Manus uten plot


Blanke ark

 
onsdag mar 17, 2010

Startgropen - del 5

Hei på dere. Da er 'Ringer i vannet' inne siste del.
Skal jeg tippe er jeg vel i gjennom 75-80% av historien, en antagelse bare.

Nå ligger løsningen relativt klart for meg og jeg kan faktisk skimte en mulig spennende løsning. Jeg er fortsatt tro på målet med et manus uten plot, faktisk er det knall å bare skrive. Selv om dette viser seg at dette ikke blir spisbart er det godt å få tømt hodet. Egentlig er det litt stress dette her, men bedre å ha stresset på papiret enn i hodet:-)


De siste månedene har jeg hatt veldig mange ideer som har kommet for fullt, har prøvd så godt jeg kan med å få tømt hodet og få de ned i en strukturert form. Har jeg lykkes? Hakke peiling.

Veeeeeel, ideene er i hvertfall blitt tatt vare på om ikke annet. Vet ikke hva "normen" er, men når jeg er midt i en historie så skjer det veldig ofte at jeg får en god ide som kommer kastende over meg som en vekkerklokke om morningen....!!! En OND oppfinnelse.. 
Når en ide da kommer dumpene ned prøver jeg å ta meg noen minutter for å skriver den ned, men for meg er problemet at det blir gjerne veldig mye. Stikkord fungerer ikke alltid for meg, dumt kanskje.


Når jeg skal "dytte" ut en ide så blir det gjerne et helt kapittel, som en sangtekst trenger melodi må jo gjerne en historie få en viss form for klang også som ikke er så lett å få ned med stikkord. Jeg får en ide og må rett og slett "fange melodien" før jeg kan slippe taket litt. Dere kan jo prøve å nynne en sang kun med stikkord:-)


Er det bare meg som er tullete? Vel, uansett så fungerer jeg slik i hvertfall. Mitt tips for andre som kanskje står litt fast mellom flere ideer. Ikke bare legg dere på en vei av stikkord, når det først kommer en ide ligger gjerne "melodien" der også. Fang "melodien" i sin helhet før man kan si at ideen er tatt vare på. Med helhet mener jeg at du ikke bare må ha ideen, men også utgangspunktet på formen av ideen. Sett med en musikers øyne, er det en rolig behagelig ballade eller er det skikkelig rock?


Om tipset er noe bra skal jeg ikke svare på, men i en skriveprosess lærer man så lenge man er villig til å være åpen mener nå en gang jeg da.


Jeg er så langt unna utlært som man kan komme, men hvis jeg kan bidra med noe i måten jeg gjør ting på gjør jeg mer enn gjerne det.


Men, men. Nok om det og tilbake til "Ringene i vannet', syntes navnet i seg selv er litt pes. Det passer jo inn med historien, men samtidig syntes jeg det virker litt pesete. Tja, det er uansett det minste problemet da.


Nå må jeg se hva et søskenpar kan gjøre for å unslippe med en bil uten bremser. Vet ikke om dere har kjørt litt rundt på Finnskogen, men jeg kan love at veiene der ikke er så veldig imponerende. Å kjøre rundt på grusete veier med en gal person hakk i helen gjør at bremser egentlig ikke er så veldig viktig der og da, verre blir det når man kommer til et t-kryss. Vi får se, de er omtrent 150 meter fra det krysset nå. Håper de finner en løsning før det smeller. Uansett var de uhyre stressa når jeg skrev stoppet i forrige "runde":-)


Som en liten avkobling laget jeg et aldri så lite omslag, kun for inspirasjonen og moro skyld:


 Riner i vannet


Ha en skrivende kveld.


 

lørdag mar 13, 2010

Startgropen - del 4


Med enorme fjell rundt med på alle kanter (her på Flåm) og litt snø i luften med sjøen brusende i det fjerne. Da er det ikke vanskelig å få skrivekløe gitt, mangler du inspirasjon sier du???? Dra til Flåm:-)


Trodde jeg muligens ville få litt problemer med å fortsett med 'Ringer i vannet' siden jeg tok meg noen velfortjente timer med frisk luft og fjellfokus, men der tok jeg skammelig feil. Faktisk har det blitt ni sider med litt action og et politisk drap. Tore har funnet sin søster neddopet og blodig, om hun overlever får dere se når jeg er ferdig. At det kunne ligge politiske tanker, med bakgrunn i politiets kutt i budsjetter, på et slik nivå overrasket selv meg.


