Erik O. Paulsen


-

 
mandag sep 15, 2008

Kokebøker - Hvor er de?

"Mat er mer enn føde", sier jeg, men så er jeg da også et håpløst matvrak på stadig jakt etter gamle oppskrifter og kokebøker!

Til å være en forfatterblogg skrives det her svært lite om bøker, noe jeg finner beklagelig! Forfattere bør dog møte sine lesere via denne bloggen!

Mitt spesialemne er kokebøker. Foreløpig har jeg 103, men samlingen øker stadig og jeg er evig takknemlig til enhver som har en gammel kokebok til overs og som er på vei til Loppemarkedet eller Fretex som kommer innom til meg først! Jeg er egentlig ikke direkte samler, men bruker kokebøkene daglig som inspirasjonskilde og rettledning i et fornuftig kosthold! (Jeg har dog skrevet en som også er oversatt til engelsk)! Leser og bruker både norske, svenske, danske, engelske, og tyske kokebøker!

Forlagsjef Per Borglund i Aftenpostens Forlag(som har 5100 kokebøker) hevder at der ikke finnes noe nytt i dagens norske kokebøker som en ikke finner i de gamle. Jeg heller mot den overbevisning om at der er mye nytt å hente om en tar det internasjonale kjøkken i bruk. Og der er utvalget legio!

Vi blir stadig mer internasjonalisert og det vi kaller ¿fremmed mat¿ blir mer og mer en del av den norske hverdagskosten! Så norske kokebøker av tradisjonell type er nok ute, men til gjengjeld har vi mye å ta fatt i på utenlandsk mat! Medio september kommer ¿Sølvskjéen¿ ut på norsk. Med den vil en fort oppdage at det italienske kjøkken er mer enn pasta og pizza! Faktum er at boken viser hele grunnlaget for både det italienske, så vel som det franske kjøkken ligger nedgravd her! Den har også en merkelig tilblivelse, men det vil jeg komme tilbake med når jeg har anmeldt den for Bergens Tidende.

Så langt har jeg kun ett tilbud å gi og det er at enhver kokebok(spesielt i  fra 2. Verdenkrig og gjerne før 1950) som dukker opp i posten min vil ble belønne på denne bloggen og alle dem som kan skaffe kokebøker  fra 2. Verdenkrig vil bli belønnet med et eksemplar av en av mine egne 9 bøker så langt lageret varer!

Har du en kokebok du vil kaste eller gi bort kontakt: Paulsen@bergen.online.no for nærmere informasjon!

ALT mottas med takk, uansett stand!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

onsdag jul 09, 2008

Om antikvariater

For oss som elsker bøker er et antikvariat nærmest som en sufistisk åpenbaring, hvor en kan føle vibrasjonene av gammel kunnskap, eldgamle boksider og, ikke minst, duften - en spesiell duft alle antikvariater har! Om jeg var blind ville jeg 100 % garantert kunne skjelne mellom en bokhandel og et antikvariat! For bokhandlene har også sin duft. Hovedsakelig av trykksverte og nytt papir! De er ikke til å forveksle!! Bare prøv!

Når vi vandrer videre kommer behovet for kunnskap eller et samlerobjekt tettere innpå. gjelder det å lete etter det spesifikke, som er årsaken til at man er der, eller det uspesifikke fordi man kun leter etter hva-som-helst som kan tirre appetitten¿ Det blir omtrent som da Bob Hope nærmet seg de hundre og hans hustru spurte hvordan han ville begraves? Svaret var "Surprise me!" Og selv der overgår antikvariatene både Bob og oss: Vi kan komme over de mest forbløffende overraskelser! Ingenting kan måle seg med å ha masse av tid og vandre rundt i antikvariatet på leting etter alt og ingenting!

Når vi vandrer videre kommer behovet for kunnskap eller et samlerobjekt tettere innpå. gjelder det å lete etter det spesifikke, som er årsaken til at man er der, eller det uspesifikke fordi man kun leter etter hva-som-helst som kan tirre appetitten¿ Det blir omtrent som da Bob Hope nærmet seg de hundre og hans hustru spurte hvordan han ville begraves? Svaret var "Surprise me!" Og selv der overgår antikvariatene både Bob og oss: Vi kan komme over de mest forbløffende overraskelser! Ingenting kan måle seg med å ha masse av tid og vandre rundt i antikvariatet på leting etter alt og ingenting!

Nå skal jeg dog røpe en hemmelighet: Jeg er allergisk mot antikvariater! Det er støvet fra gamle bøker som plager, MEN det forhindre meg ikke det minste fra å lete etter eldre bøker jeg sårt trenger.

Nå skal jeg dog røpe en hemmelighet: Jeg er allergisk mot antikvariater! Det er støvet fra gamle bøker som plager, MEN det forhindre meg ikke det minste fra å lete etter eldre bøker jeg sårt trenger.

Nå skal jeg dog røpe en hemmelighet: Jeg er allergisk mot antikvariater! Det er støvet fra gamle bøker som plager, MEN det forhindre meg ikke det minste fra å lete etter eldre bøker jeg sårt trenger.

Basert på egen erfaring MÅ en i antikvariatet for å finne det overraskende og vet man hva man klart hvilken bok/bøker det handler om, så går det stort sett kjapt og greit. Antikvarhandlere har en ekstrem god hukommelse!

Basert på egen erfaring MÅ en i antikvariatet for å finne det overraskende og vet man hva man klart hvilken bok/bøker det handler om, så går det stort sett kjapt og greit. Antikvarhandlere har en ekstrem god hukommelse!

For oss allergikere har vi alltid antikvariater på Internett! Jeg kan ikke få lovpriset nok "Antikvaren AS" med adressen www.antikvaren.no, som ikke bare har en enorm kapasitet men i tillegg har et glimrende stort utvalg Bergensiana. Knapt noen by kan vise til så mange lokalhistoriske titler som denne antikvaren. Og de har andre fordeler. Skriver du i kommentarfeltet deres eller anbefaler dem til en venn får du 5 % rabatt.(Jeg har tjent mine for lenge siden) og bestillinger over 1000 kroner er fraktfritt i Norge. I Bergen har de sitt eget "hentested"! Man sparer tid og penger på slikt også.

Men der er en annen glimrende løsning, nemlig www.antikvariat.net som er en samling av skandinaviske antikvariater.

Som de selv presenterer seg: "Vi har nå 98 deltagere og mer enn 1.410.000 titler. Det oppdateres med ca. 8.000 nye titler 1 gang i uken, normalt mandag morgen. Solgte titler fjernes løpende." For meg har den vært nyttig en gang i blant, men ulempen er at en må eksakt vite hva en leter etter! Senest i dag sjekket jeg en kokebok på Internett uten å finne den i denne vrimmelen av bøker...

For NÅ kommer det morsomste, nemlig om hvordan få tak i en bok med et minimum av utgifter! Prøv loppemarkeder og Fretex! Hos de siste kan en gjøre de rareste funn! Hos vår lokale Fretex fant jeg sist uke tre bøker av interesse. Bok A ville i nyutgivelse kostet rundt 500 kroner. I et antikvariat ville nok prisen være 250-300 kroner. Hos Fretex kostet den 45 kroner! Den er utsolgt fra forlaget. Bok B, som ikke bare er et praktisk/historisk redskap, men også en påkostet bok vil jeg nok si med kjennskap til forlag og antikvariater, at den som ny ville ligge rundt det samme som Bok A, i et antikvariat minst 300-400 kroner, mens hos Fretex kostet den 55 kroner.

For NÅ kommer det morsomste, nemlig om hvordan få tak i en bok med et minimum av utgifter! Prøv loppemarkeder og Fretex! Hos de siste kan en gjøre de rareste funn! Hos vår lokale Fretex fant jeg sist uke tre bøker av interesse. Bok A ville i nyutgivelse kostet rundt 500 kroner. I et antikvariat ville nok prisen være 250-300 kroner. Hos Fretex kostet den 45 kroner! Den er utsolgt fra forlaget. Bok B, som ikke bare er et praktisk/historisk redskap, men også en påkostet bok vil jeg nok si med kjennskap til forlag og antikvariater, at den som ny ville ligge rundt det samme som Bok A, i et antikvariat minst 300-400 kroner, mens hos Fretex kostet den 55 kroner.

Som en gylden regel vil jeg nok si at er du på jakt etter en hvilken-som-helst bok så er Fretex OK, men søker du etter noe spesielt så er antikvariatene våre beste venner! Litt dyrere, men til gjengjeld, er sjansene større for å få nettopp det du ønsker deg! Og i antikvariatene kan du settes på en "Venteliste", noe som er stikk i strid med for eksempel Fretex politikk hvor regelen "først til møllen, første malt" gjelder. Antikvariater derimot burde erklæres som verneverdige kulturskatter...  

søndag jun 08, 2008

Når narkobaronene blir rike!

Det jeg nå skriver vil nok kanskje føre til et ramaskrik av protester, hissige meninger, og velfunderte refleksjoner. Så egentlig skriver jeg bare om å leve i nåtiden og ikke gjøre fortidens feil om igjen. Dessverre viser det seg at omtrent alle europeiske land har gått i den samme fellen, nemlig med forbud! Hvorfor ikke legalisere narkotiske stoffer og intensivere kampen mot narkobaronene. Dog, på den annen side, vil en legalisering gjøre at narkomarkedet dør ut av seg selv i henhold til enkle økonomiske lover!

