Bokliste


 

Vidar Kvalshaug


-

 
tirsdag nov 06, 2007

¿En typisk kvinnelig forfatter¿

Merethe Lindstrøm har skrevet novellesamlingen ¿Gjesten¿. Det er en god bok, skal man tro kritikerne Terje Stemland i Aftenposten og Cathrine Krøger i Dagbladet. Jeg leser mer noveller enn mange her til lands, men har absolutt ikke lyst til å lese denne. Det er utelukkende kritiker Cathrine Krøgers feil.

 

Krøger skriver: ¿Lindstrøm er typisk ¿kvinnelig¿ forfatter. Hun skriver om barn og foreldre, om tap og savn og svik, om alt det usagte¿.

 

Bortsett fra at hun repeterer at det å være kvinnelig forfatter er noe helt annerledes enn å være forfatter, en egen sub-genre, er det intet nytt. Alle store forfattere skriver om relasjoner, og tap, savn og svik. Dette kunne vært sagt om 80 prosent av bøkene i den norske bokhøsten.

 

¿Hun er verken humorist eller ironiker. Snarere er det et stort og nært alvor i bøkene hennes.¿, skriver Krøger og det hun åpenbart mener er at ¿slik er det ikke hos menn¿.

 

Jeg er møkk lei av at kvinner skal ha copyright på nærhet, de riktig følte følelsene og de viktige temaene i livet og skjønnlitteraturen.  Når Cathrine Krøger gjentar denne stereotypien, føles det temmelig klamt. Hun underkjenner samtidig en hel del mannlige norske forfatterskap som verken er humoristiske eller ironiske, men som bruker litteraturen til å utforske nye og bedre måter å være menneske på. Forfatterskap som tar opp temaer omkring om barn og foreldre, om tap og savn og svik og alt det usagte. I farten nevnes Kyrre Andreassen, Lars Ove Seljestad og Jonny Halberg.

 

 

Opp med hånda alle mine kvinnelige kolleger som er lei av merkelappen ¿kvinnelig forfatter¿! Det ligger snublende nær ordet ¿kvinneforfatter¿, altså en som kun skriver for kvinner, og da gjerne noe fryktelig klissete, substansløst svineri.  Og merkelappen settes på dere jenter av landets mest profilerte (jeg holdt på å skrive ¿kvinnelige¿) kritiker.

 

 

Når Krøger avslutter med at : ¿Lindstrøm bruker også en stil som likner et samtidslitterært, skoleflinkt og konstruert hermetisk språk¿, gjør hun novellesamlingen ¿Gjestene¿ nok en bjørnetjeneste.

 

Jeg er nesten sikker på at Merethe Lindstrøm også vil ha seg frabedt å bli kalt en typisk kvinnelig forfatter. Personlig vil jeg ha meg frabedt å bli anmeldt av Cathrine Krøger som har en slik tilnærming til litteratur.

 

Kommentarer:

amen. amen. amen. du har selvfølgelig helt rett og jeg rekker hånden høyt til værs. kvinner har selvsagt ikke copyright på nærhet. når det er sagt, er jo kvinners tilnærming til nære relasjoner i litteraturen litt annerledes enn den til menn, nettopp fordi kvinner og menn grunnleggende sett er forskjellige. med hererlige unntak for begge kjønn. men å føre dette videre til et litterært begrep blir helt meningsløst. om esben ester pirelli benestad skulle skifte beite og begynne å skrive skjønnlitterære romaner som ikke handlet om transer, ville jeg bli skuffet om hin ble omtalt som "transeforfatter".
jeg kjenner ikke lindstrøm og aner ikke hva hun tenker om det. for alt jeg vet jubler hun over begrepet. selv har jeg alltid tenkt at jeg håper aldri jeg blir stemplet som kvinneforfatter. jeg vet ikke hvilke bøker jeg skriver om ti år. kanskje det er barnebøker eller kokebøker. akkurat nå skriver jeg skjønnlitterære romaner. jeg vil være forfatter punktum. uten boksbegrep foran. heldigvis kan vi ikke velge anmelder. om krøger skulle slumpe til å anmelde min kommende roman, håper jeg at jeg ikke havner i kategorien kvinneforfattere. for du har rett: det hefter noe ved det som ikke bare er positivt. litt båsete. jeg har skrevet en bok. ikke en kvinnebok. jeg er kvinne, men jeg vil ikke være kvinneforfatter. nå må jeg ta ned hånden, den begynner å verke. mentalt er den fortsatt oppe!
fint at en mannlig (hehe) forfatter tar opp dette.

