Bokliste


 

Myriam H. Bjerkli


Sant og usant, skrevet med spisset penn...

 
onsdag jul 14, 2010

The Gambia. To bøker. Et prosjekt.

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg tidligere har skrevet om Gambia generelt, og en skole der spesielt. Planen har lenge vært å utgi en bok med bilder derfra, og jeg jobbet lenge for å finne et vanlig forlag som våget å satse på prosjektet. (Av en eller annen grunn,  synes visst de fleste forlag at "null profitt-prosjekter" er en dårlig ide... )

Men nå er omsider bøkene i trykken. Begge er på ca. 160 sider. Det ene er en ren fotobok, med 150 bilder fra Gambia. Ingen tekst. Coffetable-størrelse, skikkelig papir. Denne blir trykket i et begrenset antall, og er tenkt promotert samtidig med en fotoutstilling av bildene.

Den andre er en rimeligere utgave, en stor reisehåndbok, beregnet på vanlig salg. I tillegg til rikelig med bilder, er det her også fakta fra det lille, men fargerike afrikanske landet. ( Teksten er på norsk, i løpet av høsten vil denne boken også finnes med engelsk tekst. )

Overskuddet av salget på begge bøkene går til skoleprosjekt i Gambia, først og fremst til Ham Ham Nursery School.

Dette er en av de aller fattigste skolene i Gambia, drevet av en polio-rammet rektor. Det går ca. 200 unger på førskolen, i alderen 3 - 8 år. Dette er barn som er for fattige til å kunne gå på vanlig skole i Gambia, hvor man blant annet må betale skoleuniform og bøker selv. Skolen holder til i en liten bygning, bestående av tre rom. Under regntiden regner det rett inn, og barna mangler det aller meste. Bortsett fra glede og livsmot, som de har i fleng:-)

Mer info om skolen finnes her:
http://www.facebook.com/myriam.h.bjerkli#!/group.php?gid=21647019488&ref=ts

.
.
The Gambia, standardversjon. 
-
LIV Forlag - ISBN 978 - 82 - 998273 - 0 - 0
160 sider -  Full av fakta og fargerike fotografier.
.

The Gambia. En bok. Et prosjekt.

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg tidligere har sj\krevet om Gambia generelt, og en skole der spesielt. Planen har lenge vært å utgi en bok med bilder derfra, men tiden har ikke helt strukket til. Men nå er boken i trykken.

Det er en bok på ca. 118 sider. Kun bilder, ingen tekst. Coffetable-størrelse, skikkelig papir

Overskuddet av salget gåri sin helhet til Ham Ham Nursery School. Mer info om prosjektet finnes her:
http://www.facebook.com/myriam.h.bjerkli#!/group.php?gid=21647019488&ref=ts

Nedenfor kan dere bla i boka. Og eventuelt bestille den.


<div style="text-align:left; width:450px"><object type="application/x-shockwave-flash" data="http://www.blurb.com/assets/embed.swf?book_id=1468489" width="450" height="300"><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowScriptAccess" value="always"></param><param name="movie" value="http://www.blurb.com/assets/embed.swf?book_id=1468489"></param><a target="_new" href="http://www.blurb.com/books/preview/1468489?ce=blurb_ew&utm_source=widget"><img src="http://bookshow.blurb.com/bookshow/cache/P2041761/md/wcover_2.png"></img></a></object><div style="display:block;"><a href="http://www.blurb.com/bookstore/detail/1468489?ce=blurb_ew&utm_source=widget" target="_blank" style="margin:12px 3px;">THE GAMBIA by Myriam H. Bjerkli</a> | <a href="http://www.blurb.com/landing_pages/bookshow?ce=blurb_ew&utm_source=widget" target="_blank" style="margin:12px 3px;"</a></div></div>

onsdag apr 21, 2010

Bokbad med Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal

Det var godt med ledig plasser på Cordelias Hus da forfatterne Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal skulle fortelle om sine forfatterskap onsdag. De som møtte opp fikk allikevel en minneverdig kveld, med to velformulerte forfattere på scenen, samt mer eller mindre velfunderte kommentarer fra lytterne.
[Les mer]

fredag apr 02, 2010

Bursdagsfest, påskekrim, boktips og konkurranser.

