Felix
Solen går ned over åsen ved Store Øyungen
Jeg er på besøk hos foreldrene mine. Det er sommer og vi sitter på terrassen. Ser utover mot Romeriksåsen. På lyngen ligger det et par stabler med kubber etter et grantre som er blitt felt. Moren min ser på meg mens hun setter maten på utebordet. Hun ser bekymret ut. Faren min sier noe. Tar opp vinglasset og smaker på den sør-afrikanske hvitvinen. Jeg ser ordene ’Afrikaans’ og ’Stellenbosch’ på etiketten. Han har nylig besøkt en fetter i Cape Town som utvandret da han var 18 år, giftet seg med en boerkvinne. Driver en liten fabrikk i utkanten av byen. Snakker om turen. Engstelsen som mange av de hvite føler ved tanken på et maktskifte. Fremtiden med ANC og Nelson Mandela. Skifter tema. Forteller om sin tid som student, noen anekdoter som jeg har hørt tidligere. Ser på meg. Etterlyser progresjon og mål med studiene mine. Forstår ikke valgene jeg har tatt. Fagene idéhistorie og filosofi. Hva skal de brukes til? Setter glasset fra seg. Sier at boligmarkedet for tiden er gunstig. Det er kjøpers marked. En toroms på Olaf Ryes plass vil være en god pengeplassering og en slutt på hybeltilværelsen i Sverdrups gate for sønnen
Posted at 03:35PM jun 10, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Lebesbymannen visste hva som ville komme
Lebesbymannen visste hva som ville komme. En røst talte til ham om natten mellom den 13. og den 14. november 1907. Jeg går oppover Drammensveien. Nærmer meg USAs ambassade. Kvartalet er en festning av stål og gitterverk. Kameraer ved alle hjørner. Antenner på taket. På motsatt side av veien ei bu i nasjonale farger med påskriften POLITI. På Universitetsbiblioteket står jeg foran en rekke av skuffer. Blar i kartotekkort. Skriver ned nummer og forfatter, utgivelsesår. Leverer kortet til bibliotekaren. En sjelden bok. Den er ikke til hjemlån. Den er trykt i Stockholm i 1910 og gjengir hovedtrekkene i samtalene med Aubert, Norges ambassadør i Stockholm. Lebesbymannen forsøker å varsle tyske myndigheter og Keiser Wilhelm. En krig er i vente. Og flere verdenskriger etter denne. Han nevner også et skipsforlis. Jeg leser navnet ”Titanic”. Skipet forliste senere, i 1912. Nevner et jordskjelv i Atlanterhavet. Han ser norskekysten bli oversvømmet fra Bergen til Trondheim. Lavtliggende områder i Nord-Europa vil bli rammet. Et overraskelsesangrep fra Russland mot Vest-Europa på flere fronter. Tyskerne flykter vestover og det danner seg køer på motorveiene. Norge må avstå alt land nord for Lyngsalpene. Vesten er Aftenlandet, og en ny himmel vil reise seg over de russiske steppene. Jeg merker meg alle enkelthetene og noterer i en medbrakt bok
Posted at 02:17PM jun 08, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[1]
Forbi de rituelle maskene
Drømmene som stadig vendte tilbake. På kommoden står dreieskiven på platespilleren stille. Stiften hviler på en plate av Boom Town Rats. Den trebrune fronten med de runde knottene. Jeg henger i tråder ned fra taket. Ser mønstrene i tapeten, fargespillet fra utelyset på veggen. En spiral og et punkt som går innover. Beveger meg ut i korridoren. Titter inn på soverommene ved siden av, opp trappa til stua. Ser det gamle uret på veggen. Nedover igjen, forbi masaispydene og øksa, de rituelle maskene. Jeg våkner alene. Er tørr i munnen
Posted at 06:58PM jun 04, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Rytmisk i Tøyengata
Jeg er alle steder. Og allikevel kun her. I en skinnstol med armlener. Til å svinge rundt og høydejustere. Fra døra hører jeg en liten bjellelyd hver gang den åpnes, hilsningen "Saalam aleykum og waleykum salaam". Frisøren har sort, bakoverstrøket hår. Oppbrettede skjorteermer. Hender som arbeider. Flittige fingre som går igjennom håret med saksegrep og kam. Fra TV-skjermen på veggen bak. Et pust mot nakken fra fjellene ved Kandahar. Og toner i rødt. Fra den afghanske syngedama
Posted at 11:29AM mai 30, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[2]
Den lange rekken av plutselige forelskelser
Den lange rekken av plutselige forelskelser. Den siste like heftig som den foregående. På Cubus når jeg skal betale for skjorte og sokker. På Rema når jeg har melk og brød i kurven. Når jeg leser overskriftene om alle billigbillettene til Syden. Før det blir min tur og jeg setter varene på den lille avsatsen. Jeg tror hun er somalisk. Trekkene hamittiske. Men forelskelsene er ubestandige. Flyktige. Som den norske sommeren. Et glimt av sol og det skyer til på nytt. Regndråper i grønt gress
Posted at 11:15AM mai 28, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Angsten er fuktigvåt og kald
Angsten er fuktigvåt og kald. En dråpe som drypper fra pannen. Jeg sitter sammenkrøpet utenfor et skjul ved Lakkegata skole. Lommeboka er tom. Har nesten ikke spist i dag. Axel hadde ikke penger å låne meg. Var blakk han og. Det brenner et lys i stua i Sverdrupsgate. Hun er hjemme. Orker ikke møte henne. Ikke i dag. Hun er lys og lett. En sommerfugl i maivær. Er sørlandsblid. Har en trillende stemme. Snakker om dype temaer, men har aldri vært svimmel. Fingrene er stive og sigarettpapiret blir vått når jeg prøver å rulle. Jeg varmer meg på en sneip og suger på fingrene til de er varme
Posted at 11:35AM mai 25, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[4]
Surklelydene fra pipehalsen distraherer
Surklelydene fra pipehalsen distraherer. Jeg legger fra meg boka. Det begynner som en antydning til fukt nederst i kammeret. De rykkvise lungestøtene bringer oksygen og holder temperaturen jevnt høy. Under forbrenningen dannes tjære. Kaffefarget saus bringes inn i munnstykket og transporteres oppover. Kjenner en bittersyrlig smak i munnen. Jeg svelger og setter meg opp i senga. Strekker meg og henter en piperenser fra skrivebordsklaffen på skatollet. Stikker den ut og inn et par ganger. Den er svart når jeg trekker den ut. Gårsdagen? Cafe Sara og Kakadou. Tror klokken var nærmere midnatt. Traff så vidt Axel. Han hadde ikke hørt noe fra Kloumann på en stund. Jeg ble med noen ut for å røyke. Hadde tidligere drukket en 7-8 halvlitere. Ble dårlig og måtte kaste opp nede ved Akerselva. Ble liggende lenge på bakken før jeg kunne reise meg. Det er fortsatt mye hasj igjen i kammeret. Tenner på med en fyrstikk og gjenopptar studiet av den Eldre Edda
