Seksuelle fantasier og overgrep, Del 2

Andre del.

Jones og Wilsons modell på sammenhengen mellom seksuelle fantasier og overgrep.

Vi mener at Jones og Wilsons modell er et spennende forsøk på å forklare hvordan noen personer går over en grense fra seksuelle fantasier til å gjennomføre overgrep. De bruker begrepene ”den virkelige verden”, ”den virtuelle verden” og ”fantasiverdenen”, og hevder at det er når disse ”verdenene” aktivt settes i sammenheng med hverandre at risikoen for overgrep kan øke.

La oss først foreta et tankeeksperiment:

Ola har noen ganger undret seg på hvordan det er å kjøpe sex. Han har ikke fantasert om det i betydningen av at han har aktivt fantasert og onanert til fantasien, men han har tenkt på det noen ganger når prostitusjon har blitt skildret i actionfilmer og under en nyhetsreportasje nylig. Han har derimot fantasier om å ha sex i flere stillinger som hans kjæreste ikke ønsker å være med på, og har likt å fremstå som en person som lever farlig og på kant med loven selv om han lever et lovlydig liv. Etter hvert tenker han mer på at å ha sex med en prostituert kanskje av de grunnene kan være spennende. Han ”googler” noen nøkkelord og finner raskt flere escorte-sider på nettet med bilder og ”reklamefilmer”. Etter hvert begynner han å se på slike sider mens han venter på å laste ned den pornografien han vanligvis finner på internett. Telefonnummer og bilder er lett tilgjengelig, og en dag ringer han da også. Ikke for å faktisk avtale et møte, men for å teste det ut. Han onanerer mens han ringer og lagrer samtalen på telefonen.

De fleste vil ikke synes dette er en urealistisk fremstilling, og mange vil ut fra denne informasjonen heller ikke synes det er usannsynlig at Ola en dag vil gå til det skritt å kjøpe sex selv om han vet at det er ulovlig. Sannsynligvis vil han bruke kognitive fordreininger for å tillate seg å bryte loven og minimalisere skadevirkningene ovenfor den prostituerte. Hensikten med tankeeksperimentet er ikke å si noe om kjøp og salg av sex. Hensikten er å vise at sammenhengen mellom tanke og handling avhenger av dynamikken mellom tanke, fantasi, et virtuelt medium (internett), og at det er en komplisert prosess.

”Fantasiverdenen”  og ”den virkelige verden”.

Alle har vi en indre verden der fantasier og drømmer har relativt fritt spillerom. Noe av det som gjør fantasiverdenen så spesiell er jo nettopp at ingen andre behøver å ha innsyn i den. I fantasiverdenen finnes ingen fordømming, kritikk eller tabu. I hvert fall ikke fra andre og der og da. Jones og Wilson påpeker at en fantasi, seksuell eller ikke-seksuell, kan aktiveres når man ønsker det, den kan ”spilles gjennom” med flere vinklinger og konklusjoner. Med andre ord så ”oppdateres” og endres fantasier enten gjennom egen dynamikk eller gjennom input fra den ”virkelige verden”. Fantasier kan deles med andre dersom de er sosialt akseptable. Mange har vel delt fantasier i lunsjen om å vinne i Lotto og hva man da skulle bruke pengene på. Men seksuelle fantasier har ofte et innhold som gjør at man ikke ønsker å dele dem uten at man er sikker på hvordan de vil bli mottatt. Seksuelle fantasier kan likevel deles med partnere eller i særskilte ”seksuelle rom” som klubber eller ringer. Hos de fleste opptrer og utvikler seksuelle fantasier seg likevel som andre fantasier, og forblir i fantasiverdenen. De fleste seksuelle fantasier omhandler heller ikke vold eller sadisme (Dodson 1996) og mange i ”normalbefolkningen” har hatt fantasier om å utføre seksuelle avvik uten at det fører til at de overfører dette til ”den virkelige verden” (Zurbriggen og Yost 2004). Men hos en liten del av befolkningen skjer dessverre akkurat det. Abel m.fl. (1987) har i en undersøkelse av 400 seksualovergripere vist at 58 % rapporterte at de hadde seksuell tenning til avvikende seksuelle fantasier før fylte 18 år, og at disse seinere utviklet seg til seksuelle handlinger eller overgrep.