Skrevet av caterina , 09:39, tirsdag 6. november 2007 #

har faktisk aldri lagt merke til utrykket "typisk kvinnelig forfatter" i jungelen av anmelder klisjeer.

Blir generelt pinlig berørt av å lese anmeldelser av "følsomme" bøker. Virker ofte som om anmelderen forsøker å overgå forfatteren i sine betraktninger, ( floskler)

Skrevet av kiki , 10:10, tirsdag 6. november 2007 #

Ja, amen to that. Hånda opp her også. Jeg pleier å synes det er pinlig når kvinnelige kolleger snakker om vår store evne til psykisk innlevelse osv - og tenker beskjemmet på mange, mange store mannlige forfattere med nettopp dette som særmerke.

Men slikt sies vel i et tafatt forsøk på å gi andre en knagg å henge interessen på. Jeg var til stede da Hanne Ørstadvik mottok Sultprisen for noen år siden, da takket hun for den med blant annet å si at hun syntes det var på tide at noen virkelig tok opp forholdet i familien, mellom mor og barn, problematiserte det osv.

Jeg sto tilfeldigvis akkurat da sammen med Knut Faldbakken, Tormod Haugen og Liv Køltzow. Vi snudde oss mot hverandre på likt og så like overrasket ut alle fire, ettersom vi faktisk er av dem som i bok etter bok har hatt dette som tema. Enten det nå er forfatteren sjøl eller kritikeren som gjør det på forfatterens vegne - den type karakterisering faller sjelden heldig ut!

Skrevet av Kjersti Scheen , 10:14, tirsdag 6. november 2007 #


Spiller'e egentlig noen rolle 'a?

Det er da vel kvinnelige forfattere som selger mest her til lands (Ingulstad, Ragde, Elstad, Sandemo, etc.), og salg må jo være det viktigste.

Kvinnelige forfattere har stor suksess, uavhengig av om man kaller dem forfatterinner, forfattere, brødgjøker eller stupide drittkjerringer.

Ingen av de nevnte forfatterinner kan ha tatt nevneverdig skade av å bli stemplet som "kvinnelige forfattere" (hvilket de da vitterlig er).

Det finnes viktigere saker enn denne å fokusere på.

Skrevet av FraterPan , 10:31, tirsdag 6. november 2007 #

Det henger vel igjen fra syttitallet da feminismen herjet som aller verst/best. Da var det et skjellsord/honnørord avhengig av ståsted da som nå.

Trur enten en liker det eller ei, at kvinner statistisk enda har mer feminin tilnærming både i språk og innhold, dessverre.

Å skrive direkte, brutalt ærlig, om aggresjon, hat og hevn og blod, forskrekker mer enn fascinerer enda fordi en er kvinne.

Så både forventinger og krav er ulike til forfattere avhengig av kjønn.

Det er vel litt urettferdig å la anmelder avgjøre din litterære nysgejrrighet?

Skrevet av Sirenia , 12:05, tirsdag 6. november 2007 #

For å sitere Gerd Brantenberg etter hukommelsen, FraterPan: "Språket ER viktig, og forfattere burde vite det."

Skrevet av Avil , 12:06, tirsdag 6. november 2007 #

Godt innlegg Kvalshaug. Selv er jeg mann. I to av mine bøker er hovedpersonen kvinne/jente. Hva jeg skriver om?

Tap, savn og tenners gnissel.

Har bok ute nå. Hva handler den om?

Tap, savn og tenners gnissel.

Men nå er det altså en mannlig hovedperson. Ja ja. Det er jo det samme.

Når det gjelder, Cathrine Krøger, som jeg mistenker for å være halvt mann, så mangler personen inngående kunnskaper om litteratur.

Som de fleste av oss

Personen er historieløs.

Men jeg håper at hun anmelder boken min.
Det kommer til å bli morsom lesning.


Ps.

Husker vel vagt at du selv jobbet i Dagbladet en eller annen gang på 90-tallet Vidar? Kan det stemme? Så dette kan jo i bunn å grunn være en personlig greie fra din side? Å henge ut folk fra Dagbladet, liksom?