Posted at 11:03AM mai 24, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Barndommen er et avlagt plagg. Bilder i et album
Barndommen er et avlagt plagg. Bilder i et album. Kjerreveiene fulgte terrenget. Slynget seg fra grend til grend. Rundt en kampestein som ble ført hit av en isbre. Nå er den et monument på veien gjennom dalen til havet. Veien ble etablert i bronsealderen og ble holdt ved like opp igjennom middelalderen. En merkestein angir avstanden i mil. Ved et tre er det noen som iakttar de veifarende. Stammen har en underlig bøy. Det er kvister som knoter seg nederst ved rota, og bak knausen er det noen som stikker hodet sitt frem. Nåturåndene viser seg. I en virkelighet som ligger mellom søvn og våken tilstand. Jeg våkner av at faren min sier noe til meg. Året er 1982. Jeg sitter i baksetet i en grønn golf. Vi er på biltur gjennom Europa. ’Ruhrgebiet’ er passert. Nå er vi i Sør-Tyskland. Et skilt varsler om ’stau’. Saktegående trafikk i seks felter. På toppen av en åskam ser jeg veibanen forover til neste åskam. Den skjærer igjennom landskapet. Monokulturer på begge sider. Hardtrampet jord. Jern og stål i bevegelse. Faren min rekker meg kartet. Ber meg finne neste avkjøringsmulighet til Ulm
Posted at 10:22PM mai 22, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[3]
Jeg går bort til vinduet. Åpner det på gløtt
Jeg går bort til vinduet. Åpner det på gløtt. Ser kundene som går inn og ut på den andre siden av gata. Den tyrkiske butikken har inngang fra hjørnet. Går tilbake til bordet. Sitter på et rødmønstrete indisk sengeteppe som Heidi har kjøpt på Shangrila ved Jernbanetorget. Hvite puter langs den bakre kanten og i hjørnene. Axel sitter i lenestolen. Det er påske og hun er bortreist. Skulle hjem til familien i Sandefjord. Sa at jeg kunne låne stua. Det er en tråd i samtalen jeg spinner videre på. Sier det er en følelse av fremmedhet. Samtiden er upoetisk. Avmytologisert. Poesi er noe mer enn strofer i en diktsamling. Den er forutsetningen for liv. Er livsfremmende skaperkraft. Tilblivelse. Og et uendelig antall muligheter. Virkelighetoppfatningen er éndimensjonal. Følelseslivet flatt. Sterke og avvikende følelser sykeliggjøres. Den periodiske ekstasen var for grekerne nødvendig for å opprettholde normaliteten. Var en renselse som avløste hverdagsbevisstheten. Som søvn avløser våken tilstand. I dag er den en sak for psykologene. Mennesket snevres inn. De fleste tror at tiden vi lever i er pluralistisk, men den anerkjenner kun én virkelighet. Den materialistiske. Forstår du at de fleste kulturuttrykkene i vår tid er punkter på den samme overflaten? Mytene tilbyr flere dimensjoner. Er utvidede symboler. Har mange lag. Er deler av vårt indre språk. Som bokstavene i et alfabet. Axel er taus. Spør om han er enig i at disse tingene er forbundet: Liv og poesi - at det ene dør uten det andre? Han gjør antydninger til å ville si noe. Jeg går bort til stereoanlegget og setter på ”Rosensfole”. Lokketoner fra middelalderen. Stemmen til Agnes Buen Garnås. En fornemmelse av noe som utvider seg. Noe fysisk og spirituelt på samme tid. Det begynner som en følelse nedenfra. Noe organisk som vokser. Jeg tenker på statuen av Ole Bull i Bergen. Han står ved en foss og spiller. Og nøkken som reiser seg fra vannet
Posted at 10:51AM mai 22, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Apokalypsen er ingen fremtidsvisjon
Apokalypsen er ingen fremtidsvisjon. Den er her og nå. Som strømmen av blod igjennom årene dine. Som rytmen av liv når du legger hodet mot puten. Slik er du. Et timeglass mot evigheten. Dette er din fødselsgave. Slik er du og verden forbundet. Alt som har en begynnelse, har også en ende. Passasjen. Fødselsøyeblikket. Livet. Og døden. Apokalypsen er denne erkjennelsen
Posted at 02:27PM mai 17, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[2]
Et halvt gram i bukselommen redder dagen
Et halvt gram i bukselommen redder dagen. Pakker fyllesyken inn i skyer av søtlig lukt. Vårsola står lavt. Stuevinduene slipper inn to lysstrimer fra parken. Jeg vikler ut plastfolien rundt hasjen. River av en smal remse fra folden over sigarettpapiret. Ruller den sammen. Legger den i enden av sigarettpapiret. Varmer hasjklumpen med en lighter. Smuldrer den. Blander den med tobakken. Jeg fordeler blandingen på papiret og ruller. Slikker og tenner på. Ser sirklene fra røykskyen passere lysstrimene. Gårsdagen? Jo, den begynte med en kopp kaffe på ettermiddagen. Sammen med Axel. Det er slik det pleier å begynne. Relativt intellektuelt og dannet. Som sedvanlig var temaet det kulturelle forfallet. Tidsånden. Og følelsen av fremmedhet. Av å være på utsiden. Og beruselsen som en bro til innsiden. Til en væren-i-ett-med tingene, en åndelig eller kunstnerisk betraktningsmåte. Axel forsvant senere på kvelden med en dame. De andre vet jeg ikke hvor ble av. Jeg legger meg ned i sofaen. Strekker bena. Drikker av en kaffekopp og fjerner gloa med en fyrstikk. Resten av jointen sparer jeg til i kveld
Posted at 05:40PM mai 15, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[1]
Jeg treffer henne ved Helsfyr T-banestasjon
