seg selv,at jeg ikke hater og lese lenger. 3 venner er de gøyeste bøkene jeg noen gang har lest! de er så spennende. GLED DEG!

Kjetil her: Slikt som dette er veldig gøy for en ungdomsbokforfatter. Mye av det jeg prøver å oppnå er jo nettopp å gjøre ikke lesere om til lesere. Og den fantastisk lange kommentarrekken hadde mange eksempler på at det har skjedd.

Takk for blogginnlegget, VOE - og takk for engasjementet til alle dere som kommenterte.

Hyggelig i Aftenposten

Johnsen — Tue, 3 Nov 2009 16:54:56 +0100

Jeg fikk en hyggelig overraskelse i morges. Lasarusfenomenet ble anmeldt i Aftenpostens populære spalte for ungdom, Si ;D, under tittelen Spennende!

"...en godt skrevet og lettlest bok..."

"Den røper hele tiden litt, men ikke alt, så du får lyst til å lese videre. Den passer for ungdom som liker spenning og kan tro på ting som er litt utenom det vanlige."

En fin måte å starte dagen på!

Resten av anmeldelsen er HER.

Sterke refusjoner 4

Johnsen — Sat, 31 Oct 2009 10:21:11 +0100

H.G. Wells (1866 - 1946) refererte i begynnelsen til bøkene sine som scientific romances. Han blir i dag gjerne kalt the father of science fiction, en tittel han ofte deler med Jules Verne. Men de genreskapende bøkene hans hadde ingen enkel vei frem til publisering. Her er et utdrag fra refusjonsbrevet til The War of the Worlds:

"Boken er et mareritt. Jeg tror ikke den har noen sjanse på markedet. Min dom er: Ikke les denne forferdelige boken."

The Time Machine fikk heller ingen begeistret mottakelse: "Boken er ikke interessant nok for den vanlige leser, og ikke vitenskapelig nok for den vitenskapelige leser." Ikke lett å være nyskapende, altså.

Jeg har testet kindle

Johnsen — Tue, 27 Oct 2009 16:49:11 +0100

Jeg har brukt amazons lesebrett KINDLE nå en ukes tid, og det har stort sett vært en fin og lovende opplevelse.

Per i dag er det et stort minus med kindle - du får kun kjøpt engelskspråklige bøker til lesebrettet. De som vil ha lesestoff på norsk bør altså holde seg unna, foreløpig.

Lesebrettet betalte jeg 420 dollar for - inkludert et skinncover, samt alle avgifter vedrørende importen til Norge. Totalt ca 2 400 kroner, altså.

For å ta det viktigste først: Er kindle-skjermen god å lese på?

Ja. Men teknologien som brukes (intet baklys) fører til en litt for grå skjerm. Det er dårligere kontrast her enn på en vanlig bokside, og setter du deg i godstolen om kvelden for å lese, trenger du godt leselys. Det positive ved dette er at du gjerne kan bruke kindle ute i direkte sollys, skjermen reflekterer ikke.

Andre positive ting ved selve leseopplevelsen: 1. Du har mange - og riktige - valg når det gjelder fontstørrelsen. 2. Det er lett å bla frem og tilbake. Et knappetrykk. 3. Kindle betjenes med en hånd, spiller ingen rolle om du foretrekker høyre eller venstre. 4. Boken åpnes automatisk der du sluttet å lese sist, men du kan også legge inn bokmerker eller notater for å finne tilbake til spesielt interessante deler av boken.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med leseopplevelsen.

Det jeg ikke er fornøyd med er muligheten til å holde orden på min digitale bokhylle. Mulig det her er ting jeg ikke har skjønt ennå, men så vidt jeg ser er det kun sortering på nyeste eller alfabetisk som er i nærheten av brukanes. Du kan ikke lage dine egne mapper for krim, sci-fi, osv. Noe jeg vil tro gjør bokhyllen relativt uoversiktelig hvis man laster inn alle de 1500 bøkene det visstnok er plass til. Det blir mye trykking på "bla fremover"-knappen for å finne en tittel som begynner på S, for å si det sånn. (Eventuelt kan man søke på kindlen for å finne boken man leter etter, men det er en smule sjarmløst.)

