Mandelpoetens Verden


Roger Pedersen diktblogg

 
tirsdag mai 25, 2010

Stemmen som taler til meg

Du stemme som taler til meg?
hva er det du vil med meg?
hva er det du vil si?
Hva er det du vil at jeg skal gi?

Din stemme er ei klar
forvrengt er ordene
jeg makter ikke lytte
det er kun skrap og knitter

Kanskje er det at det kun er i drømme
at det er fordi at jeg hører din stemme
som gjennom 10 lag med ull
og tyve tusen dyner og puter

At morgenen ikke lar meg huske
at kvelden tar ditt budskap vekk
og kaster den i tussmørkets bøtte
som søppel kjøres din stemme bort

Du stemme som taler til meg
hva var det du ville fortelle meg?
jeg husker ikke det nå, kan ikke komme på
var det viktig det du ville at jeg skulle forstå?

søndag mai 23, 2010

Nødutgang fra verden

Det finnes en nødutgang
for de som vil ta den
en nødutgang, usynlig
ikke akkurat vakker
for de som kan se den
en dør som står på skeive
men en dør som kan åpnes

Det finnes en nødutgang
for de som gjerne vil av
melde seg ut av en verden
gått totalt av skaftet
skiltet lyste grønt engang
men pæra har forlengst gått
men en exit er det likevel

Stopp verden, jeg vil av.

onsdag mai 19, 2010

Utan eit ord

Ingen må veta
at du forlet meg

...at du gjekk ut
av mi dør

lukka den bak deg
med eit stille klikk

mens du stille gret
hikstande sniff

og lot meg undra på
kva som hadde skjedd

Då orda ikkje var nok
vert vi utan eit ord

igjen.

fredag mai 07, 2010

Vil så gjerne fikla med deg

Vil så gjerne fikla med deg
tukla med dine tandre bryst
kjenna kor huda di spenn seg
under mine vasne fingra
kjenne akkurat di hud
di hud som er forskjellig
frå alle andres hud
kjenna din kropp
mens den blir tent
som eg er påtent


Vil så gjerne at du fiklar med meg
kjenne kor handa di leikar med meg
kor munnen din spelar med min munn
og min tunge samlar seg rundt din tunge
i eit evig kåtskap mellom meg og deg
men eg tør ikkje spørja deg om
du er like nervøs som meg
er du like yr som eg er?

Er du?


lørdag mai 01, 2010

En liten gåte

Se for deg en finere restaurant.. Ved et bord fylt med de
beste retter restauranten kan formå sitter du, Gud, Julenissen
og en ærlig politiker. Dere spiser ferdig og dere får tildelt regningen.

Hvem blir å betale?

Jo.. Det er deg det... Av den enkle grunn at verken Gud og Julenissen
finnes.. Hva med den ærlige politikeren da, spør du vel? Da svarer jeg:
Har du noen gang møtt en?

mandag apr 19, 2010

Mor mi er i ein koffert

Eg reiser
med mor mi
i ein koffert

Mor mi er
eit bilde

Eg har mor mi
i ei fin ramme
av sølv eg kjøpte
på tax-freen

Så om du spør meg
kva eg har i min koffert
så svarar eg vel lett
"Mor mi, blant anna"

søndag apr 11, 2010

Som jeg kom, så gikk jeg

Jeg forlater nok
denne verden
som jeg kom

Naken, Skrikende
hjelpeløs og
Pleietrengende

onsdag apr 07, 2010

Haiku


 

En rev er på jakt
Hønsegården er åpen
Beklager, bonde

 

 

tirsdag feb 09, 2010

Knausgårdmanien




Anti-Knaus

Jeg er ikke
Anti-Knaus
bare en
Anti-Sau

Jeg breker ikke
når andre breker
bare går stille
for meg selv

Der saueflokken
samler seg rundt gullkalven
ser jeg heller bak
de syv blåner

Og drømmer om dagen
da jeg får en flokk for meg selv


Altså.. Jeg skjønner ikke denne manien over Knausgårds "Min Kamp". Snakker om saueflokkmentalitet når det gjelder kritikerne har man sjeldent sett. Alle samla seg og lovprisa denne forfatteren til de villeste høyder, som om de alle så dollartegn og gyldne gullkalver i hver eneste bokstav Knausgård har satt ned på papiret.

Nei, jeg er ikke sjalu på Knausgård, jeg rakker ikke ned på bokprosjektet hans. Har ingen grunn til det, all den tid jeg enda ikke har lest det. Ønsker Knausgård alt godt og lykke til med fremtidige prosjekt, det er mere den helt ukritiske villskapen som har dukka opp rundt bøkene som jeg er kritisk til.