Det måtte selvfølgelig en nordmann til for å innføre en lov i USA(som senere ble kopiert av andre land inkl. Norge) som forbød alkohol i alle former fra 1920 til 1933! Senator Andrew John Volstead(1860-1947) ble født av norske foreldre i Kenyon, Minnesota. Han satt i den amerikanske Kongressen i tyve år og var fanatiker på området.

Vel, "The Volstead Act" gjaldt i 13 år før man innså hvor håpløs denne loven var! "Håpløs", ikke minst, fordi den strider mot menneskets natur i stor grad(naturligvis ikke alle). For øvrig kan legges til at mange av de store rike familiene i USA, som Kennedy'ene tjente fett på smugling av whiskey over grensen fra Canada i godt kompaniskap med gutter som Al Capone...

Mennesket har, så vidt meg bekjent som gastronomisk historiker, alltid hatt et behov for rus! Berserkene brukte Fleinsopp, mens bøndene i Andesfjellene tygger Coca-blader for å mestre mangelen på luft. Men der er også mange andre årsaker til menneskets behov for rus, noe som er tydeliggjort og utførlig beskrevet i Wolfgang  Schivelbuschs "Paradiset, smagen og fornuften" - jeg måtte faktisk til et dansk antikvariat for å finne et eksemplar av denne klassikeren innen temaet mat og drikke og undertittelen  er "Nydelsesmidlernes historie"! Egentlig burde omtrent alle ha leste den, for det ville fridd oss fra en rekke problemer og gjort tilværelsen enklere!

Så, hvor er vi nå med en streng narkotikapolitikk, forbud mot bruk, oppbevaring, og salg? Jo vi er tilbake til "Forbudstiden", men av en ganske annen sort! Her er det ingen "Speak Easy's".

Det tragiske er faktisk at narkoforbudet, hvor godt det enn er ment, virker mot sin hensikt!

Jeg skal prøve å klargjøre dette på en enkel måte, selv om tema kan dekke tusenvis av artikler og debattinnlegg!

Det første er forbudet! Så lenge der finnes et "undergrunnssystem" for tilførsel av ulike narkotika som narkomane er avhengige av vil der alltid være en etterspørsel, noe som kan dekkes av en straffbar "langer"(som bør forbli straffbar) som sitter med tilbudet! (Etterspørsel/tilbuds-teorien er meget gammel!)

Det andre er den økonomiske siden av saken! I et debattinnlegg i Bergens Tidende 6.juni 2008, skriver en mor til en rusavhengig, og jeg siterer: "Bergen har anslagsvis ca. 1000 tunge misbrukere. De fleste av disse lever på sosialhjelp eller uføretrygd. I snitt bruker de 4 "bager" pr. dg. Dette koster kr 1000 pr. dag. De må altså skaffe tilveie rundt 7000 i uken bare til rus. Hvis vi ganger 7000 med 1000 får vi formidable syv millioner pr. uke. Eller 28 mill pr. md". Det skulle ikke mangle på meninger om dette...

Det tredje er hvordan stoppe dette helvete? Den desidert enkleste måten er å legalisere narkotika og overlate utdelingen av den til det lokale Helserådet! Metadonbehandlig har vist seg som en grei løsning som kan får narkomane på rett kjøl, uten for store problemer. Metadonbehandlig greier å "avruse" 70 % av de tunge brukerne! De er ikke rusfrie, men de forsvinner vekk fra nettopp det som er på problemet her, nemlig import og distribusjon! Det er HER kreftene må settes inn!

I likhet med at vi har Vinmonopolet, trenger vi et Narkomonopol! Men på litt andre premisser. Av helsemessige årsaker bør dette "Polet" være styrt av kompetente farmasøyter og annen medisinsk kompetanse, men etter hvert vil nok dette problemet løse seg når forbudet og undergrunnsmarkedet faller vekk, for HER er et viktig poeng: Staten må "matche" eller underby prisene til de som nå sitter og håver inn hundrevis av millioner dollars takket være forbudet. Som nevnt i der tidligere siterte debattinnlegget lever de narkomane på sosialhjelp eller uføretrygd. Om dette er tilstrekkelig til å dekke narkobehovet trenger ikke Staten rykke inn med økonomiske midler. De kan nøye seg med å drive "Polet". (Men ikke som i Italia, hvor man underlig nok har et salt- og tobakksmonopol, men italienerne røyker sigaretter som Mafiaen kan selge billigere enn Staten).

FOR det er de forskjellige narkomafiagruppene som tjener seg steinrike på denne handelen. Faktum er at de har allerede "delt" Europa og Nord-Amerika mellom seg. Og hva går pengene til? Palasser av boliger vi vanlige bare kan drømme om, luksus av alt slag, men, verst av alt, til våpen! Omtrent alle kriger som raser i verden i dag er finansiert av narkosalg. Så vil en slå et slag for freden så legaliser narkotika.

Det eneste som gjenstår er at Staten også oppretter et nytt Arcus som produserer ren, udødelig vare. OG vi kan få tømt fengslene våre for narkodømte slik at vi kan bure inne mordere og andre alvorlig kriminelle! La ikke "Forbudstiden" leve videre...

søndag mai 18, 2008

Avliving av dyr!

"Ikke avliv dyr på en mer smertefull måte enn nødvendig, uansett religiøs eller etnisk bakgrunn.", skriver Roger Pihl. Enig. Likevel er det noe ved dette innlegget som gir meg en litt ekkel smak i munnen.

Når du skriver "Beklager samer, jøder og muslimer, men jeg håper virkelig den nye loven setter en stopper for motbydelighetene!" så høres det ut som om disse folkegruppene er barbarer, mens vi ekte nordmenn behandler dyr på en sivilisert måte.

Som tidligere fylkessekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund kjenner jeg bare så altfor godt til denne problemstillingen!

Saken dreier seg UTELUKKENDE om dyrets lidelse og til det kan jeg opplyse om at der er gjort to undersøkelser om dette! Den første var intervjuer av skuddofre under 1. verdenskrig. Majoriteten slo fast at smertene kom først etter 12-24 timer. Like etter de var blitt såret kjente de ingen smerte! Jeg har absolutt ingenting imot bedøvelse, men i følge denne undersøkelsen er ikke anestesi så nødvendig som en tror. Faktum er at i stresset på slaktehuset ville dyrene heller trenge sedativer p.g.a. stresset omkring slaktehuset og slakteprosessen!(Nytt fremmed sted og forhold!)

Jeg kan kanskje legge til at som gastronom vet jeg av erfaring at kjøttet av stressede dyr smaker ikke godt, så bøndene/slakteriene tjener på å la prosessen før avliving gå så langsomt som mulig!(Selv om det betyr at de går lengre på åpent beite)!

Den andre undersøkelsen ble gjort på 1980-tallet hvor man i Nord-Amerika skjøt geiter rigget til med all verdens måleinstrumenter for å registerte puls, hjerterytme, smerteopplevelse osv. Undersøkelsen konkluderte med at geitene kjente ingen smerte da de ble skutt(selv på lengre hold som på jakt)! Den siste undersøkelsen er lite kjent fordi dyrevernsaktivistene ville gjøre tiltak langt utenfor loven!

Geitene gav samme resultat som veteranene fra 1. verdenskrig, med ett viktig unntak: geitene døde på stedet, mens krigsveteranene trengte rehabilitering  i lang tid etterpå! Begge disse undersøkelsene bør legges til vekt hva angår slakting av dyr(selv om en måtte leke tankene om å bli vegetarianer - som tross alt spiser fisk og skalldyr etc. Østers sogar levende! Og fiskens smerter bryr ingen seg om!!)

Jeg er endelig tilhenger av "Kosher-metoden" men jeg ser ikke noe poeng i nå  å anvende en metode som rent gastronomisk gir et begrenset utvalg, samt at den utelukkende er basert på det "Gamle testamentet" og "Koranen"! ALLE "ulovlige" retter i "Gamle testamentet" og "Koranen" er ikke religiøst betinget! De er ganske enkelt råd om hvordan unngå mat som kan gjøre deg syk!!

Jøder og muslimer spiser, f. eks. ikke svinekjøtt. Dette, har jeg regnet meg til, fordi de gamle jødene ikke hadde noe Mattilsyn eller lignende, men erfarte at mennesker døde av å spise svinekjøtt! I dag ville vi si at de visste om resultatet av "trikinose"! Om de kjente til trikinene betviles, derav forbudet.(Barents og karene hans døde av det samme fra isbjørn!) I det hele tatt er alle kjøttretter i både det "Gamle testamentet" og "Koranen" fri for faren med "trikinose"!

Skalldyr utgjør alltid en viss grad av fare for matforgiftning, så også dette er regler basert på sykdommer i det gamle Israel og Egypt, men som jeg ofte sier "de fleste reglene i det gamle Israel og i den muslimske verden er dette kun matvarer man hadde før kjøleskapets tid og, som sagt, Mattilsyn!" Man måtte være forsiktig, men som hovedregel handler dette seg om sykdommer som i dag er lett å diagnostere og utgjør ikke noe problem! Bortsett fra at noen tusen europeiske hjemmeslaktende bønder hospitaliseres med nettopp "trikinose" hvert år!!!

Et annet poeng er at jødene og muslimene viktigste argument med sine spesielle slaktemetoder er å bløgge dyret grundig. Igjen er vi tilbake til det medisinske. Får man ikke blodet av dyret hurtigst mulig ble kjøttet bedervet og i verste fall kan føre til alvorlig matforgiftning! Som man ser dreier det seg igjen om medisinske forholdsregler, ikke religiøse. Det er de blitt siden.

