En drøm ?

Han våknet i et fremmed rom. Dette rommet hadde ingen dør, men kun et vindu. Når han kikket ut av dette vinduet, så han en lang rekke mennesker som gikk inn en dør rett ved siden av vinduet. Han åpnet vinduet og ropte til de, men ingen registrerte at han var der. Han kunne ikke skjønne hvordan de kunne gå inn den døren, og allikevel ikke ende opp i rommet han befant seg i. Så han klatret ut vinduet, og vinduet smekket igjen bak han. Når han snudde seg var køen borte, og det var ingen dør, kun vinduet han hadde klatret ut. Han gikk rundt huset som viste seg og bare være det ene rommet han hadde våknet i, etter størrelsen og dømme. Og det var bare det ene vinduet. Så han gikk inn til det og kikket inn. Rommet var fullt av mennesker, og flere strømmet til fra en dør som så ut til å være rett ved siden av vinduet.

Posted at 10:04AM apr 15, 2010 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

Alene i sammen

Se på far, hvor flink han er, han styrter fire glass.

Han smiler tamt, og gulper litt, og løper ut på dass.

Litt om senn, er han tilbake, kanskje noe bleik.

For han vil ikke, ha det på seg, at noen kaller han veik.

Han fortsetter,  i flere timer, og følger andres takt.

Når han faller om, er det ingen som ser han, selv ikke stedets vakt.

Noen satte han i en sofa, og støttet han opp med en pute, de ville han vel.

At han var død, var det ingen som visste, alle hadde egentlig nok med seg selv.

Posted at 03:56AM mar 11, 2010 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

På feil side av døren

Han vridde om nøkkelen og låste døren.

Stengte inne alt han ikke lengre trengte å se.

Kunne tidsnok åpne den igjen senere,

dersom han savnet noe.

Men det kunne nok bli en stund til det,

og han håpet han ikke ville miste nøkkelen.

Selvfølgelig kunne han bryte seg inn,

kanskje knuse et vindu.

Passe på at han ikke kuttet seg på det knuste glasset.

Snike seg inn som en tyv for å sjekke,

om det fremdeles var ting som fremkalte et savn.

Og det ville det være, for han hadde gjort dette før.

Spørsmålet var alltid,

hvor lenge han ville klare seg,

på feil side av døren.

Posted at 08:16PM mar 10, 2010 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

Endestasjonen

En gang i året tok han trikken ut til endestasjonen for å mate endene. Han hadde samlet mange bæreposer med smuler fra sitt skjærebrett, men hadde bare med seg to av dem.

Der han satt på en benk og så utover stasjonen, og alle endene som strømmet til, ble han plutselig oppmerksom på at også en annen person satt på en benk like ved. Denne hadde også to bæreposer ved føttene. Ingen av endene så ut til å ense denne mannen, selv om de så ganske like ut begge to der de satt. Alle flokket seg nemlig rundt denne historiens hovedperson.

Vår mann fylte to hender med brødsmuler og kastet dem foran seg på fortauet. Endene flakset og sloss om godbitene, men det var mye i posene, og alle ble etter hvert mette. Når posene var tomme og endene vraltet eller fløy av gårde, ble vår mann sittende og se på den andre mannen. Denne satt like stille og bare av og til løftet han blikket. Vår mann krøllet sammen posene og puttet dem i en søppeldunk som stod ved benken.

Så reiste plutselig den andre mannen seg, tok posene sine og kom mot vår mann med et smil. I det han var fremme ved benken, satt han posene ned og trakk frem de krøllete posene som vår man hadde kastet fra seg i søppeldunken. Han puttet disse ned i sine egne poser som var fulle av, ja akkurat, poser. ”Vi treffes neste år”, sa han til vår venn, og hastet videre uten å egentlig ha det spesielt travelt eller noe spesielt han skulle gjøre

Posted at 03:50AM jan 30, 2010 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

I et satanisthjem

Har en serie.....

Saft Suse

Posted at 05:17PM jan 24, 2010 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

Er du sikker...

....på at ting er slik du ser dem ?

På at alt går bra til slutt ?

På at noen kommer til å reagere ?

Og ikke likegyldig ha for stor tro på andre....

for på den måten å slippe og tro på seg selv.

Posted at 07:18PM sep 25, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[10]

Det er ikke gull alt som glitrer - Del 2

Tirsdag 26 mai, dagen etter frifinnelsen

Eva Nilsen sitter på bussen hjem fra et besøk hos sin bror. Han har akkurat blitt frifunnet for et dobbeltdrap der han handlet i selvforsvar. Eva og foreldrene har vært oftere på besøk hos Walther den siste tiden på grunn av hendelsen utenfor 7 Elven butikken. Walther ser ut til å greie seg bra etter den grusomme opplevelsen, men sier han våkner av mareritt om nettene. Eva har ikke så ofte mareritt lengre, men hun er fremdeles utrygg dersom hun er alene når kvelden nærmer seg. Hun har heldigvis mannen sin Pål som alltid stiller opp, og som er svært forståelsesfull. Han har ofret mye av sin egen fritid og venner, på og alltid være der når hun trenger han. Hun håper hun en gang kan få kastet av seg nervøsiteten og angsten som gjerne kommer krypende på kveldstid, slik at mannen hennes kan få tilbake litt av sin egen frihet. Slik at han kan få puste litt annen luft enn den rundt henne.

4 år tidlligere

Eva har akkurat kommet hjem fra jobb. Det er fredag og fri. Hun stakk innom og handlet på veien hjem. Nå står en flaske rødvin til lufting og hun setter på cd’en Angel Station med Manfred Mann. Hun har alltid likt denne cd’en siden første gang hun var på fest med Pål. Da hadde han funnet den frem fra cd samlingen til den felles vennen de var på fest hos. Pål og vennen hadde sunget av full hals, men Eva som ikke kjente disse sangene prøvde så godt hun kunne, ved å lese i innlegget til cd’en, å synge med. Eva hadde alltid likt å synge når anledningen bød seg, og Pål kunne spille gitar. De sang ofte sammen når Pål spilte på gitaren sin og sjelden følte Eva seg så glad og fornøyd med livet som da.

            Hun kikket bort på gitaren til Pål som stod i det ene hjørnet i stuen, mens hun fant frem matvarene fra handleposen og begynte på kveldens rett. Hun lagde mat mens hun sang ”Fiftyeight, fiftysix, fiftyfour, good angels at my door”. Pål skulle komme klokken halv 9. Det var enda et par timer til det, så hun hadde god tid til å gjøre maten klar og ta seg en dusj.