Tenker at dette kanskje kan være av litt interesse for alle lese og skriveglade med påskefri :-)[Les mer]

mandag mar 29, 2010

Hvorfor påskekrim?

Litteraturivestfold.no kan du i de nærmeste dagene lese flere forfatteres påskekrimanbefalinger, både av nye utgivelser, og gamle klassikere. Men vet du egentlig hvorfor vi leser ekstra mye kriminalromaner akkurart i påska?[Les mer]

lørdag mar 20, 2010

Kriminelt firkløver på besøk i Larvik

Brennevinsflaskene samles sammen og det siste glasset tømmes. Våpen skifter hender, de to kvinnene velger begge rifler. Den eldste av mennene retter på solbrillene og putter revolveren i innerlommen. Den yngste rydder med seg smykker og sølv. Personalet på Fannys Cafe trekker et lettelsens sukk idet døra lukker seg bak firkløveret, og stillheten igjen senker seg over cafelokalet. De fire begynner å gå innover det tidligere industriområdet, Hammerdalen i Larvik.[Les mer]

mandag jan 18, 2010

Et møte med Margaret Skjelbred

Det var absolutt ingen stoler ledig da Margaret Skjelbred besøkte Cordelias Hus i Sandefjord. Det sjarmerende kafelokalet var fullt av litteraturinteresserte kvinner – og noen få menn – som var kommet for å høre forfatteren presentere seg selv og bøkene sine.

Og Skjelbred skuffet ikke.

Hun fortalte både levende og rørende om bakgrunnen for bøkene, selvfølgelig med spesiell fokus på den aller siste, Mors bok.

Se mer om Mors Bok her. )

Margaret Skjelbred vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Hun fortalte om foreldrenes kristentro og hennes egen motstand mot den samme troen, om kontrastene i oppveksten med kjærlige, men strenge foreldre. En barndom med timer av kjedsomhet under menighetsmøter, om redselen for å ikke være god nok, bra nok, snill nok. Om følelsen av å være annerledes, og ikke minst om redselen for en straffende, dømmende og svært tilstedeværende gud. Men også en barndom med kjærlighet, humor og samhold.

 

 

Etter å ha opplevd sin mors langvarige sykdom og død, satt Skjelbred seg ned med de få bøkene hun hadde arvet fra barndomshjemmet. Selvfølgelig bibelen. Men viktigst av alt, morens seks skrivehefter, der moren forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

Det er ut fra disse skriveheftene Margaret har vevd sin siste roman, Mors bok. Sort er hun, dog yndig.

Margaret fortalte også om tvilen hun hadde følt underveis i skrivingen av boken. Ble det for personlig? For nært? For vondt? Kunne hun, skulle hun, våget hun?

Heldigvis våget hun.

 


 

Margaret avsluttet seansen med å lese høyt fra Mors bok, og flere av lytterne lot seg røre til tårer av den velskrevne oppveksthistorien.

I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?

Om “Mors bok” gir svar på om forfatteren hadde det godt eller ikke, må man lese boken for å muligens finne et svar på. Men vi som var tilstede på Cordelias denne vinterkvelden, hadde det i hvertfall særdeles godt.

Vil du se fotoserie fra kvelden?

Den finner du ved å klikke deg videre til http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/537150_margaret-skjelbred-trakk-fullt-hus 

( Nederst på siden.)


mandag des 14, 2009

Mickel i mål

Sakset fra Kult... nr 6, Vestfolds tidskrift for kunst, kultur og samfunnskritikk.

 

Noen dager ER deiligere enn andre! En STOR takk til Erlen Strøm, hvem nå du er:-)

torsdag nov 05, 2009

En sterk historie på Stokke bibliotek.

 

Shabana Rehman Gaarder er antagelig mest kjent som komiker, men i Litteraturuka kom hun til Stokke bibliotek som forfatter. Hun har tidligere gitt ut bøkene Nå ( i 2002) og Mullaløft ( i 2004) og hun mottok i 2002 Fritt ord prisen for ”modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord.”

Denne gangen har hun skrevet en litt annerledes bok, selvhjelpsboken ”Blåveis”. Det er en sterkt personlig bok tiltenkt dem som har opplevd vold i nære relasjoner, og Shabana forteller at hun ønsker å fortelle sin historie for å sette fokus på et fenomen som dessverre stadig er like aktuelt.

