Maddie - Madeleine
...13 år
Det er jo 16. mai allerede!
Hei :)
I dag er jo dagen før 17.mai!!! (Og jeg har bursdag den 18.) så det er mye å glede seg til.
Jeg håper virkelig dere kan kommentere den nyeste novellen min... Jeg vil virkelig vite hva som kan gjøre den bedre :)
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg har en blogg på blogg.no, så hvis dere har tid, kan dere kanskje besøke bloggen min: www.madderuby.blogg.no. Det står kanskje mest om ungdoms-jentegreier, men... Uansett ønsker jeg dere en hyggelig 17.mai :)
Posted at 10:03PM mai 16, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[0]
Min nye novelle...
Hei:D! Jeg satt bare å så på TV, så kom alt til meg. Alle setningene datt ned i hodet mitt. Jeg måtte få skrevet den ned. Her er starten.(Det er liten kjærlighetshistorie;):
Posted at 07:06PM apr 28, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[1]
En liten novelle
Hei, hei, her er en liten novelle jeg skrev på skolen i dag. Hva syns dere?.........:Mannen.... Et lyn flerret gjennom himmelen. En skikkelse nærmet seg teltet. Sakte. Oda visste det var en mann. De tunge skrittene nærmet seg hyppig med en uendelig pesing som skjæret gjennom øregangene hennes. Hun visste at nå, nå var det slutt. Slutt på alt. Oda trakk soveposen lenger opp mot ansiktet så hun så vidt kunne skimte en tydelig manneskikkelse som snart kom inn i teltet. Hodet svimlet, verden ble uklar, men hun var fast bestemt på å holde seg våken. Skikkelsen stakk ut en hånd som sakte nærmet seg glidelåsen på teltet. Alt gikk i saktefilm, samtidig som alt gikk så fort. Pesingen var blitt bedre nå. Alt regnet utenfor plasket som om de ikke ante at hun snart hadde nådd slutten. Hun skalv. En stund lurte hun på om mannen utenfor kunne høre det dundrende hjertet hennes som fylte hele teltet. Oda fikk ikke fram et ord, tanken slo henne ikke en gang. Hun følte seg plutselig så inderlig alene. Alene i verden med denne skyggemannen. En klikkelyd lød fra glidelåsen på teltet. Den gled sakte nedover. Panikken tok henne og hun skrek høyt, høyt inni seg. Nå så hun mannen klart og tydelig for seg. En mørk mann med grå kjeledress. Han stirret på henne med store, brune øyne med et snev av lengsel. Hodet hans lå litt på skakka. Han åpnet munnen, men da, plutselig skjedde det noe som fikk hjertet til Oda til å hoppe over to slag. Mannen ble lavere. Oda kikket nedover på den klissvåte bakken. Han sank og sank nedover. Da bare hodet hans var igjen, ropte han med et hjerteskjærende skrik som fikk Oda til å svette over hele kroppen: ”Befri meg! vær så snill, befri meg.” Den siste delen av pannen hans sank ned i intet. Så ble alt stille. Oda satt som et lik og hørte på regnet som sildret ned over alt. Så ble alt svart. Hun våknet neste morgen i teltet sitt. Hun strøk seg lett over pannen. ”Puh”, sa hun. ”Det var bare en drøm”. Men så så hun at en bunt med klær lå utenfor det vidåpne teltet. En grå kjeledress.
Posted at 07:54PM apr 13, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[2]
Lesehesten
Hei:D Sorry at det ble litt rar skriveøvelse, min feil.... Men uansett, jeg vil takke de som startet forfatterbloggen. Jeg har blitt en skikkelig lesehest, spesielt det å lese andres blogger har gitt inspirasjon til å skrive:D kort blogg i dag, blogges senere...byebye Maddie<3
Posted at 05:45PM apr 12, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[0]
En artig skriveøvelse...