Nå liker jeg å skrive politiske thrillere og kan en del om det politiske liv i Norge, men at dette skulle bli så troverdig og på en måte forventet kom kastende på meg like brått som snø på veien. Nå er jeg nesten i mål, spennende å se om jeg kommer frem:-)


Sukk... Jeg elsker uventede vendinger i histoier, men jo lengre jeg kommer meg inn i dette kan jeg ane en eksplosjonsartet slutt som ikke vil bli alt for overraskende. Spennende men kanskje ikke overraskende. Altså, så langt ser det ikke ut til at det vil gå mot en slutt som vrir om på det hele. Men når politikk er med i bildet skal det jo ikke mer enn en liten setning til for å forandre natt til dag.


Da er det å kaste seg inn i historien,


Tore hadde blitt presset så langt at å drepe kanskje ikke var så fjernt for han som han trodde.
"Jeg vet ikke om jeg klarer, hva skal jeg gjøre?" Tore så på den blødende mannen, han var i ferd med å reise seg. 
"Stopp, jeg skyter." Tore håpet det ville skremme, han merket han var presset opp i et hjørne og kniven som var solig plantet i hånden ble hevet for å sette et nådestøt i en skjelven ung mann. Tore så han i øynene, de kunne drept i seg selv så kniven var i grunn unødvendig. Han merket fingeren presser hardere mot avtrekkeren da den blodige mannen falle mot han med kniven godt siktet inn på hjertet.


Ja, hva gjør man i en slik situasjon???? Vi får se.

fredag mar 12, 2010

Startgropen - del 3

Pokker, klokken har jo passert midnatt for lenge siden og lysten på å skrive er fortsatt på topp.
Jeg har ikke lyst på å fortsett med 'Ringer i vannet' for jeg vet at da blir det en lang natt. Jeg burde komme meg i seng og forberede meg på en biltur over Hemsedalsfjellet i morgen, har vel  ca 4 timer biltur foran meg. Sukk...


Nå som Tore har funnet ut hva hans søster har havnet opp i er jeg egentlig nødt til å komme til bunns med resten, det er rett og slett litt for spennende. Jeg blir helt ærlig litt sliten av kaoset Tore er i akkurat nå. han fant ut at en hemmelig gruppe, med støtte fra POT, er i ferd med å bygge opp en militant bevegelse som skal utføre terroroppgaver på norsk jord. Bildene som ble tatt av hans søster viser at høytstående politikere trekker i trådene og nå har de fått vite at Tore har mottatt bilder som kan gjøre stor skade for deres planer. En planlagt aksjon er under anmars og Tore sammen med en ukjent medhjelper må gjøre det de kan for å ødelegge, først må de unnslippe to personer som er utvalgt til å rydde dem av veien.


Jaja, dette er uansett en spennende reise i det ukjente selv om jeg svetter. Å skrive på noe som jeg ikke har en anelse på hva utfallet blir er særdeles uvant. jeg kan ane at det går mot slutten så sånn sett har jeg foreløpig ikke skrevet meg inn i et hjørne. Nå skal jeg ikke anbefale dette for det er vanskeligå holde hodet kaldt, men skulle lyste på å gjøre noe lignende kan jeg bare si det er veldig spennende.


Det er helt sikkert enkelte hendelser jeg burde rette på eller endre, men da vil hele historien endres til noe helt annet så det blir jo en utfordring. Jeg skal uansett bare skrive uten å følge en plan, samme hva jeg måtte ha lyst til. Jeg er normalt ikke så himla sta selv om jeg er tro mot det jeg jobber med. Jeg har kanskje gjort meg en bjørnetjeneste nå, men uansett vil jeg si at jeg har lært meg mye på få dager og skal fortsett i samme trend til den er ferdig.