MEN - det som gjør kindle så ekstremt brukervennlig og spennende, er måten du kjøper bøkene på. Kindle kan ved hjelp av mobilnettet logge seg direkte på amazon-nettbokhandel, det skjer nesten øyeblikkelig, og du kan laste ned en bok på 60 sekunder. Per i dag kan du velge i ca 300 000 bøker, samt noen titalls blad- og avisabonnementer. (Knappe hundrelappen per måned for Washington Post levert automatisk til min kindle hver dag. God deal.) Kjøpesummen trekkes automatisk fra ditt kredittkort, konto hos amazon må du opprette på forhånd.

Du trenger altså ikke gå veien om en PC. Fantastisk enkelt. Det store drawbacket er at det kun fungerer med amazon og at bøkene kun kan leses på kindle. Du er altså låst både når det gjelder lesebrettet og bokhandelen. På sikt en dårlig deal - nå i begynnerfasen greit nok. Jeg vil uansett eie flere lesebrett etter hvert. Kindle er bare et ledd i utviklingen. (Det drøyer f.eks. ikke lenge før Barnes & Nobles "nook" blir tilgjengelig i Europa.)

Hva har jeg glemt?

Jo: Du kan få boken lest opp for deg av en "datastemme". (Kan velge mellom kvinne eller mann.) Du trenger bare trykke på "neste side"-knappen og teksten leses automatisk opp. Noe metallisk og uten følelse, men likevel - det fungerer greit nok. Bra for svaksynte, vil jeg tro.

Hvis du bare leser - ikke er mye på nettet og handler - bruker kindle svært lite batteri. En full lading varer i dagevis. (Du lader i stikkontakt eller USB-port.)

Og prisen, selvfølgelig. For det meste rundt 10 dollar per bok. Den billigste jeg har sett kostet 2, den dyreste 16. De fleste nye krimbøkene koster 12, altså røfflig 65 kroner. Og såpass billig bør det være. Jeg leste for ikke lenge siden at norske forlag ville ta et par hundre kroner for en bok til et lesebrett. Det er det bare å glemme. En ebok må være klart billigere enn pocketutgaven.En digital fil gir skremmende lite følelse av å eie. Det blir noe du forbruker og kaster.

Til gjengjeld handler en gjerne mer når det er så billig, og det er lettere å sjekke nye forfatternavn. Nettopp det ser ut til å bli min hovedbruk av kindle. Favorittforfatterne har jeg lyst til å kjøpe på papir og sette i min real life bokhylle, men nye navn og trender gjør seg på kindle. Lett å finne, billig å kjøpe, og en fin leseopplevelse.

Samlet terningkast - en svak 5er.

Er dette så fremtiden?

Jeg vil tro det, for stadig flere - spesielt multitaskerne som er født fra 1990 og fremover, og ikke kan huske verden før internett.

For meg, delvis. Som sagt, enkelte bøker vil jeg ganske enkelt eie og ha i min real life bokhylle, jeg har sære vaner fordi jeg samler på eldre trykksaker. Jeg føler meg likevel sikker på at min bruk vil lande på cirka seksti-førti papir og digital allerede neste år. Jeg tror dessuten at jeg vil lese mer enn på lenge, og ikke minst, jeg vil lese mange (for meg) nye forfattere. Ikke verst for bokbransjen, det!

Nærmer meg ferdig manus

Johnsen — Sun, 25 Oct 2009 12:34:58 +0100

Jeg sitter og pusser på manuset til neste ungdomsbok, CARRINGTON-KATASTROFEN - nr 2 i Den 4. Parallell-serien. Skal sende fra meg manuset til uken, og blir i godt humør bare ved tanken på å bli kvitt det. Jeg synes alltid det er deilig å sende fra meg førsteutkastet, selv om jeg vet jeg vil få det tilbake med spørsmål om "kan du kutte her og skrive om der?"

Ferdig med boken er jeg altså på langt nær - men det jeg synes er den tyngste etappen, er nå straks unnagjort.

Ellers har det så smått begynt å løsne rundt bok 1 i denne serien - LASARUSFENOMENET - som kom i midten av september. En av kjedene har kjøpt inn boken sentralt likevel, etter først å ha sagt nei. Ingen anmeldelser i de store avisene ennå, og kanskje kommer de aldri heller, men jeg satte stor pris på å få terningkast 5 i Troms Folkeblad. Og boken fikk hyggelig oppmerksomhet under bokmessen i Frankfurt - så får vi se hva som kommer ut av det.

