Vidar Kvalshaug
-
Slakt og kritikersaus
Minst tre kritikere har fiket opp Ketil Bjørnstad i høst. Den fjerde anmelder både boka og de tre andres slakt.
Gabriel Michael Vossgraff Moro har en spesiell anmeldelse over en hel side i denne ukens Morgenbladet. Han gir Bjørnstad bedre kritikk enn andre anmeldere, men det mest interessante med denne bokanmeldelsen er faktisk anmeldelsen.
Det er ikke uvanlig at anmeldere kommenterer forfatteres gjennomslag i media, salgstall, mediale forventninger og noen ganger hva forfattere har sagt i intervjuer.
Det er nokså uvanlig at en anmelder gjør som Gabriel Michael Vossgraff Moro i Morgenbladet:
¿Er dette årets verste og beste bok?¿ spør han i ingressen og sikter til slakteøvelsen Biff ala Bjørnstad i Dagbladet (¿¿et potpurri av andres tanker og egne klisjeer¿), anmeldelsene i Dagens Næringsliv (¿årets verste bok¿) og Stavanger Aftenblad (¿en håpløs smørje av en såpeopera¿).
Han bruker nesten halve anmeldelsen på å diskutere mottakelsen av Ketil Bjørnstads roman og legger ikke skjul på at hans egen lesing er farget av de andres anmeldelser.
Prinsipielt synes jeg det er spennende at noen forsøker å utvikle formen på en anmeldelse og kanskje også hvordan man griper an en bok. Det sterkt problematiske med denne formen er at den yter verket enda mindre rettferdighet enn de tre slaktene Vossgraff Moro refererer til: Anmelderen unnlater nemlig å lese romanen på romanens egne premisser.
Morgenbladet har kjipet denne anmeldelsen inn i abonnementsdelen på nettsidene sine, men det er verd å bruke 29 ølkroner for å se denne anmeldelsen.
Hva synes dere?
Posted at 01:08PM nov 09, 2007 by Kvalshaug in Diverse | Kommentarer[14]
men debutbok ble slaktet over en helside med bilde i dagbladet. greit nok. det som var synd var at anmelder deduserte at hovedpersonen var lesbisk. det er hun ikke. men leser du boka med det som bakteppe, er det verdens dårligste bok. slik sett ble ikke verket anmeldt ut fra dens premisser, men ut i fra en forutinntatthet hos anmelder.
man kan ikke kreve så mye mer av en anmelder enn at vedkommende er tro mot anmelderiet og dermed også mot verket som skal anmeldes. der syndes det for mye.
Skrevet av caterina , 13:34, fredag 9. november 2007 #
bm
Skrevet av bloodymary , 13:39, fredag 9. november 2007 #
Det kan vere GMVM ikkje anmelder boka på boka sine eigne premissar, om han let seg farge av kritikkar.
Det reiser fleire interessante spørsmål.
Mellom anna om han også lot seg farge mens han las.
For i så fall seier det noko om at kritikarar les bøker annleis enn eg gjer. Eg er ein passe alminneleg lesar, som likar bøker og les ein god del, utan å ha litt.vit. eller litteraturfagleg sjargong inne.
Det hender eg les bøker skrive av folk eg kjenner.
Og det hender eg les bøker som andre har sagt mykje om.
Då vert eg gjerne forstyrra av det dei første tjue sidene. Jo betre boka er, etter mitt skjønn, jo fortare gløymer eg kven som har skrive den og kva som er blitt sagt om den. Boka grip meg, og akkurat meg, og dersom nokon har slakta den, kan eg tenke at dei ikkje har forstått boka slik eg forstår den. Det blir boka og meg mot røkla.
Det andre spørsmålet er korleis ein formidlar seg om litteratur.
Ein kritikk er ikkje berre ein tekst om. Det er også ein tekst.
Kritikaren publiserer sin eigen, sjølvstendige tekst, som andre vil lese og meine noko om.
Og då vert andre sine kritikkar, forfattaren sitt omdømme, kollegaer sine forventningar osb av ein annan betydning.
