Tro

Tro

på et enkelt steg

inn i evigheten

Posted at 01:00PM mar 08, 2010 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[1]

Et øyeblikk

Et lite øyeblikk
hvor fire øyne møtes
hvor hun ser det var noe
han skulle ha sagt

Et lite øyeblikk
hvor fire øyne møtes
hvor hun skulle sagt
hva hun tenkte

En evighet
fra fjern fortid
hvor hun husker
at han dro

Posted at 11:42AM nov 17, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[0]

Gammelt menneske

Har du noen gang sett
Skjønnheten i blikket til et
Gammelt menneske?

Har du noen gang sett
Ensomheten i blikket til et
Gammelt menneske?

Har du noen gang sett
Ungdomstiden i blikket til et
Gammelt menneske?

Har du noen gang sett
Lengselen i blikket til et
Gammelt menneske?

Har du noen gang tenkt
På blikket til et
Gammelt menneske?

Og tenkt at det var deg?

Posted at 07:57AM nov 09, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[13]

Barndom

Hun var alene. Det var slik det hadde vært bestandig. Når hun var liten hadde de vært fem jenter i klassen. To pluss to pluss en. En alene. Hun var alene. De hadde hatt juleverksted hjemme hos ei av jentene i klassen. Hun hadde ikke blitt invitert. Hun husket hvor vondt det gjorde, å ikke bli invitert. Og hvor flaut det hadde vært når læreren hadde blandet seg inn, slik at de hadde vært nødt til å invitere henne allikevel. Hun husket at moren hadde bedt henne om å si at i og med at de ikke hadde invitert henne i første omgang så kunne det være det samme. Men hun hadde hatt så lyst til å være med. Hun hadde ikke hatt styrke til å være tøff nok til å si nei. Så hun hadde dratt. Også hadde det blitt så dumt etterpå. For hun var så usikker, hadde snakket masse. Kanskje sagt noen dumme ting i et forsøk på å tulle. Det hadde ikke blitt tatt godt i mot. Og det hadde vært veldig vondt alt sammen.

En gang hadde de andre lekt i skolegården. De hadde lekt mange mange sammen. Også hadde hun gått bort og spurt om hun kunne få være med, også hadde alle løpt avgårde. Hun hadde blitt stående igjen. Med et vondt sug i mellomgulvet. Etterpå hadde de blitt samlet i klassen og skulle snakke om det. Også hadde det vært læreren som hadde funnet på at alle skulle si hva som var galt med henne. Hun hadde sittet i midten. Og alle de andre elevene hadde fått lov til å si hva som var galt med henne.
Galt med henne? Var det noe galt med henne? Ja, det var vel det da. Når de andre sa det, og når læreren hadde bedt de om å si det. Da var det vel noe galt med henne.
Men etterpå fikk hun være med de andre å leke. Etter at det hadde blitt planlagt hva som skulle gjøres. De skulle gjøre som i friminuttet før, hvor hun skulle gå mot de som lekte, så skulle alle begynne å løpe, også skulle de andre jentene si at de ikke skulle løpe allikevel, og at alle skulle leke med alle.

 Hun var 21 år. Hadde akkurat kvittet seg med en snyltrer. En som var ute etter alt hun ikke hadde av penger og bil og stolthet. Han fikk alt. Hun satt igjen med gjelda. To år tok det å rydde opp igjen etter det han rev ut av henne.
Hun gikk til psykolog. Skulle få bearbeidet all dritten. Psykologen sa, klart og tydelig: "Det blir så trøtt jeg når jeg snakker med deg".
Hun gikk ikke dit igjen. Orket ikke sitter der og forsøke å gjøre jobben til en tafatt kvinne som ikke gadd å prøve en gang.

Så hun var alene. På egenhånd. For første gang så hun at det var verdier i det. Det var ikke henne det var noe galt med. Det var starten det var noe galt med.

Da hun sto på en scene forran hele bygda i en alder av 25 år og fortalte hva hun mente, om bygda og om skolen,  var det varm applaus og klapp på skulderen. Men det var ingen som turte å møte øynene hennes. For de visste at hun hadde så jævlig rett!