Et annet pussig poeng er at alle sopparter tiltrekker seg urenheter i form av små ormer, men ikke kantareller, så jødene tillater dog kantareller da disse aldri tiltrekker seg snyltedyr!

Og så kan jeg jo slenge på til slutt spørsmålet om våre norske skytemasker og elektrosjokk er stort bedre? Jeg tror ikke det. Jeg er vant med dyr og de aner hva som er på gang ganske så godt!!!

tirsdag mai 13, 2008

Dalai Lama og Panchen Lama?

Den 14. Dalai Lama, eller Lhamo Døndrub som er hans opprinnelige navn, fylte 70 år 6. juli 2005, så han drar på årene tross sprek helse, men intet varer evig, hvilket Dalai Lama kanskje vet bedre enn noen andre! Han er både en gud og eneveldig fyrste over Tibet, men det siste bare til det kommunistiske Kina okkuperte landet i 1959 og er den viktigste personen i tibetanernes liv i dag , skriver Erik O. Paulsen som er Dalai Lamas eneste norske biograf.

Han ble født på denne dagen, som vi nærmer oss, i 1935 i et fjøs(ikke ulikt Jesus) i Takster, i den kinesiske delen av Tibet. Dalai Lama er den edleste gjenfødelsen av en guddommelig sjel av Tibets mange reinkarnasjoner, hvilket betyr sjelevandring og gjenfødelse av sjelen i et nytt legeme gjennom tusener av år. Han er ikke bare sett opp til som en gud i tibetanske buddhisme, men er en gud som frivillig lever på jorden for å veilede sitt folk(en av mine bøker er faktisk blitt hellig siden ett eksemplar av min biografi tilhører ham!) 

På spørsmål om han er en gud eller ikke, er han alltid uklar av ren beskjedenhet. Han har likevel siden 1959 måtte leve i eksil (og delvis på flukt fra) det kommunistiske Kina som okkuperte hans land og savner Tibet - som tibetanerne selv kaller Bod(uttales ). Han flyktet til India og det eneste han fikk med seg fra Potalapalasset i Tibets hovedstad Lhasa var noen poser gullstøv. Med dette som "grunnkapital" slo han seg ned i Dharamsala i India hvor det etterhvert er blitt et helt tibetansk samfunn, men selv er han mye på reise, holder taler, snakker med politiske ledere, og skriver bøker. Og er en mer enn velønsket gjest i alle land som hyller et lands uavhengighet. Første gang han ble egentlig kjent for den vestlige verden var da Heinrich Harrer som selv var en tysk flyktning fra britisk fangenskap i India under 2. verdenskrig skrev sin berømte bok "Syv år i Tibet". Boken er senere blitt film med Brad Pitt i hovedrollen som Harrer. Hos Harrer lærte den lille 14. Dalai Lama svært mye om mekanikk, han fikk laget sin egen kinosal(den første i Tibet), og elsket Harrers kikkert som han kunne stå på taket av Potala med og se ned på Lhasa. Som oftest har Dalai Lamaene ikke kunnet "menge seg med folket". De er tross alt guder. En annen ting er at de fleste Dalai Lamaene har alltid foretrukket det vakre Norbulingka sommerpalasset utenfor Lhasa. 14. Dalai Lama var ikke noe unntak og det var her han var de redselsfulle dagene da kineserne etter å ha okkupert Tibet rullet opp kanonene sine for bombardere både Dalai Lama og hans rådgivere sammen med Norbulingka til ruin. Da fant tibetanerne ut det var best for alle at Dalai Lama rømte landet.

Men på tross av tre vedtak i FNs Sikkerhetsråd og Generalforsamling har ingen turt å drive kineserne ut av Tibet. I dag har Tibet flere Han-kinesiske innbyggere enn tibetanere og Tibet er blitt en dumpingsplass for kinesisk atomavfall! På tross av alt dette er dog Dalai Lamas største problem av religiøs- og politisk karakter: Hva er skjedd med den 19årige 11. Panchen Lama, den nesthøyeste inkarnasjonen i Tibet?

Den 11. Panchen Lama heter egentlig Gedhun Choekyi Nyima er født 25 april 1989 i Lhari-distriktet i Tibet. Han forsvant sporløst kort tid etter at han var funnet som den rette 11. Panchen Lama og er i dag i en alder av 19 år en av verdens yngste politiske fanger, siden han har vært det siden han var 3 år! Da "Tibet Free Panchen Lama" i Canada begynte å mase på kinesiske myndigheter om hvor han var, svarte de ganske frekt at de visste ikke. Etter flere års mas fra "Tibet Free Panchen Lama" innrømmet de kommunistiske makthaverne i Beijing at de visste hvor han var, men ble holdt på et hemmelig sted av hensyn til hans egen sikkerhet. Samtidig har kommunist-Kina selv utnevnt en annen ung gutt som det "ekte" 11. Panchen Lama. Det sier seg selv, at i henhold til tibetanske tradisjoner, har den nåværende 14. Dalai Lama erklært Gedhun Choekyi Nyima som den ekte 11. Panchen Lama og erklært kinesernes utnevnelse som uriktig. Det virkelige problemet oppstår når denne, nå over 70årige Dalai Lama dør, for da er det den 11. Panchen Lama som skal godkjenne hans reinkarnasjon, og hvem er den riktige? Gutten som er utnevnt av kommunist-Kina eller den av den av 14. Dalai Lama godkjente 11. Panchen Lama? Tibetanere i eksil vil uten tvil henvende seg til Gedhun Choekyi Nyima, men som kineserne vil neppe godta. Dermed står Tibet og dets befolkning med to Panchen Lamas. Kinas egen og den av den 14. Dalai Lamas offisielle som er godkjent! Tibets befolkning som har stått hjelpeløse overfor de kinesiske overherrernes myndighet vil drives inn i fortvilelse, for tibetanerne er av natur et meget religiøst folk. Deres buddhisme og tro på sine reinkarnasjoner stikker dypt! Om ikke den den 14. Dalai Lama godkjennes med den réelle Panchen Lama!

Også internasjonalt er der mange Tibet-komitéer som arbeider ikke bare for den 14. Dalai Lamas retur til Tibet, men også for å frigjøre det tibetanske folk. Der finnes også en i Norge. Den 14. Dalai Lama har selv erklært at hans to ønsker er fred i verden og at han kan komme tilbake til Tibet, selv uten kongemakt men bare som religiøs leder! Han har sogar lagt til at det tibetanske folk skal selv bestemme om han skal være deres konge eller ikke. Direkte ut har han sagt at han gjerne legger ned sin politiske rolle og kun konsentrere seg om religionen. Det er omtrent som om Paven ville gå av som overhodet for Vatikanstaten og kun være biskop av Roma. Likhetene er påfallende, bortsett fra at Paven er ingen Gudekonge...

søndag mai 11, 2008

Graffiti: Når det ulovlige blir respektabelt!

Jeg har fra første stund av betraktet Graffiti som en høyst legitim kunstform, ja, jeg kan sikkert gå lenger å uttrykke en ren beundring. Det siste i allefall hva angår de dyktigste masters! Jeg er den første til å ta dem i forsvar, som jeg har gjort i mange år, men også den første til å kritisere når jeg mener det er på sin plass! Det håper jeg kunstnerne forstår!

Taggerne har jeg et litt annet forhold til, men det skyldes vel at jeg ser ikke poenget med å spre signaturen min overalt. Som forfatter har jeg endelig signert så det rekker, men det har i allefall vært på oppfordring! Jeg ser på taggerne nærmest som en slags urmennesker som markerer revir. Det er noe primitivt ved det hele!

Men tilbake til Graffitien.(Den observante leser har sikkert til nå lagt merke til at jeg bruker stor G og det er fordi jeg betrakter det som en egen kunstretning).

I begynnelsen var Graffiti et opprørsk, vilt fenomen. Vi kan vel si at i det 20. århundret begynte vi med villmenn som Picasso og, ikke minst, Andre Derain, som ble kalt nettopp villmenn(Fauves) og la grunnlaget for Fauvismen. Og vi avsluttet det(jeg har for lengst gitt opp å regne ut hvor mange "post" som nå skal settes foran Post-Modernismen...) med en ny generasjon Fauvister, nemlig Graffitierne. Om noen skulle utgi en bok om moderne kunst eller kunst i det 20. århundret uten å ta med Graffiti vil de være enten ignoranter eller klin gærne! Graffiti har en alt for stor plass i samfunnet på flere måter.

For det første representerer de et nytt "ungdomsopprør" ikke ulikt det vi opplevde i USA og Europa på 60-tallet, for øvrig var Graffiti på fremmarsj allerede da om enn i litt andre former og materialer. For det andre har vel knapt noen kunstverk opptatt så mye plass i det offentlige rom som Graffiti - bokstavelig talt! For det tredje er, Graffitierne, så vidt jeg vet, fortsatt rettslig forbudt! Det er ikke mange kunstretninger som  har fått stempelet "Hærverk". I gamle dager var utestengelse fra Salongen, stort sett det kraftigste virkemiddelet man hadde om vi ser bort fra Hitlers "Entartete Kunst". Og for det fjerde representerer de en egen kunstretning med helt bestemte regler, uttrykksformer, teknikker, og motiver! Enkelte har jeg kommet til er rett og slett splitter pine gale da jeg synes en sjelden gang å kjenne igjen Antonio Ligabue i motiver og farver.

