Krysning


 
tirsdag feb 09, 2010

Uten tittel

I orkanens øye et glimt av lys

Kommentarer:

Det skulle være to linjer:

I orkanens øye
et glimt av lys

Skrevet av Iskariot , 10:24, tirsdag 9. februar 2010 #

Memningsmettet bilde, forsåvidt, men også veldig patosfylt. Jeg synes nok at dette blir litt snaut, og hadde gjerne sett diktet bygd ut litt, på en måte som balanserer det og kontrasterer de sterke følelsene knyttet til et så stort og overveldenede naturfenomen, samt få diktet litt bort fra der det betyr alt og ingenting. Diktet kan helt klart ha en religiøs dimensjon slik det står, men heller ikke den får mer enn en overfladisk behandlig, etter mitt skjønn.

I protestantisk teologisk tradisjon er det vanlig å se på Gud som tremendum et fascinans, altså som både skremmende og tiltrekkende, noe som også kan gjelde for en orkan, men hva så? Hvor vil egentlig diktet, hvis det er dette det vil si noe poetisk om?

Skrevet av mettebergsommann , 16:09, tirsdag 9. februar 2010 #

Patos som en nødvendig motvekt mot det anemiske, det altfor-subjektive. En dose av det latinske i det protestantiske. Mao. er patos etter min mening et undervurdert lyrisk virkemiddel. Når det brukes riktig og i passende porsjoner.

Takk for interessant kommentar. Linjene er vel mer å betrakte som en en idé, en skisse, enn et dikt.

Skrevet av Iskariot , 17:54, onsdag 10. februar 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Krysning