I Kjølvannet av 8. Mars – fra Kjønnskamp til Lønnskamp?

Som vanlig i de senere år sto kampen for likelønn sentralt i årets 8. mars-markering, nok en gang uten at det blir redegjort for hva man egentlig legger i begrepet ”likelønn”. Lik lønn for alle? Lik lønn for likt arbeid? Lik lønn for arbeid av lik verdi?  

Lik lønn for alle etter slagordet om å ”yte etter evne, ta ut etter behov” har vel vært alle kommunistregimers glorifiserte drøm som uten unntak har vist seg å synke ned i et uproduktivt mareritt. For hvem vil yte, når man får vel så godt betalt for å nyte? Forutsatt at ikke hele Norge havner på sosialtrygd, vil denne drømmen forbli en håpløs utopi. Det nærmeste vi kan komme må være ”yt etter evne, lønn etter innsats”.  

Vi er heldigvis kommet dit hen i Norge at man ikke får utbetalt mindre lønn fordi man er kvinne. En mannlig og en kvinnelig lærer får nøyaktig like mye utbetalt i lønn, forutsatt at de har jobbet like lenge. En annen ting er at kvinner oftere enn menn jobber i redusert stilling eller ikke påtar seg ekstraoppgaver, overtid og annet som gir klingende mynt i kassa. Vi kan derfor si at vi har lik lønn for likt arbeid, forutsatt lik ansiennitet og arbeidsmengde.  

Når det gjelder lik lønn for arbeid av lik verdi, så må verdien nødvendigvis fastsettes av noen og i henhold til spesifikke kriterier. Hva skal man imidlertid legge til grunn? Utdannelseslengde? Tilbud og etterspørsel? Nytteverdi? Typiske kvinneyrker målt mot typiske mannsyrker?  

Utdannelseslengde er for meg et fascinerende kriterium. Som utdannet klassisk arkeolog med minst 10 års utdannelse og spesialisering i ryggsekken, stiller jeg som soleklar kandidat til en topplønn. Det får heller være at mitt spesialfelt er antikkens Hellas og Roma og at min markedsverdi på norsk jord er tilnærmet lik null. Det samme med spesialsykepleierne som har lengre utdannelse enn sykepleierne, for ikke å snakke om hjelpepleierne. Det spiller heller ingen rolle at det er flere hjelpepleiere samfunnet trenger, ikke spesialsykepleiere. Utdannelse skal lønne seg.  

Lønn har i stor grad vært styrt av tilbud og etterspørsel. Man jakter på de beste, det er rift om de få. Det gjelder også offentlig sektor der man i alle år har tilbudt høyere lønn og spesielle betingelser til ønsket arbeidskraft, det være seg leger, lærere eller datafolk. Om det er de ”rette” yrkesgruppene som får sin belønning her på jorden, vil vel alltid være et diskusjonsspørsmål. For felles for de fleste yrkesgrupper er at de ser sitt eget yrke som landets viktigste. Det være seg alt fra omsorgspersonell til søppelkjørere og eiendomsmeglere. Og uten et oppegående næringsliv stopper Norge.  

Når det gjelder typiske manns- og kvinneyrker er det ingen lov som tilsier at kvinner må søke til typiske kvinneyrker og menn til tilsvarende mannsyrker. Flere velger også yrker på tvers av kjønnsbarrierene og får lønn i henhold til yrkesvalget, ikke kjønnet. Slik kan man også si at veien til høyere lønn for kvinner, får være å gå den samme veien som menn. Kvinner må la være å utdanne seg til hjelpepleiere og førskolelærere, men heller satse på å bli rørleggere og elektrikere eller andre yrker som kaster noe av seg økonomisk sett.  