Jeg skal love at jeg har klødd veldig på slettetasten, men da har jeg heller slengt ut noen ord på en blogg i steden bare for å få overtaket på den følelsen. Nå som jeg er klar for neste runde må jeg ta et valg, søvn eller skriving.


Jepp, valget er tatt. Jeg går til sengs, farlig å kjøre bil i søvne. Jeg må sitte i bilen senest kl 7 så det er vel bare å kalle på Jon Blund.

onsdag mar 10, 2010

Startgropen - del 2

Da har jeg kommet til et punkt hvor jeg kan slappe av litt her. Passer egentlig veldig bra for jeg må lese meg gjennom et annet manus og bli ferdig med den. Selv om den er ferdig skrevet og i grunn er klar for innsending jeg vil bare ha en siste gjennomlesing først. 'Oljefrykten' er navnet og kanskje jeg dropper litt av den i en annen blogg, vi får se:-)


Skal innrømme at det går fort i svingene med den nye historien, det er nytt for meg. 'Oljefrykten' brukte jeg til sammen ca 2 år på. Selv om jeg egentlig fikk ideen og kladdet litt på den tidlig på '90 tallet har jeg vel i det hele brukt til sammen ca 2 år. Min far jobber på Stortinget og jeg var der veldig ofte da jeg var yngre så kildene mine på 'Oljefrykten' er alt fra politikere til vanlig ansatte og gamle dokumenter i arkivene. Veldig givende og det ga mersmak til mer politisk spenning. Har allerede mange ideer rundt politisk spenning så det kommer nok flere. Først skal jeg i gjennom det jeg er i gang med nå:-)


Javel så går det kanskje litt fort med den nye, men jeg har ikke hørt om noen fasit på fremgangsmåte så jeg kjører på. Jeg har skjønt historien og nå kan jeg faktisk ane et plot i det hele, jeg har foreløpig gitt den navnet 'Ringene i vannet'.


Nå har broren  til Kristin endelig kom til stedet hvor hun ble borte og han roter i ting han burde holdt seg langt unna.


Tore gikk videre bortover den gamle traktorveien, han husket den fra sine yngre dager da de lekte i skogen rundt hytta. Det måtte være her hun mente for det finnes ingen andre veier til gamle Larsen. Hvorfor Kristin i det hele tatt hadde reist ut hit var vanskelig å forstå og de bildene han mottok var i beste fall merkelige.
"Hva har du havnet opp i Kristin?" Han visste at hun er nysgjerrig av natur og rett og slett bare må vite ting. Det har skjedd før at hun har havnet opp i vanskelig episoder. Som den dagen hun hørte "mistenkelig" dunkelyder fra loftetpå hytta. Med lommelykt og smygende bevegelser hadde hun kommet seg opp på loftet via noen ødelagte planker bare for å finne mor og far i en ekteskapelig posisjon. Hun kastet lommelykten fra seg og løp skrikende til skogs. Det tok flere timer til hun slukøret dukket sulten opp og utrolig flau. Hun snakket ikke på flere dager. Tore lo for seg selv da et brak stoppet minnene.
"Stopp, hvem der?" Tore kastet seg ned på bakken og så opp gjennom luggen. En mørk skikkelse dukket frem bak noen nedfeltet råtne trær og røyk slo ut av geværmunningen.
"Dette er militært område og du har ingen ting her å gjøre, reis deg opp." Tore gjorde som han sa og fikk stablet seg opp på sine skjelvene ben.
"Jeg er bare på tur og kunne ikke se at veien var sperret så jeg beklager hvis jeg har brutt noen regler." Tore hadde nesten gråten i halsen, han var redd.
"Som jeg sa, dette er et militært område og jeg forslår du tar den korteste veien tilbake. Forstår du det?" Nå ble Tore litt mer rolig, han kunne se skikkelsen bedre nå. Han var kledd i sort, men samtidig militært. Ikke var han noe eldre enn han selv. Kunne se et flagg på skulderen som han antok var det Norske flagget.
"Har du sett en dame spasere rundt i området forresten, jeg skulle møte min søster for å se på vår gamle hytte nede i lia her? Tenkte kanskje hun hadde gått innover her."
"Ikke som jeg har sett, men jeg har ikke vært på vakt mer enn noen få timer. Du får enten trekke deg tilbake eller så må jeg tilkalle hjelp." Tore valgte å trekke seg rolig tilbake samme vei han kom, men noe fortalte han at dette her var helt feil. Området var garantert ikke avsperret, det ville han ha sett.