Men den seneste tiden synes jeg at det "revolusjonære" aspektet er mer og mer forsvunnet! At Graffiti fortsatt er forbudt er bare en teknisk sak. I Bergen satte man av en av byens største vegger til fritt område. Jeg synes det er strålende at man nå også er gått over til å spraye på lerret eller plate, men så har da dette ført til at kunstnerne også er blitt mer "businessminded"! Jeg mener ikke med dette å si at Graffitierne skal gå for lut og kaldt vatten eller sulte på en overfylt hybel, det er bare den ulempen at mange kunstnere, men slett ikke alle, blir litt mer sedate og opptatt av helt andre ting. Det er der man kan skille mellom den ekte kunstneren og opportunisten! For kunstneren kan ikke leve uten å ha sine farver eller lerret/vegger i nærheten og hele tiden verke etter å male noe nytt ennå mer spennende til det blir nærmest en mani! På sine gamle dager mente Picasso at han hadde så dårlig tid og så mye å male at han begynte å datere maleriene sine(samtidig som han malte på leire) og hans venn Matisse begynte å klippe i farvet papir og laget collager da han måtte legge paletten til side.

Selv bor jeg i en bydel i Bergen med 30-40.000 innbyggere. Jeg har sett noen tagger, men ikke snurten av en Graffiti. Har luften gått ut av ballongen?

Jeg avrunder med en liten morsom hendelse. En person var på besøk hos Picasso og la merke til kunstneren ikke hadde et eneste av sine egne malerier på veggene. Da han spurte Picasso om hvorfor fikk han følgende svar: "Jeg har ikke råd!" Jeg skjønner ham. Jeg skulle ønske meg både en Picasso og skikkelig Graffiti på veggen, men ikke et kommersielt bestilt verk, men tvert imot en høyst kraftig "revolusjonær" spontan-Graffiti!!! Jeg har målene klare...

søndag mai 04, 2008

Hva er kunst?

Enhver kunstelsker eller -samler kan bli noe forvirret av alt som finnes på kunstmarkedet selv i lille Bergen. Skulle man ønske å gå utenfor vår lille andedam blir det enda verre. Selv har jeg alt fra naturalister(som forsøker å være tilnærmet fotografisk korrekte) via den latviske koloristen Uldis Krauze til vår egen både abstrakte og minimalistiske bergenske Per Louar. Å observere hva som henges på veggene i byens mange gallerier er et ganske interessant studium. På grunn av tittelen skal jeg forsøke å konsentrere meg om noen av ytterpunktene.

Den nord-norskfødte, men stadig bergenske maleren og emaljekunstneren Knut Benonisen er nærmest ekstrem i den andre enden. Han er en typisk naturalist, men legger hele sjelen sin i sin tolkning av naturen og atmosfæren som følger med. Som han selv sier: "En maler må alltid legge igjen litt av seg selv i verket!" Det er klart for ellers ville fotografiet være den "perfekte kunst"... Dessverre er det altfor få som forstår at nordnorske malerer har sin egen palett. Selv etter mesteparten av livet i Bergen maler Benonisen med nordnorsk kraft, hvilket betyr sterke farver. Han er absolutt en naturalist i maleri, men hans største verdi ligger i emaljebildene han skaper med utgangspunkt i sin inspirasjon, som P-A Renoir slo fast "at det var noe som måtte skapes". Venter man på inspirasjon ville man i verste fall ikke produsere noe, og i beste fall lite!

Per Louar er den andre ekstreme siden(som har vært omtalt her tidligere, men er et godt eksempel p.g.a. sin ekstreme abstraksjon og spesielle metoder). Han er, så vidt meg bekjent, den eneste som smører kroppen inn med maling og beveger seg naken over lerretet i takt med musikk; Beethovens Symfoni Nr. 5(Skjebnesymfonien) eller Adagioen i Rodrigos "Concerto Aranjuez". I begge tilfeller med stort resultat. Per Louar har en helt egen filosofi om kunst og som abstrakt maler gjør han alt han kan for å produsere den åndelige eller sjelelige grunntonen i de musikkverker som påvirker ham. På sett og vis kan en si at Per Louar er musikkens maler. Noen betrakter ham som tussete, mens andre elsker ham og hans verker. Det var meget interessant en søndag å se en eldre "fin" Bergensdame komme inn på en av hans utstillinger å kjøpe et av hans mest erotiske verk! For de to største erotiske kunstnerne i Norge i dag er Oddvar Torsheim og Per Louar(de studerte sammen på Kunsthåndverkskolen i Bergen). Den siste kanskje mer eksplisitt enn den første.

Hvordan kan en naken kropp innsmurt i akrylmaling som presses mot lerretet skape stor kunst? Vel, vi snakker i allefall ikke om "Elg i solnedgang"! Jeg studerte Aranjuez-bildet med stor interesse. Maleriet er "fylt" av symboler. Ut av dets abstrakthet kan en finne mange figurative kreasjoner, eller for si det på enkel norsk; hvor forvirrende dette havet av maling er så finner man hele tiden figurative personligheter i det! I "Rodrigo-Aranjuez" fant jeg selv et utmerket portrett av Joaquin Rodrigo som kunstneren selv ikke så av den enkle årsak at neppe noen kunstnere kan uttale seg objektivt om sin kunst. Når den først er laget, Louar brukte 66 sekunder på å skape maleriet,  så er kreftene og perspektivet et helt annet. Og han maler aldri over etter sin "transetilstand" i musikkens verden. Det interessante er at snur man bildet opp/ned sier det deg ingenting...

Vi bør ha et åpent sinn overfor kunsten. Vi må la gamle fordommer kastes overbord og forberede oss på at kunsten tar stadig nye veier. For dem som har fått lese utdrag av Per Louars påtenkte bok om kunst og dens utvikling er det helt klart at dette er bevisste handlinger basert på en egen filosofi hvor kunsten er åpen for alle som kan se det som kunstneren ser, og ikke minst selv utforske kunstverket! Faktisk uttøver ikke kunstneren selv noe annet enn å være et redskap for musikken...

Jeg anbefaler alle til å prøve å leve seg inn i den drømmeverden kunsten er. Ja, den er en drømmeverden som får oss vekk fra dagliglivets kjedsommelighet. I kunsten er alt tillatt og for å avrunde siterer jeg kunstkritikeren Benjamin Buchloch som i  "Modern Art" av Dr. David Cottington, beskrev avantgardekunst som :"en kontinuerlig fornyet kamp over kulturell mening, oppdagelsen av og tilstedeværelsen av et nytt publikum, og utvikling av nye strategier for å motarbeide og utvikle motstand mot tendensen til den ideologiske apparaturen i kulturindustrien for å besette og kontrollere alle former av okkupasjon og alle steder for representasjon!"

For dessverre styres kunstmarkedet nå av markedsføringseksperter som Charles Saatchi i Storbritannia og andre i resten av verden. Kunst er ikke lenger kunst, men en merkevare som må promoteres! "Det tredje øyet", som vi kaller det, som er det rette øyet for den interessante kunsten, er nå avleggs og det hele er overlatt til investering og markedsføring.

søndag apr 27, 2008

Heil og sæl!

Det offentlige Norge har egentlig aldri tatt tilbake nasjonalsymbolene eller språket som Nasjonal Samling(NS) tilranet seg under 2. verdenskrig og nå er vi i ferd med å gi dem videre i arv til nynazistmiljøene!

En overskrift som denne, vekker den dag i dag sterke følelser hos mange. Ironisk nok, de eldste og de yngste i folket. Våre eldre tenker øyeblikkelig på Quisling og Nasjonal Samling! De yngre kjenner det igjen fra nynasjonalistiske Internettsider og dem er det mange av. Dessuten ser vi en politisk dreining mot nasjonalisme, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa som neppe skyldes annet enn at de yngre generasjoner øker sin oppslutning. Demokratiet er på vikende front!

I likhet med alle andre nasjoner er også norsk kultur basert på vår eldgamle historie helt fra Sagatiden og våre tradisjoner. Og med dem har det fulgt med mange norske særegenheter. Heldigvis kan en fortsatt bruke uttrykket fra før-Middelalderen at man skiltes som "frender og vel forlikte"! Men hilser du noen med uttrykket "Heil og sæl!" så blir det straks annerledes! Dette "smaker" av noe mange helst vil unngå eller ignorere. I virkeligheten er dette en fin gammel norsk hilsen som alle nordmenn fritt burde kunne bruke i et fritt demokratisk land, selv om ordene i seg selv er anakronistiske. "Heil og sæl" betyr "Frisk og lykkelig!" som et fromt ønske for et annet medmenneske! Finnes det i det norske språk en hilsen med mer empati eller humanisme i seg?