Posted at 12:26PM nov 06, 2009 by Agnete in Hverdagslige greier  |  Kommentarer[7]

Akkurat som suketter.

Blir kvalm av sånt pjatt. Det er ikke vanskelig å se hvem som lever utenpå og hvem som lever inni. Jeg tåler ikke utenpålevende pjatt. Det gjør meg kvalm. Skjønner du?
Det er ikke det at jeg har noe med det. Men når det blir slik, så blir jeg dårlig.
Jeg ser tvers igjennom deg, skjønner du. Er du klar over det?
Det er ikke imponerende. Dette smigrende og flatterende og søte skvipet.
Det er ikke noe bedre enn saft light og e-stoffer.
Søtt, klissete og kvalmt. Suketter.
Akkurat som suketter. Fryktelig søtt og uekte.
Det er helt opp til deg. Jeg skal ikke blande meg jeg, men... Skjønner du?
Det blir ikke bare spesielt. Det blir ikke ekte. Og det blir like kvalmt som 2 pakker marshmallows på styrten.
Nei, finn på noe annet enn å stå her og bruke opp tiden min. Har ikke noe nytte av dette allikevel. Skjønner du?

Posted at 08:27AM nov 06, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[4]

Vil gjerne ha tilbakemelding på: Henne

Aldri om du har sett henne.
Du har sett hud, og du har sett hår.
Men du har ikke sett henne.
La tårene som blinder deg vaske vekk sanden som hun har kastet i øynene dine.
For du har bare sett det hun vil du skal se.
Tro ikke at blå øyne alltid er blå, for de er ikke det.
De er ikke det.

(Jeg skriver at jeg vil ha tilbakemelding, for en eller annen foreslo at man kunne gjøre det for å signalisere hva man vil ha tilbakemeldinger på. Men generelt så vil jeg gjerne ha tilbakemelding på alt jeg skriver, så da vet dere det videre fremover uten at jeg trenger å si at jeg vil ha tilbakemeldinger.)

Posted at 10:20PM nov 05, 2009 by Agnete in Diverse  |  Kommentarer[2]

Vil gjerne ha tilbakemelding på: Snøen

Det var snø på bakken da jeg sto opp i dag.

Det var så fint og stort se det hvite

bre seg som et teppe utover alt det som ble gjort i sommer.

Alle anstrengelser for at alt skulle bli fint er gjemt nå.

Langt under snøen.

Posted at 03:09PM nov 05, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[20]

Vil gjerne ha tilbakemelding på: Fra alters til grav

Når det blir lyst om morgenen er vi oppe allerede.
Etter en time fra senga til badet til kaffetrakter til brødfjøla til stua.
På med tv,
se om verden fremdeles finnes der ute.
Så er det på vei til jobb i bil, med ny kaffe i koppen

Det er i hverdagen vi gir hverandre styrke.
Den hverdagen som er resten av live mitt sammen med deg

Sammen fra alters til grav.

Posted at 12:40PM nov 04, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[0]

Var moro dette.

Det er ordene som renner ut av fingerspissene mine som gjør at jeg kan si at jeg er fornøyd med å være den jeg er.

Jeg er ikke sikker på om alle andre skjønner det, og det er ikke så nøye heller. jeg liker bare at det er slik det er. det er rart å bare sitte her og vente på at noe skal skje.
Men jeg er sikker på at når det har gått en time så vet jeg hvor jeg er. Og jeg kan ikke være sikker på hvor jeg havner, men jeg håper at det beste kan være å være den jeg er, og ikke tenke på alt annet som skjer rundt meg. men er det derfor det er slik da, at vi bare flyter rundt?

Skal vi bare sløve, skal vi ikke gjøre noe annet enn dette? Bare sveve rundt i ruiner av mennesker som tror at de er seg selv. Tror vi at vi er noe helt spesielt, bare at vi er ikke det. Vi er ikke noe annet enn kopier kanskje. Det vet jeg ikke.