Lønna er ingen hemmelighet i Norge. Alle som foretar et utdannelses- og yrkesvalg vet samtidig hva de kan forvente i lønn. Det gjelder både kvinner og menn. Likelønn er således ingen spesifikk kvinnesak, men en politisk sak betinget av politisk ståsted og synet på samfunnsøkonomi. Å sette spesialsykepleieren opp mot hjelpepleieren på grunn av deres forskjellige syn på lønn, fører kun til splittelse og tjener kvinnesaken dårlig. Lønnskampen skal man ta 1. mai og under lønnsforhandlingene. 8. mars bør brukes til å vise solidaritet kvinner i mellom.  

Når feminister uttaler seg virker det imidlertid ikke som om de skuer utover egen navle. Som en av dem sa i et intervju på radioen: ”Det var bedre før, da vi hadde konkrete saker å kjempe for, slik som fri abort og like rettigheter som menn. Nå ligger det mer i det strukturelle. Og det er så mye vanskeligere å forholde seg til.” Hva med å løfte blikket og skue utover Grønland og Tøyen i Oslo? Bor det ikke der tusenvis av kvinner og unge jenter som lever som om de (fremdeles) skulle ha bodd i Marokko eller Pakistan? Hører vi ikke jevnlig om trakasserier på grunn av en for vestlig livsførsel, om redselen for tvangsgifte og mangelen på alle de mulighetene enhver etnisk norsk ung jente har til sin disposisjon? I stedet for å slåss seg i mellom – om knapper og glansbilder – burde de norske kvinneorganisasjonene ta sitt eget kjønn på alvor og begynne med å utvise solidaritet med dem som trenger det mest: Våre nye landskvinner!

Posted at 05:56PM mar 09, 2010 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[0]

Mens vi venter på Tim Burtons Film om Alice in Wonderland!

Så leser jeg boken, skrevet av Lewis Caroll, om Alices opplevelser i Eventyrland. På originalspråket (engelsk) og i uforkortet utgave. Boken er for øvrig eldgammel. Den kom ut i 1865 og regnes som forløperen til den senere fantasy- litteratur. Og det er da det slår meg – hvilken himmelvid forskjell det er på norsk og engelsk barnelitteratur.

For mens engelske barn har kunnet kose seg med spenning og fantasi, har norske barn blitt oppflasket på politisk korrekt barnelitteratur som går den tidligere DDR – staten en høy gang. Tenk bare på Aurora i blokk Z med hjemmeværende far og utearbeidende mor og dyrene i hakkebakkeskogen som ble presset til å avstå fra sine egne naturlige drifter og spise gulrøtter mens magen skrek etter rått kjøtt. For ikke å snakke om selveste riset bak speilet: Tante Sofie.

Nei takke meg til engelske barnebokforfattere som Roald Dahl (Heksene, Charlie og sjokoladefabrikken, Danny og den store fasanjakten, Matilda, Georgs magiske medisi med flere), C. S. Lewis (Narnia-bøkene) og selvfølgelig selveste J.R.R. Tolkien (Hobbiten, Ringenes herre med flere). Min datter gikk for øvrig i barnehagen, da jeg første gang leste Ringenes herre høyt for henne. Vi trengte så visst ingen hjelp av en trekvist for å begi oss inn i fantasiens rike. I senere tid har vi fått hele serien om Harry Potter og alt det der, men det får bli et eget kapittel.

Min svigermor nektet i sin tid å lese høyt for mine barn om Georg og hans magiske medisin. For dem som ikke kjenner historien, kan jeg røpe at den handler om en liten gutt som prøver å få tatt rotta på sin høyst ufordragelige bestemor. Hun er virkelig ufordragelig, så hun får bare som fortjent. Men det ble i overkant mye for min svigermor som tok seg personlig nær av det hele. Men hun var ikke alene. Barnehagen nektet å lese om Rydiger, den vesle vampyren, og barneskolen la ned veto til forslaget om å lese høyt fra Heksene i skoletimen.