heihei:D Her er en liten skriveøvelse som var til stor hjelp for meg for forståelse av de ulike måtene å skrive på;)...... ok, tenk på de ulike skrivemåtene: Handligsreferat: Noe som skjer i øyeblikket...Replikker: Hva noen sier...Tanketeferat: Hva noen tenker... Skildreinger: Beskrivelse......ok, da setter vi i gang: prøv å bare bruke de ulike måtene å skrive hver for seg i denne settingen her: "Du er alene hjemme og står og lager mat. Plutselig skrur radioen seg på, på fullt volum." Lag èn og èn av gangen og skriv det om til slutt. Lengden har ikke noe å si, men INNHOLDET er det som teller! Ja, det var alt...Håper noen prøver metoden, for jeg syns den er ganske nyttig;) Og skriv en kommentar om hva du syns:D byebye
Posted at 03:46PM apr 06, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[2]
Noen gode tips fra Helene Uri...
Heii:D Har tenkt litt, og funnet ut at jeg vil gi noen flere tips: Helene Uri har kommet med noen gode tips som jeg syns er veldig bra: 1.Les, les, les!!! 2.Ikke vær redd for språket, ikke tenk på hva som er rett og galt.....Byebye:D
Posted at 03:32PM apr 06, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[0]
Baksiden...
Heii:) I dag så jeg tilbake i norskboka mi på skolen. Da fant jeg et av mine favoritt-utdrag av noe jeg skrev...Tenk at dette er baksiden av en bok. Ville dere lest den da? "Det er mørkt. Egentlig altfor mørkt. I tillegg er det fryktelig kaldt. Så kaldt at det svir i hele kroppen av det iskalde betogng-gulvet. Jeg tenker tilbake. Det med lappen hadde egentlig fungert ganske bra, men korpsøvelsen... Nå kjenner jeg tårene presser på, men jeg tvinger dem tilbake, langt tilbake i tilfelle noen låser seg inn i det dødsmørke rommet." Så hva syns dere? <3Madde<3
Posted at 06:52PM mar 27, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[0]
Sånn gjør jeg det:)
Hei! Her er noen skrivetips som jeg håper vil hjelpe. (Det hjelper iallefall for meg...) 1. Lag en handlingslinje/handlingskjelett. Lag korte stikkord til en innledning, så noen til en hoveddel og til en avslutning. Finn ut om du vil starte fra starten eller midt i eller fra slutten. 2. La den ligge en eller flere dager og ta den fram igjen. Da jeg gjorde dette tenkte jeg "hva er det jeg har skrevet her? Dette er jo helt merkelig." Endre event. noe du syns ikke passer inn eller du har en bedre idè. Legg den tilbake og gjenta denne til du er fornøyd. (Dette kan ta laaaang tid.) 3.Sart å skriv. Hvis du skriver på linjeark, skriv på annenhver linje slik at du kan skrive inn noe mer hvis du syns det passer inn. Les det du har skrevet høyt for deg selv, eller en annen person. Da hører du om noe er feil eller om du vil putte inn noe mer. 4. Når du har skrevet, enten det er mye eller lite, legg det unna og les det dagen etter da finner man nok noe annet man vil ha med. 5. Når du er på slutten, pass på at du ikke går ut av handlingen! Husk å skrive hva som hendte med ALLE personene, sånn at man ikke lurer. Ja, nå er du ferdig:) Hvis noen har noen andre gode ideèr, skriv! Håper dette var litt til hjelp:)
Posted at 09:07PM mar 08, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[6]
For mange ideer
Hei! Jeg står fast i boken fordi jeg har for mange ideer og aner ikke om noen av dem er brukbare? Jeg tenker på å legge opp til at klara og hilde er søstre men de er ikke det alikevel men fortsatt ha en type forbindelse? Eller at noen kapitler kan være tankene og følelsene til faren til hilde? Dette er noen av de 10000000000000000000000000 ideene jeg har, men hva syns dere?