Jeg treffer henne ved Helsfyr T-banestasjon. Vi snakker utenfor ved Narvesen-kiosken. Det er mars måned. Snøslapset har blandet seg med grus- og sandblandingen. Saltet fremskynder smelteprosessen. Hun har et kors i halsgropen. Og en glans i øynene. Forteller meg om en tro og en tvil som er blitt borte. Det er fem år siden vi gikk sammen på videregående. Hun skiller seg ut først nå. Først nå oppdager jeg henne. Hun snakker om pastoren i menigheten. Jesus er forbindelsesleddet og frelsen. Forstår? Spør om jeg ikke vet at det lønner seg å bli frelst. En fot innenfor på det åndelige området kaster av seg. Gud er ikke smålig. Halleluja! Hun ler. Ingen av oss nevner russefeiringen. Vi delte russebil. Hun sier jeg må åpne opp og si ja. Jeg forstår at frelsen forutsetter en relasjon hvor jeg er den passive part. Mottakeren. Karet som frelsen og det guddomelige kan fylles i. Jeg nikker og sier at jeg forstår. Ser på klokken og sier at jeg må rekke banen
Posted at 05:30PM mai 15, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Det er vinter i Sverdrups gate
Det er vinter i Sverdrups gate. Jeg går opp trappa med en bunke konvolutter og en pakke under armen. Det øverste trinnet knirker når jeg trår på det. Inngangdøra er i andre etasje. En dør med ruglete glassruter innfelt i midtpartiet. Gården er fra 1890-tallet. Det er Julaften. Jeg leier soverommet i en toromsleilighet. Flyttet hit fra Sogn Studentby. Axel har også flyttet. Foreldrene har kjøpt leilighet til ham. En toroms oppe ved Gamle Aker kirke. Forskudd på arv. Hun som jeg leier av, heter Heidi. Bor på stua. Studerer litteraturvitenskap på andre året. Røyker ”rever” som hun pakker inn i plastfolie og legger i skrivebordsskuffen. Jeg finner frem nøkkelen og låser opp. Det begynte å bli vanskelig allerede ute i entréen. Faren min kom ned fra arbeidsværelset. Var i dårlig humør. Vi utvekslet en hilsen. Han uttalte seg om noe politisk som jeg kommenterte. Oppfattet meg som frekk. Hadde akkurat hengt av meg jakka da han eksploderte. Var rød i hodet da han minnet meg på kollega og venn, lektor Guldberg. Jeg hadde stilt meg i spissen for en gruppe elever som hadde klaget. Vi hadde innfunnet oss på forværelset til rektor. Kort tid etter ble han sykemeldt. Hadde dårlig helse og ble førtidspensjonert. Døde for kort tid siden. Jeg tok på meg jakka. Gikk til fots ned til stasjonen. Ventet på neste tog til Oslo S. Et par av brevene er til Heidi. Jeg legger dem på gulvet foran stuedøra. Går inn rommet mitt. Setter på Subterranean Homesick Blues av Bob Dylan. Åpner pakken. Det er en bok. Carlos Castanedas Reisen til Ixtlan. Og en julehilsen på et postkort med bilde av Stavanger. ”Eg drikker Jul med slekt og venner. Sender deg en bok eg vet vil interessere deg. Vi snakkes utpå nyåret.” Med vennlig hilsen Kloumann
Posted at 12:02PM mai 14, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Det spiller ingen rolle hva du mener
Det spiller ingen rolle hva du mener eller hva du ikke mener. Om du mener noe som helst. Det som betyr noe, er at du annethvert år tar med deg valgkort og legitimasjon. At du finner et ledig stemmeavlukke og velger en stemmeseddel. Fra et hvilket som helst parti. At du bretter det og går til et bord hvor det krysses av i manntallslisten. Resultatet offentliggjøres etter ett døgn og er uten betydning. Vår sivilisasjon styres av andre krefter. Fra styrerommene. Det er kravet om maksimal fortjeneste og maksimalt utbytte for eierne. Med økologisk kollaps som resultat. Men forutsetningene for dette systemet er religionens død. Sekulariseringen. Opphøret av menneskets deltagelse i naturens død/fødselsprosess. Etableringen av forbrukermennesket. Behovstilfredsstillelsen som ideologi. Fra Akerselva og Kuba svinger jeg opp gressbakken mot høyre. I Nedre gate stopper jeg opp. Hælklossen under den høyre skoen er løs. Jeg setter ned farten. Trår forsiktig oppover mot Olaf Ryes plass
Posted at 11:44AM mai 13, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Blårussen dreper oss alle til slutt
Blårussen dreper oss alle til slutt. Henger kroppen vår i nærmeste tre. Forlanger kilopris. Direksjonen og aksjonærutvalget forventer høyere aksjeutbytte. Jeg forstår å lese ansikter. Solbriller møter vårlys på Lekteren ved Aker Brygge. Serveringsdamen tilkalles. Ny runde øl til alle gutta fra kontoret. Kloumann sitter ved siden av meg. Foreslår at vi drar ut på Høvedøya. Vi nyter medbrakt fra en bag under overfarten. Jeg ser på krumningen av underleppen at han er i humør. Til å dosere om ”Det Nye Europa”. Kloumann er opprømt. Henter ut en ny øl. Et par jenter på motsatt side fniser når han legger ut om europeisk integrasjon som en historisk nødvendighet. Begrunner dette idéhistorisk. Trekker frem Hobbes og Habermas. Et lite støt går igjennom båten når vi legger til kai Ved Hovedøya
Posted at 07:59PM mai 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Innsiden av pipa er svart
Innsiden av pipa er svart. Jeg holder den fremfor meg. Ser nedi. Vurderer om jeg skal rense den. Et tjukt lag har dannet seg langs kanten. Jeg ligger på senga. Ser ut. Ser snøen på taket til naboblokka. Det er ettermiddag. Har vært stein siden i formiddag. Har ligget på senga siden da. Hasjolja var kraftig. Fikk den billig av Kjell. En freaker i 50-årsalderen med langt, grått skjegg. Treffer ham ofte når jeg er innom Deichmann på Grünerløkka. Han tilbringer tiden med å lese og røyke. Han skulle ha 200 kroner for den. Jeg fikk den i en brun, liten medisinflaske. Prøvesmakte den nede ved Akerselva. Måtte sette meg ned på en benk etterpå. Pipa begynner å bli tett. Ja, den bør renses. Trekker ned skriveklaffen på skatollet. Griper tak i en rød lommekniv. Skraper innsiden. Gjentar sirkelbevegelsene. Drar den seige massen av knivbladet med pekefingeren. Har den over på et askebeger. En paperback ligger ved siden av. En bok jeg kjøpte i forrige uke. Den er interessant. Stanislav Grof i dansk utgave: Introduktion til den indre rejse. Boka ligger oppslått på s. 39; Den tredje perinatale matrice (BPM III): Død- genfødselskampen. Jeg tar en klype tobakk fra en pakke med Petterøes nr. 3. Den er tørr og smuldrer ved berøring. Pakken er nesten tom. Har tobakken oppi pipa og drypper et par dråper fra flasken nedi kammeret. Tenner på og inhalerer. Jeg tar opp boka og leser videre