 


 

Men ifølge Shabana var det allikevel ikke en seriøs selvhjelpsbok som var tanken da hun først bestemt seg for å begå nok en bok. Tvert imot, selv om hun hadde planlagt å skrive en bok om vold, så var den planlagt med en humoristisk vri. En bok full med selhvjelpsråd av typen: ”Hvilken foundation er best egnet til å skjule blåmerker?” og ”ti troverdige forklaringer på stadig nye skader”.
Underveis skjønte hun allikevel at det ikke nyttet, hun kunne ikke skrive en bok om vold uten selv å fortelle hvorfor hun var opptatt av temaet.

 


 

Og for et nesten fullsatt Stokke bibliotek fortalte hun derfor åpent om hvordan hun som femtenåring fikk sin aller første kjæreste. Gutten hun drømte om å gifte seg med, få barn med og bli gammel sammen med. Kjæresten hennes. Gutten hun elsket. Gutten som etter hvert, slo, voldtok og mishandlet henne.



 

Om overgrepene som ble begått da hun var under barnvernets beskyttelse, overgrepene fra særkontakten som skulle hjelpe henne, overgrep som endte med abort og rettsak. Om den etterfølgende angsten, skammen og selvforakten som lenge gjorde livet hennes til et helvete. Om forsøket på å kvele angsten med alkohol og mat, om psykologtimene og alle forsøkene på selvhjelp med alternative metoder. Meditasjon, rosenterapi, massasje, detox, gruppeterapi, hypnose, krystalltrapi, spåkoner, healing, reiki, blomstermedisin og mye mer.
Ingenting skulle være uprøvd i forsøket på å bli kvitt de indre monstrene, men monstrene ble værende mens pengene forsvant, og Shabana var igjen klar for nye runder hos psykologen.

Sjelden har utrykket ”det var så stille at man kunne høre en knappenål falle” vært mer passende, det eneste som brøt stillheten da Shabana snakket, var lukkeren i undertegnedes kamera…

 


 

Avslutningsvis så fortalte hun også om veien tilbake til et ønsket liv, og tilfeldighetene som gjorde at hun i dag er en av landets best kjente komikere. Om hvordan hun i dag lever av å gjøre tildels såre sannheter om til avvæpnende humor, og om all oppmerksomheten som fulgte etter det svært omtalte ”Mullaløftet.” Det ble som kjent en voldsom mediastorm, og Shabana fikk deretter forespørsler om å opptre på steder i Norge hun knapt tidligere hadde hørt om. Og synes det var en smule spesielt at hun etterpå faktisk reiste Norge rundt og fikk betalt utgiftene og husleia si ved å løfte på diverse ordførere…

 


 

Publikum i Stokke møtte antagelig Litteraturukas mest ærlige forfatter, og det bildet stemmer jo også godt med Shabana Rehmann Gaarders eget utsagn:
- På grunn av stuntene og showene mine har jeg mottatt veldig mange sinte mail, sms og telefoner, ja jeg har til og med mottatt drapstrusler. Men jeg skjønner ikke hvorfor de reagerer så voldsomt. Jeg forteller jo bare sannheten…


Les mer om litteraturuka i Vestfold på http://www.litteraturivestfold.no

tirsdag nov 03, 2009

"PÅ Vaksjø er det jeg som er Gud!"

 

Ingvar Ambjørnsen kom til fullsatt sal da han i går kveld besøkte Sandefjord bibliotek for å la seg bokbade av tidligere ØP-journalist Kjeld-Willy Hanssen. Arrangementet var en del av Litteraturuka i Vestfold, og dette var Ambjørnsens første bokbad under arrangementet.


Kjeld-Willy Hanssen startet den timelange seansen med en kort presentasjon av Larviks-forfatterens mange bøker, samt noen ord om Ambjørnsens liv som en levende forfattermyte, før forfatteren selv entret podiet.




Teamet for kvelden var selvfølgelig Ambjørnsens forfatterskap, og Kjeld Willy Hansen hadde med seg et eksemplar fra en svært tidlig utgivelse. Den nå svært så verdifulle diktsamlingen Pepsikyss, som Ingar Ambjørnsen selv ga ut som tjueåring i 1976. Heftet ble trykket i fem hundre eksemplarer, men Ambjørnsen tok selv litt senere og brente opp over halvparten av dem.