Den Norske Kirke(DNK), som er en statskirke, har på lignende vis vært på vikende front. DNK har som merke/våpenskjold et kors med to biler på hver side. Alt referer til St. Olav som "tilsynelatende" kristnet Norge med sverd. Korset og bilene er gull på rød bakgrunn. På de gamle Primstavene er 29. juli merket med to biler, så historisk sett er dette en god tradisjon, men man unngår atter en gang DNK før 9. april 1940, nemlig da man hadde Olavskorset, også kjent som "Solkorset"! Olavskorset er en sluttet ring med et kors i. Det nærmeste en i dag kommer er det keltiske korset hvor linjene i korset trekkes utenfor ringen. Dette korset er i full bruk i Irland og ellers i verden, men i Norge er Olavskorset utenkelig i dag, mens det var i full bruk før 1940. Bl.a. ble det brukt av "Olavskoret" i Bergens Domkirke i mellomkrigstiden! Farvene er Olavskorset i gull på rød bakgrunn! Nynasjonalistene avviser kristendommen som religion eller tro, så det skulle være ganske enkelt for DNK å ta flagget med Olavskorset tilbake! DNK er på mange måter den eneste instans som kan gjøre krav og ta tilbake dette flagget! DNK er, tross alt, forvalter av Norges åndelige arv!

Svastikaen eller bedre kjent som "Hakekorset" har sin egen historie, som er ganske interessant! Ironisk nok, valgte Hitler å bruke dette som kjennetegn på nazismen, selv om det er et kristent kors og Hitler var ikke kristen i vanlig forstand(kun døpt katolikk)! Symbolet finnes ikke bare i kristendommen, men i India hvor ordet "Swastika" er et av verdens eldste ord hentet fra Sanskrit(det andre er "Kama Sutra"...) som er et levende språk. En kan si det er verdens eldste brukte ord! Vi finner det også i så forskjellige kulturer som kinesisk Taoisme, i latvisk mytologi, og som et gammelt norsk tegn på solen eller Kristus(som etter hvert gikk over til å bli det samme!) I dagens Latvia finner en raskt hakekorset som sølvsmykke knyttet til latvisk mytologi, hvor tegnet betyr "Tordenguden" i likhet med norrønt "Tor"! (Mellom 1918 og 1934 var det merket for det latviske Flyvåpenet!). Selv etter både 50 års tysk og sovjetisk okkupasjon lever den gamle mytologien videre i Latvia, ikke minst fordi mennesker blir mer bevisste sin kulturelle bakgrunn( de tidligere sovjetstatene i Baltikum er interessante å sammenligne oss med siden de er svært like Norden og er blitt mye mer opptatt av sin historiske og kulturelle bakgrunn enn før, da det ikke var tillatt!). Som en ser, er det mer enn kristendommen som tiltrekker egen identitet! Også i Norge er det mulig, om en tillater disse symbolene og uttrykkene å komme inn i det norske språk eller i våre tradisjoner, uten tanke på fortiden! Også flagget med Olavskorset er DNKs naturlige arv, sammen med alle andre kristne kirkesamfunn!

Det er to ulike måter å tiltale HM Kongen på: Enten "Deres Majestet" eller "Herre Konge". Den siste er den eldste. Siden Norge ikke var et reelt kongerike mellom 1940 og 1945, ble ikke dette uttrykket misbrukt, derfor kan en bruke det i dag! Men jeg tror mange ville ha reagert på at HM Kongens Garde( i Svensketiden som "HM Kongens Norske Garde"), ble omtalt som HM Kongens Hird, som er det naturlige norske navnet! Det er det gamle uttrykket som ville falle naturlig, men NS misbrukte også det! "Hirden" tjente ikke Kongen, men NS!

For å unngå at nynazistene har enerett på disse ordene, uttrykkene, begrepene og symbolene, må det demokratiske frie samfunnet Norge ta disse ordene, utrykkene, og symbolene og integrere i det norske språk og gjøre dem naturlige, slik at ikke noen få ekstremister har eneretten på dem. Fremtiden ligger i fortiden("Futura sunt in Praeterito", som er mitt motto)!

Dette handler ikke om mimring over fortiden eller norrøne drømmer, men om en del av norsk kultur som er blitt tiet i hjel fordi et parti som aldri greidde å få valgt en eneste Stortingsrepresentant(!) fikk mer eller mindre regjere under en nazistisk tysk okkupasjon! Saken er også viktig fordi noe som var et kulturelt felleseie før 9. april 1940 er blitt feiet under teppet i 61 år og nå overlates fritt til samfunnsnedbrytende krefter, i stedet for å ta det tilbake som en del av vår kultur og historie! De fleste vet at nasjonalisme og nynazisme er alt annet enn demokratisk!

Til slutt én ting! Norske nynasjonalister, som i mange tilfeller tidligere var satanister, har nå slått seg på norrøn mytologi! Slagord som "Frøya beskytter de nordiske kvinner" eller "Vi kjemper, Odin vinner" er lette å kjenne igjen. Åsatroen er ekstremistenes "nye" religion! Så hvor ender norrøn mytologi opp til slutt: I livssynsundervisningen eller historietimene? Til syvende og sist blir vel Vigrid valplassen ikke mellom æsene og jotnene, men mellom et demokratisk, sivilisert samfunn og samfunnsnedbrytende krefter!

lørdag apr 19, 2008

En pave og en pille!

Pave Paul VI tenkte mye. Samvittigheten plaget ham. For 40 år siden kom så rundskrivet "Humanae Vitae" om fødselsregulering som skulle få fatale følger for ham selv og Den katolske kirke.

Pave Paul VI tenkte mye. Han var en samvittighetsfull hyrde som gransket moralske spørsmål i Kirken både som prest, som statssekretær i Vatikanet og etter han ble pave ved Johannes XXIIIs død i 1963. Pave Johannes XXIII hadde satt i gang en revolusjon med Det 2. Vatikankonsil (1962-65). Paul VI arvet alle problemene som oppstod i kjølvannet av konsilet. Ikke minst gjaldt dette fødselskontroll. Vi er i de ville 60-årene med "den seksuelle revolusjon" i Europa og overbefolkningsproblemer i den 3. verden. Kondomer var allment kjent og brukt, og ikke minst P-pillen var kommet på markedet. Mange i Kirken var bekymret for det de så på som det moralske forfallet i verden.

Pave Johannes hadde i kjølvannet av konsilet nedsatt en kommisjon som skulle vurdere nettopp det brennhete temaet fødselsplanlegging. Pave Paul var ikke fornøyd med denne kommisjonen og i februar 1966 omstrukturerte han den kraftig. Den fikk 16 kardinaler og biskoper som medlemmer og en rekke teologiske eksperter ble utnevnt til rådgivere. I tillegg hadde man også hatt gifte katolske legfolk som rådgivere.

I juni 1966 ble kommisjonens konklusjon oversendt paven. Denne er aldri, så vidt kjent, blitt offentliggjort, men vedleggene ble lekket til pressen. Den viste at en majoritet av de teologiske ekspertene og 9 av de 16 kardinalene og biskopene betraktet prevensjonsmidler som moralsk akseptable. De betraktet også P-pillen som et preventiv på linje med andre kjente "kunstige" metoder for fødselskontroll.

Paven tok seg god tid med å studere dokumentet. Han stod overfor en alvorlig konflikt. På den ene siden var den tradisjonelle katolske læren om at naturen skal gå sin gang og kun kvinnens "sikre" perioder skal brukes for å forhindre graviditet. Denne moralteologien hadde vært akseptert av alle hans forgjengere. På den annen side hadde han en overveldende majoritet blandt teologiske eksperter (periti) og et flertall blant kommisjonen, 9 av 16 kardinaler og biskoper, som mente at Kirken måtte endre standpunkt på dette området. Denne påstanden ble dog nylig bestridt av Bernardo Colombo, professor emeritus i demografi ved Universitetet i Padua og bror av kardinal Carlo Colombo (1909-1991) som var rådgiver for Paul VI. Men dette er annen- og tredjegrads kilder og må tolkes som så. Pave Paul var konstant omgitt av intriger fordi han var så lett påvirkelig. Pave Johannes hadde innkalt Det 2. Vatikankonsil for nettopp å bringe kirken på bølgelengden med det 20. århundret. Johannes kalte det "tilpassning" (aggiornamento), andre foretrakk uttrykket "fornyelse". Paven måtte tenke. Han visste det stod hele kontinentale biskopskonferanse bak kommisjonens syn. Det er interessant å merke seg at den lille patriarken av Venezia, kardinal Albino Luciani, sendte som råd at paven ikke burde ta noe standpunkt nå - temaet og bakgrunnen var for uklar, mente Luciani. Patriarken hadde smertelig erfaring med fattige og barnerike familier.

Paul VI studerte kommisjonens dokument i fire måneder. 29. oktober 1966 gikk han ut og erklærte at han hadde funnet en rekke moralteologiske feil i flertallets argumentasjon. Andre kommentarer gav han ikke. Han kjempet en drabelig kamp med teologi, filosofi, kirkehistorie, og moderne vitenskap i to år til. Han tok ikke Kardinal Lucianis råd til følge, men reiste i stedet til pavens sommerbolig Castel Gandolfo for å skrive en encyklika (rundskriv) om temaet. Rundskrivet fikk navnet "Humanae Vitae" - "Det menneskelige liv".

25. juli 1968, på festdagen for apostelen Jakob - Jesu bror, offentliggjorde han "Humanae Vitae" og spetakkelet brøt løs. Han adresserte det til bl.a. alle mennesker av god vilje, slik Johannes XXIII begynte tradisjonen, men det hjalp lite at han fortsatte med "Kjære brødre og sønner". Ordet "døtre" manglet i innledningen, syntes mange. Her feide han kommisjonens konklusjoner til side og slo fast at kun avholdenhet fra sex og sex i kvinnens "sikre" perioder var de eneste moralske "prevensjonsmidler" som kunne aksepteres av Den katolske kirke. Populært kalles dette "Vatikansk rulett". Billings-metoden, som feirer 50 år i år, og går ut på at kvinnen skal undersøke utflod og skjedeslimet for å avgjøre om hun er fruktbar eller ikke, ble også godkjent som naturlig familieplanlegging. Alle andre befruktningshemmende metoder ble fordømt som umoralske. Han brukte dog mesteparten av teksten til å omtale livets og ekteskapets hellighet. En setning fra første utkast om at han i dette spørsmål uttalte seg "ex cathedra" - med pavens ufeilbarlighet - ble fjernet fra den endelige teksten.