Da hun var ferdig med maten og det gjensto og sette den i ovnen så hun på klokken. Det var litt tidlig og sette den inn enda, hun kunne dusje først. Hun hentet seg et par store badehåndkle som hun tok med på badet. Mens hun dusjet nynnet hun med på sangen som var hørbar inne på badet, siden hun hadde skrudd opp volumet og latt badedøren stå litt åpen. Plutselig ble lyden av musikk høyere og hun trodde Pål var kommet allerede og skrudd volumet enda mer opp. Hun smilte i akkurat 2 sekunder av dette før dusjforhenget ble revet til siden og hun i sjokk stirret på en mannsperson med Finlandshette, som dro henne i armen så hun falt på badegolvet. Baderomsdøren stod på vid gap og det var dette som hadde fått henne til å tro at musikken var høyere. Mannen sa ingenting, men han hadde en stor kniv og viste ”vær stille” tegnet med en finger foran munnen etterfulgt av en bevegelse der han antydet at han ville kutte strupen hennes om hun ikke gjorde som han sa. Hun hadde gjort det lett for han med å allerede være naken, tenkte hun i et bisart øyeblikk, som om hun kunne noe for at hun akkurat nå ble voldtatt. Hun lå bare helt stille mens han gjorde seg ferdig. Hvis han hadde brydd seg med å se på henne ville han sett at hun gråt stille. Tårene rant mens Manfred Mann sang. Og voldtektsmannen tok fra henne trygghet og selvtillit og gleden ved sex i mange år fremover. Tok fra henne det gode minnet hun hadde om seg selv og Pål, da de traff hverandre til musikken fra stereoanlegget. Nå skulle hun for alltid bli minnet om vonde ting når hun hørte denne platen. Etter at det var over lå hun på badegolvet til hun ble funnet av Pål. Bare lå der og stirret i taket mens hun for siste gang frivillig hørte ”sixtythree, sixtytwo, sixtyone, sixty…fiftynine, fiftyeight, good angels at my gate”. Men det var ingen god engel som hadde kommet til porten hennes i kveld.

Posted at 08:47PM jul 05, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Det er ikke gull alt som glitrer - Del 1

Denne har jeg hatt i tankene en stund men først i går og i dag har jeg brukt noen timer på å lage et råutkast og det kommer her :

Det er ikke gull alt som glitrer

Fredag 6 mars kl. 22.56

Overvåkningskameraet på posthuset fanger opp en situasjon tvers over gaten. En mann kommer gående fra en tverrgate og inn i kameraet fra venstre side. Han har hendene i lommene og går målrettet rett frem mens han ser ned i bakken. Et par ungdommer henger utenfor en 7 Eleven og en av dem sperrer veien for denne personen. Han prøver og gå rundt men ungdommen blokkerer veien og opptrer stadig mer truende. Den andre ungdommen reiser seg fra en benk og løper mot mannen, som i siste øyeblikk ser at han kommer, og viker unna. Den andre ungdommen holder en kniv i hånden som han vifter med, og prøver å stikke mannen som rygger litt unna. Plutselig kaster ungdommen seg frem, men personen parerer og det blir et kort basketak der ungdommen blir liggende livløs på bakken. Den andre ungdommen som også har kniv, kommer sin venn til unnsetning. Men nå har også mannen kniv. Ungdommen angriper, men mannen er rask og bøyer seg mens han kaster seg unna. Den andre gangen ungdommen angriper stikker personen etter han , og ungdommen faller med kniven stikkende ut av magen. Personen går hvileløst frem og tilbake mens han sjekker de to skadede ungdommene. Han står en stund på fortauet, lener seg til et hushjørne og kaster opp. Siden setter han seg på fortauskanten og ser ut som han gråter. Ingen andre vitner sees i opptaket til overvåkningskameraet.

Lørdag 7 mars kl.01.00 Politistasjonen

Politibetjent Trond Nilsen har satt seg ned ved kollega Roger Vikøyr sin pult og puster ut. ”Han forteller omtrent det som videoen viser”. ”Påstår han helt uprovosert ble stoppet i det han var på vei hjem fra en liten tur på pub’en. I basketaket gikk kniven inn i magen på ungdommen og i refleks trakk han den ut for å kunne forsvare seg, om nødvendig, mot den andre.” ”Han sier han var livredd og var så kvalm etterpå at han kastet opp”. ”Kjente han dem?”, spurte Roger. ”Han har sett dem henge rundt der før, uten at han har snakket til dem eller blitt tilsnakket av dem”. ”Okey. Vel, vi får holde han i varetekt og sjekke historien hans. Se om vi finner noen vitner, eller noen som kan ha hørt noe.” ”Og få noen til å saumfare videoen, kanskje vi har oversett noe”. ”Jeg skal ta meg av det”, sa Trond. ”Har åstedsetterforskerne funnet noe?”, innskjøt han. ”De har gjort det de alltid gjør, men sier at siden vi har det på video, trenger de ikke spekulere for mye på hva som har skjedd.”. ”Sant nok, bildene er bra siden gaten er godt opplyst. Har du hørt fra sykehuset ?”. ”Ingen endring der. Han som overlevde er alvorlig skadet og tilstanden er ustabil.”. ”Ta kvelden Trond”. ”Kom heller tidlig i morgen, du kan gå igjennom videoen da. Jeg blir noen timer til. Må få satt sammen rapporten. Regner med avisene allerede har fått nyss om saken.”

Lørdag 7 mars kl.08.00 Nyhetene

To pakistanske ungdommer på 17 og 18 år ble stukket ned og drept i går kveld utenfor 7 Eleven i Jakobsgate. Den ene ble drept på stedet mens den andre døde i natt på sykehuset av skadene han var påført. Politiet er i besittelse av en overvåkningsvideo fra området men vil ikke kommentere saken så tidlig i etterforskningen. Gjerningsmannen meldte seg selv til politiet og sitter nå i varetekt.

Lørdag 7 mars kl. 14.00 Politistasjonen

Politibjetjent Trond Nilsen har akkurat kommet tilbake fra en tur til 7 Eleven butikken og pub’en Walther Larsen påstod og ha vært på. Bare en av ekspeditørene i 7 Eleven butikken hadde vært på jobb kvelden før, men hadde verken hørt eller sett noe da vinduene mot den delen av gaten var dekket av hyller med sjokolade, chips og andre søtsaker. Dessuten hadde de musikk i butikken om kvelden. Ekspeditørene hadde derimot gjenkjent Walther da han viste dem et bilde. De hadde bare positive ting og si. Ingen av dem kjente han utover hans regelmessige besøk, da gjerne i helgene. Da han viste bilder av ungdommene var de ikke fult så positive. Det hadde vært en del bråk med dem, og de var blitt kastet ut av butikken flere ganger.