- Jeg syntes det var vanskelig, fortalte forfatteren. – Jeg var alt for sjenert til å gå rundt og drive reklame for et egenprodusert dikthefte.


(Prisen for heftet var den gangen tre kroner, i dag har det en verdi på ca. 10.000,- Så de som kjøpte Pepsikyss og fremdeles har det i sin eie, må sies å ha gjort et skikkelig kupp.)




Ambjørnsen selv virket for øvrig ikke udelt stolt over sin forfatterdebut, og var tydelig lettet da Kjeld-Willy etterkom den litt småbrydde anmodningen om ikke å lese høyt fra det lille heftet.


Ambjørnsen røpet dessuten at det faktisk fantes et enda tidligere forfatterforsøk. En diktsamling som ble antatt og var planlagt utgitt av Solum forlag. På grunn av forlagets dårlige økonomi, ble prosjektet aldri fullført, noe Ambjørnsen fortalte at var en stor skuffelse. Faktisk tok han det så hardt at han fortrengte hele hendelsen, og først husket den igjen etter at han hadde passert de femti.
Men disse diktene var, ifølge Ambjørnsen, selvfølgelig langt bedre enn diktene i hans litt senere egenopptrykkede Pepsikyss-debut…


 

Forfatteren sjenerthet i forhold til promotering av egne tekster, er forøvrig tydeligvis langt mindre påtrengende i dag. Ingvar Ambjørnsen kunne fortelle at denne høsten faktisk er første gang han er på rundtur for å presentere egen bok, men at han synes det er ganske så kult, og derfor gjerne gjør mer av det framover.




Ambjørnsen er kjent som en imøtekommende forfatter, som gjennom årene har latt seg intervju av omtrent alt som finnes av aviser og annen media. Men Kjeld-Willy spørsmål om han ikke synes det ble for mye mediapes, avstedkom bare et forundret motspørsmål.
- Hvorfor skulle jeg si nei?

Det var det da absolutt ingen grunn til, hevdet Ambjørnsen, han var da oppdratt til at man svarte når folk spurte ham om noe.


Forfatteren insisterte også på at pressen, med et par små unntak, hadde behandlet ham svært bra i alle disse årene.




Kjeld-Willy lurte på hvor mye av bøkene til Ambjørnsen som var selvbiografiske, og Ambjørnsen innrømmet at det nok var en god del av ham selv i mange av bøkene, selv om ingen av dem var direkte avskrift av forfatteren og hans liv.


- Man stryker litt, og legger til litt, svarte forfatteren, som heller ikke er så opptatt av at bøkene skal være tvers igjennom sannsynlige.


- På Vaksjø i ”Opp Oridongo” , opplever en ung gutt noe, og mister deretter språket. Men jeg ringte definitivt ikke til en psykolog for å høre om det var en troverdig eller mulig reakjson, sa Ambjørnsen.
– Hva psykologen måtte mene om det, er meg helt uinteressant.

På Vaksjø er det jeg som er Gud, der er det jeg som bestemmer!


- Dessuten, fortsatte han, – Det aller minst troverdige er jo uansett at vi sitter akkurat her nå. En haug med mennesker på en stein som flyr mellom luften, er det nå egentlig helt sikkert at vi er her i det hele tatt?
- Kanskje ikke, repliserte Kjeld Willy raskt. – Kanskje vi bare er en del av et skrekkelig mareritt i Guds lille hjerne…




De to, ikke helt ulike mennene på podiet, holdt en lett tone, og hadde også tydeligvis mange felles litterære preferanser. Kjeld-Willy hadde dessuten stor innsikt i Ambjørnsens skiftende og omfattende forfatterskap, noe som gjorde bokbadet både interessant og lærerikt.


Mange ble nok allikevel skuffet over å høre at det neppe kommer flere Ellingbøker fra Ambjørnsens hånd. Derimot så er det slett ikke umulig at både den kokebokskrivende Gedde fra ”En lang natt på jorden” og den plagede Ulf Vågsvik fra ”Opp Oridongo” vil dukke opp igjen ved senere anledninger…

 

Bokbadet handlet selvfølgelig også om Ambjørnsens siste bok, Opp Oridongo.