Det tusler og går, altså, og prosjektene er booket inn fremover, så det er bare å skrive, skrive. For all del ikke bli frustrert og fortvile :)

Cannibals under the dome

Johnsen — Sat, 26 Sep 2009 11:14:29 +0200

Stephen Kings neste bok UNDER THE DOME kommer i november. Den er basert på et manus han skrev 500 sider av tidlig på 1980-tallet, men ikke klarte å fullføre: THE CANNIBALS. Som igjen var basert på et manus han skrev ca 70 sider av i 1978, også det kalt UNDER THE DOME.

King har nå lagt ut de første 60 sidene av THE CANNIBALS på nettsiden sin. PDF av de skannede manussidene, der du kan se Kings opprinnelige overstrykninger og kommentarer. En morsom go'bit mens man venter på boken. (Og legger du sammen de to titlene får du altså Cannibals under the dome, noe som antagelig er den nye bokens handling i et nøtteskall.)

"So, for your amusement, and as an appetizer to Under the Dome, here are the first sixty pages or so of The Cannibals, reproduced, warts and all, from the original manuscript which was dredged up by Ms. Mod from a locked cabinet in a back room of my office. I’m amused by the antique quality of the typescript; this may have been the last thing I did on my old IBM Selectric before moving on to a computer system."

Her finner du PDFen.

Gir bort forfattereks

Johnsen — Mon, 21 Sep 2009 19:54:08 +0200

Jeg har fått mine 25 forfattereks av DEN 4. PARALLELL bok 1: LASARUSFENOMENET - og det er flere enn jeg har behov for.

Så jeg gir bort 3 stk her.

Send meg en meil - kjetiljohns1@gmail.com - med navn og adresse, samt et høytidelig løfte om at enten du eller den du gir boken til (snart jul, vet du), helt sikkert vil lese den, så sender jeg til deg aldeles gratis. Først til mølla. Boken er en lett og underholdende sak for lesere fra 13 til 90. Om du blogger her eller ikke spiller ingen rolle.

Hæpp, hæpp - send meil, få gratis bok.

Når de er gitt bort, legger jeg inn en kommentar om det. Det er stille og rolig her i kveld, og dette er vel neppe den jevne forfatterbloggers foretrukne lesestoff, så det kan sikkert ta litt tid :)

Da TV-serielåtene var gode 18

Johnsen — Fri, 18 Sep 2009 17:52:26 +0200

TSARENS KURER har et av TV-historiens beste soundtrack. Høydaren er ikke introen, men avslutningen av hver enkelte episode - cirka 50 sekunder ut i YouTube-snutten. Jeg husker jeg lå under stuebordet og så og hørte dette. Det er så vakkert og bittersøtt at jeg nesten griner, den dag i dag.

Musikk: Vladimir Cosma.

Fra Wikipedia:

"Tsarens kurér (originaltittel: Michel Strogoff) er en fransk miniserie innen dramasjangeren som gikk på den franske TV-kanalen TF1 i 1975. Hovedrollen som Tsarens kurér spilles av Raimund Harmstorf, mens andre sentrale roller spilles av Lorenza Guerrieri, Valerio Popesco, Pierre Vernier og Vernon Dobtcheff. Serien ble regissert av Jean-Pierre Decourt og omskrevet til TV av Claude Desailly. Den er basert på Jules Vernes roman med samme navn fra 1876.

Tsarens kurér berører sjangere som historisk drama, eventyr og romantikk.

Østerrike, Sveits og Belgia var også involvert i produksjonen.

Serien ble sendt på NRK vinteren 1979, og gikk i reprise på TVNorge på slutten av 1990-tallet."

