Dette er spørsmål som jeg som psykolog har fått uttallige ganger. Ett eller flere eller i ulike variasjoner. Fra barn og ungdom som bardust spør fordi de er nysgjerrige, fra gnagende bekymrende pårørende, eller fra personer som benytter anledningen til å ta kontakt når det "avsløres" at de har en spesialist i klinisk psykologi foran seg.

Og det bør det vel gå an å svare på. For folk som jobber innen psykisk helsevern (den såkalte "psykiatrien") er jo det et helt sentralt spørsmål. Og at det er viktig spørsmål, er jo selvfølgelig. Mange der ute er bekymret for at de selv eller noen de kjenner er i ferd med å utvikle en psykisk lidelse. For foreldre er det et skrekkscenario, for lærere en rimelig vanlig problemstilling, og alle kjenner vi en eller annen vi er bekymret for. I tillegg må vi i ytterste konsekvens innom filosofi og etikk for å svare på spørsmålene. For ved å kategorisere noe som en psykisk lidelse, må vi også tegne inn hvor grensene for normalitetens sfære ender. Og ta stilling til et annet spørsmål; Hva er da behandling?

Det er politisk korrekt å hevde at psykiske lidelser ikke er tabu. Nå bryr vi oss ikke om Ola har en schizofrenidiagnose eller om Kari har et alvorlig rusmisbruk. Vi er alle like. Sier vi. Men alle vet også at det bare er tull, noe vi sier, noe vi later som. Vi er fremdeles dritredde. Inviterer du Ola på nachspiel eller Kari til konfirmasjonen til dattra di? Tror ikke det nei. Det er jo noe med dem. Noe vi ikke vet så mye om. Vi er alle like, men noen er mer like enn andre. Problemet er bare at vi ikke helt vet hva denne "mindre likheten" er.

Jeg tror at nettopp den usikkerheten parret med det at vi ikke innrømmer at vi er redd. Fordi vi ikke forstår. At det er en del av spørsmålet.

Samtidig tenker jeg at helsepersonell, særlig de innen det psykiske helsevesenet bør klare å svære på begge spørsmålene. Hva er psykiske lidelser? og Hva er behandling? Og å forklare det i enkle ord, uten for mange bisetninger og uten å bruke en time eller tolv sider på det. Ja, det er vanskelig. Ja, det er unntak og Ja man må forenkle. Men likevel.

Så la oss prøve.

Det hadde kanskje gjort det enklere dersom vi visste hvordan mennesker med psykiske lidelser ser ut. Da kunne vi ha samlet kunnskap om psykiske lidelser gjennom å huske hvordan den og den med psykiske lidelser som vi møtte hadde oppført seg. Funnet det som var felles liksom. Og vi har jo våre ideer om hvordan mennesker med psykiske lidelser ser ut.

For eksempel slik:

eller slik:

Men som mange har fått med seg. Dette er klisjeer. De fleste mennesker med psykiske lidelser ser slik ut:

Å ha en schizofrenidiagnose vil som regel heller ikke medføre at man er farligere enn andre. Som regel er man heller mer redd. Og redsel og engstelighet kan lett mistolkes som at man er sint. Særlig dersom ryktene går om at man er en farlig sinnssyk pasient.

Men de vanligste psykiske lidelsene er depresjon og angst. Gjerne i kombinasjon. Mennesker med disse diagnosene preges ofte av nedsatt konsentrasjon, engstelighet, opplevelse av håpløshet, dårlig selvbilde, - og ofte dårlig samvittighet av ikke å være god nok eller stille opp i tilstrekkelig grad for sine nærmeste. Mange vil derfor unngå sosiale situasjoner eller kun oppsøke slike situasjoner på dager der den psykiske formen er over vanlig god.

Generelt er dette også mennesker som er over gjennomsnitt tøffe. Tenk tilbake til sist du hadde en spesielt dårlig dag eller periode. Husker du hvordan du da følte deg? Hvordan du opplevde dine omgivelser? Sannsynligvis holdt du deg i ro, og sannsynligvis så livet og fremtiden mørk ut. Mennesker med psykiske lidelser har det slik av langt lengre perioder og sannsynligvis med større trøkk. Likevel møter mange opp på jobb eller skoler. Ler av de dårlige vitsene til komikeren i lunsjpausen på jobben, og presser seg gjennom dag etter dag på tross av manglende energi.

La oss derfor se på egen beskrivelser fra de det gjelder før vi ser på de formelle kriteriene får å bli diagnostisert med en psykisk lidelse.

Dette er et bilde som ble brodert! For å forklare det kaoset som hun følte. Legg også merke til de sterke fargene. Noen ganger virker det som psykiske lidelser får frem en uttalt sensitivitet både for følelser og sansene generelt.

Dette var ei jente som ble voldtatt. Jeg synes uttrykket særlig får frem hvordan hun enten distanserer seg fra verden eller hvordan hun opplever at hun ikke lenger har kontakt med verden.

Her er et bilde malt ei jente som tross all verdens motgang ikke gir opp. Bildet beskriver en lengsel not noe udefinerbart eller vanskelig oppnåelig. Og, synes jeg, får frem sartheten og den innbitte ensomhetsfølelsen som preger henne

Men jeg har vel ennå ikke svart på spørsmålene jeg sa jeg skulle svare på. Hva er galskap? Psykiske lidelser diagnostiseres av en lege eller psykolog. For å gjøre dette riktig må man ha tilgang til mye informasjon. Informasjon fra flere kilder og sammenstilt med kunnskap. Kunnskaper om psykiske lidelser, kunnskap om normalpsykologi og utvikling, og kunnskap om mennesker i sin alminnelighet.

Videre sammenholdes dette mot kriterier utarbeider av Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse kriteriene finner man sammen med beskrivelsene av alle andre sykdommer og lidelser i den såkalte ICD10-manualen. Den fullstendige tittelen er "Den internasjonale statistike klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. 10. revisjon". ICD10 er den siste av en rekke revisjoner som altså omhandler alle kjente sykdommer fra "A00 Infektiøse tarmsykdommer, Kolera" via psykiske lidelser (F00 til F99) til "Q99 Andre kromosomavvik, ikke klassifisert annet sted". Det er altså ikke noe hokuspokus med psykiske lidelser, og ICD10 finner du på nettet om du vil. Men en ting er å vite navnet på en lidelse, lese diagnostiske kjennetegn og unntak, - en annen ting er å sette en formell diagnose. Faren er at man kan tolke normalvariasjon av atferd til å være uttrykk for en psykiske lidelse eller at man kan bagatellisere en psykisk lidelse til kun være uttrykk for noe normalt eller noe som går over av seg selv.

Derfor er det viktig å ha noen kriterier for å bedre manøvrere mellom disse ytterpunktene.

De som er utålmodige og nysgjerrige kan finne frem til ICD10 og lete selv, eller vente på neste "episode" på bloggen.