Krysning


 
tirsdag aug 17, 2010

Forbi de rituelle maskene

Drømmene som vendte tilbake på gutterommet. Jeg ser senga under meg. Mønstrene i tapeten. Fargespillet fra utelyset. En spiral og et punkt som beveger seg innover. Går ut i gangen, inn på soverommet ved siden av. Opp til stua. Hører det gamle uret. Det er ingen i huset. På vei ned trappen, forbi masaispydene, de rituelle maskene og øksa. Jeg våkner og er tørr i munnen

Kommentarer:

Fin kortprosa, Iskariot, men vanskelig begynnelse, blir litt tidsmessig rot med å starte i preteritum for deretter gå over i presens. Slutten, med en oppvåkning som avslører at alt hadde vært en drøm, er som virkemiddel, sjelden en höjdare.

Slik jeg ser det, burde du tenke over hvor mystisk og hvor konkret du vil være. Den første setningen både forvirrer og mystifiserer. Mens kombinasjonen av "Fargespillet fra utelyset." med "En spiral og et punkt som beveger seg innover." fungerer mye bedre. Jeg ville fjernet første setning, og fjernet siste setning, og jobbet videre. Da står du igjen med:

Jeg ser senga under meg. Mønstrene i tapeten. Fargespillet fra utelyset. En spiral og et punkt som beveger seg innover. Går ut i gangen, inn på soverommet ved siden av. Opp til stua. Hører det gamle uret. Det er ingen i huset. På vei ned trappen, forbi masaispydene, de rituelle maskene og øksa.

Men hvor går dette videre?

Skrevet av mettebergsommann , 19:52, torsdag 19. august 2010 #

Takk for kommentar, mettebergsommann. Først til påpekningen av bruken av preteritum i åpningslinjen og presens i teksten forøvrig. Jeg vet ikke om jeg kan være enig med deg i at dette er rotete. Jeg tenker meg åpningslinjen som en introduksjon i form av et tilbakeblikk på noe forgangent. I fortsettelsen velger jeg presens da jeg ønsker å skape en atmosfære av nærhet og samtidighet.

Hvor går teksten videre? Teksten er et forsøk på et prosadikt. Og diktet et bilde på en overgang(srite). Tanken var å la den slutte med denne oppvåkningen. Men jeg har forandret den siste setningen fra "Jeg våkner og er alene" til "Jeg våkner og er tørr i munnen"


Skrevet av Iskariot , 09:02, torsdag 26. august 2010 #

Hei igjen, Iskariot, problemet med åpningen blir jo om jegpersonen er klar over at han drømmer mens han drømmer, men likevel får en 'utvikling' gjennom teksten, helt til oppvåkningen fra en drøm han var klar over? Det er der det blir rotete.

For meg ligger denne tekstens styrke nettopp at han går forbi de 'rituelle' maskene. Svært få ville kalt dette rituelle masker, de ville kalt det afrikanske masker, og ved å kalle de rituelle masker får du til en liten forskyvning, en fremmedgjøring, som jeg synes er nok. Lesehjernen begynner å putre. Sekvensene med å gå rundt i et tomt hus, har etter min mening potensiale i seg selv til å bli lest drømmeaktig. Men jeg ville ikke sagt noe om drøm rett ut, og jeg ville fortsatt å skrive konkret. Da vil du holde leseren våken.

Og hva faen er det med disse maskene? At mange kulturer og tenkemåter setter likhetstegn mellom drøm og en åndelig virkelighet blir ikke tilstrekkelig, det kan så fort bli postulert. Skjønner du hvor jeg vil?

Overgangsrite var et interessant forelegg for en tekst, forøvrig, selv om jeg ikke tenkte at denne teksten handlet om akkurat det.

Du er metafysisk interessert, Iskariot, og når du konkretiserer denne interessen, kan tekstene bli spennende, kanskje på andre måter enn du hadde intendert. Det synes jeg denne teksten er et eksempel på.

Jeg sier som mange andre her, det er synd vi lever i de siste timer.

Skrevet av mettebergsommann , 16:26, torsdag 26. august 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Krysning