Posted at 10:23AM mai 09, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[6]
Det var vindstille
En seiltur langs norskekysten og over til Danmark. Båten unngikk så vidt å bli stående fast på en sandbanke utenfor Skagen. Axel og Kloumann står foran meg i køen i administrasjonsbygningen på Blindern. Semesteravgiften skal betales. Studielån er kommet. Et par uker senere kjøper vi en seilbåt. Axel er den eneste med seilerfaring. Han holder rorpinnen inntil siden med albuen mens han ruller en røyk. Kloumann er nede i byssa. Han hekter av kroken fra skipssiden og trekker ned primusen. Lager kaffe. Vi har god bør utover Oslofjorden og heiser spinnakeren ved Drøbaksundet. Legger til ved en trebrygge i Stavern og i regnvær ved Gamle Hellesund. Vi kommer uanmeldt i kveldingen til landstedet til Axels familie ved Spangereid. Faren hadde sittet ved vinduet og sett utover fjorden. Det var vindstille og et rødlig skjær i horisonten. Han hadde kommet ned til brygga for å se hvem det var. Jeg satt ved roret. Axel stod foran. Kastet fortøyningslinen opp til faren
Posted at 08:25AM mai 09, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[3]
Axel flytter sort løper til A6
Axel flytter sort løper til A6. Tidligere spilte han i en sjakklubb. Fikk gode plasseringer. For et par år siden var han professorenes yndling på Blindern. Det var da han tok grunnfag i filosofi og leste Heidegger på originalspråket. Hovedverket ”Sein und Zeit”. Den ene veggen på stua er dekket av bokhyller. Filosofi og skjønnlitteratur. Møblementet er rokokkoinspirert. Det er fra familien på Kongsberg. Lesingen har avtatt. Besøkene på Blindern. Flytter brikken med den venstre hånden. Holder en rullings i den andre. Løperen er en utskåret antilope. Brikkene er i ibenholt og elfenben. Faren til Axel fikk dem av sin onkel som hadde reist til Kongo da landet var en belgisk koloni. Hadde startet opp som farmer. Men kom hjem etter 5 år. Faren er direktør ved en bedrift på hjemstedet. Moren er kulturinteressert. Spør om han har problemstillingen klar til hovedfagsoppgaven. Tom Waitz nynner noe i bakgrunnen. En sort hårlokk skygger for det ene øyet. Han stryker den vekk. Ja, jo. Han har skrevet en prosjektbeskrivelse. Men han er ikke helt fornøyd. Det er ting han må se nærmere på. Spør hva det er med denne filosofen som interesserer? Hm. Han lener seg tilbake i stolen. Ser ut av vinduet. Skimter konturene av Gamle Aker kirke på den andre siden av veien. Det er det at mennesket er kastet ut i verden. Og det er spørsmålet om hva væren er. I den uegentlige væremåten er mennesket så oppslukt av tingene og verden at vi ikke enser oss selv. Vi mister muligheten for forståelse. Denne muligheten finnes i angsten. I den eksistensielle svimmelheten. Når verden bryter sammen
Posted at 05:16PM mar 16, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[2]
For Kjell Ingar er alt som det skal
For Kjell-Ingar er alt som det skal. Røyker pipe med Borkum Riff. Går i rutete skjorter i tykt stoff. Har halvlangt brunt hår og sparer til skjegg. I sommer var han på kanotur i Klaraelva. Vi deler en 1-roms leilighet. Han tar vekttallskurs i kjemi og vil studere biologi. Jeg går på idéhistorie. I går var foreldrene mine på besøk. Faren min kom først opp trappa. Akademiker med fysiognomi som en bonde. Fagene er engelsk, tysk og fransk. Snakket bare tysk til meg til jeg var tre år gammel. Da han fikk jobb i Tanzania, sluttet han med det. Ville unngå språkforvirring. Moren min er sped. Mere utydelig. Kom inn med poser med kjeler og kluter. Kjell-Ingar ber meg holde. Peker på hjørnestolpen i den andre enden. Fire stolper skal bære hemsen. Han slår i en spiker og spør hvem Cathrine er. Han har sett konvolutten på kjøkkenbenken. Cathrine er fra Kassel. Vi traff hverandre i Israel. En natt i et gammelt festningsanlegg hugget ut i en fjellside ved Tiberias. Det var Cathrine, meg og et par til. Opprøret ble ledet av Bar-Kochba. Romerne forsøkte å beseire jødene ved å heise legionærer fra toppen og ned langs fjellsiden. Da det ble mørkt, plasserte vi telys omkring i salene. Utsikten over Genesaretsjøen og Golan-høydene før vi sovnet. Cathrine lå ved siden av meg. Hemsen dekker hele den ene enden av stua. Jeg balanserer på det øverste trinnet på gardintrappa og titter opp. Han ber meg være forsiktig. Den er ustø, og jeg må holde meg fast til hemsen for ikke å falle
Posted at 03:56PM mar 16, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Axel ser jeg sjeldnere
Rommet mitt i Sverdrups gate er langt og smalt. I den ene enden ved vinduet står senga. Det gamle skatollet til faren min ved siden av. I den andre enden ved døra en bokhylle og et stereoanlegg. Axel ser jeg sjeldnere. Han er mye ute på byen. Drikker. Det ble slutt med kjæresten for et par måneder siden. Hun het Kristin og var forelsket i ham. Skrev brev til foreldrene hans da hun gjorde det slutt. Fortalte om livsstilen. Og alkoholkonsumet. Hun prøvde å få ham til å forandre seg. Han skulle for lengst ha begynt på hovedfagsoppgaven om Heidegger. Vi støter på hverandre noen ganger. Gjerne ved 2-3 tiden på natten. På Cordial i Storgata. Eller på Café Sara i Markveien. Eller på steder jeg ikke lenger husker navnet på. Vi holder oss stort sett på østkanten. Kloumann har jeg ikke hørt noe fra på lenge. Han er ute og reiser. Nevnte noe om det østlige Tyrkia. Tok med seg litteratur og sa han skulle skrive på hovedoppgaven. Han er kommet godt i gang. Nevnte at han kanskje skulle innom Berlin på hjemveien. Jeg legger fra meg boka. Ser at det mørkner ute. Det er mars. Går ut i entréen. Tar på meg jakka og støvlene. Nede i portrommet åpner jeg den svarte smijernsporten. Jeg runder hjørnet ved den tyrkiske butikken
Posted at 10:11PM mar 14, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[4]
"Denne runden spanderer eg!"