 

Se mer om denne boken i et tidligere LIV-innlegg her


Og på Kjeld Willys direkte spørsmål innrømmet forfatteren at han var svært så fornøyd med ”Opp Oridongo”. Etter sine to seneste bøkene var han lei av å beskrive kynisme, og han ønsket derfor å skrive en helt annerledes bok, en roman som inneholdt både kjærlighet og idylliske naturskildringer. Han ville rett og slett skrive en vakker bok, noe han følte han hadde lykkes godt med i sin foreløpig siste roman.




Heldigvis har boken også blitt godt mottatt av presse og kritikere, for til den som tror at forfattere blir mer motstanddyktige mot dårlige kritikker med årene, kunne Ambjørnsen fortelle at for han var det tvert om.

 

- Da jeg var ung ga jeg faen, sa han, – da brød jeg meg overhodet ikke. Men i dag blir jeg forferdelig lei meg over dårlige kritikker.


Ambjørnsen tror heller ikke at de av hans forfatterkollegaer som hevder at de overhodet ikke bryr seg om negative kritikker, eller som påstår at de ikke leser anmeldelser av egne bøker, snakker helt sant.


- Nei, det tror jeg ikke noe på, de blir helt sikkert berørt, de også. For jeg blir skikkelig lei meg, innrømmer Ambjørnsen.
- Her har jeg sittet i kanskje et år og snudd og vridd på ord og setninger, og gjort så godt jeg har kunnet. Og så kan det hende den blir brutalt slaktet av en kritiker som kanskje knapt har lest boken helt igjennom …


 

Det er heldigvis neppe noe stort problem denne gangen, for “Opp Oridongo” har nesten uten unntak fått svært positive tilbakemeldinger. Den merkelige mannen fra Vaksjø har tydeligvis truffet godt både hos kritikere og lesere.

Og bra er det, for skal man tro Ambjørnsen, så kan det fort dukke opp flere historier fra det huset på den vindblåste øya et sted utenfor Nordmørekysten…

***

 

Se mer om det som forgår under Litteraturuka i Vestfold på Litteraturivestfold.no

søndag nov 01, 2009

Vinneren av Vestfolds Litteraturpris ble Sandefjordsforfatteren Sidsel Mørck.

Prisen ble delt ut av Hilde Pedersen fra Norli-gruppen under åpningen av Litteraturuka i Vestfold. Åpningsforestillingen foregikk på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.

Se eget innlegg om åpningen av litteraturuka på LitteraturiVestfold.no her

Vinneren av Vestfolds Litteraturpis 2009:


Sidsel Mørck!

Sidsel Mørck er født 28 november 1937. 71-åringen er oppvokst i Sandefjord og har senere bodd i Oslo og Porsgrunn, men hun har fremdeles tett tilknytning til Sandefjord.

En enstemmig jury begrunnet tildelingen med at Mørcks roman- og novellekunst føyer seg inn i en lang og stolt, realistisk litterær tradisjon, gjerne kalt Cora Sandeltradisjonen, samt at hun i hele sitt voksne liv har vært en markant stemme i samfunnsdebatten.

Mørcks forfatterskap preges av hennes sterke samfunnsengasjement, særlig innenfor kvinnesak, kjønnsroller og miljøvern. Mørck er også aktiv som samfunnsdebattant og spaltist i flere av disse emnene. Hun er kritisk til en verden som styres av «menn i dress». Hennes engasjement for miljøvern skriver seg blant annet fra hennes år som bosatt i industriområdet ved Norsk Hydro i Porsgrunn.

Mørcks forfatterskap preges også av en aktiv stillingstagen på barns vegne. Hun oppfatter barn som representanter for de sunne, gode verdiene og interessene, mens «de voksne» representerer negative verdier som kjøpepress, miljøødeleggelse og undertrykkelse.

Hennes foreløpig siste bok, novellesamlingen “Det vakre”, kom ut tidligere dette året.

Les mer om hennes siste novellesamling i et tidligere LIV-innlegg her.

