Ante Mortem


 
tirsdag aug 31, 2010

Forfatterbloggen.

Da er det altså snart over. Tiden man hadde på Forfatterbloggen. Det har blitt noen år nå, selv om man ikke har vært her inne hele tiden – i alle fall som aktiv blogger. Noen innlegg har det blitt og mange kommentarer har blitt utvekslet – både på godt og vondt. Nå er den tiden over og man har noen tanker rundt dette nettstedet – tanker man ikke skal kjede andre med og tanker som sikkert mange andre også har. Noen mennesker har man blitt kjent med og noen nick har man også blitt kjent med. Alt i alt en lærerik tid og et lærerikt sted å være. Noen mennesker eller nick kommer man alltid til å huske, noen kommer man til å holde kontakten med og noen mister man kontakten med. Slik er det ellers i livet mitt også. Noe fester seg og noe ramler av, noe tar man med seg og noe vil man ikke ha med seg. Mange mennesker her inne har hatt sterke meninger og noen har hatt sterke spådommer. Jeg husker spesielt et menneske med nicket FraterPan. Han snakket om Knausgård og hans geniale forfatterskap – år før Knausgård virkelig tok av her i landet. Slike ting kommer jeg til å huske, disse menneskene som har teft og som tør stå for sine meninger. Og når man snakker om Knausgård, så husker jeg også et menneske her inne – et menneske som har en del av sin inntekt fra anmelderbransjen – som satte opp en liste over ting man ikke skulle skrive om. På denne listen sto det klart og tydelig at unge menn ikke måtte skrive bøker om det å være mann, og i alle fall ikke skrive disse bøkene i_jeg_form. Og denne listen kom noen få måneder før den tidligere nevnte Knausgård virkelig tok Norge med sine Min kamp bøker. Så det er ikke alle rådene man skal høre på – selv om man befinner seg inne på et litterært nettsted. Og det er vel der jeg har feilet mest. Jeg har hørt på alle disse rådene, lyttet og lest, refusert og strøket over – og til sist strøket meg selv ut av alt jeg har prøvd meg på. Det blir ikke bøker av sånt. Det blir ikke bøker før man tør si det man vil, skrive slik man vil og gi faen i resten. Om ikke noen vil gi ut skribleriene, ja vel så nådde man ikke opp – der heller. Ikke så mye å gjøre med det. Man skal ikke selge seg for billig og ikke for dyrt. Uansett må man gjøre opp sine lån og sine regninger og drømme om den dagen da – kanskje – om man er heldig…

 

Uansett dere, takk for samværet og tiden vi delte. Kanskje ser vi hverandre igjen en dag – jeg og du – og da kan vi takke for sist og ta hverandre i hendene og hilse på – uten et nettsted mellom oss. Og kanskje slår det oss – der og da – uten at noen av oss nevner det – at det var på Forfatterbloggen vi traff hverandre først.

 

Mvh

Ante Mortem.

Kommentarer:

... blir ikke alltid bøker, det er i hvertfall helt sikkert;-) Kanskje må man være mann og skrive i jeg-form? Og være dame å gjøre det, tror jeg ihvertfall ikke nytter. Ikke at man har prøvd. Vel.

Har vært fint å møte deg Ante, lykke til videre med skriving, barn og livet forøvrig.

Skrevet av Petronella , 09:22, tirsdag 31. august 2010 #

Selv takk Ante, og takk for nå. Har du opprettet noen ny blogg? Jeg håper vi møtes...

Og... Hvor ble det nå av denne Frater Pan? Han var dyktig :)

Skrevet av Nadiyya , 11:22, tirsdag 31. august 2010 #

Takk til deg Ante. For alt.

Skrevet av Fielill , 14:34, tirsdag 31. august 2010 #

Takk sjæl Ante. Jeg likte også Frater Pan, men "Ut av verden" er likevel en "Uttværet verden" og "En tid for alt" er ingen god roman. Selv om "Min kamp" er annerledes i norsk sammenheng, har det ingen tilbakevirkende kraft. Frater Pan var mye, feks filologisk kompetent, men neppe en visjonær.

Kaldt vann, Ante, her harru en sleiv.

Kjipt at blogginga hemma skrivinga di, selv om jeg lett kan se for meg at slikt kan skje.

Fra nå av er du fri, i det minste.

Skrevet av mettebergsommann , 18:42, tirsdag 31. august 2010 #

Nå, sånn like før dørene stenges for godt, vil jeg nytte sjansen til å si at du er en av de "stemmene" jeg har satt aller mest pris på her inne på Forfatterbloggen. Derfor håper jeg, og tror, at jeg en dag kan få lese Ante-tekster mellom to permer.
Takk for nå!

Skrevet av mimosa , 20:28, tirsdag 31. august 2010 #

Godt innlegg å lese Ante, du formidler mye av det jeg selv tror på og har observert.

Å tørre å stå alene, å tørre lytte til egen stemme, å tørre stole på intuisjonen, er viktigst for en som vil noe med skrivinga si.

Nettverk? Tja tja, lurer på om jeg skal skrive noen linjer om akkurat det ja. Det falske og ærlige nettverket på nett...ler...

Enig med mimosa her, stemmen din var/er genuin og ekte Ante, og slike helt spesielle stemmer de vil blir ettertaktet tror jeg. Den direkte, ærlige, inntil naturen og ektheten, jo du har det. Masse.

Skrevet av Sirenia , 20:44, tirsdag 31. august 2010 #

Takk selv Petronella. Ikke gi opp din egen skriving. Du har det uten tvil i deg. Hyggelig å bli kjent med deg, og til vi eventuelt møtes, farvel.


Hei Nadiyya. Det har vært en glede å følge deg her inne, og selv om vi skriver helt forskjellig, så deler vi alle fall samme musikksmak:-) (Kaizers). Tenker rett som det er hvor modig du var som innviterte gutta på middag:-) Stå på og ta vare på deg selv.


Hei Fielill, min venn i "nabobyen". Vi holder kontakten på andre fora, ikke sant? Vi kan vel holde et bloggtreff selv om Forfatterbloggen er død, men ikke begravet.


Kaldt vann, Mettebergsommann, er min favorittdrikk, så bare kom med det:-). Du er uten tvil et nick som har satt spor etter deg her inne. Du er en av tre mennesker jeg gjerne skulle ha hatt til å lese korrektur den dagen jeg selv er fornøyd med mine skriblerier. Ikke bare er du veldig dyktig, men også veldig ærlig. Som du sier, nå er jeg fri og kanskje er det det jeg trenger.


Tusen takk for samværet Mimosa og tusen takk for mange gode kommentarer og tekster. Det har vært en fin tid her inne og du har vært en av dem som har gjort den til det. Takk skal du ha. Håper du en gang får muligheten til å finne mine skriblerier mellom to permer:-). Farvel.


Sirenia, når det gjelder å ha en stemme som er direkte, ærlig og inntil naturen, så er du et godt eksempel på det. Dine skildringer av naturen og livet i og rundt naturen, fra kyst til fjell, var den tingen som gjorde at jeg først la merke til deg. Vi deler den respekten for naturen og den gleden over å være i naturen, og ikke minst kjenne naturens virkning på kropp og sjel. Vi skrives Sirenia. Farvel til deg og:-)

Skrevet av Ante , 21:18, tirsdag 31. august 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Ante Mortem