Bokliste


 

Svein Øverland


psykolog og raring

 
torsdag mar 18, 2010

Kors på Halsen

Neste uke blir boka "Kors på Halsen. Tre søstre om selvskading" gitt ut på Dinamo Forlag. Som tittelen sier, handler den om tre søstres kamp mot selvskading. Den ene søsteren skader seg, de to andre prøver fortvilt å hjelpe. Og ikke bare de. Også resten av familien og hjelpeapparatet. Boken er svært godt skrevet. Nå har selvsagt ikke jeg noen kvalifikasjoner for å bedømme bøker annet enn min egen smak, erfaring fra å lese bøker og det å selv skrive fagbøker. Men jeg kan jo en del om selvskading. Og jeg har hørt og lest flere historier og tekster om menneskelig lidelse enn folk flest. Og tro meg, - det er ikke uvanlig at mine eller andres pasienter forteller meg at de skal skrive historien om sine lidelser eller historien om deres liv. Og mange av disse historiene er svært sterke. Og det vil ofte være egenterapi i å skrive, som mange her på forumet vet fra eget liv. Men god litteratur blir det sjelden.

Denne boken derimot er spesiell. For det første er den ekstremt godt skrevet. Den er levende. Innholdet følger både kronologi og følelsessvingningene til de som skriver, og leseren blir tatt med inn i de tre søstrenes perspektiv. Noen ganger er teksten "matter of fact", andre ganger var, og av og til hjerteskjærende rå. Vi leser dagboksnotater, brev og realtime-tanker. Og boken er virkelig. Det er slik det er. Livet. og døden.

Det som også er nytt, er at Finn Skårderud, Lise Studsgård og undertegnede har bidratt som fagpersoner. Det er flettet inn i boken ved at Skårderud skriver innledningskapitlet, jeg avslutningskapitlet. Jeg ser en endring i fagfeltet her. For noen år siden ville det ha vært uvanlig. For enda flere år siden, ville det ha vært umulig. Gjør dette boken til en fagbok? Nei. Er det en dokumentar? Tja. Er det noe poeng å sjangrifisere for andre enn de som skal annonsere bøker i kataloger? Nei.

I tillegg treffer du på de tre fagpersonene i selve teksten. Da jeg leste boka for første gang, skvatt jeg til da plutselig mitt eget navn dukket opp. Det er beskrevet at både den ene søstra og fastlegen til pasienten (søstra som skader seg), ringte Svein Øverland. Og i en sekvens blir en telefonsamtale med meg referert. En mildt sagt surrealistisk affære. Da det skjedde visste ikke jeg at det jeg sa og gjorde skulle komme på trykk, men nå er den vesle episoden lagret i Riksarkivet i Mo i Rana for all tid.

Jeg mener at sjangrenes tid er forbi. Dette er ikke en etisk vurdering eller en vurdering av at det er godt eller dårlig, det er bare en konstatering av fakta. At fagfolk bidrar i slike bøker, gjør bøkene bedre etter mitt syn. Men det krever mer av alle bidragsyterne i boka. Som skriver av avslutningskapilet måtte jeg komprimere oppdatert kunnskap om selvskading på kun noen sider og forlate et medisinsk/psykiatrisk fagspråk for å formidle innholdet best mulig til leseren. Det krever ogsp mer av hovedforfatterne. De må finne seg i at deres historie blir sett i lys av fagpersonforfatterne. Og det krver mer av leserne fordi budskapet blir vanskeligere å forstå. Vanskeligere fordi det er så mange perspektiver som presenteres. Den samme handlingen oppfattes forskjellig etter hvem av søstrene som taler, og i tillegg sees dette i lys av psylologisk teori og psykiatriens briller.

Men sånn er vel livet. Det er sjelden man kan forstå eller forklare en hendelse fra ett perspektiv alene. Hvorfor begynte den ene søstra å skade seg? Hva trenger hun? Blir hun frisk? Kommer hun til å klare å slutte å skade seg og få et fint liv? Ingen av disse spørsmålene blir besvart. Ingen enkle svar finnes.

Men historien viser tre modige unge kvinner. En familie som stiller opp på tross av at de ikke forstår. Og at fenomener som for eksempel selvskading ikke kan forståes uten at den det gjelder får en stemme.

Jeg er selvsagt inhabil ettersom jeg figurerer i boka, men jeg får ingen inntekter av den, - så mitt råd er løp og kjøp. Ikke nødvendigvis fordi du har lyst å lære noe om selvskading. Men fordi du kan lære noe om mennesker. Og om deg selv.

http://www.dinamoforlag.no/?struct=1&join=460

 

Kommentarer:

Dette er en "må ha bok" ;-)

Skrevet av FridaK , 06:49, fredag 19. mars 2010 #

Det høres ut som en spennede bok. Å ha flere perspektiv gjør som regel ting rikere og mer utfordrende.

Skrevet av spaceain , 14:47, mandag 29. mars 2010 #

En ting jeg har lurt på. For en del år siden var det veldig mye "skriverier" i aviser osv om selvskading? Men i det siste syntes det i alle fall for meg som om det har stilnet mer av. Så spørsmålet blir; er det mindre selvskading nå? Det beste hadde jo vært om svaret var ja, men bildet er kanskje mer nyansert?

Skrevet av Martin , 13:44, onsdag 7. april 2010 #

Godt observert Martin. Nei. Det som finnes av forskning, tyder heller på en fortsatt oppgang. Ihvertfall ingen nedgang i forekomst. Så spørsmålet er hvorfor man ikke er så opptatt av det i media?
Muligens fordi det ikke har nyhetsverdi lenger?
Det dør feks over 500 personer av selvmord i Norge hvert år, men vi hører mest om drap (ca 40 i året) og trafikkdødsfall. Noe kan skyldes presseetikk, men neppe så mye. Men jeg vet altså ikke, så spennende perspektiv du reiser der

Skrevet av Overland , 20:06, torsdag 8. april 2010 #

Takk for tilbakemelding! Jeg hadde kanskje trodd at all mediaoppmerksomhet førte til en viss "smitteeffekt" blant unge (som vel er de som mest utøver selvskading). Så derfor var det overraskende, men først og fremst trist å høre at oppgangen i selvskading har fortsatt.

Skrevet av Martin , 18:57, søndag 11. april 2010 #

Og som et apropos - De leste sikkert dagens "kommentar" om "Kors på halsen" i Aftenposten i dag?

Skrevet av Martin , 13:25, onsdag 14. april 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Svein Øverland