            Puben var ikke åpnet da Walther kjente på døren, men han var heldig, da en ansatt kom akkurat i det han skulle til og gå. Han fikk telefonnummeret til en av bartenderene som var på jobb kvelden før, og hadde snakket med mannen. Han kunne bekrefte at Walther hadde vært der til rundt 11 kvelden før. Walther var stamgjest og hadde aldri vært innblandet i noe bråk som han kunne huske. Han beskrev Walther som en omgjengelig, positiv og snill person.

            ”På feil sted til feil tid?”, spurte Roger. ”Ser sånn ut”, svarte Trond. ”Bare så jævlig tragisk at det endte med drap”. ”Vi har avhørt Walther igjen mens du var ute, han er tydelig nedfor, advokaten er hos han nå”.

Mandag 25 mai, skrevet i VG

Walther Larsen som tidligere i år stakk ned og drepte to ungdommer utenfor 7 Eleven butikken i Jakobsgate ble i dag frikjent for uaktsomt drap. Juryen mente at videofilmen fra drapene viste at han handlet i selvforsvar, og ikke hadde til hensikt og drepe ungdommene. Juryen påpekte også at saken kunne ha endt med at Walther hadde blitt drept i et tilfelle av blind vold fra ungdommenes side.

Torsdag 5 mars, dagen før drapene

Walther satt i sin egen leilighet og så på TV. Hver gang nyhetene fortalte om voldtekter og kriminalitet begått av personer med utenlandsk opprinnelse kjente han hvordan hatet kokte i han. Søsteren hans hadde blitt voldtatt av slik en, og han ble aldri tatt. Saken var henlagt, men ikke av søsteren. Hun hadde fremdeles store problemer. Han irriterte seg også over et par stykker som pleide og henge nede ved 7 Eleven. De hadde aldri gjort han noe, men de siste månedene hadde han seriøst planlagt og ta dem av dage. Han lot sitt generelle hat til innvandrere gå ut over disse to. Han hadde observert dem fra avstand enkelte kvelder med kikkert. Begge hadde kniv men ingen så ut til å kunne bruke dem, det var helst for å true og skremme, at de ble tatt frem.

Walther selv hadde flere år med trening og kampsport bak seg men ikke noe organisert. Han trente hjemme og lærte av instruksjonsvideoer fra internett. Etter hvert følte han seg ganske sikker på å kunne avvæpne en som trakk en kniv mot han.

Walther planlagte etter hvert i detalj hvordan han skulle gjøre dette uten å havne i fengsel. Han viste det var et overvåkningskamera på posthuset som filmet i retning 7 Eleven butikken og han viste når ungdommene var der. De siste dagene hadde han begynt å slenge kommentarer til ungdommene, når ingen andre var i nærheten. De hadde blitt småsinte men turde ikke prøve seg på han da han var en del større enn dem. Men på fredag kveld, tenkte han, har de litt alkohol innabords, og da er de nok tøffere.

            Da han forlot puben kvart på 11, var han i strålende humør. Han hadde hatt det trivelig de knappe 2 timene han hadde vært der, og diskutert livlig med både bartender og noen av de andre gjestene. To øl var alt han hadde drukket, men han var veldig opphisset med tanke på om dette gikk som han hadde planlagt. Da han nærmet seg tok han hendene i lommene og gikk målbevist mens han så i bakken.

Han så at de var der, og da han krysset fotgjengerovergangen og nærmet seg, så han litt bort fra kamera og sa ”Pakkis” halvhøyt. Den av guttene som stod nærmest kom med en gang frem og sperret veien for han, den andre satt foreløpig på benken utenfor. Kanskje han ikke hadde hørt det, tenkte Walther, men nå så han at gutten holdt på med en tekstmelding. Han prøver og gå rundt ungdommen som fremdeles sperrer han og begynner å bli tøffere og tøffere. Mens han snur seg litt sier han ”Sitter du og runker ? ”, til den andre gutten som umiddelbart kommer byksende mot han. Walther har snakket akkurat så høyt at guttene hører han, men ikke folk som måtte befinne seg i nære gater. Men Walter kan verken se eller høre noen i gatene rundt omkring. Han later som om han ikke er klar over at gutten med kniven kommer, og kaster seg bort akkurat i det han nærmer seg. Guttene er tydelig påvirket av alkohol, og litt sene i bevegelsene. Gutten med kniven gjør et utfall og Walther rygger litt. Gutten angriper igjen, men Walther går litt til siden, tar tak over hånden til gutten og bøyer den bakover mot ryggen mens han samtidig tar tak med venstre hånden rundt halsen. I det han kjenner at hånden slipper taket på kniven, tar han den selv mens han snur gutten rundt. Gutten som nå har begge hender fri prøver og slå Walther ned med et slag mot ansiktet. Det er lett for Walther og parrere slaget med venstre hånd, og kjøre kniven inn i magen til gutten og vrenge kniven frem og tilbake. I det gutten faller drar han ut igjen kniven og snur seg mot nummer to. Han trenger ikke vente lenge. Den andre ungdommen har også kniv og angriper. Han bøyer seg og kaster seg til siden. Ungdommen angriper igjen, men denne gangen støter han kniven i magen på han, samtidig som han unngår den andres kniv. Ungdommen blir liggende i gaten med kniven stikkende ut av magen, og blør kraftig. Han går frem og undersøker den første ungdommen. Ingen puls. Den er god, tenker han. Den andre ungdommen er bevisst en liten stund før han besvimer. Vel, tenker han, på tide og ringe 112. Han er på vei til å finne frem telefonen men kommer til å tenke på noe han har glemt. I Innerlommen har han en flaske med øl og denne tar han opp til brystet mens han snur seg bort fra kamera. Han støtter seg til hushjørnet og later som om han kaster opp mens han tømmer flasken på fortauet. Når flasken er tom putter han den tilbake i lommen, setter seg ned på fortauskanten, tar hodet i hendene og bryter ut i krampelatter.

Posted at 10:25PM mai 20, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

Når solen går ned

Viskes alle dagens farger bort.

Og bare nattens svarte penn,

er der for å sette ord på ens handlinger.

Når solen går ned

Kan det være for sent.

For sent å sette ord på sine følelser.