Posted at 01:46PM feb 25, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[5]
Mer fortsettelse
Hei! Her er mer av boka "Hvorfor meg?": Kapittel 4. Skolen ”Nå må du stå opp, Hilde” sa mamma, som om hun var så veldig glad. ”I dag er det skoledag, vet du” Egentlig hadde jeg mest lyst til å gjemme meg under dyna, men fant ut at det var best å stå opp. Når alt det vanlige var gjort, gikk jeg til skolen (uten mamma etter ville protester). Mamma hadde forklart nøye hvor skoleveien gikk. På veien kunne jeg ikke la være å tenke på pappa. Men jo mer jeg tenkte, jo mer fant jeg ut hvor mye jeg ikke visste. Alle på skolen så ut som om de var sjokkskadet, selv om de sikkert ikke var det. Jeg stod i døra til klasserommet. Læreren så i alle fall ikke så vettskremt ut. ”Hva heter du da?” spurte hun. ”Hilde” svarte jeg med lav stemme. ”Velkommen Hilde, du kan sette deg ved siden av Klara der borte.” Jeg måtte jo gjøre som læreren sa. Jeg satte meg. Klara så jo ganske hyggelig ut. ”Da kan jo resten av klassen si hva de heter” Alle i klassen reiste seg opp en etter en: • Anikken • Hannah • Kåre • Camilla • Jonas • Niclas • Eline • Klara • Thom • Kina • Celina • Lilly • Lars-Marius • Lasse • Karl HÅPER DU SKRIVER KOMMENTARER:) FORTSETTELSE FØLGER...
Posted at 05:51PM jan 26, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[2]
enda mer fortsettelse...
Hei! Her er mer av boka mi: (Dette er forresten min 1. bok) Kapittel 3. AKURATT SOM OM DET ALLTID HADDE STÅTT DER Huset var stort og fint, men litt skummelt. Akkurat som om det alltid hadde stått der. Røttene hadde liksom kveilet seg oppover den gule husveggen. Det så ut som slanger som ålte seg oppover husveggen. De som bodde her før, må ha vært veldig rike, tenkte jeg. Inngangen var midt på huset. Det hadde til sammen 9 vinduer, 2 etasjer og 1 hems. Det var 2 baderom, 2 soverom, 1 kjøkken, 1 stue og 11 dører. ”Klarer du å pakke ut tingene selv, eller skal jeg hjelpe deg?” sa mamma da hun lente seg inn på det som skulle bli rommet mitt. ”Hallo” sa jeg ”jeg er liksom 12 år, da” Mamma sa ikke noe imot meg. Istedenfor sa hun noe som hardt i magen at det gjorde vaondt: ”I morgen skal du begynne på den nye skolen” JEG SKRIVER MED STORE BOKSTAVER FOR AT DETTE IKKE SKAL FORVEKSLES MED BOKA. SÅ, HVA SYNES DERE? PLEASE SKRIV EN KOMMENTAR... fORTSETTELSE FØLGER HVIS JEG FÅR RESPONS:)
Posted at 10:11AM jan 21, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[3]
Fortsettelse
Her er fortsettelsen på "Hvorfor meg?": Kapittel 2. Stressa, sint og lei seg Neste dag var allerede bilen pakket og klar. Siden vi hadde flyttet 4 ganger i løpet av 5 år, eide vi ikke så mye. Heldigvis hadde vi bare flyttet innenlands. ”Bilen med de store tingene kommer senere” sa mamma. Jeg hadde nettopp våknet av lukten av flytting. Jeg tok på meg klær som mamma hadde lagt fram til meg. Resten av tingene mine stod i store esker bortover veggen. Hvordan hadde mamma klart å pakke alle tingene så fort? Men hva kan man vente seg, det er jo mamma vi snakker om her. Det kjentes ut som om jeg var en eneste stor klump. Jeg gjør alltid det den dagen vi skal flytte. ”Du må spise frokost i bilen, her er brødskive og ost.” sa hun mens hun ga meg en brødskive og en gulost pakke. Hun virket ganske stressa, sint og lei seg på en gang. Det var sikkert bare på grunn av flyttingen. Men så kom jeg på: Hvor er pappa? Best