Fryseren til Paulsen er full av fleinsopp. Han åpner lokket. Kloumann kikker nedi. Sier at det har vært et godt år. Passe mye regn. Passe med sol. To av kurvene på hver side inneholder sopp. I midten ligger en stabel med pizzaer. Paulsen forteller om plukkestedet. Det er en gresseng like utenfor byen. Ikke så langt fra Hafrsfjord-monumentet. Det er enkelt å få øye på den der. Kloumann har vært invitert til soppsmaking hos Paulsen tidligere også. I fjor sommer. Paulsen er en barndomsvenn. Kloumann er hjemme i Stavanger. Feirer jul. Hos foreldrene blir det lest engelske aviser. Forrige ukes nummer av The Guardian ligger brettet ut på salongbordet. Det er en artikkel om Roma-traktaten med et handelspolitisk tilsnitt. Familiemedlemmer på farssiden er invitert til middag. Etter maten blir det servert cognac til kaffen. Kloumann og et par av onklene setter seg i salongen. Én av dem tenner seg en røyk. De diskuterer politikk. De store spørsmålene i tiden. Handel som virkemiddel for å oppnå europeisk integrasjon. Kloumann tar en slurk av cognacen og gjør seg klar til et par refleksjoner. Fremhever den gamle forbindelsen over Nordsjøen mellom Vestlandet og Storbritannia. Understreker forskjellen mellom landsdelene. Vest-Norge er vestvendt og har alltid vært det. Når det gjelder Øst-Norge, har forbindelsene alltid vært sterkest til Tyskland. Sverige virker langt ”vekke” når man er vestpå. Kloumann forteller at historiske dokumenter fra York i perioden 1360-61 viser at 40% av alle skipsanløp var norske. Det er god grunn til å tro at de fleste av disse var vestnorske. I romjula reiser han på pliktbesøk til morens slekt. Til Hå på Jæren. De bor på gård. Den er middels stor. De dyrker poteter og korn. Det er en onkel som driver den, og sønnen i huset har planer om å overta. Han går på Landbrukshøgskolen på Ås. Men Kloumann trives best i byen. Han vil helst sitte på bar. Især når han har ferie og når han ikke leser idéhistorie. Da vil han drikke øl og høre irsk musikk. Tilbake fra Jæren står han utenfor på trammen og ringer på hos Paulsen. Etter en halvtime ser han at det begynner å gnistre i interiøret. Alle slags fargekombinasjoner og lysglimt. En regnbue danner seg i bordplaten. Etterpå er han på byen med gamle kjente. Kloumann er vennesæl og roper på servitrisen: ”Denne runden spanderer eg!”
Posted at 08:13PM mar 14, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Lystene varierer med promillen
Lystene varierer med promillen. Forbausende nok ganske uavhengig av dagsformen. Men som regel er de konstant sterke. Jeg drives av emosjoner. Axel har det på samme måte. Er som en satyr etter midnatt. Dekadensen og det begynnende fysiske forfallet vekker kvinners interesse. Tenner dem. Med Kloumann er det annerledes. Den monomane terpingen på idéhistoriske temaer etter midnatt gjør det vanskeligere for ham. Han forstår ikke at damene først vil le. For et par måneder siden oppdaget jeg at sæden min var blodiblandet. Ifølge legen skyldtes dette en ubehandlet chlamydia-infeksjon og, som følge av denne, en skadet venstre testikkel. Forplantningsevnen var sannsynligvis redusert. Etter skaden å dømme, mente han at jeg hadde gått med infeksjonen lenge. Axel har merkelig nok unngått enhver underlivsinfeksjon. Foran meg sitter en kvinne i 40-årsalderen. Det nærmer seg stengetid på Schoushallen i Thorvald Meyers gate. Vi drikker ut og forlater lokalet sammen
Posted at 01:07PM mar 13, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[4]
Pantelånerforretningen i Trondheimsveien er som en garderobe
Pantelånerforretningen i Trondheimsveien er som en garderobe. En lang disk med glassmontere. Uavhentede gullringer, gullarmbånd og gullkjeder tilbys for salg. Lokalet er åpent i den bakre delen. I rommet innenfor er det hylleseksjoner i flere rader. Til oppbevaring av stereoanlegg, kameraer og annet omsettelig løsøre. De ansatte er menn i femtiårsalderen. De er imøtekommende. Kloumann er på vei oppover Storgata og går forbi Gunerius. I frakkelommen har han gulluret til bestefaren. På baksiden er initialene I. K. Bestefaren het Ingvald Kloumann. Skipsreder fra Stavanger. Han er oppstemt. Berlin-turen har vært en inspirasjon. Oppholdet ble lengere enn planlagt. Reiste hjem med tog fra Bahnhof Zoo via Rostock, Warnemünde og København. Men nå er det slutt på pengene. Et nytt studielån kan tidligst ventes om en måned. Møtet med hovedfagsveilederen i dag var vellykket. Har nettopp startet arbeidet med en sammenlignende studie av Hobbes og Habermas. Selvfølgelig ser Kloumann tankene til disse filosofene i lys av dagens politiske situasjon. Han går videre og ser skiltet over inngangen til Cordial på den andre siden av gata. Han tenker på Habermas og hans tese om fremveksten av en borgerlig offentlighet og av en resonnerende diskurs i Europa på 1700-tallet. Kloumann forstår at fremveksten av denne dannede offentligheten logisk henger sammen med utviklingen av et europeisk marked og dannelsen av en ny samfunnsklasse. Men kapitalkreftene må så klart temmes. Naturligvis må de det. De må ikke få for stor makt. Han stopper opp ved fotgjengerovergangen ved Hausmannsgate. Venter på grønt lys. Han er enig med Habermas, at ettersom markedene er overnasjonale, må det finnes en mulighet for å styre dem overnasjonalt. Det er her EU har en sivilisatorisk rolle å spille. Berlin-murens fall er et skritt fremover for den europeiske sivilisasjon. Målet må på sikt være en fullstendig integrasjon av samtlige europeiske nasjonalstater. Foran inngangen til Blå Kors er det noen som stopper ham. Spør om han har fyr. Han rister på hodet. Sier at han ikke røyker. Han går videre. Ved Legevakta ser han at det står et par sykebiler. Noen bæres inn på en båre. Kloumann ergrer seg over debatten omkring disse spørsmålene her hjemme. Den er provinsiell og styres av nasjonale argumenter. Kloumann åpner døra til pantelånerforretningen. Går frem mot disken. Undersøker først den venstre frakkelommen. Så den høyre. Gulluret hentes frem og legges på disken. Gjenstanden veies og vurderes. Kloumann er tilfreds med pantesummen. 2000 kroner er ingen upris. Men så er det da også et sveitsisk kvalitetsur. I massivt gull. Kloumann tar pengene og bretter kvitteringen. Han går ut av lokalet og krysser Trondheimsveien. Avtalen med Axel er kl. 1600. På Schoushallen