Den ”virtuelle verden” som bindeledd mellom den virkelige og fantasiens verden.

Som tankeeksperimentet viser kan aktiv fantasering være et bindeledd mellom seksuelle tanker og handling. Men hvordan kommer denne sammenhengen til uttrykk? Jones og Wilsons begrep innfører begrepet ”virtuell verden (Virtual space)” som en mellomliggende variabel eller medium. I den ”virtuelle verden” blir kjente fantasier prøvd ut og nye fantasier skapt. Pornografi er eksempel på et medium i den ”virtuelle verden”. Som nevnt ovenfor er tilgangen på pornografi blitt langt større de siste årene. Det har også blitt vanligere med pornografi som tøyer grensene for hva som er mulig i virkeligheten. Såkalt Anime er pornografi, både bilder og filmer, der rollefigurene er animerte, men med svært realistisk grafikk. Således kan man finne filmer av feer som blir voldtatt, kvinner med gigantiske bryster og menn med peniser som tentakler, småjenter som blir voldtatt av blekkspruter og andre overdrivelser. Tilsvarende finnes det filmer som er filmet med såkalt ”POW”, altså slik at det ser ut som det er seeren som utfører samleie eller blir sugd. Det finnes også internettsamfunn der man styrer en person som man selv kan skape som man vil og der møte andre figurer for sex som spilles av andre igjen. I slike internettsamfunn som for eksempel ”Second Life” kan man kjøpe sex og da prøve ut simulerte seksuelle posisjoner. Eller man kan prøve ut ting som er fysisk umulig i den virkelige verden som å ha sex flyende eller ha sex med et snakkende dyr. På SecondLife eller tilsvarende steder kan man kontakte personer for å ha simulert sex, for deretter møtes via webkamera. Eller omvendt for den saks skyld.

Med andre ord er det bokstavelig talt kun fantasien som setter grenser. Alt dette er lovlig så lenge det ikke innebærer nedlasting av barnepornografi. Men SecondLife og Anime tøyer også her grensene. Ettersom Anime nettopp er animasjon og ikke avbilder ”ekte barn”, skal det nye til for at slikt blir rammet av loven. Og i SecondLife kan de såkalte avatarene se ut som barn, men styres av voksne (og omvendt).

Seksuell fantasering er selvsagt ikke i utgangspunktet negativt, heller omvendt. Men fantasering kan bli negativt dersom det øker sannsynligheten for at man kan begynne å planlegge å gjennomføre en fantasi i virkeligheten som påfører andre lidelser. Eller at fantasi gjennom et impulsivt gjennombrudd kommer til uttrykk i virkeligheten etter lengre tids fantasering.

I Jones og Wilsons modell er den virtuelle verden er en mellomting mellom ”fantasiverdenen”og ”den virkelige verden”. Det er en pseudoverden bestående av en blanding av de to andre verdenene. Mens man i fantasien kun benytter egne tanker, følelser og minner, gjør den ”virtuelle verden” det mulig å manipulere både sensoriske inntrykk samtidig som man eksperimenter med fantasiene. Nedlastede pornofilmer kan nytes fra flere kameravinkler og redigeres til ulike kompilasjoner. I Second Life kan man oppsøke spesielle områder der man kan utforske fantasien med en annen person i sanntid. På MSN og Nettby kan man se og bli sett. Den ”virtuelle verden” kan slik gi en fin mulighet til utforskning av seksualitet for de som ikke har mulighet for å dele og nyte fantasier i ”den virkelige verden”. På en annen side kan den ”virtuelle verden” være et sprangbrett mot å overføre uheldige eller farlige seksuelle fantasier til den ”virkelige verden”, i verste fall med overgrep som resultat.