Oppbyggelige barnebøker - et idealisert speilbilde av vårt eget samfunn - beregnet på å forme den oppvoksende slekt til gangs mennesker er kjedelige og lite utfordrende intellektuelt sett. Barnebøker bør stimulere barns (og voksnes) egne fantasi og evne til kreativ tenkning. For husk: Den som har begge beina på jorden, står dønn stille!

Posted at 03:02PM feb 06, 2010 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[5]

Julaften er ikke den 24. Desember – men den Dagen da alt er pakket og klart!

Når kan en kvinne med respekt for seg selv slappe av i desember måned? Julaften? Så absolutt ikke. For da er det nypremiere på forestillingen ”Når forventningene innfris”. Og mor er regissør, kostymeansvarlig, koordinator, logistikksjef og til og med julenisse, dersom far eller den småfulle onkelen bakker ut i siste liten.  

Julaften for en kvinne med respekt for seg selv er når alle gaver er kjøpt inn og brakt i hus og alle julekortene er skyflet ned i nærmeste postkasse – med eller uten frimerke. Da kan hun sette seg ned, legge beina på bordet og ta seg en velfortjent dram. For om alt annet skulle svikte – brent svor og en onkel som virkelig lukter ille – så vil i hvert fall gaveutdelingen bli en suksess.

For i år har mor overgått seg selv, både i kreativitet og innkjøpsglede. De får hva de ønsker seg. Alle sammen. For når mor koordinerer og kjøper til alle fra alle blir det ingen ubehagelige overraskelser, aldri to av samme slag, aldri noe som må byttes. For mor kjenner størrelse, behov og personlig smak. Hun vet hva man mangler og savner og slett ikke behøver, men bare må ha likevel. Mor er shoppingmester par excellence.  

Men det er en ting en kvinne med respekt for seg selv aldri gjør. Hun kjøper ikke presang til seg selv på vegne av Mannen i sitt Liv. Såpass må han selv kunne klare. Ellers risikerer han kun et kortvarig opphold. Og gaven til Henne bør helst ikke være for stor. Man kjøper ikke støvsuger, vaffeljern eller digital vekt med BMI – kontroll til Kvinnen i sitt liv.  

Gaven til Henne kan simpelthen ikke bli liten nok, bare den er dyr nok. Diamanter slår for eksempel sjelden feil. Og det behøver slett ikke å være mange av dem. Det holder med én. En litt stor og lubbe en. Da blir hun så glad. Og litt ekstra påskjønnelse har hun vel fortjent?

Posted at 12:22PM des 23, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[5]

Hvordan tilsnike seg Tamiflu!

I all sin viselighet har helsemyndighetene besluttet å oppheve reseptpåbudet for salg av influensamedisinen Tamiflu. Men hvis du trodde at det bare var å stikke innom apoteket og hamstre en pakke eller tre, må du tro om igjen. Tamiflu skal kun selges til personer med uttrykte tegn på svineinfluensa.

Alle som har hatt influensa eller influensalignende sykdommer vet imidlertid at har man aldri ligget rett ut før, så gjør man det da. Og for at Tamiflu skal være virksom, må den tas innen 48 timer etter influensautbruddet. All logikk tilsier derfor at influensamedisinen bør være i hus før man eventuelt blir syk, ikke etter.

Det er med andre ord all god grunn til å late som om man er syk. For alle som går med en liten skuespiller i magen, så vil det sikkert være en enkel sak. Alle vi andre får debutere som hovedrolleinnehavere i vårt eget reality show. Og det gjelder å smøre tjukt på. Oppskriften er som følger:

Drikk deg snydens kvelden før apotekbesøket, men tving deg opp av senga tidlig om morgenen selv om du knapt kan stå på beina. Ikke vask deg eller gre håret før du kler deg, men husk for all del å pusse tennene. Det gustne fjeset, de blanke røde øynene og den lett skjelvende kroppen vil overbevise selv den mest strikte apotekdame om at du ikke bare er et vanlig fyllesvin, men en verdig trengende av Tamiflu.

For sikkerhets skyld bør du pugge listen med symptomer på forhånd, i tilfelle kontrollspørsmål.  Lykke til!