Jazz

Skrevet av Jazzbasill , 12:32, tirsdag 6. november 2007 #



Her om dagen kom jeg over en liste over typisk kvinnelige forfattere. Det overaskende var at alle var kvinner.

En tilsvarende liste over typisk mannlige forfattere viser at alle er menn.

En liste over stupide anmeldere i Dagbladet har et navn:

Cathrine Krøger.



Sushi.

Skrevet av Sushi Bahamas , 12:55, tirsdag 6. november 2007 #

Jeg er ikke forfatter, men jeg er kvinne og har skrevet et manus (refusert) som omhandler hele
kvinnepakka. (Les: Nok en gudsjammerlig navlebeskuende oppvekstroman). Vel, da fortellerstemmen er mann (kvinne sett gjennom sin mannsøyne) vurderer jeg å sende inn nytt utkast under mannlig alibi (initialer). Kunne vært spennende å sett hvor det bar.

Om ikke annet så for å sammenligne konsulentuttalelser.

Skrevet av Petronella , 15:39, tirsdag 6. november 2007 #

petronella: lurt! fortell hvordan det går om et par - tre mnd, da:)

Skrevet av kiki , 15:41, tirsdag 6. november 2007 #

Cathrine Krøger er en "typisk kvinnelig anmelder." Slike fokuserer gjerne på nærhet og jornære temaer i litteraturen. Det er bra at man har slike "kvinnelige anmeldere" til å gjøre leserne obs på de "typiske kvinnelige" temaene, ellers hadde de jo gått oss hus forbi. Jeg kunne godt tenke meg å vite mer om den "typisk kvinnelige" forfatteren, Johnny Hallberg og håper den "kvinnelige anmelderen" Cathrine Krøger snart skriver noe om ham ("henne").

Skrevet av Line , 19:32, tirsdag 6. november 2007 #

Ikke glem at Krøger skrev i en anmeldelse (av en bok jeg for pokker ikke kommer på i farten) at hun etter endt lesing "tente levende lys i alle rom" for å kontemplere litt etter endt lesing. Hjælp! I en anmeldelse. Da snakker vi "kvinnelig anmelder" altså!!!!! Men Line: Takk og lov ikke "typisk"... De fleste "kvinnelige anmeldere" er faktisk dyktige

Jeg er ikke kvinnelig forfatter.

Ei heller ikke trøndersk kvinnelig forfatter.
Ei heller nyseparert trøndersk kvinnelig forfatter. Ei heller Audikjørende nyseparert trøndersk kvinnelig forfatter. Ei heller røykende Audikjørende nyseparert trøndersk kvinnelig forfatter. etc...

OK. 2+3 er IKKE 5. Jeg strøk i matte på "gymnaset". Her fikk jeg endelig vite årsaken. Typisk kvinnefolk

Skrevet av annebe:-)) , 12:02, onsdag 7. november 2007 #

Amen.

Skrevet av bloodymary , 19:11, onsdag 7. november 2007 #

Ja, at en kritiker ordlegger seg slik er et direkte slag mot likestillingskampen ... personlig bør skille mellom kvinnelige og mannlige forfattere utviskes, og ordet "forfatterinne" bør gå i glemmeboka. Personlig tenker jeg aldri på om det er en kvinne eller mann som har skrevet boka jeg holder i hendene.

Nei, takke seg til.
Jommen sa jeg smør.
Hva nå enn.

Skrevet av Eivind Johnsen , 14:10, torsdag 8. november 2007 #

Leste Vidars innlegg i Dagbladet i dag, og sendte ham en mail og takket ham for å ta den kommentaren for meg. Satt i bilen og hørte på p2 tror jeg, og hørte henne fortelle om denne typiske "kvinneboka". Når slike forestillinger lever oppi eggerøra til en kritiker, blir jeg skremt. Skulle tro at husfeministen i Dagbladet, Marte Michelet, skulle ville ta en prat med henne i ettertid. Får nesten brekninger. Ikke lenge før hun forsvarer seg med Virginia Wolf og hvordan kvinner trenger et eget lite "tenke/følerom".

Nuff Said!

Skrevet av Preben Z møller , 10:40, fredag 9. november 2007 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Vidar Kvalshaug