og ikke spørre før vi er i bilen… Uansett kjører han sikkert flyttebilen eller noe. Vi satte oss i bilen. Pappa dukket ikke opp, så jeg satte meg foran. ”Hvor er pappa?” glapp det ut av meg. Mamma fikk et trist uttrykk i ansiktet. ”I går, etter du hadde lagt deg, mistet pappa pusten og ble lagt inn på akuttsykehuset. ”Hva?!” sa jeg. En tåre trillet nedover kinnet mitt. ”Det bare skjedde” sa mamma med lav stemme. Hun hvisket alltid før hun begynte å gråte. ”Men…men” mamma merket at jeg ble mistenksom under tårene. ”Det går nok bra” Vi ble sittende stille en stund. Ingen av oss hadde noen formening om tid. ”Kommer han tilbake? Når, mamma, når?” Det var da det skjedde. Liksom alt på en gang: Mamma kjørte av veien, alarmen ulte og jeg begynte å gråte. Da vi omsider fikk bilen på veien, var vi begge to veldig slitne. Jeg spurte ikke om noe mer den turen. Men tankene fortsatte: Hvorfor ble pappa så akutt syk dagen før vi skulle flytte? Hvorfor ville ikke mamma svare på spørsmålet, men kjørte heller av veien? Kommer pappa tilbake? Tenk om han ikke ble syk, men det skjedde noe annet? Hvor er pappa nå?
Posted at 08:01PM jan 10, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[1]
Maddie har startet!
Jeg er i gang med min første bok. Har du lyst til å lese starten? Boka heter "Hvorfor meg?" Vel... her er den: Kapittel 1. 80 mil kan være ganske mye ”Hvor mange ganger har jeg sagt at jeg ikke vil begynne på enda en ny skole!” sa jeg med sint stemme. Når jeg er sint kan jeg være ganske farlig, selv om jeg sjeldent var så sint som jeg var nå. Jeg var ofte sint, og da visste jeg nå hva mamma kom til å si: men gullet. Så ville jeg svare med enda sterkere stemme: Slutt og kall meg gullet! Osv. I akkurat denne krangelen kranglet vi om at mamma hadde sagt at vi skulle flytte fordi mamma hadde fått seg jobb der. ”Men gullet” sa mamma med en klagende stemme. ”Slutt og kall meg gullet!” sa jeg enda sterkere, sterkere enn forventet. ”Nå som jeg endelig har fått meg venner og alt!” sa jeg mens jeg prøvde å holde tårene inne. ”Jeg vet, men denne gangen blir det ikke så langt.” ”Neida, bare åtti mil,” sa jeg med ertende stemme. Nå som jeg var så sint tenkte jeg at det ikke var så lurt å si så mye mer. I stedet sprang jeg opp på rommet mitt. Jeg skulle aldri snakke med mamma mer! Selvfølgelig klarte jeg ikke å holde det da mamma kom opp på rommet mitt med brødskive med syltetøy. Jeg er svak for syltetøy. Juks. Jeg sukket. ”Jeg hater å flytte.” sa jeg til mamma mens jeg lente meg på henne. ”Jeg vet det, Hilde, men alt vil bli mye bedre.” Jeg visste at hun løy. Hvordan kunne hun si noe sånt når pappa var syk og måtte til sykehus 3 ganger i uka. Dessuten var alt feil med meg: Jeg hadde pistrete, brunt hår, nesten grå øyne, jeg var sjenert og jeg hadde alltid vanskelig for å få nye venner på nye steder. Pappa hadde alltid vært den største bekymringen i familien. Derfor hadde jeg alltid vært usynlig når det var snakk om å få hjelp. Pappa var jo så klart den som trengte mest hjelp. Han hadde vært mistenkt for drap, hadde vært med i to slåsskamper og i tillegg hadde han problemer med lungene. Etter all den røyken han fikk i seg etter brannen da han var liten. Noen ganger hadde jeg vært i tvil om han faktisk var uskyldig. Fortsettelse følger...hvis jeg får respons:)
Posted at 08:53PM jan 07, 2010 by Maddie in Diverse | Kommentarer[4]