Tenkte tanker...


hvor ble de av?

 
torsdag jul 01, 2010

Litteraturelitebloggen

Medlemmer: Jon, Jan og Dag.

Jon: Eg har lagt ut ein liten snutt. Ein liten snutt har eg lagt ut. 

Asle sit i båten. I båten sit han.

Alida sit der ved sida av han. Ved sida av han sit Alida.

Skal me ro attende no, seier Asle. 

Ja, seier Alida.

Jan: Jon, nå synes jeg du begynner å gjenta deg selv. Du må tenke stort!

Jon: Tenkje stort. Det synest eg å ha høyrt deg seie før. Sagt det før, tenkjer eg at du har.

Dag: Tell, not show! 

Forresten, følger dere med på fotball VM? Argentina mot Tyskland blir et foreløpig høydepunkt. 

Kjartan: Kanskje de ikkje veit det, men rådet for litteraturelitebloggen har valt meg ut som moderator. Dag har byrja å pjatte om fotball-VM. Det høyrer ikkje heime på ein litteratureliteblogg. Dag blir vist bort herifrå.

Jon: Det var godt. Godt var det.

Jan: Nå blir det igjen rom for å tenke stort!

 

(Noen dager senere:)

Karl Ove: Nå har jeg fulgt denne bloggen en stund. Her er mye fint å lese. Noen tekster fyller meg med lys, som soloppgangen over Tromøysund. Jeg våger meg til å legge ut en liten tekst. Det er begynnelsen på bind 1 i en serie på 6 bøker, med tittelen "Din kamp". Den vil handle om livet til faren min. Den begynner slik:

"For leveren er livet enkelt. Den lever så lenge den ikke blir ødelagt av alkohol."

Jon: For svarte svingande! For svingande svarte!

Jan: Hva er dette? Vi må tenke stort!

Kjartan: Dette høyrer ikkje heime på ein litteratureliteblogg. Karl Ove er vist ut herifrå.

Jon: Men kor er denne eliten? Eg kjenner meg einsam. Einsam kjenner eg meg.

Jan:  Vi må tenke stort!

Kjartan: Medan vi ventar, legg eg ut eit lite dikt. Så skal eg nemna at eg fann det i ei bok eg har lese. Så ingen skulle tru at eg har stole det nokon stad. 


Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt... 

søndag des 07, 2008

What a Wonderful World

Inspirert av Fairytale of New York på venstresiden, fikk jeg lyst å legge ut denne. Enjoy.

lørdag des 06, 2008

Uten rytme

 

Vi snakket om fraværet av rytme. 

- Poesi er et annet univers, sa han.

- Det gjeng an å leva i kvardagen òg, sa eg.

torsdag des 04, 2008

I dag

 

I dag er jeg det tynne laget med is,

som har lagt seg over asfalten.

Du går over ende,

og slår deg gul og blå,

før jeg smelter i solskinnet.

lørdag nov 22, 2008

De fire store?

Uhemmet rappet fra Wikipedia:

De fire store er et uttrykk som ble etablert av Gyldendal forlag til markedsføringen av dets fire forfattere Bjørnstjerne BjørnsonAlexander KiellandJonas Lie og Henrik Ibsen, som i noen grad tilhørte samme generasjon og var toneangivende innen den realistiske litteraturen i 1860-1890-årene.

Begrepet har imidlertid festet seg og fått en videre bruk som en kanonisering av en påstått litterær gullalder. Brukt slik både var og er uttrykket omstridt, og en kan med rette peke på at det utelater vel så vesentlige forfattere endog fra samme generasjon, især Amalie Skram.

Den norske bokklubben lanserte på 1990-tallet uttrykket De fire nye store, i et forsøk på å kanonisere Jan KjærstadDag SolstadAnne Karin Elstad og Herbjørg Wassmo, og for å markedsføre en samleutgave med fire romaner av hver av de fire forfatterne.

 

Når det gjelder de klassiske fire store, har jeg lest Ibsen og Kielland, mens Bjørnson og Lie er forfattere jeg kjenner først og fremst av omtale (ok, har vel gjennom skolgangen vært innom bruddstykker av Bjørnson).

På 1990-tallet utropte altså bokklubbene fire nye store. Men hva om vi i dag skulle utnevne fire store?

