Detaljerte beskrivelser

Når vi skriver bør vi har et klart bilde i hodet. Vi bør vite hvordan omgivelsene ser ut, vi bør vite hva slags vær det er, vi må nesten se for oss hver eneste lille detalj, med krystallklar oppmerksomhet.

Nåja. Jeg vet jo ikke hvordan DU har det. Det har du rett i.

Men jeg må vite nøyaktig hvordan ting ser ut. Dersom jeg skal beskrive en hendelse på en legevakt, ja så drar jeg gjerne til legevakta og skriver der. Dersom jeg skriver om noe jeg vet mindre om, bruker jeg reisebeskrivelser og finner massevis av tegninger og bilder på nettet.F.eks en spesiell bar i Wien.

Det betyr ikke at jeg skildrer alle disse detaljene i skrift. DET synes jeg fort kan bli uviktig informasjon. og for leseren sikkert veldig kjedelig.

Men. I går fant jeg frem en kjempegammel bok. Jeg leste den da jeg var tenåring, og har glemt hele story'en. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Første kapittel handler ikke om så forferdelig mye. Men hovedpersonen tar nattoget. Alle detaljer er forklart og skildret. Jeg som er såpass gammel jeg husker hvordan nattogene var på 60-tallet. Agnar Mykle skrev dette på 50 tallet før jeg ble født, likevel var nattkupeene nesten uendret frem til et tiår senere da jeg tok nattoget første gang.

Hadde jeg lest dette på 60-tallet hadde jeg muligens oppfatte den grundige skildringen som kjedelig, unødvendig informasjon, som noe "herregud-dette-vet-jeg-da!" Men da jeg leste dette i formiddag --- 40+ år senere - oh halleluja. Jeg FRYDET meg stort over å nærmest bli med i nattkupeen. Skildringen var så detaljert at jeg kunne høre hvordan lyden fra skapet der vannkaraffelen sto, jeg kjente teksturen på det bittelille klappsetet inne i kupeen. Ja, det var så morsomt at jeg nesten måtte lese kapittelet en gang til, og jeg har i hele dag gått rundt og smilt av gjensynet med 60-tallet,

Jeg håper at dagens forfattere kan skildre omgivelsene slik at min lille niese på 7, om ca. 50 år gjenkjenner sin barndoms opplevelser.

....

Åssen får man lagt inn bilder her på forfatterbloggen???

Posted at 11:10PM mai 23, 2010 by ninalande in Diverse  |  Kommentarer[2]

Gammeldags plattform

Selv om jeg har sånn rynket panne, når det gjelder facebook, så har jeg motvillig blitt medlem og har litt kommunikasjon med folk jeg kjenner. Men jeg kjenner ingen som er spesielt interessert i litteratur, verken å skrive eller lese.

Derfor ble jeg medlem her, men det virker som det er litt dafft her. Tror ikke det bare er pga påsken. Skjønner at det har vært en del krangling her inne. Så jeg spør meg selv om dette er et blivandes sted. I tillegg er det gammeldags teknologi, jeg savner de mulighetene som finnes i sosiale medier som (facebook, twitter, brightkite, ning-forum, google, yahoo osv osv)

Er nå tilhenger av både fb-forfatterbloggen og fb-forfatterloggen. men det er ikke påfallende høy aktivitet her heller.

MIKROBLOGGING
Jeg er selfølgelig på twitter, og har nå oppdaget brightkite, gjett om jeg er begeistret.
Men jeg er litt ENSOM på brightkite. Tusler liksom alene rundt i skogen og roper, dessverre er det er ingen andre i nærheten.
Legg meg gjerne til;
http://brightkite.com/people/ninalande

Posted at 11:47AM apr 05, 2010 by ninalande in Diverse  |  Kommentarer[4]

Navn på rollefigur

I snart 17-18 måneder har jeg gått og tenkt på en rollefigur. Det startet med en syltynn liten idé, men jeg har latt henne støte på ulike personligheter og scenarier, etterhvert har jeg liksom blitt kjent med henne og hennes univers. Hun har et navn også. Navnet er viktig, for utviklingen av rollefiguren. Hun er uløselig knyttet til navnet.

Jeg har skrevet noen scener, og jeg har en ganske klar forestilling om hele historien hennes. Jeg kjenner på meg at jeg en dag skal begynne å skrive mer seriøst om henne og hennes univers.

Men det var først i dag at jeg googlet navnet.
Til min store skuffelse finnes det en artikkel i wikipedia, en kvinnelig, avdød, kunstner med samme navn.

Min rollefigur er en ung pike, og utseendet hennes ble fort splintret og ødelagt av det kornete svart-hvitt-fotografiet av en aldrende, fet malerinne.

Selv om maleriene hun malte, forsåvidt passet inn med den rollefiguren min, så sitter jeg liksom og henger med hodet. Skuffet og litt resignert.

Kan man, med tanke "forfatter-plakaten" bruke en kjent persons navn, på et fantasiprodukt?

Posted at 06:36PM apr 03, 2010 by ninalande in Diverse  |  Kommentarer[4]

Satire

Noen ganger er jeg så sliten at jeg nærmest faller sammen i sofaen. Da ser jeg GJERNE på TV. Det har falt seg slik at jeg har sett store deler av noe som kalles Paradise Hotel, de siste ukene.

