Siste innlegg

Bokliste

Svein Øverland

psykolog og raring

Regler | Forsiden | Din bloggeside

« Stalking | Forsiden | Det er blod over... »

søndag nov 25, 2007

Har du opplevd å bli forfulgt og skremt?

Isåfall er du ikke alene.

Det kan selvsagt hende at du kun har en ulykkelig beiler, men dersom det er plagsomt eller direkte skremmende kan det også hende at du er offer for "stalking". Dette fenomenet er relativt ukjent i Norge, og kan i verste tilfelle føre til at du får livet ødelagt eller opplver å bli utsatt for vold.

Jeg driver for tiden research og har skrevet noe om det i "PsykOppNytt", og er interessert i å få beskrivelser fra de som har opplevd eller opplever dette. Se artikkel under for nærmere beskrivelser.

Typisk for fenomenet er at andre ikke forstår hvor belastende det kan være, og heller nærmest synes det er romantisk. Resultatet er at offer føler seg hysterisk og blir presset til å ikke være avvisende, noe som kan forlenge og forverre forholdet.

Posted at 08:38PM nov 25, 2007 by Overland in Diverse | Kommentarer[14]

Kommentarer:

Jepp... har opplevd det. Skummelt. Men jeg så først hvor skummelt det var i ettertid. Eller... det gikk kanskje mer opp for meg i ettertid hvor skummelt det var. Ung og dum og sånt.... :-)

Skrevet av Elsa , 21:59, søndag 25. november 2007 #

Ikke så uvanlig på nett, og jeg har / hatt et par stykker ja.

Skrevet av FridaK , 22:03, søndag 25. november 2007 #

har drevet research på dette i over et år, og også skrevet et meget lignende innlegg som det under for en tid tilbake. hører til et av de slettede. jeg har i dette hatt nær kontakt med dr lorraine sheridan ved universitetet i leicester (school of psychology, forensic section). hun er en av de fremste i verden når det gjelder forskning på stalking og har utarbeidet egne profiler. slike profiler finnes også på fbi sine nettsider. og det er helt feil at fenomenet er relativt ukjent i norge. det har vært kjent lenge, og har blitt ekstremt større i omfang etter at internett har gjort så mye informasjon tilgjengelig for alle og enhver.

Skrevet av caterina , 22:38, søndag 25. november 2007 #

Har aldri egentlig opplevd det selv, men Elsas opplevelse ble på et vis min også...

Kjenner ei som opplevde det i Oslo for to år siden. Det endte med at hun 'måtte' forlate byen og studier et års tid. Kan videreformidle kontakt om det er ønsket.

Skrevet av plutt , 00:47, mandag 26. november 2007 #

Flott at noen tar det opp. - Opplever at folk ikke engang har hørt_ ordet her til lands.

Reaksjonene kan være todelte:

Den naivistiske "Oi, jeg hadde følt meg smigret, jeg!"

Og den erkenorske: Selvsagt har man skylden selv, ved å ikke gi klare nok avvisningssignaler & alt det der.

Skrevet av Damien de Villiers , 06:58, mandag 26. november 2007 #

Jeg har også opplevd det, og gjør det vel egentlig fortsatt. Er på fjerde året ..

Skrevet av sabrina , 08:14, mandag 26. november 2007 #

Jeg lærte i alle fall av innlegget ditt hvilken gruppe stalkeren min er/var i.

Erotomanic group
Jeg fikk i noen måneder tekstmeldinger fra en mann jeg ikke kjenner. Han hadde sett meg på byen, og spurt min beduggede venninne om hva jeg het.
Etter utallige tilbakemeldinger fra meg om at jeg IKKE var interessert, så begynte han å kjøre rundt i mitt nabolag, og når han var ved huset mitt, så sendte han meldinger som det stod f.eks. Hei, jeg ser du er hjemme... osv.. Ganske irriterende ble det, men jeg fant en løsning. Jeg stalket han litt tilbake. Jeg fikk en stor stygg mann personlig til å "bestemt" si at han skulle gi seg.. og da ga han seg. Ikke alle er så lettvinte å bli kvitt, men heldigvis ble kvitt min stalker på denne måten (som kanskje ikke er å anbefale da men..).

Han var faktisk så «syk» i sine tanker at i den første meldingen han sendte, sa han at han gikk fra kone og barn i troen om at jeg ville flytte inn til han! - Det var da jeg tenkte at jeg aldri skulle gå ut mer, jeg husker at jeg tenkte at dette kan jo ikke være sant.
Men, det er helt utrolig. Ikke en eneste ting hadde jeg sagt eller gjort for å få oppmerksomhet av denne personen. Han plutselig bare tok kontakt. Jeg føler virkelig med de som er i verre stalke-situasjoner enn denne jeg beskriver. De bør få all den hjelp de kan få, til å bli kvitt disse litt gale, eller frustrerte menneskene.