Jeg vet ikke hva jeg er. Men jeg er ekspert på å se hva andre er. Jeg tror jeg kan fortelle deg at du er noe helt annet enn alle andre, men er du egentlig det? Er ikke du også en kopi? Jeg er kopi. Kopi av noe annet. Jeg er masse kopier, limt opp på en tavle.
Kanskje jeg skulle vært mer en det. Men tror du det er lett? jeg tror ikke det er lett. Jeg tror vi må være en kopi for å være oss selv. For alle forteller oss at vi ikke kan være slik, men vi skal være slik. Jeg skulle gjerne vært unik.
Men jeg er ikke det. Jeg er kopi. Jo, jeg er det. For det er andre som har satt reglene for hva som er unikt. Hva som er normalt.
Det er andre som forteller meg hva jeg skal være. Jeg skal ikke være slik, kan jeg si det til deg? Er det rett? Jeg synes ikke det.
Men jeg kan ikke si det, da er jeg unormal. da er jeg en kopi.

Også tenker du at jeg er rar. Ja jeg er det. Det er derfor jeg er unik. Selv om jeg ikke er det. For jeg er bare en kopi.

Posted at 07:45PM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[2]

Et overraskede resultat etter automatskrift

som jeg bare MÅTTE dele med dere:

Jeg vet at det finnes et sted langt der ute som ingen har sett før. jeg vet at det er der jeg fikk utgitt det som en gang ble min gave, mitt kall. Det var der det hele begynte. det er rart hvordan det blir så rødt og fiolett alt som synes i horisonten i det solen går ned. Jeg ser at landet forandreer seg rett forran øynene mine. Det er der det ligger, langt der fremme. Jeg tar noen nølende skritt og bare lar meg løfte frem av leken i hjertet og det som er best, nemlig kjærlighet til alt som lever. Her kan jeg leve til det ikke er mer å leve av. Det er som om det har en egen kraft som er min innerste streng. Som gir av seg til meg. Som er livet. Dette er meningen med livet. Hvorfor fikk jeg ikke vite det tidligere? Hvordan skal jeg få fortalt det til de som er igjen utenfor? Hvordan skal alt som jeg nå ser kunne meddelses de som er igjen?
Jeg lar bekymringer sveve. Det er nesten ikke til å tro. At jeg skulle være så heldig. Det er helt utrolig deilig. Det er friskt, det er lunt, det er søtt, det er syrlig. Som er pose drops. Jeg snur meg mot ham, tar ham i armen og sier: "Dette er livet med deg". Så deilig å være her med deg min kjære. Det er deilig deilig. Og det er utenomjordiske grenser. De finnes nesten ikke. Det er bare så vi ikke skal falle utenfor. Det er trygghet, ikke fengslende. Jeg kan leve her med deg. Du er livet mitt, og det starter nå.

Posted at 02:13PM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[12]

Forbudt kjærlighet

Forbudt kjærlighet

Føler kjærlighet i dine armer

Dagen er så lang

og natten alt for kort

Du snur deg mot meg og ler

Jeg vil holde deg igjen,

Fortelle at jeg kan gi deg mer.

Vi er en drøm som hører natten til.

Evig forbudt kjærlighet

Lepper som får eie meg når du vil.

Lengsel som bare vi vet.

Vil du holde meg i natt?

Hete øyeblikk i mørket

At du er her gjør meg matt.

Jeg vet hun trenger deg,

Men elsk meg før du går.

Om jeg kunne hatt deg for meg selv

Kun et øyeblikk av evigheten

Kunne vite at du var min

Uten at du eies av en annen.

Vi er en drøm som hører natten til.

Evig forbudt kjærlighet

Lepper som får eie meg når du vil.

Lengsel som bare vi vet.

Vil du holde meg i natt?

Hete øyeblikk i mørket

At du er her gjør meg matt.

Kjenner at jeg kunne gråte

Kjenner tårer presse på

Vet at ordene er tomme

Når jeg vet at du må gå

Vi er en drøm som hører natten til.

Evig forbudt kjærlighet

Lepper som får eie meg når du vil.

Lengsel som bare vi vet.

Vil du holde meg i natt?

Hete øyeblikk i mørket

At du er her gjør meg matt.

Posted at 11:07AM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[0]

En tragisk sang

Her er stjernene så klare

Her er nettene så kalde

Her er dagene så harde

Her er skyggene så mange

Et sted, langt inn i skogen

Blandt fjell og fiskevann

Var livet ganske enkelt

et tragisk lite land.