Posted at 10:43PM nov 06, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[11]

Frp – Vrangsiden av Ap?

Jeg har alltid hevdet at Ap og Frp er to sider av samme sak. Frp er det lille barnet som uten omsvøp avslører keiserens manglende klær, mens Ap står for det mer pragmatiske; slik har det jo alltid vært, keisere har ikke klær, det bare ser slik ut. Uansett ender de opp med å føre den samme politikk; kortsiktig og smålig. Det skal ikke koste noe.  

Dette henger selvfølgelig sammen med at både Frp og Ap har sin rot på bunnen av arbeiderklassen, den som tradisjonelt har manglet både kunnskap og innsikt og preget av en iboende redsel for at noen andre skal få mer enn en selv; derav den ulykksalige likhetspolitikken der meningen med livet blir å bruke felles kam.  

Det er annerledes med SV’erne, barn av borgerskapet som de er. De har både dannelse og utdannelse. Ei har de noensinne måttet bekymre seg for hvordan de skal få til salt til grøten og derfor øser de mer enn gjerne ut til all verdens gode formål. Ja takk begge deler, for alle vet at penger bare er noe man har.  

Men det var Ap som vant valget. Jeg tipper Siv Jensen står i kulissene og smiler lurt i skjegget mens hun betrakter den nye keiseren, for han har jo vitterlig tatt på seg lusekofta med vrangsiden ut!

Posted at 12:28PM okt 07, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[2]

Jeg er en Løk!

Noen skryter av at de er som poteten. De kan brukes til alt. Jeg pleier å si at jeg er en løk. Jeg består av mange lag, men mangler kjerne. Men jeg skryter ikke akkurat av det. For hva blir egentlig igjen, når alt er skrelt bort? Ingenting. Absolutt ingenting.  

Jeg har mange roller og funksjoner. Men de er definert av andre, ikke meg selv. Og selv om jeg gjerne vil oppfylle noen av kravene som stilles, ønsker jeg over hodet ikke å fylle hver enkelt rolle fullt ut. I hvert fall ikke slik som de er definert. Av andre.  

Hvem er det som stiller nøyaktig de samme forventningene til sin mor som til sin hustru, sjef, datter eller venninne? Men din venninne kan godt være både mor, hustru, datter og sjef. I en og samme person. Og jeg tror hun gjør klokt i å ikke blande rollene.  

For mannen vil ikke ha sjefen, skjønt muligens venninnen eller datteren. Venninnen vil heller ikke ha sjefen - selv om hun kunne trenge det - og definitivt ikke hustruen, moren eller datteren. Moren vil ha datteren slik hun husker henne som liten - søt og grei å hanskes med - og datteren vil bare ha sin mor, varm, trøstende og omsorgsfull.  

Jeg vet hva jeg er. Men ikke hvem jeg er. Kan jeg egentlig være noe i kraft av meg selv - og bare meg selv - som ikke er relatert til en rolle eller funksjon? Jeg vet ikke. Og hittil har ingen brydd seg med å finne det ut!

Posted at 09:40AM okt 04, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[3]

Det der var vel ikke noe Sjakktrekk, Jan Otto!

Ofte hører jeg noen si at det var ikke noe sjakktrekk, det de gjorde. Og det var det selvfølgelig ikke, forutsatt at de omtalte personene ikke spilte sjakk da de lot være å gjøre ett eller annet sjakktrekk.  

For det er ikke sjakktrekket i seg selv det gjelder, men hvorvidt det var godt eller dårlig. Som de fleste sjakkspillere vet finnes det noen få glimrende sjakktrekk og en hel haug dårlige, faktisk så elendige at man er sjakk matt før man vet ordet av det.  