"Humanae Vitae" ikke representerte noe nytt. De såkalte "sikre" periodene som middel for fødselskontroll var blitt offentlig godkjent allerede av hans forgjenger, pave Pius XII. Problemet som førte til at stormen brøt løs var nok "timingen". Året 1968 var neppe rette tidspunktet for å forby kondomer og P-pillen. Som pave Johannes XXIII hadde innsett i sin korte embetstid: Verden hadde forandret seg dramatisk. Men Paul VI var drevet av sin samvittighet og ville neppe gjort det annerledes selv om han hadde forutsett konsekvensene.

Konsekvensene var dramatiske. For første gang i historien mistet paven fullstendig sin autoritet. Tidligere hadde katolikker verden over lydig fulgt læren fra Den Hellige Far i Rom. Nå gav de blaffen. En undersøkelse gjengitt i Andrew M. Greeleys bok "The Making of the Popes" opplyser at kun 10 % av katolikker aksepterte pavens lære. The National Opinion Research Centers data for 1979 viser at i USA avviste 85 % av katolske ektepar "Humanae Vitae"s lære enten de var praktiserende katolikker eller ikke. Mange mener at nedgangen i katolsk praksis siden 1960-årene skyldes "Humanae Vitae". Mange prester og munker og nonner gav opp sine kall og både antallet prestestudenter og noviser falt dramatisk. Ikke siden Reformasjonen hadde Den katolske kirke blitt rystet slik i grunnvollene. En teolog skal ha sagt at "Humanae Vitae" gjorde mer skade for Kirken enn både Luther og Calvin til sammen! Dog skal det ikke glemmes at pave Paul VI innførte svært mange av reformene fra Det 2. Vatikankonsil.

Hva hendte så? De siste ti årene av Paul VIs liv ble en sammenhengende nedgang for ham. Han ble gammel, syk og stadig mer isolert. Han følte seg nok også misforstått. Han hadde fulgt sin samvittighet og sine forgjengeres eksempel, men han var mislikt av sin flokk. Jubelåret 1975 ble hans siste store hendelse. I september 1978 døde han av et massivt hjerteinfarkt i sengen sin på Castel Gandolfo  - stedet der han skrev det fatale rundskrivet. Som hans etterfølger ble valgt kardinal Luciani som av respekt for sine forgjengere tok navnet Johannes Paul I. Der gikk rykter om at han ville gjøre store forandringer i både Kirken og Vatikanet(noe á la Johannes XXIII), både administrasjon, finanser og kanskje fødselskontroll skulle sees på på nytt, men han døde 33 dager etter valget. Ryktene om at han ble myrdet har ennå ikke stilnet av. I oktober 1978 ble så den polske kardinal Karol Wojtyla valgt og han tok navnet Johannes Paul II. Man hadde håp til ham også, men 25. mars 1995 skrev han rundskrivet "Evangelium Vitae" hvor han bekreftet læren fra "Humanae Vitae" (Siden er dog kondomer tillatt i AIDS-kampen som en mindre synd mot en større synd, nemlig den å påføre et annet menneske en dødelig sykdom). Dette har formørket hans pontifikat og redusert hans popularitet blant verdens ca. 800 millioner katolikker.

24. juni 2003 velsignet pave Johannes Paul II en byste av Paul VI i Pave Paul VIs Hall i Vatikanet som et minne om at denne hallen skal være den romerske paves læresete. Det er nemlig her pilegrimene mottas når det for kaldt eller vått på Petersplassen. Helgenkåringsprosessen av pave Paul VI er satt i gang.

onsdag apr 16, 2008

Frelse per Internett!

Hører du morgenandakten på IPoden din på bussen om morgenen? Da er du ikke alene! Ny teknologi har bragt Guds ord nærmere for millioner av mennesker verden over!

Guds ord spres fortere enn noen gang i kristendommens historie! Med de utallige religiøse sidene på Internett har alle religioner inntatt en ny bastion! Men den kristne er fortsatt den mest dokumenterte og aktuelle med sine "Godblogs"!

Ikke uventet har den romersk-katolske kirke kartlagt dette omfanget først! I Vatikanet og på katolske universiteter verden over har nå Romerkirken en viss statistikk å føre over dens aktiviteter på Internett, selv om ikke-katolske menigheter dominerer. Ikke minst viser den hvor langtrekkende religionen er også i dette nye mediet, som en skulle tenke var umulig for et kirkesamfunn med så mange anakronismer. Vatikanet slutter aldri å overraske! Men ikke bare det. De kristne kirkesamfunn arbeider på høyspreng med å takle og overvinne ny teknologi! Og de synes å klare det!

Ikke uventet har den romersk-katolske kirke kartlagt dette omfanget først! I Vatikanet og på katolske universiteter verden over har nå Romerkirken en viss statistikk å føre over dens aktiviteter på Internett, selv om ikke-katolske menigheter dominerer. Ikke minst viser den hvor langtrekkende religionen er også i dette nye mediet, som en skulle tenke var umulig for et kirkesamfunn med så mange anakronismer. Vatikanet slutter aldri å overraske! Men ikke bare det. De kristne kirkesamfunn arbeider på høyspreng med å takle og overvinne ny teknologi! Og de synes å klare det!

Ikke uventet har den romersk-katolske kirke kartlagt dette omfanget først! I Vatikanet og på katolske universiteter verden over har nå Romerkirken en viss statistikk å føre over dens aktiviteter på Internett, selv om ikke-katolske menigheter dominerer. Ikke minst viser den hvor langtrekkende religionen er også i dette nye mediet, som en skulle tenke var umulig for et kirkesamfunn med så mange anakronismer. Vatikanet slutter aldri å overraske! Men ikke bare det. De kristne kirkesamfunn arbeider på høyspreng med å takle og overvinne ny teknologi! Og de synes å klare det!

Ikke uventet har den romersk-katolske kirke kartlagt dette omfanget først! I Vatikanet og på katolske universiteter verden over har nå Romerkirken en viss statistikk å føre over dens aktiviteter på Internett, selv om ikke-katolske menigheter dominerer. Ikke minst viser den hvor langtrekkende religionen er også i dette nye mediet, som en skulle tenke var umulig for et kirkesamfunn med så mange anakronismer. Vatikanet slutter aldri å overraske! Men ikke bare det. De kristne kirkesamfunn arbeider på høyspreng med å takle og overvinne ny teknologi! Og de synes å klare det!

Ikke uventet har den romersk-katolske kirke kartlagt dette omfanget først! I Vatikanet og på katolske universiteter verden over har nå Romerkirken en viss statistikk å føre over dens aktiviteter på Internett, selv om ikke-katolske menigheter dominerer. Ikke minst viser den hvor langtrekkende religionen er også i dette nye mediet, som en skulle tenke var umulig for et kirkesamfunn med så mange anakronismer. Vatikanet slutter aldri å overraske! Men ikke bare det. De kristne kirkesamfunn arbeider på høyspreng med å takle og overvinne ny teknologi! Og de synes å klare det!

Bare for å gi en indikasjon på hvor omfattende dette er kan nevnes at www.totustuus.it( "Totus Tuus" var pave Johannes Paul IIs motto!), finnes som såkalt "lenke" på mer enn 50,000 Web-sider verden over! Og dens popularitet, er stadig stigende selv om den er på italiensk! Den vil bli lagt til som "lenke" på hundrevis av sider mens dette leses! I Norge har vi for eksempel www.katolsk.no, som er Romerkirkens offisielle Webtalerør i Norge! Den Ortodokse kirke har to, www.ortodoks.org (som er hovedsakelig norsk) og www.ortodoks.no (som er hovedsakelig russisk). Den norske kirke har offisielt www.kirken.no.

USA er naturligvis foregangslandet! Her "flommer det over" av Websider med muligheter for nedlasting(eller på computerspråket ´blogs´)! På grunnlag av en undersøkelse for PEW( et amerikanske internett- og livsstil institutt) om amerikaneres dagligliv viser det seg at medieforskeren Jonathan Last har funnet at 64% av brukerne, ca. 82 millioner mennesker, bruker Internett av religiøse årsaker! 32 % bruker "Nettet" for å holde seg religiøst oppdatert, 17% bruker det for å finne en kirke, menighet, eller et forsamlingslokale, og 11% for å laste ned religiøs musikk!

Men om ikke det var nok, kan en bruke "chat-metoden", hvor en samtaler pr. Internett om felles problemer og ønsker! Den daglige "chattingen" omfatter, ifølge professor i filosofi, John Mark Reynolds ved Biola-universitetet i California, ca. 8 millioner Internettsider! Her kan en boltre seg fritt, enten en er katolikk eller ikke! Nettet blir nå brukt til å evangeliserer mennesker, på en måte som de gamle apostlene bare kunne drømme om...