Posted at 10:04AM mar 13, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Et flatt landskap strekker seg mot horisonten
Vi sitter i bilen og kjører på motorveien nordover. Nå uten Kloumann. Jeg sitter i passasjersetet. Axel kjører. Et flatt landskap strekker seg mot horisonten. Det er dekket av et tynt lag med snø. I øst ligger Polen og lengre øst Sovjetunionen. Jeg begynner å bli søvnig. Tenker på vår siste dag i Vest-Berlin. Axel og jeg på bar. Litt etter midnatt er vi på vei hjem til hotellet. Vi går innom et pissoar ved et stort kjøpesenter ved Alexanderplatz. En eldre mann står ved siden av oss ved urinalen. Han er full og pratsom. Sier på tysk ”Hva vet dere om krigen, gutter? Millioner av falne ligger igjen ute på markene. Er gjødsel på de russiske steppene. Våren kommer og markene pløyes. Knokkelrestene av tyskere og russere. Tidligere lå de adskilt på det stedet hvor de falt. Plogen bringer dem sammen. Finmaler. Knuser. Jeg hadde kun filler til klær. Jeg tilhørte en divisjon av Wehrmacht. Vi ble drevet vestover til fots. I kompaniet mitt var vi kun få overlevende igjen fra beleiringen av Stalingrad. Men nå hadde jeg mistet kontakten med de andre. Tilbaketrekningen var kaotisk. Plyndret landsbyer på jakt etter mat og slaktet hestene våre. Floden Dnepr var en uoverkommelig barriere. Av vann og mudder. Millioner av menn samlet seg ved breddene. Vi lå i mudderet og søkte dekning mot russisk artilleriild. Og fly som kom over oss i lav høyde. Vi ventet på tur til å bli fraktet over. Flåter gikk i skytteltrafikk." Heinz smiler i lyset fra pissoaret. Den venstre fortanna mangler. Den andre er brun. Klokken nærmer seg tolv på natten. Han ser den blå pakken i brystlommen min og ber om å få smake på norsk Petterøes nr. 3. Han ruller en røyk og fortsetter fortellingen om de tyske troppenes tilbaketrekning fra østfronten. I 1944-45. Axel tråkker hardt på bremsepedalen og jeg våkner med et rykk. Han ser på meg. Smiler. Ingen fare! Forteller meg at han måtte stoppe for en bom som var på vei ned ved en jernbaneovergang. Jeg ser på klokken. Den er tre og det mørkner. Vi er framme i Warnemünde om en halvtime
Posted at 09:32AM mar 13, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Røykskyen fra chillumen danner sirkler
Røykskyen fra chillumen danner sirkler. Lik bronsealderens konkave spiraler. Et punkt som beveger seg innover. Bob Dylan danner et bakteppe av messende klagerop og en bønn. Stedet er Sogn studentby. Fra balkongen på hybelen til Axel ser vi Kloumann på vei ned gangstien. Et par timer senere er han tilbake fra Kringsjå med pass. Åkrene i Bohuslän er en kulisse som vi beveger oss igjennom. Bilen en oransje Renault 5 som Axel har lånt av moren sin på Hønefoss. Alt er velordnet og funksjonelt i Sverige. Veiene er store og gode. Annenhver bil en Volvo. Første stopp er Uddevalla. Og Systembolaget. Kloumann med kjennermine. Inspiserer de svenske ølsortene. Gir oss en innføring. Kristiania i ettermiddagssol. På en utendørs café sitter noen bergensere. Øynene er smale, røde sprekker. En av dem strekker armen over bordet og byr Axel en glassjobang. Han fyller den med røyk. Trekker alt ned i ett drag. Morgenen etter i Istedgade. Axel går rundt bilen. Sjekker dekkene og speilene. Kloumann betrakter omgivelsene. Han trives i dette miljøet. Det er kontinentalt. Fergen til Warnemünde går om fire timer. Visum fås kjøpt om bord. Vi er i utkanten av Rostock. Det er kø og øst-tyskerne er på vei hjem fra jobb. Kloumann sitter i baksetet med en flaske Bailey mellom beina. Ruller ned ruta. Roper til bilistene i sine Trabanter: Freiheit! Freiheit! Gorbachov! Perestroika! Stikker hodet ut av vinduet. Skåler henrykt og veiver med flasken. Gjentakelsene og den rytmiske lyden fra underlaget. Veidekket er av betong. Konstruert for panservogner på vei østover. Vi nærmer oss Øst-Berlin. Kloumann har brune Bailey-barter. Uttrykket er innbitt. Gjør seg klar til et nytt følelsesladet utbrudd. Gestikulerer og utbryter på Stavanger-dialekt: ”Det forente Europa!”. Gjensynet med Berlin. Den nyfrelstes møte med sitt Jerusalem. Avliver i fødselen ethvert nasjonalt argument: ”Denne steinen er norsk”. Etterfulgt av latter. En politimann kommanderer ”bitte aussteigen!” Vår litteratur gjennomgås. Nietzsches ”Jenseits von Gut und Böse” blir gjenstand for oppmerksomhet. Og konfiskeres. Tittelen en logisk umulighet i et Europa delt på midten av en mur. I et Europa hvor svart fortsatt er svart. Hvor hvitt fremdeles er hvitt. Østtysk sensur. En videreføring av nazistenes idé om ”Entartete Kunst”. Men nå med motsatt fortegn. Gestapo lever. Kun uniformen er ny. Speil på fire hjul hentes frem. Bilens underside undersøkes. Området omkring eksospotten er gjenstand for interesse. Bagasjerommet åpnes. Skjules østtyskere på vei vestover? Kloumann rister oppgitt på hodet. Vi parkerer bilen i en tverrgate til Unter den Linden. Ordner med visum for 24 timer ved Checkpoint Charlie. Et par måneder senere et postkort til Sogn studentby med rødt leppeavtrykk på konvolutten. Og Kloumann som forsvant i mylderet på Potsdamer Platz