 

Prisvinneren har en imponerende bibliografi:

1967: Et ødselt sekund – Dikt
1969: Dager kan vokse – Dikt
1970: Apropos – Dikt
1971: Først var det små rom – Dikt
1972: Veven – Noveller
1973: I forhold til – Dikt
1974: Er du ikke glad da? – Roman
1976: Lykkehjulet går – Noveller
1977: En mykere morgen – Dikt
1978: Stumtjenere – Roman
1978: Erta berta sukkererta – Barnedikt
1979: Framtida er nå – Tekster
1980: Byliv – Dikt
1980: Stort og smått-vers – Barnedikt
1982: Forhold – Noveller
1982: Ingen røyk uten ild – Debattbok
1983: Ikke til salgs – Roman
1985: Hemmelig-viser og vers – Barnedikt
1987: Kikkeren – Noveller
1987: Sur og blid-vers – Barnedikt
1990: Hver eneste natt – Dikt
1990: Heia gamleparken – Barnebok
1991: Uskyldigheten – Noveller
1993: På tvers-vers – Barnedikt
1994: Kråkeslottet – Barnebok
1995: Svevet – Noveller
1997: Vi sover ikke – Dikt
1998: Julie og fuglen – Barnebok Damm.
1999: Nattgutten – Barnebok Damm.
2001: Arret – Noveller, Aschehoug
2001: Herman og Olsen – Barnebok, Damm
2002: Hit og dit-vers – Barnedikt, Aschehoug
2003: Fredrik og himmelhuset – Barnebok, Damm
2005: Bestemor Basta – Barnebok, Damm
2009: Det vakre – Noveller, Aschehoug

Tidligere vunnede priser

1988: Venstres miljøpris
1989: Kardemommestipendiet
1990: Fritt Ords honnør
1991: Rachel Carson-prisen
1993: Statsstipendiat

Informasjon om Vestfolds Litteraturpris:

Vestfolds Litteraturpris ble instituert i 1997 av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsen Bog- og Papirhandel). Prisen var opprinnelig den eneste regionale skjønnlitterære prisen i landet.

Målet med litteraturprisen er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa. Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen er ikke-kommersiell og blir tildelt på grunnlag av litterær kvalitet og regionallitterære vurderinger. Den består av et reisestipend på 25 000 kroner og et litografi av en Vestfold-kunstner.

Vedtektene for Vestfolds litteraturpris er som følger:
Vedtatt: Juni 1997. Revidert: 11.04.2002, 13.05.2003

Vestfolds litteraturpris er innstiftet og gitt av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsens Bog- og Papirhandel). Vedtektene kan endres etter forslag fra juryen og i samråd med Norli og eventuelt nytilkomne givere bak litteraturprisen.

Utdelingen av Vestfolds litteraturpris skjer hvert år under den regionale Litteraturuka i Vestfold, eller et annet arrangement, så framt juryen finner verdige kandidater.

Målet med Vestfolds litteraturpris er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa.
Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.
Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen tildeles innen følgende tre kategorier:
en skjønnlitterær forfatter av voksenlitteratur eller av barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som både skriver voksenlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som fremmer Vestfolds kultur gjennom artikler, essays eller bøker om lokal og regional historie, kulturhistorie eller litteratur

Vinneren av Vestfolds litteraturpris mottar et reisestipend, stort kr. 25 000 -, og et grafisk blad utført av en billedkunstner fra Vestfold.

Det er opp til innstifteren å utvide prisbeløpet og innlemme flere givere i institusjonen Vestfolds litteraturpris.

Begrunnede forslag på kandidater til Vestfolds litteraturpris kan fremmes av
interesserte personer og institusjoner. Forslagene må være juryen i hende senest 1. april i utdelingsåret.

Juryen for Vestfolds Litteraturpris består av fem medlemmer oppnevnt av Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Vestfold fylkesbibliotek, Norli i Tønsberg og Tunsberg Litterære Selskap. Ett av medlemmene bør komme fra det litteraturfaglige miljøet ved Høgskolen i Vestfold. Jurymedlemmene velges for tre år, men kan om ønskelig sitte i inntil tre år til. Ved endringer i juryen bør en sikre både kontinuitet og fornyelse.

 

Tidligere prisvinnere

2008: Niels Christian Geelmuyden
2007: Svein Nyhus
2006: Kåre Glette
2005: Odd Børretzen
2004: Stein Erik Lunde
2003: Jan Mehlum
2002: Trude Marstein
2001: Dag Solstad
2000: Margaret Skjelbred
1999: Ingvar Ambjørnsen
1998: Gro Dahle
1997: Harald Rosenløw Eeg

onsdag okt 28, 2009

Et fyrverkeri av et bokbad!