Det virker nesten som om alle kritikerne er redde for å skrive noe negativt om bokserien, slik som de overbyr hverandre i hyllningskritikker.  Ikke noe galt i gode kritikker, i og for seg, men det bør da være fortjent. Og slik som det har skjedd her så undrer jeg på om "Min kamp" faktisk fortjener all den hyllesten som bøkene har fått.

Vel. Siden jeg ikke har lest bøkene enda, så kan jeg ikke si noe til eller fra. Kun kommentere på kritikken han allerede har fått. Og håpe at Knausgårdmanien legger seg litt, så at man kanskje får mere edruelige og balanserte kritikker i fremtiden.

mandag des 28, 2009

Berre ein klem

Eg ba berre om ein klem
litt godhug frå deg
men fikk eit kyss
og mykje meir for meg

Mi overrasking vart stor
då du held rundt meg
og sa i di stille stund
kor mykje du elska meg

For eg visste lite om
kor mykje du heldt av meg
kanskje eg aldri lytta til
dei søte ord du sa til meg

onsdag des 02, 2009

Den ekstreme nihilists trosbekjennelse

Jeg
fornekter livet
fornekter døden
fornekter all moral
etikker og verdier

Like verdiløs som
opptrykte papirlapper
er disse meningsløse
forfektelser av
prestelige åndsfraværelse

Der vi mennesker er
like små og uunseelige
mot verdensrommet
som de minste sandkorn
imot det hav som slår
kornene mot hverandre

Jeg tror ikke,
jeg VET
at jeg er like meningsløs
at det ikke nytter å kjempe
mot tidenes gigantslag
der menneskene knuses
til det ugjenkjennelige
og blir til blodig sand

mandag nov 16, 2009

Ingen

Jeg skulle ikke være våt og kald, jeg burde ikke være her ute, jeg burde ikke være. Men jeg er. Hver eneste dag våkner jeg frysende og hutrende, i en ny bakgate, inne i skyggende, uten navn. Alle andre har et navn, ikke jeg. Av og til så tror jeg at jeg er usynlig. Kanskje er jeg usynlig, eller kanskje jeg bare er usebar. Solen skinner så vidt inn i krokene jeg ligger i og bryter opp skyggene som sprer seg som rotter. Rotter med hvite, glimtende tenner og gule hatefulle øyne. Kanskje rottene vil være venner med meg, kanskje ikke. Hvorfor er jeg? Hva er meningen? Hvor er jeg? Hva er jeg? Hvem kan svare meg? Jeg hørte noen nevne Gud engang. En av skyggefigurene som gikk ute i lyset sa «Gud». Hvem er «Gud»? Kanskje er jeg «Gud». Ja, jeg må være det. Jeg har ikke navn. Jeg er ikke noen, jeg bare er. Kanskje. Jeg prøver å sove, jeg prøver å drømme. I drømmene har jeg et navn, i drømmene er jeg noen. Men jeg husker det aldri når jeg våkner igjen. Husker bare at jeg er lykkelig, i fred. Ikke som her. Kald, mørk, våt, uten navn. Dag etter dag. Sammen med rottene, med skyggene. Og drømmene.

torsdag nov 12, 2009

Farvel til Helge Reiss

I dag så døde nok en skuespillerlegende fra oss.. Nemlig Helge Reiss, kjent ifra Tv og Film-produksjoner som Nr. 13, Flåklypa Grand Prix, Olsenbanden og Brødrene Dal. Slik som jeg husker ham, så husker jeg han med glede og mye humor. Rollene som jeg så ham i fikk meg alltid til å le. Og uansett hva han spilte i så la han alltid hele sin sjel i karakteren.

Farvel, Helge. Hvil i fred.

En ny dag

Dagen börjar
klokkan seks
ännu är det mörkt

Himmelen sover
men jag våker over
vår första natt

Jag kysser ditt kinn
mens du ligger, sover
går jag ut och möter solen

fredag nov 06, 2009

Vakre Søster

Ikke gråt
vakre søster
tårer sårer
mer enn
latter gleder

Ikke gråt
vakre søster
din sorg er
min byrde når
du ikke deler

Ikke gråt
vakre søster
dine øyne er
for skjønne
til å skjules

Ikke gråt
vakre søster
legg ditt hode
inntil min skulder
og hvil ut tristheten

 
© Mandelpoetens Verden