I alt viraket rundt Ramin Osmundsen og hennes håndtering av utvelgelsen av nytt barneombud er jeg redd for at vi mister fokus på det som er viktigst. At politikere unnlater å fortelle sannheten og bruker nettverk til å fremme egen interesser er neppe noe nytt. Den godeste Siv Jensen som uttaler at Osmundsen "fremstår som løgner" har visst glemt at hun selv satt gråtende og begjærte sin uskyld i Søviknes-saken for noen år siden. Hallo! Er det virkelig noen her i landet som er overasket over at politikere ikke er snille, greie og 100 prosent sannferdige?

Det som derimot er viktig er hva som gjør et barneombud til et godt barneombud. Er det å ha og vise de politisk korrekte meningene? Er det å være jurist og ha god kjennskap til lover og regler? Eller det å se ting fra barns perspektiv og drite i om det er populært eller ei? Ganske så retorisk spørsmål selvsagt, så det bør være klart hva jeg mener.

Et barneombud skal brenne for barn og deres rettigheter. Å være populær i befolkningen behover ikke å være noen indikator på at man gjør en god jobb i så måte. Og å være upopulær i regjeringen burde være en indikator på at man gjør en god jobb. Et barneombud skal ikke administrere og forvalte barnerettigheter som regjeringens forlengede arm. Jeg vet ikke hvordan stillingsbeskrivelsen til barneombudet lyder, men jeg håper det står noen linjer ala:

"Barneombudet forventes å tale barns sak, være vakthund i forhold til barns rettigheter, samt drite i hvordan andre reagerer så lenge det er i barnas interesser".

Jens sier at han vil måles på resultater. Jeg er enig i det. Og det samme bør gjelde barneombudet.

Reidar Hjermann har fått resultater. Han har fått fokus på Barnekonvensjonen, mobbing, rettigheter og resultater i psykisk helsevernloven, ettervern for barn i barnevernet, - og ikke vært redd for å uttale seg kontroversielt.

At både regjeringen og det kristendogmatiske nettverket med det svært misvisende navnet "Redd barna våre" synes han ikke har levert manglende eller farlige resultater bør snarere være er et tegn på det motsatte.

Det enkleste er å la Hjermann fortsette. Hvis ikke, bør man finne en med samme innstilling.

Så kan politikerne få fortsette å være politikere. Å forvente at politikerne skal være 100 prosent ærlig er utopisk, men det bør være mulig å la barneombudet få fortsette med nettopp å være et Ombud.