Dersom Vigdis Hjort en dag skulle gå tom for menn å skrive om, kan hun satse på en strålende framtid som stand up – komiker. På Brygga restaurant i Tønsberg underholdt hun de drøyt hundre frammøtte med mer eller mindre vellykkede opplevelser fra sine stort sett mindre vellykkede forhold. Alt med en mimikk og et kroppspråk som fargelegger historiene nesten til det uvirkelige…

Og utvalget av historier er imponerende stort, selv om de alle, som så ofte når det er snakk om Vigdis Hjort, inneholder relativt store mengder alkohol og sex…

 

Hjort tok oss med på en reise i et kjempende og turbulent kvinneliv. Fra den overbeskyttede ungjenta og hennes første samleieforsøk med den heller mislykkede Finn Lykke, gjennom år med hyppig om enn ikke helt fungerende psykoanalyse, til den alkoholiserte forfatteren som blir avvist i hotellsengen av den helt sikkert egentlig kjempeinteresserte, men akk så – på alle måter – uforståelige Frank.
Ispedd fuktige forfatterfester med ”vår egen” Ingvar Ambjørnsen, morens ambivalens til datterens suspekte Dagblad-forsider, en straffende Gud om tar kaktuspigger til hjelp for å sette løsslupne husstruer på plass, og farens nestenskuffelse over søsterens voldtekt som aldri helt riktig fant sted…

 

 

Bokbader Bernt Eggen slapp nesten ikke til, og han hadde da også fornuft til å la damen utfolde seg uten altfor mange avbrytelser. For publikum lot seg så absolutt fenge. Latteren satt løst og inspirerte nok også forfatteren til å legge på noen ekstra farger, enten det var snakk om slitne Jazz-entusiaster, macho bilselgere eller lenge etterlengtet campingvogn-humping…

 

 

Men bak latteren lurer selvfølgelig alvoret. For selv om Vigdis Hjort med fantastisk selvironi evner å snu selv såre og flaue tabber om til fornøyelige og lesverdige historier, så ville de falt på stengrunn dersom de ikke hadde vært troverdig igjenkjennbare.
Vi har alle møtt kvinnene og mennene Hjort så levende beskriver. Kanskje i nabolaget, på et foreldremøte, på en fuktig fest. Eller kanskje oftest; i speilet…

Vigdis Hjorts strategi, er i følge henne selv, at man selv tar eierskap til tabbene og svakhetene. At man deler dem istedenfor å skjule dem, viser dem fram, krydrer dem litt og lager morsomme historier av dem.
Og det er sikkert ikke en dum strategi for den som har mot og selvironi nok, spesielt ikke dersom man ogå er forfatter…

 

Temaet for kvelden var hennes siste bok, 3dje person entall, og Vigdis Hjort deler rikelig av seg selv, både når hun bokbades og når hun skriver. Men hvor sannheten slutter og dikteren overtar, vet antagelig bare Vigdis Hjort selv. I noen av tilfellene, kanskje knapt nok hun…

 

 

Hovedpersonen i “Tredje person entall”, Hulda Kråkefjær, kommer fra en lovende familie. Men med Hulda skal det vise seg å gå riktig ille: Hun mislykkes gjentatte ganger i kjærlighetslivet, tilbringer mye tid på brune puber, drikker seg fra sans og samling og gjør håpløse ting. Hulda Kråkefjær lever rett og slett et destruktivt liv. Hvorfor har det gått så dårlig med Hulda? Hvordan kunne det gått annerledes? Og i hvilken grad kan man styre skjebnen?

Svaret på det fikk vi ikke på bokbadet, men de to kapitlene Hjort leste fra boken sørget i hvert fall for at alle de medbrakte eksemplarene ble revet bort etter seansen…

Så tilgir vi gjerne bokbaderen som bare fikk stilt en brøkdel av sine syttitre spørsmål, Vigdis Hjort er absolutt best i fri dressur…

 ***

Vil du se flere bilder fra bokbadet? Det finner du på http://www.litteraturivestfold.no

***

lørdag okt 17, 2009

Støtt Care og få en ungdomsbok som takk!

Auksjonen er nå avsluttet.
Totalt kom det inn kr. 2.740,-
Takk til alle som bidro!

torsdag okt 01, 2009

Trude Brænne Larssen har lansert ny bokserie!