Å bruke begrepet ”sjakktrekk” i overført betydning har således ingen mening, dersom man ikke henger på et adjektiv som sier noe om godheten i trekket. Det han gjorde var simpelthen et genialt sjakktrekk, kan man si. Eller det var et lidderlig dårlig sjakktrekk å si det rett ut, uten omsvøp. Og for å avslutte; du ble vel ikke totalt satt ut og sjakk matt av overskriften?

Posted at 07:34AM sep 23, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[1]

Fryst eller Frossen?

- Fryser du?

- Nei, jeg er ikke så frossen av meg. Jeg har heller aldri vært utsatt for forfrysninger, i motsetning til tante Agnes som frøs slik at hun måtte amputere tre fingre.  

Omtrent slik kunne en konversasjon lyde over hagegjerdet i gamle dager, før dypfrysernes inntog i de norske husholdninger og frossenvarene utkonkurrerte ferskvarene. Min mor kunne f eks aldri benytte seg av en råvare som ikke hadde vært i fryseren først. Det var helt sykt, selv jordbær måtte en tur innom fryseren før de fikk den rette, blåfrosne smaken.  

Men like kjapt som mesterkokkene har kuttet og sautert på TV de seneste årene - og overbevist oss om at ferske råvarer er de eneste som duger - har frossenfiskens popularitet dalt tilsvarende. Fiskepinner har snart like dårlig rykte som tørrpinnen Siv Jensen; en usunn rustning som skjuler et udefinerbart indre.  

Det er kanskje derfor man ikke lenger vil snakke om frossenfisk eller frosne tær eller bær for den saks skyld. Nå heter det bare fryst fisk. Fryst fisk rett fra frysedisken. Og det er ikke bare de kjøpmennene som har pissa i fryseren som reklamerer med fryste lammelår, også tradisjonelle norske matprodusenter prøver å lokke meg med fryst torsk og laks.

- Skal det være noen fryste froskelår? Fryste varer på tilbud i dag!

- Nei, takk. Jeg får bare frysninger av å høre på deg.

Posted at 10:47AM sep 22, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[1]

Jeg har vært i Helvete!

Det finnes faktisk minst ett sted som virkelig heter Helvete i Norge, rent bortsett fra Hell stasjon i Trøndelag, men den gjelds ikke siden navnet er stavet på engelsk. Det urnorske Helvete er en 100 meter dyp kløft som ligger i Espedalen. Navnet fikk den fordi den var så vanskelig å passere med hest og slede. Men hvordan havnet jeg i Helvete?  

Når man er på jakt etter drømme hytta i fjellet går ferden som regel opp gjennom trange daler, sære bygder og milevis med grisgrendte strøk. Man passerer steder som knapt står avmerket på kartet og møter mennesker som snakker like rart som bygdetullingene på TV. Det blir som å delta i Robinson – ekspedisjonen og Jakten på kjærligheten på samme tid. Bortsett fra at jeg hater bonderomantikk.  

For hva som er så innmari stas med klokkestreng, reinsdyrsgevir og smijernslampe med smårutet lampeskjerm at disse remediene nå må betegnes som standard hytteinventar, at en hytte ikke kan betegnes som koselig hvis disse håpløse gjenstandene ikke er der og setter sitt smakløse preg på stedet, aner jeg ikke. Men på min hytte slipper de ikke inn.  

Gemalen derimot er indoktrinert. Han liker både furu, kobberkjele og rødt hjerte på døren til det lille avlukket. Men han synes også at hytter uten innlagt vann og strøm og do bakom åsen er sjarmerende. Det hviler med andre ord en generasjonskonflikt mellom oss. Han henger fast ved det gamle mens jeg som regel alltid er to år for tidlig ute.  

Noe kan vi likevel alltids enes om. Blant annet at søndagen er en kjedelig dag, radiomessig sett, og det gjelder å fylle bilen opp med cd-plater før en langtur. Og av popgruppene på 1960-tallet fremstår Animals som noe av det beste!

http://www.youtube.com/watch?v=FvC0S9NY21M&feature=response_watch

Posted at 03:51PM sep 21, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[2]

Ankerbarnet Ashok – eller Survival of the cutest?