Posted at 07:10PM mar 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[1]
Dørterskelen er en overgang
Dørterskelen er en overgang. Prismene i krystallysekronene reflekterer lyset fra rommene. Veggene er røde. Stedet heter Apotheket og har inngang fra et hjørne ved St. Olavs plass. Lydanlegget spiller latin-amerikansk. Vi sitter i det innerste rommet med utsikt til bardisken. Ei jente fra Iran serverer øl. Øyenskyggen fremhever øynene. Kloumann snakker med henne. Fra bordet ser jeg at han gestikulerer. Overøser henne med komplimenter. Tiltaler henne med ”min skjønne jomfru!”. Og bestiller mere øl. Hendelsene i Øst-Europa er tema. Gorbatsjov og en ny åpenhet. Perestroika. En stol ved enden av bordet står tom. En mann kommer inn og setter seg. Han har sort, gråsprengt hår under en bredbremmet hatt. Nikker til oss. Presenterer seg som Jens Bjørneboe. Drikker ikke lenger nå. Ber om vann og isbiter. Det er for varmt i lokalet. Han tar av seg frakken og hatten. Han tar seg stadig til nakken og halsen. ”Øst-Europa og Sovjetunionen?” Vel, diktaturets tid er snart omme. Muren vil falle.” Bjørneboe legger trykk på ”vil”. Han tenner en cigarillo. Tar et langt drag og trekker røyken ned i lungene. Han ser ettertenksom ut. Litt trist. Ber oss huske hva han skrev i Kruttårnet. ”Det er en meget hård tid som vil komme. En flodbølge av mennesker vil slå innover Europa. Fra de undertrykte og underprivilegerte landene i sør. Hertil kommer naturligvis miljøødeleggelsene. Og sult. Den vestlige sivilisasjon, slik vi kjenner den, går mot slutten. Men fra Afrika kommer rytmen. Og spiren til liv. Livsbekreftelsen og det livsbejaende. Slik har det vært til alle tider, husk det, at folkegrupper går til grunne og at nye oppstår av de gamle. Dette er evolusjon. Intet er statisk. Men vel og merke, dette er kun den fysiske siden av evolusjonen.” Når det gjelder evolusjonen av menneskeånden, henviser han oss til mystikerne i de ulike verdensreligionene kombinert med nyere litteratur. Vår tids forståelse er en annen. Betoner nødvendigheten av et eklektisk og inkluderende perspektiv. Nevner en tsjekkisk psykolog ved navn Stanislav Grof og nyorienteringen innen psykologien. ”Den menneskelige bevissthet transcenderer den fysiske hjerne og er del av en kosmisk bevissthet. Den er en reell størrelse og eksisterer uavhengig av materien. Den er altså ikke et produkt av materien. ” Når det gjelder den idéhistoriske begrunnelse for denne mannens arbeider, henviser han til verket ”Beyond the Brain.” ” Mystikerne, mine kjære venner, er av den oppfatning at skapelsen av materie forutsetter Ånd. Materien i seg selv er tom.” Han blåser røyken ut igjen. Den stiger i spiraler opp mot krystallprismene. Han har et hvitt pulver på håndbaken. Løfter den opp mot nesen. Sniffer innholdet i hvert av neseborene. Forteller oss at medikamentet utelukkende er til ”medisinsk bruk.” Sier at han grunnet ulike uheldige omstendigheter, har sett seg nødsaget til å benytte dette middelet. Sier at han må gå nå. Reiser seg. Tar på seg frakken og hatten og nikker et adjø. Han ser fortsatt trist ut. Jeg ser ryggen og den bredbremmete hatten. Bjørneboe går mot utgangen. Fra høyttalerne hører jeg ropene i refrenget. Det er en Bob Dylan låt
Posted at 04:47PM mar 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Det er sommer på Jomfruland
Det er sommer på Jomfruland. For et par måneder siden traff jeg Svanhild. Hun holder på med mellomfag historie. Vi satt på samme lesesal på HF-fakultetet. Jeg gikk ned på pauserommet for å ta en røyk. La merke til henne. Syntes hun var søt. Latteren hennes. Smilerynkene. Hun er ikke så høy. Ofte gikk hun med en blå alpelue. Vi begynte å prate, og så spurte hun om jeg ville være med på kino. Etterpå fulgte jeg henne hjem til leiligheten i Toftes gate. Morgenen etter spiste vi frokost på det lille kjøkkenet hennes med utsikt til mursteinsbygningen på den andre siden av gata med bokstavene ”Schous Bryggeri”. Det ristet i leiegården når trikken kjørte forbi. Vi spiste kneip med krydderost og drakk te. Vi sitter i en trapp ved inngangen til et skipperhus fra 1800-tallet. Ser fjorden og hverandre. Svalene som stuper. Hun tar hånden min. Smiler. Løfter opp et kamera. Ler. Tar bilde av alt omkring oss. Meg ved en port som knirker når vi åpner den. Ved en gammel steinrøys som det vokser mose på. Nede ved stranda. Går lange turer i en eikeskog. Plukker blomster. Høst. Allerede i midten av august er det kjølig. Jeg står ved inngangen til Akademika. Bretter opp kragen på den semskede skinnjakka. Det regner. Løper over plassen med en studiekatalog under armen
Posted at 03:28PM mar 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Generalmajorens datter er alltid våt
Det vokser syrinbusker langsmed murveggene på Sogn studentby. På plenen mellom blokkene ser jeg sorte silhuetter. Lønnetrær og kastanjetrær. Stopper opp på gangveien. Ser etter oppgangen hvor hun bor. Forlot diskusjonen om Heidegger på puben på Blindern litt før klokken tolv. Kloumann hadde vært jovial. Han og Axel snakket om å dra ned til byen. Jeg ruslet hjemover langs småveiene ved Ullevål Hageby. Kjente lukten av villahager og sovende småbarnsfamilier. Tidligere på dagen hadde jeg sittet oppe på balkongen til Axel i oppgang G. Sett ned på trærne. Hadde lagt merke til intensiteten i grønnfargen. Lysere og spissere nå enn senere på sommeren. Han har lagt et teppe på balkongen og satt ut et par stoler. Høyttalerne er plassert på gulvet ved utgangen til balkongen. Han spilte Bob Dylan, Waterboys og albumet ”Rattlesnakes” av Loyd Cole and the Commotions. Vi dro ned til puben ved åttetiden. Jeg står utenfor oppgang D. Finner en pinne. Hun bor i første. Prøver også med en liten stein. Kaster den opp mot vinduet. Treffer. Hun viser seg. Smiler. Hun spiller Neil Young og serverer vin fra en karaffel som er kjøpt på Antiparos. Fremtid eksisterer ikke, sier hun. Heller ikke fortid. Det er kun her og nå. Kun skapelsesakten er. Går tilbake til hybelen min. Sovner til sommernattens første fuglesang. Seks måneder senere får jeg en invitasjon til bryllupet hennes. Også Axel blir invitert