For solen står ikke opp igjen for alle

Posted at 08:20AM mai 19, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[3]

Uten navn

Det var en svart vinterdag, med regn i luften. Nå og da raste store snøflak fra trærne, og lyden av disse blandet seg med lyden av skrittene hans, der han gikk langs den øde skogsveien. Han hadde hendene godt trykket inn i lommene på den litt tynne jakken han hadde på. Han var gjennomvåt og kald, og kjente ingen endring da han tok hendene ut for å gjenvinne ballansen i det han var i ferd med å falle på det glatte underlaget. Ingen lue beskyttet hodet hans mot det kalde regnet, og han verket i både panne og ører. To pjuskete mus krysset veien foran han, men han fant ingen glede i såpass sjeldne hendelser. Til det var han for kald og ufokusert. Tankene hans var helt andre plasser.

Han hadde ikke vært på jobb i dag. Bare blitt liggende og stirre i taket, til klokken var blitt så mye at det egentlig ikke var noen vits i å gå. Til slutt hadde han stått opp og satt seg i stuen. Etter å ha sett en del på TV hadde han hørt på musikk, mens han støvsugde og vannet de få plantene han hadde i vinduene. Men av og til kom allikevel tankene om jenta på jobben som hadde prøvd å ta sitt eget liv for noen dager siden. Han kjente henne ikke men smilte og hilste når de hadde truffet hverandre i korridorene, i det store bygget hvor firmaet hans og flere andre hadde kontorer. Han kjente henne ikke, men hadde hørt at hun var en skikkelig særing. Vel. Begrepet særing bruktes gjerne litt for ofte av folk som ikke klarte og komme i kontakt med særingen, tenkte han, som en unnskyldning eller bekreftelse på sin egen utilstrekkelighet. Når man ikke har grunnlag for å stille en diagnose, blir den gjerne feil. Kanskje var ikke jenta sær i det hele tatt, og kanskje er det til og med positivt og være litt sær. Så lenge det ikke går ut over noen, andre enn de som særingen velger og ekskludere.

Han viste hvilket sykehus hun var innlagt på men ante ikke om han burde eller rett og slett turte og besøke henne. Blomst kunne han ikke sende, for hun ville ikke kjenne navnet hans. I hvert fall trodde han det, selv om hans erfaring med kvinner fortalte han at det gjerne var motsatt. Kvinner husket og viste mye mer om tingene rundt seg, enn han noensinne innbilte seg at han var i stand til. Han generaliserte som regel dette til fakta at menn er mer avslappet og liketil, gjerne litt distre om man vil. Det klinger i hvert fall bedre enn ignorant og egoistisk.

Han klarte ikke sitte inne så lenge, og det var derfor han nå var ute og gikk i alt for tynne klær, og ingen av dem holdt ute regnet som ikke så ut til å gi seg med det første. Et tordenskrall fikk han tilbake til virkeligheten, og han stoppet opp. Han så på klokken og fant ut av det var på tide å snu. Mens han gikk hjemover, og igjen var i dype tanker, ringte mobiltelefonen hans. Han lot den ringe. Ville ikke snakke med noen nå, han fikk sjekke den senere

Posted at 11:49PM apr 13, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

4 linjer

Tran kapsel, sanasol og sink.

Kat von D og L.A. ink.

Surmelk, vitamineral og krom.

Seal Henry Olusegun Olumide Adeola Samuel og Heidi Klum

Posted at 06:26AM apr 11, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

En evighet

En evighet, sier du.

Og hvordan kan han motbevise?

For det er ganske lenge, for en liten mann.

Så lenge at det fort blir glemt.

Så lenge at når det endelig skjer,

er han ikke der.

Posted at 01:05AM feb 27, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Mannen i vinduet 2

Han legger seg i sengen, men tar ikke av seg klærne. Det er ikke fordi at det er kaldt, men fordi han ikke liker naken hud, sin egen eller andres. En gang for lenge siden ville han ta av seg sokkene. Han var sår på bena, og trodde dette ville lindre smertene. Men han fikk ikke av seg sokkene da disse var grodd inn i huden og gjorde smertene mye verre, da han forsøkte og slite dem løse. Han vet at det ikke kan lukte noe godt av kroppen hans siden det er så lenge siden han vasket seg, men han kan ikke kjenne det selv. Bare av og til når han har vinduet åpent en stund og han står og myser ut på, en for han ukjent verden, kjenner han den dårlige luften når han lukker vinduet, og igjen befinner seg i trygge omgivelser.

     Jenten på stolen er våken og han reiser seg fra sengen. Hun gråter ikke nå. Ikke spyr hun lengre heller. Har sikkert ikke mer igjen i magen. Han går bort til henne og løsner tauet som binder henne fast til stolen. Hun ser på han som om hun er redd han, selv om han ikke har gjort henne noe vondt. ”Du kan gå”, sier han, og peker på døren som han vet er åpen. Han vet hun vil løpe. Løpe som hun aldri har gjort før. Løpe mens hun gråter. Løpe til hun finner hjelp til å komme seg langt bort herfra.

     ”Hvorfor bor du her i kjelleren?”, spør hun, og han blir så overrasket at han svelger vrangt og begynner å hoste. ”Hvorfor går du ikke ut?”.” Jeg kan se i øynene dine at det ikke er noe galt med deg”. Han får lyst til å svare henne, men kommer plutselig til å tenke på at denne samtalen kan bli overhørt av hun som bor oppe. Og da begynner han heller å tenke. Tenke på hva han ville ha svart. Han fører en innbilt samtale med jenten inne i hodet sitt, mens han snur seg bort, og smiler litt. Hun tar han i armen, og snur han rundt, tilbake mot henne. Og han blir et øyeblikk paralysert av den gode følelsen av den varme hånden hennes som holder han fast. ”Blir med så kan jeg finne hjelp til deg”, sier hun og ser mot døren. ”Jeg vet at du vil ut av dette rommet”. Han går sakte mot døren og ser samtidig ut vinduet. Det er kveld og ganske mørkt ute. Det ville sikkert ikke bli oppdaget før om natten, hvis hun kom ned da. Nå har han en å være der ute i det ukjente med. En som kan vise vei. En som kanskje ikke er redd for mørket ?

     Han har lyst. Han kjenner det. Men samtidig er han også redd, og ikke bare for mørket. Så er hun der ved siden av han og åpner døren. Begge to kikker de ut. Hun tar hånden hans i sin og sammen går de ut i natten. De går stille, og han kikker nyskjerrig rundt seg. Ingen merker at de går fra huset. Ingen andre enn han selv og han fryder seg som en liten gutt.

Posted at 06:56AM feb 25, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Rusk

EN UNDRENDE MANN

Han så på jentekropper,
på byens lune strand.
Og lurte på om jentene,
luktet like svett som han.
 