Nerdenytt: Helgenen vender tilbake

Johnsen — Wed, 16 Sep 2009 17:31:58 +0200

Da er det nesten offisielt: En ny Saint-pilot (første episode i TV-serie) skal spilles inn denne høsten i Canada. Dette er en produksjon som har vært i trøbbel tidligere, men nå er tilbake på skinner, etter bl.a. et skuespillerbytte. Mannen som har fått rollen som Simon Templar, heter Dougray Scott og er fra Skottland. (En scott fra Skottland, tenk det.) Han har tidligere spilt i blant annet Enigma og Mission: Impossible 2. "He looks the part", som det heter, og tankene går til en svært vellykket James Bond som er skotte. Dette kan bli bra. Roger Moores sønn, Geoffrey, er for øvrig en av produsentene av serien, og gode gamle Roger'n har sagt ja til en liten rolle.

http://doubleosection.blogspot.com/

Et stille bokslipp

Johnsen — Wed, 9 Sep 2009 16:51:56 +0200

Den nye boken min - Den 4. Parallell: Lasarusfenomenet - kommer i morgen, torsdag 10. september, men det blir et noe begrenset slipp, dessverre. Kjedene har foreløpig sagt nei til å kjøpe den inn sentralt, hvilket betyr at veien ut i butikkhyllene blir tyngre enn jeg håpet. Ungdomslitteratur har det tøft for tiden, dette er i tillegg science fiction, og den første i en serie. Lett for kjedenes innkjøpere å se på som "smalt", vil jeg tro.

Gyldendal har heldigvis flere aktiviteter på gang som vi håper skal vekke den enkelte bokhandlers interesse, så han/hun bestiller boken. Blant annet går 500 lese-eks ut til butikkmedarbeidere over hele landet. Dessuten er den på innkjøpsordningen, så 450 kommer uansett til bokhandlene og 1 000 til bibliotekene.

Gyldendal har tro på Den 4. Parallell-serien og ser det "på langen". Neste bok kommer til påske, og det er planlagt to til etter det. For min egen del er det bare å si at en må skrive de historiene en har lyst til å fortelle, noe annet nytter ikke - og det er denne historien som vil ut akkurat nå.

Til de leselystne som ikke gidder å lete for å finne et av de 450 eksemplarene som havner ute til salgs i første omgang - det går an å handle på nettet. HER hos Haugen Bok for eksempel.

Grasrotbauta

Johnsen — Sat, 5 Sep 2009 23:55:02 +0200

Jeg elsker dette. Det er så ute (jada) at det blir kult. Det er ganske enkelt fantastisk - når man tenker på at det er en litterær figur de sitter der og synger om, hundrevis av mennesker. Ikke mange norske bokhelter får grasrotbautaer som dette. Bare synd at den originale innspillingens høydepunkt mangler: munnspillet. (Det var så nydelig at det må vel ha vært Groven?)

Gjest på venstresiden

Johnsen — Sat, 5 Sep 2009 10:02:50 +0200

I en periode med dødstille her på venstresiden - mens gode innlegget ble presset ned og bort med tilnærmet lyset hastighet på høyresiden - lovet jeg å stille min blogg til rådighet for de som måtte føle for en liten gjestevisitt on the dark side, med en tekst de mente var god. Her er et dikt fra oregano :)

FØR VI VEIT ORDET AV DET

Desse brå dagane som kjem og forsvinn

før vi veit ordet av det

Så bort i veggene

Så langt inn i granskogen

Så langt inn i hestræva, sa far min

og sende rekommanderte brev

Desse brå dagane som kjem og forsvinn

Før vi får slått inn ein spiker

Før vi får sett på kalenderen

Før vi får sett oss ned og kjent etter

korleis det luktar nysteikt brød

og giftige gassar

Og brått er kalenderen der med september

Ein sommar er forsvunnen

i ei skål med fersken

Brått seier den vesle son min

Eg kjenner ikkje deg

Du skal kvile meg

Se opp for Chuck!

Johnsen — Wed, 2 Sep 2009 19:05:29 +0200

Kul ny poster for sesong 3 av komi-action-spion-serien Chuck. En av de mest underholdende nyskapningene fra amerikansk fjernsyn de siste årene.

Under er posteren for forrige sesong. Tydelig inspirert av James Bond "For Your Eyes Only ".

Serien handler kort sagt om at nerden Chuck får en supercomputer i hjernen og blir CIAs mest verdifulle agent. Men han beholder jobben på sin lokale elektrobutikk Buy More, og blir barnevoktet av en nydelig kvinnelig agent. Kjærlighet, action, moro. Stilig serie. På TV 3.