Ashok er en 16-årig gutt, opprinnelig fra Sri Lanka, nå bosatt i India sammen med sin nærmeste familie. Han har tidligere bodd 4 år i Norge, nærmere bestemt Lørenskog. Nå har denne lille kommunen trykket Ashok så til sine grader til sitt bryst at saken i disse dager blir behandlet i Høyesterett: Han må få bli. Han har det best her.  

Materielt sett vil nok Ashok ha det best i Norge. Men hva med resten av spekteret, det åndelige, det familiære, det kulturelle? Tjener vi mennesket, individet Ashok, best ved å behandle ham som en bortkommen valp, takknemlig for en lun liten seng og en vennlig hånd han senere kan slikke av?  

Når det gjelder norske barn mener vi fortsatt at de har det best sammen med familien sin. Hvorfor skal ikke dette gjelde utenlandske barn? Betyr det at vi innerst inne ikke tror at utlendinger kan gi barn en like god oppdragelse som nordmenn? Og er fire år på Lørenskog, kontra 14 år et annet sted, langt nede i Syden, grunnlag godt nok for å hevde en varig tilknytning til stedet?  

Jeg skjønner klassekameratene, fosterhjemmet, naboene. Men jeg skjønner ikke Lørenskog kommune som har hivd seg på i kampen for å redde sin lille maskot fra en tilværelse de fleste andre unger i verden må se seg nødsaget til. Og jeg skjønner heller ikke SOS Rasisme som har slengt seg på, sannsynligvis med samme motiv.  

Hvilke barn i verden vil ikke, materielt sett, ha det best av å vokse opp i et land som Norge? Men, hva fanden betyr materielle goder, når alt kommer til stykket, når du ikke lenger får være sammen med din nærmeste familie? Har vi alle glemt alpepiken Heidi, som ble tatt bort fra sin bestefar for å leve hos den fine familien Rottenmeier? Hva brydde hun seg om silkeseng og fløyel, når savnet etter bestefar holdt på å fortære henne?  

Ett er sikkert; man kan ikke ta for god fisk hva Ashok sier. Han kan være instruert av sitt opphav. Og siden barn som regel er svært lojale overfor sitt opphav, vil han aldri si noe som kan kompromittere dem. Det er derfor de som antatt bør vite noe om barns grunnleggende behov, Lørenskog kommune og SOS Rasisme inkludert, må holde tungen rett i munnen; Ashok trenger sin nærmeste familie. Han har vært kasteball lenge nok!

Posted at 07:51AM sep 18, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[3]

Gutta på Tur – en Mors evinnelige Mareritt!

Det har ikke noe med alder å gjøre. Heller ikke med reisemål. Gutta behøver ikke dra lenger enn på hyttetur i fjellet, før en mor kan engste seg til sammenbruddets rand ved tanken på alle farer som lurer der ute; trafikk, høy hastighet, alkohol, snøskredfare, ut på tur, beinbrudd, fikk aldri snudd i tide.  

Takket være mobiltelefonen føler Mor likevel at hun har en viss kontroll. Tar han telefonen, så er han i hvert fall i live. Men, hvis han ikke tar den der og da og heller ikke etter fjerde gang hun forsøkte å oppnå kontakt – hva har skjedd da? Sannsynligvis ligger han fortsatt og sover eller han hører på ringelyden at det bare er mor som maser igjen og gidder ikke ta den, men hun kan jo aldri være helt sikker – tenk om det har skjedd ham noe forferdelig galt?  

Bytur og hyttetur får så være. Mor har vendt seg til det nå. Men ikke til utenlandsturer, ei heller en uke på Mallorca sammen med kamerater. For gutter på tur betyr trøbbel i en eller annen sammenheng, hva enten de bare blir frastjålet penger og bagasje eller blir rundlurt av profesjonelle damer til å begå handlinger de aldri ville ha begått i upåvirket tilstand.  