 

ROSER ER RØDE

Roser er røde, fioler er blå.
Salig er hareskåret med vorten på.
 
 

BJØRNEN SOVER

Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi.
Onsdag den 4 fylte Sigmund 39
 
 

NOTIS I AVIS  1

Snille, søte Osvald.
Forlovet, ung og glad.
Sovnet stille inn i går.
Hipp, hipp, hurra.
 

NOTIS I AVIS  2

Det smeller fra loft og til kjeller.
I dag er det Kjetil det gjelder.
Skytebasen fra Nordmøre vi hyller.
Som døde av underlige byller.

Posted at 08:07PM feb 20, 2009 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[3]

Mannen i vinduet

Han setter vannflasken til munnen og drikker grådig. Blodet fra hendene hans dekker til logoen og gjør den uleselig. Den tomme flasken blir kastet på betonggulvet, men den hule lyden som kommer når den spretter bortover kan ikke høres, til det skriker hun alt for høyt. Men han hører ikke skrikene, bare sine egne tanker som av og til stenger alt ute. Han skal gjøre det, må bare vente litt. Kunne trengt litt frisk luft, kommet seg ut litt av denne innestengte fuktige kjelleren. Men her bor han og her skal han bli. Det er ikke opp til han og bestemme, om han får komme ut en tur.

Han står ofte i vinduet, det eneste som finnes her nede, og kikker utover dalen. Det er sjelden mennesker og se, men av og til kommer et lite ekorn ned fra noen trær i nærheten og hopper rundt omkring huset.Han har så lyst og holde det, kose med det,... knipe det litt. Men han får aldri tak i det. Ekornet er for raskt for han. Han har prøvd flere ganger.

En tåre faller fra kinnet hans, selv om han egentlig ikke er trist, og den lager en våt flekk på betongulvet. Det ser ut som om det er mange andre våte flekker på gulvet, men det er det ikke. For blodflekker kan se våte ut selv om de er tørket.

De fleste blodflekkene er fra han selv. I frustrasjon har han ofte skadet seg selv, for å få tankene over på noe annet enn det som frustrerer han. Noen ganger greier han det, noen ganger ikke. Han har en seng i et hjørne hvor han kan sove eller grine. Og noen ganger våkner han av at han griner, og dette liker han ikke. Han vet ikke hvorfor han griner og kaller seg selv en pusling. For den eneste grunnen, tror han, til at noen griner i mørket, er at de er redd for det. Dette skjer nå så ofte at han innser at det faktisk er sant. For det er om natten hun kommer. Om natten hun setter fra seg mat og drikke, om natten hun stryker han på kinnet. Noen ganger er han våken, men det vet hun ikke, tror han ihvertfall. Hun har av og til med seg andre ting, og nå sitter det en ung dame på en stol og sover. Han vet ikke hvorfor hun er der, eller hvor lenge hun skal bli. Hun er redd når hun er våken, og griner mye. Hun har prøvd å snakke til han, men sluttet når han ikke svarte. For han er lei av og snakke. Han snakker alt for mye med seg selv.....

Posted at 05:46PM nov 29, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[6]

Edding 370

Rød penn på bordet.

Denne skal brukes til å skrive ordet.

Helvete med STOR H.

Og kanskje Satan og.........

Posted at 04:31AM okt 31, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

So he ran

He needs it, they feel it,
I've seen them coming.
He helps them, we know him,
they're here again.

 
Believe it, deny it,
do what you have to.
But remember to surrender,
when it's too much for you.

When everybody slept he finished his fight.
The next day nobody knew, was it wrong or was it right ?

He came to the end of the road, seeing nothing but himself.
Standing sad and alone, they all saw him but couldn't help.
He had no memories of when it began.
Afraid of the moment,
so he ran.

Posted at 04:50AM okt 25, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

Ompa !

Dedikert til min bror Trond som fyller 40 i dag 8 april 2009

Ompa, ompa...jeg spiller tuba.

Ompa, ompa..for en baluba.

Ompa, ompa...nabo med gevær.

Ompa, ompa, ompa, omp..............

Posted at 02:56AM sep 18, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

Hvor er trolldeigen min ?

Huttetu.....jeg skjærer grimaser,

for noen har stjålet trolldeigen min.

Den er ikke lenger på mine knehaser,

og når jeg søker er den ikke på FINN.

Jeg hører en lyd som av vandring i kliss,

og kikker meg rundt for å se.

Jeg går til stuen og hører en sang av Kiss,

og begynner nesten å le.

For midt i stuen står en fyr med klissete ben,

han vandrer rundt med trolldeig sko.

Han ser på meg i speilet og er ganske så pen,

for den fyren det er meg det jo.....

Posted at 11:00PM sep 14, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Bilselgeren