Det er nok noen huller som ligger rundt om kring, men jeg har bestemt meg for å ikke endre på noen ting før hele historien er ferdig. Ikke bry dere om ev. skrivefeil heller, jeg bare kopierer rått fra word og inn hit:-)
Som dere ser over ble Tore stoppet av en vakt og litt senere traff de på hverandre igjen, noe som snudde det hele litt på hodet. Jeg ble overrasket og noe forvirret, men en spennende endring var det i hvertfall:-)


Han kunne se gjennom et lite hull i muren at noe var i ferd med å skje, det var flere som løpt rundt inne på kontoret og samlet sammen det de kunne finne av papirer. De virker paniske og det var tydelig at man hadde dårlig tid. Tore skulle til å endre posisjon for å komme seg nærmere inngangen da han kjente et dunk i ryggen.
"Er du fortsatt på tur?" Tore kjente igjen stemmen, selv om han snakket veldig lavt var den gjenkjennelig.
"Reis deg opp og snu deg forsiktig." Vakten sto der med en trepinne og pekte.
"Jeg sa du skulle trekke deg tilbake, du skjønner ikke hva du rører i." Tore stivnet, han ble usikker på hva han skulle gjøre.
"Jeg kan ikke fortelle deg noen ting, men hvis du trekker deg ned til siden bak de store steinen der nede vil ingen kunne se deg. Skyndt deg, du har dårlig tid" Tore snudde seg og så de store steinene.
"Hva mener du, skal jeg gjemme meg?" Han så forundret på vakten som ennå ikke hadde fjernet pinnen.
"Det jeg sier er at du ikke skjønner hva du begir deg innpå, er du glad i livet gjør du som jeg sier." Uten å forstå hvorfor rullet Tore seg ned skråningen og bak de store steinene.
"Hva faen skjedde nå, hvem er den vakten?" Ikke før Tore kom seg ned hørte han en lastebil komme kjørende. Han tittet frem og kunne se militærpersjonell kaste seg ut og stilte seg opp for som for å ta imot en mektig person.


Slik jeg har skjønt dette nå virker det som om Tore får hjelp fra et uventet hold. Blir han lurt eller får han hjelp, det lurer jeg på:-)


Å skrive uten en plan har akkurat nå vist seg å være et skudd i mørket, men samtidig midt i blinken. Jeg hadde trodd jeg skulle få inn en plan eller plot jo lengre inn i det jeg kom, men jeg aner fortsatt ikke hvordan dette vil gå fremover. Selv om jeg kan ane en plot.


Nå legger jeg bort dette litt, må lese meg ferdig med 'Oljefrykten'.


Jo forresten, er det noen som har fått dårlig samvittighet om en karakter noen gang? Vel, jeg har. For en tid tilbake stilte jeg meg et spørsmål:
Tok Judas virkelig sitt eget liv eller kan det være slik at han ble drept som en brikke i en større plan?


Jeg har skrevet en del og bygget opp et plot rundt det spørsmålet og historien løper fra kong Davids tid og frem til i dag. Problemet er at på det siste jeg skrev ble en person hengt opp med nagler til en låvedør. Han har en hovedrolle i historien og dør ikke så jeg må vel redde han ned. Tror faktisk han har hengt på den låvedøren i en mnd nå og har det helt sikker helt for jævlig. Tror kanskje jeg skriver han ned før jeg leser videre på 'Oljefrykten' så jeg kan få litt ro i sjelen:-)

Startgropen - del 1

Makter ikke få til noe sammendrag, men jeg tenkte jeg skulle følge fremdriften i en ny historie fra a-å.


Det finnes ikke noe plot, ei heller en plan for hva som vil skje så følg med:-)

[Les mer]

 
© Manus uten plot