Posted at 01:47PM mar 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Hyggestunden blir innledet med julesanger
Hyggestunden på Sagenehjemmet blir innledet med julesanger. Fra kassettspilleren ”Bjelleklang, bjelleklang over skog og hei”. Et utvalg julemusikk ligger i en stabel oppå seksjonen ved siden av kassettspilleren. Alf Prøysen øverst. Avdelingssykepleieren heter Randi. Hun åpner den nederste skuffen og leter frem sangheftene. Enkelte er fillete. Jeg deler dem ut. Flere av beboerne må se sammen. Jeg klarner halsen og stemmer i på ”Musevisa”. Det er kun Ragna som synger. Tralla står mellom TV-en og døra inn til dagligstua. Jeg skjenker i kaffe. Én kopp, et pappkrus gul saft, tre kjeks og én serviett per person. Gudrun og Rolf skal kun ha dia-kjeks. Unni sitter ved siden av meg. Hun synker stadig lengre ned i stolen. Ser ikke det jeg setter fremfor henne. Øynene er lukket. Munnen halvåpen. Hun er hulkinnet. Uttrykket har jeg sett før. På rom 206 for to uker siden. Jeg tar hånden til Unni. Spør om hun ikke vil ha litt kaffe hun også. Jeg løfter koppen mot munnen hennes. Hun svelger litt, men sier at hun ikke orker. Randi kommer inn med en flaske Bailey og sier at ”nå skal vi kose oss, det er jo lille julaften!” Hun skjenker i et glass til hver. Gunnar drikker sin i én slurk og griper etter glasset til sidemannen. Påstår at alle glassene tilhører ham. Blir aggressiv når vi motsier ham. Randi kommer bort til meg og sier at vi ikke kan la ham bli sittende der. Han ødelegger stemningen. Han banner når vi følger ham ut og inn på rommet hans. I begynnelsen av desember kom jeg hjem fra Israel. Var seks måneder på en kibbutz. Fire av disse jobbet jeg i bananplantasjen sammen med Ragnar fra Island . For å unngå den verste heten midt på dagen, begynte arbeidsdagen klokken fem om morgenen. Vi arbeidet et par timer og spiste frokost ved syvtiden. Den ble laget ute i plantasjen og bestod som regel av brød og egg. I går fikk jeg et postkort fra ham. Poststemplet Kairo den 10. desember. Han skriver at han har kjøpt en flybillett til New-Delhi med avreise 2. januar. I de to andre månedene jobbet jeg i oppvasken sammen med Dafna. Det var også vår jobb å rydde av alle bordene i spisesalen. Hun hadde rødt hår og fregner. Var interessert i litteratur og hadde lest ”Fuglane” av Tarjei Vesaas. Hun pleide å smile når vi traff hverandre. Av og til satt vi ved samme bord og spiste. Var et par eldre enn meg og fortalte om familien sin og hvordan foreldrene hadde kommet til Israel fra Polen. Over nyttår begynner jeg på Blindern. Litteraturvitenskap eller historie? Idéhistorie? Jeg vet ikke ennå. Triller tralla nedover korridoren. Passerer rommet til Gunnar og ser at han er på vei ut. Tilbake på kjøkkenet. Setter tralla i passende avstand fra kjøkkenbenken og kummen. Jeg skyller alt før jeg setter det inn. Lukker døra og trykker på start. Snur meg mot vinduet og ser at det snør. Avdelingssykepleier Randi kommer inn. Ber oss hilse på den nye ekstravakten. Forteller at han skal gå opplæringsvakt i kveld. Jeg snur meg. Tørker av hendene på en papirserviett. Han står i døråpningen. Han har midtskill og halvlangt hår. Smiler. Sier på Stavangerdialekt: ”Hei, jeg heter Kloumann”. *
Posted at 09:16AM mar 12, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]
Siden ser jeg kun ørkenen og havet
Fra soveposen ser vi Rødehavet og stjernehimmelen. Det er Volker fra Bremen, Ragnar og jeg. Ragnar har lagt ryggsekken under hodet og løfter en bandasjert høyrehånd. Hører bølgene fra der hvor havet møter korallrevet. Han fikk en flenge der i går. Måtte sy hos en egyptisk militærlege. En parafinlampe står mellom oss. Han fester grepet om en penn og skriver brev til familien i Reykjavik. Kystripen på Sinai er flat. Innenfor ser vi fjellene. Ankom for to dager siden. En reise på tre dager fra Kibbutz Kinneret ved Genesaretsjøen via Gamlebyen i Jerusalem, Jeriko og Eilat. Derfra med en buss sørover langs kysten. Betaler 5 shekel per person for teltet. Eieren heter Ahmed. Han bor sammen med oss. Forteller at han har fire koner og fem barn. De bor atskilt fra mennene. Dahab. En landsby med fastboende beduiner og turister fra Vesten. Og noen flyktninger fra Sudan. Ingen strømtilkobling. Langs stranden er det satt opp hytter av bambusstokker. Over inngangspartiet lyspærer i forskjellige farger. En murrende lyd. Strømmen kommer fra aggregat. Vi sitter på stråmatter og spiser omelett og brød. Beduinene tilbyr hasjklumper. Tidlig morgen. Vi ser soloppgangen og ryggen til Ahmed på en bønnematte. Havet og lyden av bølgene. Bevegelsene som gjentar seg. Ryggen som går opp og ned. Lukten av kull fra ildstedet. Spiser chapati og drikker sukret te fra glasskopper. I dag reiser vi. Volker tilbake til kibbutzen. Ragnar til India. Jeg til Norge. Avskjed med Dahab i en sky av sand og støv. Siden ser jeg kun ørkenen og havet
Posted at 10:04PM mar 06, 2010 by Felix in Diverse | Kommentarer[0]