I Brumundvik er det en bruktbil foretning. Der jobber daglig leder og eier Jan Stikkelsdrue, og stedets mest infernalske "bilfrik", med weekend kurs på Geilo i bilens ABC, Steven Kåre Kaupe. Daglig leder er 41 år, slank og velkledd. I tillegg er han pen og solbrun året rundt. Men han er meget usympatisk og er som regel like velkommen som en 30 grams blodrød kjøtt buse på tungen.
 Steven Kåre derimot er småfet, halvskallet med sans for lyder fra kroppens mange hulrom, og med en nese som ville fått Barbara Streisand til å gå i spann med Michael Jackson. Til tross for dette er han meget populær blant damene i Brumundvik. Og når han "cruiser" igjennom Brumundvik sentrum en fredags natt i sin orange BMV 3000 1970 modell, skriker damene høyt i gatene og prøver å oppnå kontakt med Steven Kåre.
Men han er kul og fortsetter bilturen. Av og til girer han ned og gir flatt jern, men bare når det er en del folk i sentrum.
 Han kan se tilbake på mange heftige opplevelser i baksetet på BMV'en og husker spesielt den vinteren i 82, da han fikset den peneste damen i byn. Det hadde gått heftig for seg og tilslutt hadde de havnet på hattehyllen. Men varmetrådene i bakruten ( som er noe feilljusterte ) hadde brent seg inn i rompa på Steven, og han hadde skreket så høyt at flere mennesker i nærheten av bilen hadde trodd at det kom for han.Det stripete arret hadde fulgt han siden, men dugde skjelden som sjekke triks.
 Det var en nydelig fredag i august. Det blåste svakt av en mild bris i tretoppene, og lukten av grantrær, pommes frites og nærmeste nabo's 4 labradorer fylte luften. Jan hadde tatt fri resten av dagen og overlatt ansvaret til Steven. Mr. Kaupe var ofte sjef på fine fredager og hadde etterhvert lært seg å spille rollen til fulle.
 Klokken nærmet seg 1500 og det var en time til helg, utepils, og damer. En eldre herre var ankommet, og spankulerte rundt og myste på de forskjellige bilene som stod oppstilt på plassen. Steven gled over og spurte om han kunne hjelpe. Etter å ha fått fortalt hvordan det var og vokse opp i 30 årene i indre Surnadal, og om hvor lett ungdommen hadde det nå til dags. Kom det frem at gubben var 81 år og var på utkikk etter en større personbil. Steven følgte gubben rundt i en halvtime og til slutt bestemte han seg for en turkis Toyota Crown 1971 modell. 
 "Kan jeg prøvekjøre den ?", spurte han. "Klart det !", svarte Steven og satt seg i passasjersetet. Gamlingen satt seg inn og studerte instrumentpanelet med beundrende blikk. Han prøvde girspaken, håndbrekket og alle pedalene. Bilen ble startet og gikk fint på tomgang.  Lenge så det ut til at gubben bare skulle sitte å nyte motor lyden, men som en dyrisk villmann flekket han bilen i første, ga flat pedal og "burnet" ut fra gårdsplassen. I første
rundkjøringen kjørte gubbeskinnet rett frem. Og da mener jeg rett frem over tulipaner og andre sommerblomster som var plantet i midten av rundkjøringen. Resten av ferden rundt om i byen fortonet seg som et levende helvete for Steven, som satt paralysert i setet og stirret intenst fremover. Overalt hvor gamlingen kjørte forårsaket han kollisjoner og utforkjøringer på rekke og rad. Og han var selv direkte involvert i 8 kollisjoner og påkjørsler.
Inne på det lokale kjøpesenteret var Gubben innom 6 av de 10 butikkene og alt og alle ble kjørt over ende. Han gjorde 3 forsøk på å kjøre opp rulletrappen men gav til slutt opp. Han kjørte over til cd butikken og kjøpte en kassett med Latviske drikkeviser som han satt i spillleren. Resten av turen var volumet på maks styrke. "Har du noe i mot at jeg tester den litt ?", skrek gubben gjennom larmen av musikk. Steven antydet resignert at det hadde han ikke. 10 minutter senere var Toyotaen gjenstand for stor forargelse da 3 divisjons oppgjøret mellom Brumundvik og Kjelmundvik ble stoppet av en galning som sladdet rundt i hallen og testet unnamanøver.
 Etter en drøy time var ferden over og Toyotaen stod igjen parkert i bilhandelen. Riktignok inn i siden på 1987 modell BMW 520 i, men tross alt var Steven glad han var i livet. Han "stavret" seg ut av bilen, tydelig skjelven og med en stor vår flekk av urin i skrittet. 
 "Den er litt treg", hørte han fra andre siden av bilen.
"Men jeg kjøper bilen til min kone og hun trenger kanskje ikke noe bedre ?",
spurte han seg selv. Steven spurte hvorfor ikke konen var med og prøvekjørte bilen, siden det var hun som skulle bruke den.
"Er du sinnsvak", svarte gubben. "Hun kjører som et svin !"

Posted at 11:42PM jan 05, 2008 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

«Kongen»

På fergen satt  en Kjellemann alene for seg selv,
han hadde kjøpt billetten sin men skalv allikevel.
For foran han stod «Kongen» og ville ha et smil,
han klødde seg på pungen, ja det var gutt med stil.

Kjellemann han satt der og sa ikke et ord,
og «Kongen» gikk og satt seg ved et større, bedre bord.
Kjellemann han nikket tamt og tok sin ransel på,
men da tok «Kongen» frem sin stokk og banket gutten blå.

Da Kjellemann av fergen gikk da følte han seg litt dum.
For «Kongen» hadde ropt til han "din gamle svette pung".
En tåre rant på kinnet hans da «Kongen» dette skreik,
og alle sammen sa til han "fy faen du e veik".

På sykehuset lo de av denne treige gutt,
og alle sammen sa til han "ditt liv det er snart slutt".
Han fikk et glass med melk som han ganske raskt fikk tømt,
og dagen etter våknet han, og hadde bare drømt.

Han reiste seg i sengen og strakk sin svette kropp,
og tenkte med seg selv at nå får jeg vel stå opp.
Han gikk på toalettet og ville trynet vaske,
men der stod jaggu «Kongen» og skrubbet på sin taske.

Posted at 12:12PM jul 20, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Overraskelsen

Overraskelsen var stor da Helmut og Hulda troppet opp på festen. Det var flere år siden noen sist hadde sett disse menneskene, og det ble mektig stille da Helmut, kun iført en makrell truse, drakk en halv 60 med sugerør gjennom nesen. Derfra og ut var det vanskelig å få kontakt med Helmut, men Hulda derimot var stadig frempå med frekke, og til tider usmakelige fremstøt mot festens mannlige deltakere.
 Det hele toppet seg da hun rev av seg parykken, flekket av seg klærne og helte ketchup over sin blanke isse. "Jeg er en fyrstikke, kom å tenn meg", skrek hun til gamle herr Lund, som fikk cognac utover hele dressen i forfjamselsen som fulgte. Herr Lund og sin medbrakte kone forlot festen umiddelbart, selv om det var vanskelig å se at Herr Lund var noe særlig sugen på det.
 Nå ville Hulda benytte svømmebassenget og inviterte alle med seg på nakenbading. Den eneste som hadde lyst til å være med var overvektige Harry, men han manglet badebukse. Hulda presiserte igjen at det var nakenbading det var snakk om, men at han sikkert kunne låne makrell trusen til Helmut, som lå og sov i oppvaskkummen på kjøkkenet. En liten stund senere stod Harry på gulvet. Lett beruset,  i svak vibrasjon, og nesten i takt med de eggende sambarytmene som kom fra stereoanlegget.
 Plutselig raknet makrell trusen, som satt litt vel stramt rundt underlivet på Harry.
Helmut som skjønte hva som hadde hendt, skrek fra oppvaskkummen. Harry fikk latterkick og falt sammen på gulvet. Han klarte ikke å stoppe og le, og mistet kontroll over lukkemuskelen med påfølgende katastrofe. Alle gjestene som var så uheldig å sitte i sofakroken flyktet hals over hode, skrikende og dampende av urin. Helmut som nå var kommet seg på beina jaget Harry rundt i huset på jakt etter restene av makrell trusen som hang som våte slintrer rundt leggene hans. Jakten endte i svømmebassenget hvor Hulda ventet. Sammen svømte de en 400 meter på respektable 4.45.7, før de satt seg i badstuen og tippet et system til 1350 kr som gikk inn med 8 rette påfølgende helg.