Noen kjenner muligens igjen tanker fra filosofen Jean Baudrillard. Baudrillard har fremsatt tesen om ”virkelighetens død” (Aakvaag 2008). Han hevdet at samfunnet var fullstendig dominert av den høyteknologiske virkeligheten, og at de nye mediene produserer simuleringer av virkeligheten som er mer virkelige enn virkeligheten. Disse ”simulakraen” har en egenverdi og forbrukerne klarer ikke lenger å skille hva som er hva. Vi ser at noen tilbringer mer tid og energi på rollespill på internett enn i virkeligheten, og at pornografi danner forventninger om hvordan ”vanlig seksualitet” skal utføres. Det er ikke lenger slik at pornografi avbilder virkeligheten, virkeligheten forsøker heller å etterape pornografien.

Ut fra Jones og Wilsons modell blir det for enkelt å for eksempel kun forske på antall timer pornografibruk for å lete etter sammenhenger mellom pornografi og overgrep. Eller å vurdere risiko for seksuell vold kun ut fra statistiske data. Den enkeltes fantasi og hvordan han/hun bruker/leker med denne, blir likeså viktig eller viktigere i vurderingen.

Konklusjon.

Sexologi er et fagfelt som bygger på en grunnleggende forståelse av seksualitet som arena for utforskning og nytelse for alle mennesker. Samtidig kan sexologi som fagfelt bidra til å forstå hva som fører til at noen mennesker lar sine behov for utforskning og nytelse resultere i at andre blir skadet. Det bør også være et mål at sexologisk kunnskap i større grad kan tilføre fagfelt som rettspsykologi og allmennpsykologi større kunnskap og at denne kunnskapen kan omsettes i behandling. Sexologisk behandling kan slik både hjelpe overgriper og redusere risikoen for fremtidig seksuell vold. For å lykkes med dette kreves det at man både innen allmennpsykologi, rettspsykologi og sexologi har en oppdatert kunnskap også om den "virtuelle verden" ettersom dette kan være et viktig bindeledd mellom "å tenke på det" og "å gjøre det".

Det er i dag usikkerhet om sammenhengen mellom seksuelle fantasier og seksuelle overgrep. For de fleste vil nok fantasi forbli fantasi. Noen vil bli redd om de opplever en fantasi om overgrep, andre vil kunne sublimere fantasien mot et rikere seksualliv, mens en tredje gruppe kan få økt risiko mot å leve ut fantasien til et seksuelt overgrep. Ofte har man flere fantasier som overlapper hverandre, og hvor noen er pirrende mens andre er mer skremmende. Kasus 39 rapporterte nettopp at fantasien om drap gjorde ham redd, mens han klarte å leve ut andre fantasier i form av rollelek. Hvorvidt dette ville ha utviklet seg til seksuelle overgrep dersom han ikke hadde møtt en fordomsfri kvinne, eller om rolleleken videreutviklet seg til overgrep og drap, - vet vi ikke.

Vi vil hevde at det er viktig både for behandling og risikovurdering å ha et større fokus på sammenhengen mellom seksuelle fantasier og overgrep, og at fagfeltene sexologi og ”sexiatri” har mye å lære av hverandre. Kunnskap fra sexologi og psykologi om positiv utforskning av egen seksualitet kan bidra til et mer helhetlig forståelse og prediksjon innen rettspsykologi. Og kunnskap fra rettspsykologi og psykiatri kan bidra til bedre bredere forståelse og behandling av ”den mørke seksualiteten” innen sexologi. Det er et håp at Jones og Wilsons modell eller andre nye modeller, kan føre de to fagfeltene nærmere.

Posted at 09:38PM jan 17, 2010 by Overland in Diverse  |  Kommentarer[20]