Og kom ikke her å påstå at jeg overdriver, at det ikke er grunn til bekymring og at det som regel går bra. Men det er i så fall bare ren, skjær flaks. Jeg vet vel det, for jeg har nemlig vært på Sydentur selv, da jeg var ung!

Posted at 07:33PM sep 16, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[1]

Siv og Erna – Politikkens Svar på Tuppen og Lillemor eller Kvinne er Kvinne Verst?

De hadde muligheten, men brukte den ikke. De kunne ha stått sammen som to bestevenninner, fast bestemt på å gjøre verden til et bedre sted å leve. Men de klarte det ikke. De var altfor opptatt av å hoppe på sin egen kjellerlem, i hver sin gård. Mon tro valgresultatet hadde blitt annerledes om det hadde stått en mann bak dem?  

For se på Jens og damene. Han har tydeligvis draget, slik de flokker seg om ham, fnisende av kåt glede og kårer seg til vinnere av valget selv om velgerne stemte på ham og ikke dem. Men de skjønner det ikke, vil ikke se det. De er fornøyd bare de får spise av hånden hans og tar gladelig i mot de smulene de måtte få.  

Tenk om Frp og Høyre hadde vært ledet av hver sin målbevisste mann i stedet for to småkjeftende kvinnfolk? Da hadde de allerede tidlig i våres kommet sammen og blitt enige om en felles strategi: Vinne stortingsvalget 2009. Og så hadde de gjort det. Nå må partiene i stedet ta til takke med nye sure fire år i opposisjon. Verre er det likevel å måtte forholde seg til Jens, hvis selvtillitt er i ferd med å vokse seg ut av taket på Stortinget. Det er rett før han betrakter seg selv som Guds gave til det norske folk!

Posted at 12:56PM sep 15, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[9]

”Sult” av Knut Hamsun

Etter å ha blitt presentert for ”Markens grøde” som norskpensum på ungdomsskolen, tok mitt forhold til Hamsun en brå slutt, nærmest før det hadde begynt. Hva norsklærere egentlig innbiller seg at en ung urban ungdomsskolepike ser i bonden Isak Sellanrå er meg komplett ubegripelig. Det hjalp heller ikke å foreslå ”Victoria” som alternativ lesning. Hamsun var allerede strøket fra min liste over interessant lesning.  

Så kom Hamsun – året og med dette et visst fokus både på forfatteren og forfatterskapet. Alt som er blitt skrevet og sagt om Hamsun det siste halve året har pirret min nysgjerrighet i den grad at jeg omsider bestemte meg for å gyve løs på ”Sult”. Hvorfor akkurat denne boken? Fordi den virker som den mest kjente, både i inn- og utland.  

Jeg må si meg enig med dem som finner boken morsom. Egentlig er det jo ille at en mann vandrer hvileløst omkring i hovedstaden og holder på å dø av sult, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg for mitt indre blikk ser for meg en tynn liten bebrillet flis, a la Chaplin, sær som faen, som heller vil sulte i hjel fremfor å gi etter for ”overmakten”.  

Og slik blir det mye alvor i boken også. For har vi ikke alle små snev av sære trekk og sta gener? Ikke alle i like rikelig monn, selvfølgelig, men de fleste har vel sine sider, griller og kjepphester. I hvert fall synes Hamsun å ha hatt det, slik hans liv og virke blir fremstilt. Jeg har derfor gått til anskaffelse av ”På gjengrodde stier”, for å se om forfatteren ”biter seg i halen” og ender opp der han startet. Bøkene midt i mellom får vente til senere.  

Når det gjelder avslutningen av ”Sult”, finner jeg den litt vel lettvint. Jeg hadde ventet meg en mer elegant løsning. Romanen bygget opp til det, etter min mening.