Posted at 09:58PM jul 10, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

En doven mann og hans frue - Forfall

Det var en varm sommerdag, og en mann lå og solte seg i en solseng i en overgrodd hage. Det var tusen ting som burde vært gjort. Gullfiskene hadde ikke fått mat på 14 dager, og det var ikke mat i kjøleskapet, eller hele huset for den saks skyld. Huset så ut som en svinesti og skulle egentlig vært pusset opp for 20-30 år siden. Hunden hadde vært savnet i hagen i en uke, det samme gjaldt et par unger fra nabolaget. Gulvet i annen etasje hadde falt ned i første og knust alt det markspiste inventaret, men takhøyden ble bedre.
 Inne på soverommet lå mannens kone og sov, selv om klokken var 3 om ettermiddagen, og hun hadde sovet 24 timer i strekk. Hun lå og drømte om ektemannen som hadde lovet at han skulle klippe tåneglene hennes samme kveld. Hun våknet plutselig av et skap som falt i gulvet, men da hun så at klokken bare var ti over tre la hun seg til å sove igjen.
Ute i solstolen lå mannen og grublet på om han skulle bruke tåneglklipper på storetærne til sin kone, eller vanlig negleklipper som han hadde tenkt å bruke på de andre. Problemet var
verdt en liten lur, men først tømte han sin 11 halvliter for dagen, og rapte mot en fin frue som passerte utenfor det falleferdige hagegjerdet.
Stillheten senket seg over den lille eiendommen. Mann og kone sov, mens været gradvis skiftet fra sol til mørke skyer.
 Fruen i huset våknet av den øredøvende trommingen av regnet som slo mot det som var igjen av taket. Hun var gjennomvåt, og rotet fløt i regnvann rundt i rommet. Utenfor satt mannen og sov i solsengen og så ut til å være lite plaget av regnet. Fruen som kikket ut av det knuste vinduet, ble et øyeblikk forferdet da hun så at mannen ikke hadde flere øl igjen, men ble straks rolig da hun så at budbilen til den lokale kjøpmannen, stoppet og lastet et par kasser inn i hagen. Mannen min tenker på alt, tenkte hun, og smilte mens hun gikk på badet for å fikse litt på sminken fra i går.
 Det stormet og regnet, og temperaturen sank fra 25 til 7 grader i løpet av kvelden. Mannen våknet av en haglskur i nitiden, hentet ølkassene og gikk inn. I stuen satt konen og leste blader, og øynene lyste da mannen kom inn. "Kan du klippe neglene mine nå"?, spurte hun opphisset. "Tja, drøy an litt", sa mannen mens han åpnet en øl, og sank ned i den våte godstolen. Han så på klokken, og tenkte at det egentlig var litt sent å begynne med klipping av tånegler.
 Etter 4 timer med gamle opptak av NRK's glimrende Pan, spurte konen om klippingen igjen. "Nei nå er klokken for mye", svarte han, "vi får se til ferien". Konen gikk på soverommet og smelte døren igjen. Deretter falt soveromsveggen, inn i stuen og unngikk godstolen med et nødskrik. Mannen satt uberørt og sjekket hvor mange øl han hadde igjen i kassen. Han så på klokken igjen, og tok de 3 siste ølene med seg inn på soverommet. Konen var allerede sovnet og snorket kraftig fra høyre side av sengen. Mannen satt ølene på nattbordet slik at han kunne drikke de "på sengen" dagen etter. Men han klarte ikke å holde seg og det stod 3 tomme flasker på nattbordet når han sovnet.
 

Posted at 05:48AM jun 11, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[2]

På den stortingsvalgtes kontor

På den stortingsvalgtes kontor 1

På den stortingsvalgtes kontor hersket en enorm stillhet. Det var bare 4 uker til ferien for Charles Gaute, og han var begynt å trappe ned. I søppelbøtten lå bunker av søknader, forslag, klager og diverse  andre brev som var kommet til hans departement det siste halve året. Charles stirret tomt ut av vinduet og brukte stortings lighteren sin til å tromme litt på vinduet.. 
  
På den stortingsvalgtes kontor 2

På den stortingsvalgtes kontor hersket en enorm stillhet. Det var bare 4 uker til ferien for Nancy Olga, og hun var begynt å trappe ned. I søppelbøtten lå bunker av søknader, forslag, klager og diverse  andre brev som var kommet til hennes departement det siste halve året. Nancy stirret tomt ut av vinduet og ble plutselig oppmerksom på lyden av Charles Gaute som brukte stortings lighteren til å tromme litt på vinduet. Det var lunch. 
  
På den stortingsvalgtes kontor 3

På den stortingsvalgtes kontor hersket en enorm stillhet. Det var bare 4 uker til ferien for Kjell Bobby, og han var begynt å trappe ned. I søppelbøtten lå bunker av søknader, forslag, klager og diverse  andre brev som var kommet til hans departement det siste halve året. Kjell  stirret tomt ut av vinduet og ble plutselig oppmerksom på at  Nancy Olga gikk forbi døren hans på vei til lunch. 
  
På den stortingsvalgtes kontor 4

På den stortingsvalgtes kontor hersket en enorm aktivitet. Det var bare 4 uker til ferien for Bob Åge, og dørene stod aldri stille. Bare på de siste 5 minuttene hadde Charles Gaute, Nancy Olga og Kjell Bobby kommet innom for å spørre om han skulle til lunch.

Posted at 05:32AM jun 11, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[3]

Marerittet

 "Jeg smaker jævlig", skrek Fredrik. Han kaldsvettet nedover ryggen der han satt i gryten til en frisk forsamling elleville kannibaler. I begynnelsen hadde det vært ca. 30 stykker av dem, men når Fredrik skulle i gryten strittet han så mye i mot at den ene armen falt av. En av kannibalene hadde tatt armen og lagt på sprang inn i jungelen, med et tyvetalls ekstreme villmenn i hælene. Senere hadde han funnet ut at det var lurt å slippe armen, for nå var de bare 10 stykker, og det var en mulighet for at han kunne overmanne dem.
 Fredrik måtte prøve å vinne tid. Da en kannibal tok frem en fyrstikkeske med bare en stikke igjen, spurte han raskt. "Kan jeg få fyr på røyken min ?" Gutten smilte og gav han fyr. Etterpå blåste Fredrik ut flammen. Kannibalen som innså problemet han nå hadde svimte av, men ble raskt spist opp av alle kannibal ungene som krøp rundt på bakken. En annen kannibal fisket raskt en lighter opp av brystlommen på Fredriks skjorte og satt fyr på bålet. Fredrik ble bleik. Han innså at nå måtte det skje raskt. En plan ble tenkt ut, og han ropte på en av kannibalene. Kjøtteteren kom subbende mot gryten, og kakket Fredrik i hodet med et avgnagd lår bein. Fredrik duppet under og druknet. Så kokte de han i 3 timer og hadde det kjempekos rundt leirbålet.
Fredrik varte i en halv time, det samme som streiken i uteliggernes avholdsforbund.