Skrevet av Otilie , 17:17, mandag 26. november 2007 #

Begge de to samboerne mine fikk stalkers. Det var lett å finne ut hvem det var, men det begynte med beskjedne kjærlighetserklæringer i postkassa som gradvis ble til trusler. Han ene var opplagt psykotisk men ufarlig. Vi sørget for å kontakte helsevesnet slik at han ble innlagt. Han andre ga seg etter en stund. Tror han flyttet.

Selv opplevde jeg å bli stalket av en kvinnelig elev da jeg var lærer for et datakurs i studietiden. Anonyme gaver ble blant annet levert i resepsjonen på høgskolen inkludert noen surrete brev. Ikke noe alvorlig, men creepy.

Skrevet av Jo , 21:19, mandag 26. november 2007 #

PS:
Jeg hadde ikke to samboere samtidig bare før noen spør om det.

Det ene tilfellet var egentlig mer alvorlig enn det jeg skrev først. Det var en nabo i blokka som både skrev brev og sendte sms'er. Han hamret i veggen om natten, fordi han mente samboeren min krøp ned mellom veggen og tapeten. Han mente det dryppet sperm ned til leiligheten hans. En gang kom han og sprayet med desinfiseringsspray inn mellom brevsprekken til døra vår. Han var en skikkelig Elling-type. Det var han som ble innlagt tilslutt.

Skrevet av Jo , 21:28, mandag 26. november 2007 #

Jeg vet ikke hva forksningen viser, men mitt inntrykk er at stalkere er mennesker som føler seg veldig ensomme, lever mye i fantasien og ikke tør å ta direkte kontakt med andre. De blir opptatt av en person de ofte ser, fantaserer rundt denne personen til de tror de kjenner han/hun (selv om de knapt nok har sagt hei). Når de ikke får noen respons, blir de etterhvert aggressive i tankegangen, men jeg tror at hvis man konfronterer personen direkte (dvs. som jeg gjorde sammen med samboeren min. Ikke med vold, men tydelig og bestemt), så framstår de bare som forskremte mennesker. Det er kanskje ikke å anbefale for jenter. Jeg tror aldri man må svare på tekstmeldinger uansett hvor provosert man blir og aldri gi noen som helst oppmuntring. Ta vare på alle brev og sms'er og vis det til politiet, og ta kontakt med psykiatrien for å få dem til å ta hånd om personen. Stalking er et rop om hjelp, tror jeg.

Skrevet av Jo , 06:54, tirsdag 27. november 2007 #

caterina: Ja, jeg vet du kan mye om emnet, vi meldte om det så vidt for ca et år siden. Innen sikkerhetspsykiatri og politi er man nå ihvertfall mer obs på det enn før. jeg tror at mange i norge har hørt om det, men også at mange har opplevd det uten å være klar over at det faktisk er et beskrevet fenomen med eget navn. tror det ofte oppleves god for folk å få vite det.

Frida: Ja, nettstalking er vel et nytt område. det kan faktisk bli svært ubehagelig ettersom vi lever mer og mer av tiden på nett. En "grudge-stalker" blir ofte beskrevet som en kollega, nabo eller tidligere kollega som blir besatt av å markere seg eller ta hevn. Noen ganger gjøres det åpenlyst, andre ganger i det skjulte. Denne typen er vel sannsynlig å se mer av på nettet også.

Jo: Takk for god beskrivelse. Det finnes jo undertyper, men den typen du beskriver der (altså den ikkepsykotiske) kan faktisk være den som er mest farlig nettopp grunnet den psykologiske prosessen du beskriver der. Pluss på litt alkohol og en akutt ydmykende opplevelse, - så har du en potensiell drapsmann av sin tidligere kjæreste eller den jenta han var besatt av som han ikke "fikk".

Otilie: Ja, "syk" er nærliggende. Men det er nettopp å trekke grensa som er så utfordrende. Takk for fin beskrivelse

Plutt: jeg noterer deg, så tar jeg kanskje kontakt seinere.

Skrevet av svein , 08:15, tirsdag 27. november 2007 #

Mine stalkere var forørig en kvinne og en mann. Kvinnen har gitt seg, mannen ikke.

Skrevet av FridaK , 10:03, torsdag 29. november 2007 #

Hei! Siden du er psykolog, kanskje du synes innleggene mine på denne bloggen kan være interessante? Jeg kunne forsåvidt tenkt meg å finne noen gjesteskribenter etterhvert, så hvis noen er interessert er det bare å si ifra.

Jeg er ikke psykolog selv og hadde blitt glad for innspill hvis det er noe som ikke skulle stemme av det jeg skriver. Det er litt viktig for meg at det som står i innleggene ikke er feil.

Her er bloggen:
http://kveldslyskafe.wordpress.com/

Skrevet av Jo , 12:42, torsdag 29. november 2007 #

Nå har jeg skrevet flere innlegg som har forsvunnet. Men Jo, jeg leste en del på loggen. Den er veldig bra og preget av edruelig og Respekt. Du trenger nok ikke meg til å holde deg i ørene eller sjekke om kvaliteten er god.- det er den. Godt jobbet, viktig det du gjør. :)

Skrevet av svein , 13:43, fredag 30. november 2007 #