For kritikaren vil kunne stå inne for teksten sin, i sin eigen kontekst. Kritikaren sitt omdømme, kritikaren sine kollegaer, kritikaren sin sjef og kritikaren sine lesarar kretsar kring kritikaren sin tekst.
Dersom ein les ein kritikk som om den skulle nærast vere ein usjølvstendig utvekst på verket den anmelder, ein slags reaksjon utan eigen aksjon, kan ein tenke at andre kritikkar burde vere haldne utanfor.
Men slik du her omtaler, så veks kritikkane som sjølvstendige tekstar i eit eige miljø, der desse tekstane sine forfattarar er opptekne av kvarandre, og kvarandre sine tekstar.
Skrevet av Avil , 13:43, fredag 9. november 2007 #
bm, lat og litterær.
Skrevet av bloodymary , 17:20, fredag 9. november 2007 #
Som du vet er det harde tider vi lever i. Så for å få oppmerksomhet i mediene mener jeg at du bør dra mere til. Kjør på hardere. Synes dette blir vel slackt.
Når det nå gelder Bjørnstad. Ja jeg har lest boka hans. 1). Den er alt for tykk. 2). Den er alt for kjedelig. 3). Dette har han sagt før.
Jazz.
Skrevet av Jazzbasill , 18:54, fredag 9. november 2007 #
Forfattere må ikle seg livet til andre "kjendiser" for å ha noe interessant å skrive om; de må markedsføres med så mye "knasj" at ingen brekker seg over at det faktisk er litteratur og forfatterskap det dreier seg om (Anne B. Ragde banker på døra til Nabo Ingensen som en billig latvisk hore); anmeldere må ha en så prangende arena og en så munnrapp approach at vi knapt merker at de har et seriøst budskap; anmeldelsen må selvfølgelig i seg selv være så cross-over og helst skandaliserende at fisken koker bort i kålen.
Slik at vi andre kan glemme hva som ble anmeldt og bare være opptatt av stasjen rundt.
Nei takke seg til gode gamle dager da man kunne gå og glede seg til og sette seg ned med en Øystein Rottem-kronikk (anmeldelse) og kose seg med innhold, analyse, form og konklusjon en hel ettermiddag.
Skrevet av markam , 22:01, fredag 9. november 2007 #
Det er en interessant diskusjon dersom Vosgraff Moro (selv forfatter) opphøyer *sekundærteksten* til en del av verket og integrerer mottakelsen i sin kritikk. Veldig i tråd med moderne kunstteori, om jeg får være så highbrow i kveld. Men jeg skal prøve å få lest den, og komme tilbake til saken.
Skrevet av Eggen , 23:00, fredag 9. november 2007 #
Så kan man alltids diskutere diskusjonen av diskusjonenen, men det blir bare platt og pinlig uansett.
Skrevet av BowlingJesus , 23:13, fredag 9. november 2007 #
Skrevet av BowlingJesus , 23:15, fredag 9. november 2007 #
Skrevet av Eggen , 23:39, fredag 9. november 2007 #
Skrevet av BowlingJesus , 23:45, fredag 9. november 2007 #
Så:
Hva er en boks egne premisser, egentlig?
Og:
Kanskje Moro syntes anmeldelsene var mer interessante enn boken (det var jo dumt for boken sin skyld)?
Skrevet av Lest noen bøker , 21:53, lørdag 10. november 2007 #
Poenget er ikke at han gjør kritikken til "en del av verket" (oh-my-god). Han er uenig med andre kritikere, og gjør et poeng ut av det. Det er en vinkling å velge, og hos Moro fungerer den godt her, etter min mening.
Dette er verken arty eller farty eller parasittaktig anmelderi, men en helt plain, velskrevet kritikk, som mener noe annet enn Farsethås og Crøger. Hva er greia med mystifiseringen av dette?
Begiper ikke.
Skrevet av bloodymary , 08:06, søndag 11. november 2007 #
bm
Skrevet av bloodymary , 08:13, søndag 11. november 2007 #