Her ruslet livets dager

avsted, så tungt og trått

Han trodde heller ikke

at annet kunne gått.

Her er stjernene så klare

Her er nettene så kalde

Her er dagene så harde

Her er skyggene så mange

Han levde i en koie,

med vindens klagesang.

Slik måtte livet være,

han tenkte natten lang.

Men stjernene de lyste

de ante bedre rå

de visste hva han håpet

og gikk og tenkte på

Her er stjernene så klare

Her er nettene så kalde

Her er dagene så harde

Her er skyggene så mange

En kveld kom der en kvinne,

som var så trist og lei.

Hun hadde mistet veien

og ville hvile seg.

Der fant de to hver andre,

til stjerners lyse klang.

Vår mann fikk denne kvinne

slik gikk det til en gang.

Her er stjernene så klare

Her er nettene så kalde

Her er dagene så harde

Her er skyggene så mange

Posted at 11:06AM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[0]

Du må ikke dra fra meg

Du må ikke dra fra meg

Jeg ser på deg

og ler av vitsene dine

Du ser tilbake

og ler av latteren min.

Jeg er forelska i deg,

det vet du.

Og du sier at du også er forelska i meg.

Jeg tror deg.

Jeg ler, smiler, fleiper og flørter.

Tror du ser styrke i meg.

Godhet og det varme hjertet, fylt av omsorg og

viljen til å hjelpe, og problemene med å kunne si nei.

Det du ikke ser

er en frykt, en lengsel og en redsel.

Jeg er så redd for å bli igjen.

Jeg har en frykt, og det er at du skal dra i fra meg.

Ikke for en helg, for det overlever man glatt.

Ikke for en uke heller, selv om det er litt værre.

En sommer overlevde jeg på minner

og en visshet om at du skulle komme tilbake til meg,

selv om det holdt på å falle i grus. Men du kom.

Jeg får panikk og angst ved å tenke på at du

kanskje drar fra meg for godt. Jeg kan avstå fra det meste.

Jeg kan overleve og avfinne meg med mye.

Men tanken på at du kanskje ikke skal være rundt meg mer..

At jeg aldri skal få sove ved siden av deg igjen.

Og at jeg kanskje aldri skal bli holdt tett inntil deg igjen..

Den tanken truer med å bryte ned den siste rest

av fornuft jeg sitter inne med.

Vær så snill, kjære deg. Jeg trygler og ber deg..

Aldri, kjære.. Aldri dra fra meg. Jeg kan ikke leve med det..

Posted at 12:13AM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[2]

Luciffer

En av mine låttekster

To sit and wait for you

Is all I wanna do

To make you smile at me

Is all I wanna see

To hold your hand in mine

I know it will be fine

Just hold me closer now,

I’ll give you all my love

Luciffer from land of light,

Come and visit me this night

Love and fire

Love and peace,

Love me ’till I can not breathe

I know that dreams come true,

It’s just to look at you,

I’ve prayed for one to love,

But I never knew how.

I look into your eyes,

And think that you’re so nice,

You are my Luciffer,

I know you’re finally here.

Luciffer from land of light,

Come and visit me this night

Love and fire

Love and peace,

Love me ’till I can not breathe

Posted at 10:22PM nov 02, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[6]

Til deg som skriver/har skrevet bok!

Jeg har lyst til å stille deg som skriver/har skrevet bok noen spørsmål. Håper du tar deg noen minutter og svarer meg. :)

Hva begynner du med når du skal skrive en bok? 

Hvordan jobber du frem ideene?

Begynner du å skrive på historien med en gang du får en idè, eller gjør du forarbeid?
Hvordan gjør du forarbeidet?

Hvordan finner du karakterer og navn på karakterer og steder?

Hvordan gjør du research i forhold til det du skal skrive om?

Masse spørsmål, men jeg er nysgjerrig. Rett og slett. Det er interessant å høre hvordan dere jobber. Kanskje få noe idèer til hvordan man kan jobbe..

Posted at 12:22PM okt 30, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[15]