Posted at 06:12PM sep 08, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[8]

"Company of Liars" av Karen Maitland

Noen ganger er det boken som finner meg og ikke omvendt. Slik er det med denne boken her. Til tross for et upretensiøst ytre fungerte tittelen likevel som en magnet. Jeg kunne ikke gå forbi den. Og med sine ca 550 tettskrevne sider var den helt klart interessant. For jeg foretrekker kvantitet fremfor kvalitet – jeg betaler ikke kr 349,90 for en one-liner – jeg vil ha massevis av ord for pengene.  

Året er 1348, da pesten ankom England. Vi får vi servert en herlig potage av historier, sagn, myter, løgn og dikt – som en variasjon av både ”Dekameronen” og ”Canterbury Tales” på en gang. Samtidig skrider handlingen frem, konkret og spennende nok i seg selv.  

Jeg oppfatter likevel det underliggende motiv å være den filosofisk evig interessante problemstilling om hvorvidt sannheten alltid er å foretrekke, uansett hvor grim den måtte være, eller om det ikke også løgner kan forsvares, dersom de gir grunnlag for håp. Stikkord: Religion, healing, magi. Og hvem kan egentlig påberope seg Sannheten med stor S? Boken er skrevet i jegform. Hva om en av de andre i følget skulle gi sin versjon av begivenhetene – ville vi ha blitt presentert for den samme historien?  

Jeg har satt boken på min litteraturliste. Flere opplysninger fås ved å klikke på linken. Forfatterinnen er imidlertid kommet ut med en ny bok: ”The Owl Killers”. Jeg vet ikke hva den handler om, men jeg har allerede bestilt den.

Posted at 03:23PM sep 03, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[3]

Likestilling på full Retur – eller er norske Kvinner i Ferd med å bli annenrangs Borgere?

Man kan saktens spørre seg, etter at Park og Idrett har gitt etter for det muslimske krav om å tillate heldekkende badedrakter i de kommunale badene. At det tidligere har vært forbudt å svømme fullt påkledd av hygieniske grunner synes å telle mindre enn hensynet til å tilpasse norsk hverdagsliv til muslimske menns syn på kvinner.  

For det er dette det dreier seg om og i så måte har den franske forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir fremdeles gyldighet, når hun hevder at kvinnen er det annet kjønn, det vil si ikke en eksistens i kraft av seg selv, kun definert av mannen. Og det er det muslimske kvinnesynet som ser ut til å vinne frem, på bekostning av det skandinaviske, langt mer frigjorte.  

Man kan selvfølgelig innvende at det får være de muslimske kvinnenes eget valg. Eller deres egen kampsak. Vi har allerede kjempet slagene for vår del og har ingen interesse av å kjempe dem på nytt. Men hva med de inntullede smårollingene? Er det deres frie valg å bli avskåret fra sol, luft, sommer og aktiv lek i bassenget sammen med jevnaldrende gutter og piker? Hvorfor skal barnehagene – og etter hvert skolene – bøye av for at muslimske menn ikke kan tåle å se kvinner med utildekket hode og bare armer? Bør ikke hensynet til likeverdet mellom jenter og gutter telle mer enn muslimske menns utdaterte syn på kvinner?  

Vi ler når vi leser at bordbein i victoriatiden måtte skjules av heldekkende duker, slik at menn ikke skulle komme på umoralske tanker når de fikk øye på dem, men reflekterer vi noensinne over at vi er på full fart tilbake til victoriatiden når det gjelder synet på kvinnekroppen? Vår vane tro reagerer vi ikke så lenge det bare gjelder ”dem” og ikke oss. Men hvilken garanti har vi for at det muslimske kvinnesynet ikke smitter over på etnisk norske kvinner – eller allerede har gjort det – i form av en økning i overfallsvoldtekter og trakassering av lettkledde unge kvinner? Man kan saktens spørre seg om likestillingen i Norge er på full retur. Eller kanskje heller – hvor går grensen for norske kvinner i retning av å bli behandlet som annenrangs borgere?

Posted at 11:10PM sep 02, 2009 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[23]