Ironisk nok, er dette et både/og! Kristus sa i "Misjonsbefalinge"; "gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler i det dere døper dem i Faderen, Sønnen og Helligåndens navn!" Men alle Web-sidene med kristne artikler ville kanskje blitt fordrevet som pengevekslerne i Tempelet! Det er ikke å komme utenfor at mange av de religiøse sidene verden over er neppe mer enn "pengemaskiner"! Å holde en Web-side oppdatert er kostbart! En liten amerikansk menighet brukte i fjor 75.000 dollar for oppdatering og vedlikehold.

I en slik sammenheng må en ofte se på statistikken! www.siticattolici.it har mer en 10.000 lenker til Web-sider bare i Italia! Ca. 25 % er italienske menigheter. Ca. 2.000 er private grupper eller organisasjoner, 1.222 er religiøse(klostre eller misjonærsider). Kirkens  mer offisielle og spesifikke sider utgjør 589, osv! Vatikanet står overfor et alvorlig problem, nemlig om det skal holde på sin gamle "hemmeligheter" eller om den skal "lette" på mysterienes slør og åpne bl.a. det hemmelige arkivet for en ny generasjon historieforskere! For den som måtte være interessert er adressen www.vatican.va.

Der skjer hele tiden endringer på "Nettet". Siden 2004 har 1400 religiøse sider "forsvunnet", mens det er en økning på 25 prosent hvert år på nye sider! Dette skyldes i stor grad at de katolske sidene mister publikum til Vatikanets egne sider hvor verdens én milliard katolikker kan hente ned sine egne nåkalte "Godblogs", hvor en bl.a. kan høre pave Benedikt XIVs preken i august 2005 mot feminismen! De ikke-katolske derimot ekspanderer!

I både den katolske og ortodokse verden, som teller 1,8 millarder mennesker, trenger Internett en beskyttende helgen. Kort sagt, en skytshelgen for Internett, akkurat som italienske drosjesjåfører sverger til St. Elias (den eneste i Bibelen som er nevnt med en vogn med hjul) og det mest sannsynlige valget er St. Isidore av Sevilla, født 556!

Dataeksperter og The Observation Service for Internet (OSI) www.ua-ambit.org/soi/soi.htm har funnet at denne helgenen er den "rette"! Helgenen som skrev den velkjente "Etymologi"(en form for leksikon) gav sitt verk en struktur lik en database. Han begynte med en struktur som vi i dag kjenner som "flashes", det er veldig moderne selv om det ble oppdaget på 600-tallet. St. Isidore gjorde ferdig sitt arbeid med den store sammenhengen: den er fullstendig og dens artikler er sammenhengende i seg selv!

Dataeksperter og The Observation Service for Internet (OSI) www.ua-ambit.org/soi/soi.htm har funnet at denne helgenen er den "rette"! Helgenen som skrev den velkjente "Etymologi"(en form for leksikon) gav sitt verk en struktur lik en database. Han begynte med en struktur som vi i dag kjenner som "flashes", det er veldig moderne selv om det ble oppdaget på 600-tallet. St. Isidore gjorde ferdig sitt arbeid med den store sammenhengen: den er fullstendig og dens artikler er sammenhengende i seg selv!

Dataeksperter og The Observation Service for Internet (OSI) www.ua-ambit.org/soi/soi.htm har funnet at denne helgenen er den "rette"! Helgenen som skrev den velkjente "Etymologi"(en form for leksikon) gav sitt verk en struktur lik en database. Han begynte med en struktur som vi i dag kjenner som "flashes", det er veldig moderne selv om det ble oppdaget på 600-tallet. St. Isidore gjorde ferdig sitt arbeid med den store sammenhengen: den er fullstendig og dens artikler er sammenhengende i seg selv!

Dataeksperter og The Observation Service for Internet (OSI) www.ua-ambit.org/soi/soi.htm har funnet at denne helgenen er den "rette"! Helgenen som skrev den velkjente "Etymologi"(en form for leksikon) gav sitt verk en struktur lik en database. Han begynte med en struktur som vi i dag kjenner som "flashes", det er veldig moderne selv om det ble oppdaget på 600-tallet. St. Isidore gjorde ferdig sitt arbeid med den store sammenhengen: den er fullstendig og dens artikler er sammenhengende i seg selv!

Men dette er ikke den eneste grunnen til at dataeksperter identifiserer seg med ham! Helgenen fra Sevilla var før sin tid og grunnet en bro fra Antikken til Middelalderen. Dette gjør oss også nær ham, da vi begynner en ny epoke i historien, forklarte en av ekspertene intervjuet av OSI.

Men dette er ikke den eneste grunnen til at dataeksperter identifiserer seg med ham! Helgenen fra Sevilla var før sin tid og grunnet en bro fra Antikken til Middelalderen. Dette gjør oss også nær ham, da vi begynner en ny epoke i historien, forklarte en av ekspertene intervjuet av OSI.

Men dette er ikke den eneste grunnen til at dataeksperter identifiserer seg med ham! Helgenen fra Sevilla var før sin tid og grunnet en bro fra Antikken til Middelalderen. Dette gjør oss også nær ham, da vi begynner en ny epoke i historien, forklarte en av ekspertene intervjuet av OSI.

Men dette er ikke den eneste grunnen til at dataeksperter identifiserer seg med ham! Helgenen fra Sevilla var før sin tid og grunnet en bro fra Antikken til Middelalderen. Dette gjør oss også nær ham, da vi begynner en ny epoke i historien, forklarte en av ekspertene intervjuet av OSI.

P.g.a. "konkurransen" med Radio Vaticanas egne "Godblogs" står protestantene på for harde livet! De er sogar havnet på ITunes, den internasjonalt kjente leverandøren av populærmusikk. Dette var noe den anglikanske presten Leonard Payne, sogneprest i den bortgjemte St. Nicholas-menighet i Wrentham, Suffolk, England fikk oppleve! Han satte opp for salg noen av sine prekener på ITunes. Han ble sjokkert: I løpet av noen uker i 2005 hadde 2400 mennesker lastet ned en av hans prekener til sine IPods, langt flere enn dem som møtte opp i kirken! Her måtte krisetiltak til. Server måtte skiftes og 230 prekener ble lagt ut for salg! Og dette er kun snakk om en liten, fattig menighet på bondelandet i England!  Men sogneprest Payne hadde andre tanker også, han håpet på at dem han nåddes forhold til kirken var "troende fremfor tilhengere"!

P.g.a. "konkurransen" med Radio Vaticanas egne "Godblogs" står protestantene på for harde livet! De er sogar havnet på ITunes, den internasjonalt kjente leverandøren av populærmusikk. Dette var noe den anglikanske presten Leonard Payne, sogneprest i den bortgjemte St. Nicholas-menighet i Wrentham, Suffolk, England fikk oppleve! Han satte opp for salg noen av sine prekener på ITunes. Han ble sjokkert: I løpet av noen uker i 2005 hadde 2400 mennesker lastet ned en av hans prekener til sine IPods, langt flere enn dem som møtte opp i kirken! Her måtte krisetiltak til. Server måtte skiftes og 230 prekener ble lagt ut for salg! Og dette er kun snakk om en liten, fattig menighet på bondelandet i England!  Men sogneprest Payne hadde andre tanker også, han håpet på at dem han nåddes forhold til kirken var "troende fremfor tilhengere"!

P.g.a. "konkurransen" med Radio Vaticanas egne "Godblogs" står protestantene på for harde livet! De er sogar havnet på ITunes, den internasjonalt kjente leverandøren av populærmusikk. Dette var noe den anglikanske presten Leonard Payne, sogneprest i den bortgjemte St. Nicholas-menighet i Wrentham, Suffolk, England fikk oppleve! Han satte opp for salg noen av sine prekener på ITunes. Han ble sjokkert: I løpet av noen uker i 2005 hadde 2400 mennesker lastet ned en av hans prekener til sine IPods, langt flere enn dem som møtte opp i kirken! Her måtte krisetiltak til. Server måtte skiftes og 230 prekener ble lagt ut for salg! Og dette er kun snakk om en liten, fattig menighet på bondelandet i England!  Men sogneprest Payne hadde andre tanker også, han håpet på at dem han nåddes forhold til kirken var "troende fremfor tilhengere"!

P.g.a. "konkurransen" med Radio Vaticanas egne "Godblogs" står protestantene på for harde livet! De er sogar havnet på ITunes, den internasjonalt kjente leverandøren av populærmusikk. Dette var noe den anglikanske presten Leonard Payne, sogneprest i den bortgjemte St. Nicholas-menighet i Wrentham, Suffolk, England fikk oppleve! Han satte opp for salg noen av sine prekener på ITunes. Han ble sjokkert: I løpet av noen uker i 2005 hadde 2400 mennesker lastet ned en av hans prekener til sine IPods, langt flere enn dem som møtte opp i kirken! Her måtte krisetiltak til. Server måtte skiftes og 230 prekener ble lagt ut for salg! Og dette er kun snakk om en liten, fattig menighet på bondelandet i England!  Men sogneprest Payne hadde andre tanker også, han håpet på at dem han nåddes forhold til kirken var "troende fremfor tilhengere"!

Men selv om IPods er blitt viktige "budbringere" for lyd og bilde(de nye har en liten skjerm i likheten med mobiltelefoner), finnes det ennå flere muligheter! "The Bible Society of Australia" satte én mann på oppgaven å gjøre Bibelens 31.173 vers om til SMS! Det tok ham fire uker og man får det på "SMS-språket"(se www.biblesociety.com.au). Etter Boken begynner Bibelen med "I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden!". Etter australsk opplegg vil det, på norsk, bli noe som "I begyn skapte G himlene og jordn"! Nå kan en sende Bibelsitater på SMS med eller uten kommentarer til venner og kjente! Ikke uten grunn skapte Londonbaserte Daily Telegraph begrepet "IGods"! Nå kommer Gud elektronisk!