Posted at 05:09AM jun 11, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Turen hjem - En historie fra en annen vinkel

Solen varmet fra en skyfri himmel, der de trasket gjennom det øde ørkenområdet. Temperaturen var ca.40 grader, de få stedene det var skygge. Men de kunne ikke stoppe opp, de måtte videre. Sist natt hadde vært kald og de ville unngå en til. Hvis de gikk kontinuerlig ville de være fremme i god tid før kvelden. Men problemer hadde de hatt, og problemer kunne de få, så det var vanskelig å forutsi ankomsten. Dessuten bar de tungt.
 Bobby stoppet opp. Nede i dalen hvor veien passerte et lite vann, lå noen løver i vannkanten og døste. Han så på Billy, begge nikket og fortsatte. De passerte løvene på 10 meters avstand, men løvene så ut til å være opptatt med sitt. Bobby pustet lettet ut da de var ute av dalen, og han registrerte for første gang på turen at Billy smilte. Solen varmet ikke like mye nå. Det var et par timer til solnedgang, og de kunne skimte landsbyen et stykke unna. De var trøtte og utmattet da de omsider var fremme. I døren møtte de Charles som spurte om de kunne ta med noe til dronningen. "Glem det", svarte Billy momentant. "Vi har gått og slitt på en dau gresshoppe i 2 dager og er kun interessert i å komme oss inn i tuen og i seng".

Posted at 05:35AM jun 10, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

En gul mandarin

Jacobsen var en underlig mann,

hans venn var en gul mandarin.

I kjeften hadde han en eneste tann,

og hans lepper var dekket med vaselin.

En dag han kom hjem fra en tur ut på trappen,

var mandarinen ikke å se.

Hen letet overalt og tok på seg vinterkappen,

og satte seg i sofaen for å be.

Hvordan skulle det gå når han ikke lengre hadde,

en venn å dele sorgene med.

En som lyttet tålmodig når han immiterte en padde,

og når han tente på en fis kunne se.

En som hørte på når han skrek og klaget over alt for høy skatt,

en som var der når han satt på potten.

En som satt på hans isse når han gikk med hatt,

og som tapte med stil når de spilte vri åtten.

Ukene gikk og en dag han leste i sinne,

en artikkel om asylet i Berlin.

Om all slags rare mennesker som måtte sperres inne,

og at deres siste pasient var en gul mandarin.

Posted at 02:29AM jun 10, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[1]

Jul hos Hellmyrfolket

Snoen ligg tjukt utpå glaset,
og vinden hular om kapp med troll.
Far e glad han slipp alt maset,
han ynskjer nissefar var faen i vold.

Men dar er monge i huset som gler seg,
til presangane skal delast ut.
Og far han drikke tett av flasko,
som han stal av Knut.

Slik sniglar kvelden fram mot natten,
men so nikkar mor til far.
Og ungane dei kjenner leksa,
snart kjem nissefar.

Far tek på seg støvlane, men jakken rekk han ei.
Han stormar ut og søkk på kne, og spyr ut på sin vei.
Mor tek på seg nissedrakt og ruskar liv i far,
og så går ho inn til ungane, dei 8 som ho har

Posted at 06:29AM jun 09, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Hverdag ?

Hverdag 1

Han stod og stirret på den dvaske kroppen som lå på fortauet. Mannen hadde tydeligvis fått et hjerte attakk, men det var umulig å komme forbi den døende mannen uten å anstrenge seg.
Kyrre likte ikke anstrengelser og så etter en annen utvei. Han smatt lynraskt inn i bollebutikken til høyre, og bestilte en skolebolle med ketchup og sennep. Rekesalat hadde de ikke.
 
 

Hverdag 2

Han satt og slappet av på kaien, og var fullstendig klar over at han hadde en digg kropp. Samtidig nøt han de beundrende blikkene fra damene i bikini som spradet forbi. Han la merke til at en usling holdt på å drukne et stykke fra land. Han kunne ikke annet enn å le, for det var "dødsmorsomt" med den bleke, tynne kroppen som kjempet for livet. Til slutt var det nå en eller annen som fikk dradd puslingen på land og fikk liv i mennesket. Han rullet i krampelatter oppe på kaien. Ikke kunne han huske sist han hadde sett noe så komisk. Han lo så rått at han ikke merket at noen hang noe rundt bena hans, og dyttet han på sjøen.
  Plutselig stod han på 5 meters dyp, og jobbet febrilsk med kjempemusklene sine, med å få bort den tykke kjettingen. En krabbe satt like ved og så det hele. Når tøffingen ikke jobbet med kjettingen lengre, gikk den tilbake under steinen sin.

Posted at 06:19AM jun 09, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]

Giraffen Rolf

Giraffen Rolf var kul som få,
han kunne høye frukter nå,
han sugde på sin storetå,
og faren hans het Nils.

En kveld han var på løvejakt,
og gledet seg til masse slakt,
han fikk beskjeden overrakt,
de hadde ikke kjøpt pils.

Giraffen Rolf ble vill i blikk,
og siden tok han første trikk,
og inn på byens pol han gikk,
han ville kjøpe vin.

Men mann i skranken lo og lo,
og sa at den var faen go,
servering kun til folk i sko,
og ikke deg ditt svin.

Giraffen Rolf strakk halsen frem,
og ville mannen gi en klem,
som hadde trengt en kvisekrem,
og hvisket der han stod.

Nå fisker du en tube ut,
fra hyllen der min gode Knut,
han hentet sprit med ryggen lut,
Giraffen Rolf han lo.

På stranden grillet de en steik,
og spriten gjorde alle veik,
og løver lurte bak en eik,
de likte kjøtt og brød.

Snart så kubbet alle mann,
der på strandens lune sand,
og løvene fikk blod på tann,
Giraffen Rolf var død

Posted at 06:11AM jun 09, 2007 by gwaihir in Diverse  |  Kommentarer[0]