Jeg har skrevet "en ordentlig bok"

Johnsen — Mon, 31 Aug 2009 18:18:15 +0200

Jeg er oppvokst med å lese nesten utelukkende pocketbøker, i en tid da det for det meste var en spesiell type litteratur som kom med myke permer. En litteratur jeg elsket - og fortsatt elsker. Det kjappe og uhøytidelige, det underholdende, det lettleste. Og jada, ofte det masseproduserte.

Siden har jeg skrevet til sammen 28 pocketbøker selv - paperback originals, som det heter - og trives godt med det. Det eneste jeg er misfornøyd med så langt, er at jeg ikke fikk ut en bok på Bladkompaniet før Schibsted avviklet forlaget. Det hadde vært flott å se stemorsblomsten (forlagsmerket og eierfamiliens våpenskjold) på ryggen på en av mine egne bøker. Jeg og Kjell, liksom :)

Vel, tidene har forandret seg på pocketbokmarkedet. Også de som er interessert i "seriøs" litteratur kjøper i dag bøker med myke permer, fordi tilbudet er blitt så bredt og godt. Men skepsisen til paperback originals er der i fullt monn fremdeles.

Nå har det seg slik at min nye bokserie - Den 4. Parallell - blir utgitt som hardcover. Litt større format, smussomslag, stive permer. Ja, dere vet. Og jeg får høre ting som "Så du har skrevet en ordentlig bok nå?" Et par ganger sagt rett ut, mange ganger mellom linjene.

Hva skal jeg svare? Hittil ingenting. Et bokslipp er en lykkelig begivenhet, ingen grunn til å krangle. Men det er nå litt pussig at denne forestillingen om stive permer = automatisk bedre bøker enn myke permer, fortsatt står så sterkt.

Hva da med min forrige serie, 3venner? Utgitt som pocket i Norge, hardcover i Sverige, og noe midt i mellom i Danmark. Kanskje bør jeg vise frem en norsk, en svensk og en dansk utgave av samme 3venner-tittel neste gang jeg får høre "endelig en ordentlig bok" - og kose meg mens forvirringen brer seg?

Svensk hardcover.

Topp 5 James Bond-filmer

Johnsen — Fri, 28 Aug 2009 23:03:28 +0200

1. For Your Eyes Only.

Den beste Roger-filmen, et hakk foran the Spy Who Loved Me. Roger spiller tøffere enn vanlig - et bevisst trekk etter lufteturen til verdensrommet i filmen før - og får det til. Carole Bouquet en en ekstra snasen Bond-dame. Sheena Eastons tittellåt deilig 80-talls. Nydelige, greske landskap. Og den omdiskuterte scenen der Bond sparker en bil ned et stup - og dermed tar livet av en skurk uten at det er selvforsvar med i bildet. Roger måtte godsnakkes med av regissør John Glen før han gjorde den. Good call, Glen.

2. On Her Majesty's Secret Service

Så er det stakkars Lazenby, da. Mannen hadde verdens verste rådgivere og nektet å skrive kontrakt for flere Bond-filmer - fordi det kunne sette ham i bås som skuespiller. Hah! Men den ene han gjorde er god, veldig god. Den beste slutten på noen 007-film.

3. Goldeneye

Pierce måtte ende som enten James Bond eller Simon Templar, han var påtenkt begge rollene flere ganger opp gjennom årene. Dette er hans første Bond og den er fantastisk underholdende. Humoren er et steg tilbake til Roger Moore-dagene, men Pierce er hakket røffere i stilen. (Roger kunne jo ikke løpe, stakkar.)

4. The Spy Who Loved Me

Men du trenger heldigvis ikke å løpe når du har en bil som kan kjøre både på veien og under vann! Dette er et sukkertøy av en underholdningsfilm, med en super tittellåt: Nobody Does It Better. Og Jaws, selvfølgelig.

5. You Only Live Twice

Ingen tvil om at Sean er en strålende Bond, problemet er at de par-tre første filmene - ærlig talt - er ganske kjedelige etter dagens standard. Men det kom seg, Thunderball og You Only Live Twice er de beste Sean-oppdragene. I Diamonds Are Forever datt han litt ut av stilen. You Only Live Twice går av med seieren i forhold til Thunderball pga rollenavnet Kissy Suzuki, et av de beste. (Dog ikke på høyde med Goldfingers Pussy Galore.)