Men selv om IPods er blitt viktige "budbringere" for lyd og bilde(de nye har en liten skjerm i likheten med mobiltelefoner), finnes det ennå flere muligheter! "The Bible Society of Australia" satte én mann på oppgaven å gjøre Bibelens 31.173 vers om til SMS! Det tok ham fire uker og man får det på "SMS-språket"(se www.biblesociety.com.au). Etter Boken begynner Bibelen med "I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden!". Etter australsk opplegg vil det, på norsk, bli noe som "I begyn skapte G himlene og jordn"! Nå kan en sende Bibelsitater på SMS med eller uten kommentarer til venner og kjente! Ikke uten grunn skapte Londonbaserte Daily Telegraph begrepet "IGods"! Nå kommer Gud elektronisk!

Men selv om IPods er blitt viktige "budbringere" for lyd og bilde(de nye har en liten skjerm i likheten med mobiltelefoner), finnes det ennå flere muligheter! "The Bible Society of Australia" satte én mann på oppgaven å gjøre Bibelens 31.173 vers om til SMS! Det tok ham fire uker og man får det på "SMS-språket"(se www.biblesociety.com.au). Etter Boken begynner Bibelen med "I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden!". Etter australsk opplegg vil det, på norsk, bli noe som "I begyn skapte G himlene og jordn"! Nå kan en sende Bibelsitater på SMS med eller uten kommentarer til venner og kjente! Ikke uten grunn skapte Londonbaserte Daily Telegraph begrepet "IGods"! Nå kommer Gud elektronisk!

Men selv om IPods er blitt viktige "budbringere" for lyd og bilde(de nye har en liten skjerm i likheten med mobiltelefoner), finnes det ennå flere muligheter! "The Bible Society of Australia" satte én mann på oppgaven å gjøre Bibelens 31.173 vers om til SMS! Det tok ham fire uker og man får det på "SMS-språket"(se www.biblesociety.com.au). Etter Boken begynner Bibelen med "I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden!". Etter australsk opplegg vil det, på norsk, bli noe som "I begyn skapte G himlene og jordn"! Nå kan en sende Bibelsitater på SMS med eller uten kommentarer til venner og kjente! Ikke uten grunn skapte Londonbaserte Daily Telegraph begrepet "IGods"! Nå kommer Gud elektronisk!

lørdag apr 05, 2008

Søppelkunst eller bare...søppel?

Norges Kunstforeninger feirer jubileum med en spesiell utstilling  eller er det det de egentlig gidder? Vi hadde liksom forventet oss en spennende og interessant utstilling av det ypperste innen norsk samtidskunst eller, enda bedre, noe originalt! Dessverre ikke...

I stedet fóres vi med søppel bokstavelig talt og i overført betydning. Oslo Kunstmuseum vrimler over av bossekker og skrot og svineri, og greier til og med å få skviset inn en videoinstallasjon om utenlandsk søppel! Når skal disse installasjonene endelig ta slutt? Duchamps pissoar(Fontenen) kom allerede i 1917! Det er 91 år siden!! Men har vi kommet noe lengre? Hvis vi skal tro jubileumsutstillingen: Nei!!! Det terpes stadig på en ideologi og kunstretning som er gått trett av seg selv. Det er langt mellom lysglimtene, enn si nyskapningene... En retrospektiv utstilling eller en stormende forandring ville vært entréen verdt!

Problemet kan kanskje grunnes i at det 21. århundret har egentlig ingen stilmessig ideologi å basere seg på! Før hadde vi impresjonister, surrealister, modernister, postmodernister, men hva har vi i dag? Vi har overlevd alle disse stilretningene og har hatt stor glede av dem. Og hvorfor har vi hatt glede av dem? Fordi de har tilført intellektet noe nytt! Dagens utstilling er bare gørr, gørr kjedelig!!

Om jeg skal tillate meg, i all beskjedenhet, å forslå noe så burde man kanskje se litt nærmere på Kjell Pahr-Iversen i Stavanger og Per Louar(kan ses på www.perlouar.com når han ikke holder utstilling) i Bergen! Den første med sine store lerreter med det kunstneren kaller "organismer", den andre har gått enda lenger og bruker sin egen kropp innsmurt med akrylmaling til å male 4 kvadratmeter store lerreter med utgangspunkt i en transetilstand skapt av musikken til våre største komponister! Selv kaller han det å overføre de store komponistenes "lydkraft" til malerier. Selv er jeg overbevist om at han lider av "Synthenasia", som er en psykisk lidelse som rammer kun 1-2-% av befolkningen i verden, men på enkel norsk betyr at kunstneren kan "høre farver og se lyder"! Wassily Kandinsky led av denne forstyrrelsen og det skal vi være glade for, for Kandinsky grunnla i realiteten den abstrakte kunst p.g.a. dette!

Slik jeg ser det, så er faktisk graffiti-kunstnerne det nærmest vi kommer en ny uttrykksform innen moderne kunst! De er stadig ulovlige, men stilltiende akseptert. Jeg er blitt fortalt at selv de opprinnelige graffiti-kunstnerne, som er blitt offentlig annerkjente nå opplever en konkurranse på markedet av en ny generasjon som er på vei. Mon tro hva de bringer med seg? Uansett vil det nok være mer originalt og farverikt enn en haug bossekker og en videoinstallasjon som kanskje vil være av interesse for "Fremtiden i våre hender"...

Oppfordringen må være å la søppelen gå hvor den hører hjemme og begynne å tenke nytt! Det som nå serveres som samtidskunst er enten noen kjappe grep ved mixepulten eller å grave i søppelfyllinger etter ting vi har sett før! Overfloden av søppel i Norge er enorm, men det er et altfor velkjent fenomen til å bruke som kunstnerisk uttrykk! En gang i fortiden ja, men her er ikke noe mer provokativt enn gammeldags kommunepolitikk! Kunstnerne burde heller bruke tid og krefter på å gi oss litt større perspektiver!!!

Forresten, hvor ble den gamle avantgarde av?

lørdag mar 29, 2008

Den universelle bønn(Oratio Universalis)

 

I en tid preget av krig, sykdom, sult og elendighet skrev Clement XI følgende bønn for ALLE kristne! Våre dager ikke så vesentlig endret, så kanskje det kan være på sin plass å skrive denne bønnen som innledning på en hyggelig fremtid som blogger:

Herre, Jeg tror på Deg: styrk min tro. Jeg stoler på Deg: styrk mitt troskap. Jeg elsker Deg: la meg elske Deg mer og mer. Jeg angrer mine synder: Gjør min anger dypere.

 

Jeg tilber Deg som begynnelsen på mitt liv, jeg lengter etter Deg som mitt endested, jeg tilber Deg som min evige hjelper, og jeg påkaller Deg som min kjærlige beskytter.

 

Led meg med din visdom, rett på meg med Din rettferdighet, trøst meg med Din nåde, beskytt meg med Din styrke.

 

Jeg gir Deg, Herre, mine tanker: å rette mitt sinn mot Deg; mine ord: å ha Deg som mitt endemål; mine handlinger: å tenke over din kjærlighet til meg; mine lidelser: å utholde dem til Din høyeste ære.

 

Jeg vil gjøre hva Du ber meg om: på den måten Du ber meg, fordi Du ber meg. Herre, opplys min forstand. Styrke min vilje, rens mitt hjerte, og gjør meg hellig.

 

Hjelp meg å gjøre bot for mine tidligere synder og motstå fristelser i fremtiden. Hjelp meg å heve meg over menneskelig svakhet og vokse sterkere som kristen.

 

La meg elske Deg, min Herre og Gud, og så meg selv som jeg virkelig er: en pilegrim i denne verden, en kristen kalt til å akseptere og elske alle de hvis liv jeg berøres av, de myndigheter over meg og alle de under min autoritet, mine venner og mine fiender.

 

Hjelp meg å bekjempe mitt sinne med ømhet, grådighet med generøsitet, likegyldighet med heftighet. Hjelp meg å glemme meg selv og nå ut til andre.

 

Gjør meg omtenksom i planlegging, modig i utfordringer. Gjør meg tålmodig i lidelse, uforventende i fremgang.

 

Gjør meg, Herre, oppmerksom i bønn, måteholden i mat og drikke, flittig i mitt arbeide, bestemt i mine hensikter.

 

La min samvittighet være ren, min fremferd uten feil, min tale harmløs, mitt liv velordnet.

 

Sett meg på vakt mot mine menneskelige svakheter. La meg oppskatte Din kjærlighet for meg, holde Dine lover, og komme til sist til Din frelse.

 

Lær meg å forstå at denne verden er forgjengelig, at min ekte fremtidige lykke er i himmelen, at livet på jorden er kort, og at livet er evig. Hjelp meg å forberede meg for min død med en rettferdig frykt for dommen, men med store tillit til Din godhet. Led meg trygt gjennom døden til den endeløs lykke i himmelen.

 

Gi dette gjennom Kristus vår Herre. Amen.

 

Pave og biskop Clement XI av Roma og Patriark av Vesten

 

© Oversettelse Erik O. Paulsen, 2007.

 
© Erik O. Paulsen