Svein Øverland
psykolog og raring
Da jeg var på "Skavlan".
Episode 1 av 2.
Andy Warhols uttalelse om at: " In the future everyone will be famous for fifteen minutes" er nærmest som en blødme å regne. Underholdningssamfunnet med sine talkshows, blogger, værpresentører og nattverter har virkelig lagt forholdene til rette for å eksponere seg eller ble eksponert. Noen er ivrigere enn andre på å få sine femten minutter og publikum synes umettelig på å bli kjent med stadig nye "mediepersonligheter".
Den som sannsynligvis har bidratt mest til at kjente og ukjente har fått sin tid på skjermen er Fredrik Skavlan. Jeg må innrømme at jeg var en av dem som ofte akket meg over hvor tåpelig "først og sist" kunne være, men som likevel stadig fant meg selv humrende og glanende foran TVen når programmet samlet over en million seere med sin pseudointime samtale med diverse A, B, C og nullkjendiser.
Så en dag ringte mobiltelefonen. En høflig og kunnskapsrik person presenterte seg som researcher i "Først og sist". Han ønsket noen fakta i forbindelse med kveldens program og behøvde innspill fra en psykolog. "Kan du hjelpe meg litt?". På tross av at det egentlig passet dårlig, gjorde det tre ordene "ført og sist" at jeg stoppet momentant med det jeg var opptatt av. Mens jeg forsøkte å svare så proft jeg kunne og krampeaktig forsøkte å late som om jeg ikke brydde meg, - tenkte, håpte og drømte jeg intenst: "jeg vil dit, jeg vil være der, jeg vil på TV!!". Jeg svarte på spørsmålene, lo skamløst av vitsene hans, - og tenkte:" Herregud. Han må da forstå at det enkleste rett og slett er å invitere med til å være med i sendingen".
"Du har ikke mulighet til å stille i kveld du da?". Yeezzzzz. Der kom det. "Tja. Jo, det er vel mulig det", svarte jeg nesten uten å avsløre at JOOO akkurat da var det øverst på ønskelista mi. Vi avklarte en del praktiske forhold og så var telefonsamtalen over.
Og så begynte jeg å tenke over hva det var jeg hadde sagt ja til.
For det første: Hvordan skulle jeg komme til sendingen presist? Jeg var på et møte i Kragerø da telefonen ringte. Jeg hadde ikke skyss derfra verken hjem eller til Marienlyst. Og fartsgrensene og trafikkbildet på fredag ettermiddag var heller ikke til min favør. Og hva med kone og barn? Jeg hadde avtalt at vi skulle finne på noe hyggelig den kvelden.
Og for det andre: Hva skulle jeg si? Hva skulle jeg svare når Skavlan satt det lure blikket i meg. Det skjeive smilet og forventningen om å si noe som var faglig fornuftig, morsomt og med en ironisk snert. Med millionvis av folk ringside og i sine fredagskveldshjem som håper på at gjestene skal drite seg ut. Og venner, og bekjente og glemte klassekompiser fra barneskolen, og fiender og mamma og bestemor og dattera mi. Og herregud hva har jeg gjort!! Og jeg kan jo ikke stå her, - og hva med bil?, og hva med hva kommer de til å si, og nei og nei og nei.
Pust ut og pust inn. Jeg fant frem mobiltelefonen på nytt og brukte den godt. Kona mi forsto situasjonen og ønsket meg lykke til og en ny telefon med researcheren klargjorde at vi kunne bruke kjøreturen til å forberede meg på hvilke spørsmål jeg ville få. Så fant jeg en kjørerute som med litt hell ville få meg frem i tide og foretok en noe tvilsom men effektiv løsning for å få tak i bil.
Litt mer forberedt og med innskjerpet fokus svingte jeg noen minutter seinere ut på E18. Planen var å rekke frem i tide, gjøre så godt jeg kunne, - for så å kjøre hjem igjen i tide til å rekke å se sendingen i trygghet med kone og barn.
Jeg var i gang.
Posted at 06:19PM jan 23, 2008 by Overland in Diverse | Kommentarer[5]
Du må ha "guts" for å være med på nasjonal tv. Jeg hadde rett og slett vært i stand til å gjøre noe slikt...men vi er heldigvis alle forskjellige?
Så, hvordan gikk det da?
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 19:17, onsdag 23. januar 2008 #
Takk for ros. Jeg skriver videre ved leilighet. Andre bør bedømme hvordan det gikk. Men du finner alle på NRK.no, og diverse snutter av meg der jeg snakker om angst og frykt endel andre plasser dersom du søker. Så se selv og mimre over programmet samtidig.
Skrevet av Overland , 08:25, torsdag 24. januar 2008 #
Skrevet av Martin , 15:06, torsdag 24. januar 2008 #
Jeg hadde aldri turt;-)
Skrevet av SNyHETTa , 15:45, torsdag 24. januar 2008 #
Skrevet av Vindpust , 17:08, torsdag 24. januar 2008 #