Oregano gjester venstresiden

Johnsen — Wed, 26 Aug 2009 16:37:49 +0200

Siden det er relativt dødt her på venstresiden, mens gode innlegg på høyresiden forsvinner ut i bloggmørket skammelig fort, har jeg åpnet bloggen min for høyresidebloggere med tekster som de føler fortjener å stå en dag eller to ekstra. Her er oreganos bidrag. From the right side to the dark side. Og skulle flere føle seg kallet - send meg en meil: kjetiljohns1@gmail.com

KONGEVEGEN TIL SYDPOLEN

I natt drøymde eg noko eg aldri har drøymt før. Eg drøymde at Roald Amundsen kom og ville ha meg med til Sydpolen. Eg sa ja, for eg tenkte eg kunne trenge litt forandring, men før vi la ut på ferda sa eg klart i frå om at eg verken ville vere sjukesyster, prostituert eller psykolog for han. Amundsen sa det var greitt. Og han gjorde det klart for meg at polarforsking var ein maskulin sport. Grunnen til at han ville ha meg med var at han som jordmagnetikar trudde eg hadde eit nøktern forhold til tyngdekrafta.

Det blei litt av eit styr å ta seg fram i eit ukjent snølandskap så langt sør i verda. På ein rasteplass ramla eg ned i ei bresprekke som var delvis dekt av nysnø. Men Amundsen såg det og redda meg i siste liten. Og vi kom fram til Sydpolen i solskin. Der baud Amundsen på ein Freia Firkløver som vi delte broderleg. Så smilte han, sa takk for turen og at eg måtte finne vegen heim åleine.

Elmer Kelton er død

Johnsen — Sun, 23 Aug 2009 12:14:37 +0200

Elmer Kelton døde lørdag. Han ble 83 år gammel.

For alle oss som leste bladet Western på 1970-tallet er Kelton et kjent navn som novelleforfatter. Det vi i mindre grad har fått inntrykk av her hjemme, er hvor stor han var som romanforfatter. Han skrev fra the old west, men slett ikke alltid det vi kaller klassiske vill vest-historier. Her er et kort utdrag fra familiens minneord om ham i dagens http://www.gosanangelo.com/

"In all, he wrote more than 40 books, including “The Time it Never Rained,” “The Wolf and the Buffalo,” “The Day the Cowboys Quit,” and “The Good Old Boys,” which became a Turner Network movie directed by and starring Tommy Lee Jones. Kelton was named the number-one Western writer of all time by the Western Writers of America. The WWA voted him seven Spur awards for best Western novel of the year and the career Saddleman Award, and he received four Western Heritage Wrangler awards from the National Cowboy Hall of Fame."

En gigant på sitt felt.

Nye Poirot-noveller

Johnsen — Fri, 21 Aug 2009 19:06:05 +0200

En godbit for Agatha Christie-fans. En nøye gjennomgang av krimdronningens mange notatbøker i forbindelse med et bokprosjekt, avslørte to tidligere upubliserte Poirot-noveller: The Capture of Cerberus og The Dog's Ball.

Her er den fulle rapporten fra Agatha Christie Newsletter:

"Be one of the first to read a new, previously unpublished, Christie story!

This weekend The Daily Mail will be serialising "The Capture of Cerberus"; a recently discovered Hercule Poirot short story. Read the first installment this Saturday, with the second published on Monday.

The story came to light when John Curran, lifelong Christie fan and friend of the family, investigated 73 lost notebooks belonging to Agatha Christie at her holiday home, Greenway. Within these notebooks, John found two unpublished Christie stories; The Capture of Cerberus and The Dog's Ball.

On the 3rd September, these two stories will be published in a book he's written about the fascinating secrets behind Christie's most famous novels. In "Agatha Christie's Secret Notebooks" the mysteries behind Christie's books will be revealed; find out what the "deleted" scene in "The Mysterious Affair at Styles" is; discover which famous Poirot story began life as a Marple novel and which of her books had completely different endings?"