Jeg sitter altså i min egen sofa og overhører hva disse unge, yndige menneskene, sier og gjør. Det resulterer i et vantro og småflaut smil hos meg.
Det som foregår på skjermen er NESTEN morsomt, fordi de unge menneskene fremstår som en parodi på seg selv.

Så jeg ble sittende å fundere på hvordan man skulle kunne omtale et TV-fenomen som Paradise Hotel. Og jeg kommer frem til at den eneste måten å skrive om noe slikt, var å gi det en eller annen humoristisk drakt.

Ettersom serien allerede er en parodi (nesten), så kan man velge å bare etteligne/ overdrive det. Det er lett. Men resultatet jeg klarer å frembringe blir verken interessant eller morsomt. (delete)

Så funderer jeg på å skrive om paradise-personene som HELT ekstreme, la dem snakke med samme barnslige, selvhøytydelige måte om helt ekstreme tilstander. DET kunne kanskje spisset tematikken, tenkte jeg.

Satire fungerer jo greit på kjente politiske saker eller kjente personer. Men nå som det handler om langt-ute-i-alfabetet-kjendiser, så står tastaturet stille, liksom, selv om jeg formulerer setninger i hodet, så forkaster jeg dem allerede før jeg taster.

Satire er en ullen sjanger, synes liksom det er stort sett knyttet til politikk, slik som i Swifts kjente essay fra 1729. (Lenke til en komplett versjon/engelsk tekst)http://andromeda.rutgers.edu/~jlynch/Texts/modest.html

Går det egentlig an å skrive satirisk om utagerende fylleprat?

Posted at 05:48PM mar 19, 2010 by ninalande in Genre  |  Kommentarer[1]

Nytt innfall

Står og henger på busstoppet og kjenner vinden klype meg i nakken, så blafrer noen ord gjennom hjernen, de dulter borti noen minner som ligger skjult i krokene og jeg ser at kombinasjonen er ny og litt interessant.

Hva om... tenker jeg. Tiden stanser opp et ørlite sekund. Idèen romsterer. Jeg tillater at den får vokse seg tåpelig og underlig. Likevel liker jeg den.
Jeg legger merke til at jeg selv smiler litt skjevt og innadvendt.
Er idèen verdt å skrive ned? Passer det inn i det jeg egentig driver og skriver på?

Bussen kommer, og jeg går på. Hilser på bussjåføren og setter meg . Finner frem notisbok og rabler ned noen ord. Bussen rister og bokstavene skjelver. Må holde ekstra hardt i pennen, hver gang bussen stanser for å ta med nye passasjerer. Men idèen er ny og jeg vet at idèer er flyktige som støv i vinden. Idèer må fanges med ord.
På busstasjonen er det bussbytte og ti minutter uten forstyrrelser. Skriften ser normal ut nå.

Ny buss. Bare noen få notater til.
Så går jeg i butikken og kjøper paprika, egg og såpe. Lager middag og under forberedelsene ringer jeg en venn og forteller om idèen min.
Reaksjonen er; DEN boka vil jeg lese. Vær så snill å skrive den!!!
Njaaa, svarer jeg. Du vet at jeg har et annet prosjekt som jeg skriver på av og til. Jeg er i full jobb, og annet å bestille, så det er bare ikke tid og plass til et nytt prosjekt.
Reaksjonen fra vennen er; Kom igjen. Du må da klare å finne tid i hverdagen!? Hvis du klarer å skrive den romanen, så kommer den til å bli antatt – garantert!

Etter middagen lar jeg oppvasken stå og tilbringer resten av kvelden på politisk møte, og bruker hodet til helt andre ting enn den nye romanidèen som hadde sjarmert meg.

Med hodet på puten vandrer tankene innom dagens hendelser. Selv om jeg ikke finner noen som helst mulighet for å plante den nye idèen inn i det gamle prosjektet, så sovner jeg med tanken på å skrive og fylle ut denne nye idèen på bussen til og fra jobb.
Alternativet er å lage hermetikk av den. Skrive ned idèen på nytt med pen (leselig) håndskrift, og deretter legge den i esken med idèer.

Posted at 06:26AM mar 17, 2010 by ninalande in Idèmyldring  |  Kommentarer[1]

Hvorfor registrere seg

Hvorfor registrere seg her på forfatterbloggen? Vel, jeg søkte etter inspirerende skrivemetoder, og etter noe vandring snublet jeg innom Tom Egelands innlegg om skriving, metoder etc. helt tilbake i 2006. Så var det et innlegg jeg fikk for meg at jeg ville kommentere. Men for å kommentere så må man jo registrere seg og deretter skrive kommentare. Så gjorde jeg det. Registrere seg altså. Bare at nå har jeg glemt hva jeg ville skrive i kommentaren. Så akkurat nå skriver jeg bare for å bevege fingrene på tastaturet, og for at siden ikke skal se helt blank ut.

Posted at 10:44AM mar 16, 2010 by ninalande in Diverse  |  Kommentarer[1]