For de som ikke har fått det med seg, så lanserte nylig en av Forfatterbloggens forfattere en ny bokserie. Serien heter Legdebarna, og forfatteren heter Trude Brænne Larssen!

*

Trude Brænne Larssen er dessuten forfatteren bak bokserier som Rimfrost, Ulveøyne og Holmegaard. I tillegg var hun dessuten en av flere forfattere bak serien Emilies Tid, som utkom i 2002. Og nå altså: Legdebarna! Og dette er første bok i serien, Glassmaleriet:

*

*

Legdebarna er en familiesaga fra 1800-tallet, og handler om søskenkjærlighet og samhold, og om aldri å gi opp.

Året er 1869. På et lite fiskevær, en knapp dagsreise fra Bodø, vokser Karoline opp som nest eldst i en søskenflokk på fem. Faren er fisker, og moren strever med å få tiden til å strekke til mellom den vesle husposten hun har, og å stelle for mann og barn. En dag skjer det en tragedie som fører til at familien står på bar bakke. Sterke krefter i den pietistiske menigheten vil sende søsknene på legd, som fosterbarn hos ukjente mennesker – men Karoline strever for å holde søskenflokken samlet. En hemmelig frier kan berge dem alle. Men kan Karoline ofre seg selv og si ja til en hun ikke elsker?

Kjære Karoline Jeg har latt meg fortelle at din mor har mistet vettet, men nå ser jeg jo at det er verre enn som så. Karoline ble bare stående og måpe. Og siden vi fryktet det verste, fortsatte kvinnemennesket ufortrødent, valgte vi å sammenkalle til et møte i Kristelig Kvinneforening for å avgjøre hva som er best for barna. Hva mener du med hva som er best? fikk Karoline omsider sagt. Det er da ikke opp til dokker å avgjøre? Det er vår kristenplikt å gripe inn når en søskenflokk brått mister sine foreldre.

***

Bokserien hadde allerede dagen etter lanseringen passert tusen abonnenter, det er det ikke mange andre forfattere som oppnår! Gratulerer Trude!

***

Og for de som vil se en video-smakebit fra serien, eller lese mer om bok og forfatter, klikk dere videre til Litteraturivestfold.no

søndag sep 20, 2009

Tjuvstart på bokhøsten, del 7.

Selv om bokhøsten allerede er godt i gang, så er det fremdeles mer i vente. Gabriel Michael Vosgraff Moro er en ung forfatter, født 5. januar 1981. Han  er oppvokst i Bærum, Tønsberg og Sveits, og i dag er han bosatt i Oslo og Berlin. 

Hans første bok, 365 dager med Ludwig Wittgenstein, ble utgitt på Solum forlag i 2003 da forfatteren var bare 22 år gammel. I 2005 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med den kritikerroste romanen Autobahn på Aschehoug forlag. Og denne høsten kommer han med boken "Der lyset slipper inn."

 

 

Der lyset slipper inn er en roman om det motsetningsfylte forholdet mellom en mektig adelsmann og hans tjener. En fortelling om begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet, løselig basert på den historiske Don Gabriel Moro. Boken tar også for seg omstendigheter rundt opprettelsen av verdens første jødiske ghetto i 1516 og den gryende vitenskapelige eksperimenteringen som kom til å forandre vårt vestlige verdensbilde.Venezia 1524: Hedersmannen og jødehateren Don Gabriel Moro blir dømt for sodomi og henrettes ved halshugging.

To år senere ligger Don Gabriels tjener, dvergen Tadzio, for døden og bruker sine siste krefter på å nedtegne historien. Hvorfor forrådte han sin elskede herre og mester den gangen? Og hvem er den tause fremmede som venter i rommet sammen med ham på at han skal dø?

"Hvor skal jeg når denne kroppen ikke lenger makter å bære meg gjennom dagene? Hva venter meg? Og om alt bare er løgn, om min eksistens virkelig er begrenset til dette ene skrale livet og drømmene ikke er laget av drømmestoff, men kun finnes her i mitt jordiske legeme, da er kjærligheten den største løgnen av dem alle."

 

***

Vil du lese mer om denne spennende forfatteren, så finner du intervju, biografi mm. på siden til Litterturivestfold.no

 
© Myriam H. Bjerkli