For egen del vil jeg i alle fall holde fast ved Kjærstad og Solstad. De to andre, fra bokklubbens (noe kommersielle kåring) er jeg mer usikker på, selv om jeg i min tid skrev særemne om Wassmos Tora-trilogi.

Vel, det hadde vært morsomt å høre hva forfatterbloggens lesere tenker om potensielle fire store (norske forfattere) i 2008?

 

  

 

 


  

søndag nov 16, 2008

....

å gjøre

er feil

som legger seg

lag på lag over

å være.

 

torsdag nov 13, 2008

Apalen på tunet

 

Du vaks heime på tunet

mellom latteren

og ord som aldri vart sagt.

 

Plukka med varsam hand,

somme gonger

kantete og hard.

 

Ròteflekken skar me vekk

og togg kvar bete

med andakt

mandag nov 10, 2008

Bukett?

 

Prestekrage!

roper en gammel fiende,

gul i midten.

 

Heller blåklokker

som ringer,

hvisker

en gammel dagdrømmer.

 

En tørket blomst

lever evig,

roper

han jeg trodde

var

min beste venn 

 

 

søndag nov 09, 2008

Fargeløs

Hva om sola aldri stilner

og vinden alltid vil

være gul?

 

Hva om blå snø

aldri blir hvit,

og jeg drukner

i det røde havet? 

onsdag nov 05, 2008

Hjem

"It's okay to eat fish 'cause they don't have any feelings"*

Bildøren åpnes og to rødsprengte øyne flyter mot meg. Hun ber meg kjøre henne hjem. Støvlettene er høyhæla, håret tjafsete, stemmen kunne tilhørt en liten pike. Hun sier ikke noe mer, idet hun siger ned i setet, og jeg strekker meg over henne og smekker igjen døra. Jeg spør henne hvor hjemme er mens jeg svinger ut fra holdeplassen.  Det er på den andre siden av byen, men egentlig har jeg ikke noe hjem, sier hun, og mumler en adresse mens hun rusker seg selv i det lange håret.

Duften av parfyme kriger mot eimen av alkohol. Jeg kjenner kvalmen vokse og hun spør om jeg kan stoppe fordi hun må spy, før hun i neste øyeblikk velter mageinnholdet utover seg selv, og jeg banner, mens hun gråter, og jeg kjører inn til siden og ber henne forlate bilen. Hun hikster og sier at hun er så redd og jeg husker den gangen jeg stod i den fremmede gaten og ropte på mor. 

Vi kjører videre i stillhet og spylukt og vindusviskernes jevne bevegelser.  Jeg liker regnet, sier hun plutselig.  Jeg liker best sola, men er så forbanna at jeg holder kjeft og skrur på radioen. Well, whatever nevermind. Jeg bråbremser idet en katt plutselig springer over veien, og hun skvetter, men sier ikke noe. Rundt et par svinger er vi på adressen hennes, men hun stirrer bare hjelpeløst ut av vinduet. Taksameteret viser 248 kroner og jeg spør om hun har tenkt å betale. Hun ser sløvt på meg, og sier at det ikke er her hun bor, og at hun ikke kan gå ut, for her bor alle menneskene som hater henne. Dra deg til helvete ut fra bilen min, sier jeg, men den dissende kroppen er blitt til en steinstøtte som like etter løser seg opp i nye tårer, mens Kurt Cobain langsomt messer at det er "Something in the Way".  Jeg tenker på Linda som venter hjemme og katten som nesten ble overkjørt.

Hvor skal jeg kjøre deg da? Bare hold rundt meg, sier hun, og i et svakt øyeblikk stryker jeg henne over kinnet. Blikket hennes møter mitt. I mørket er alle øyne svarte, og jeg synker i et stinkende hav. Det er her jeg hører hjemme, sier hun. Jeg setter mobilen på lydløst idet en katt hopper opp på panseret.

*Kurt Cobain, Something in the Way

tirsdag nov 04, 2008

Kabal

livet er ikke

en kabal

som aldri går opp

 

er alene

og jukser litt

med kortene

fredag okt 31, 2008

Ordene

i alle ordene

finnes

det som aldri blir sagt 

 

Lag eit dikt

 

Les Lu Chi og lag eit dikt.

Han segjer ikkje korleis det skal vera.

Mange hadde måla ei eik fyrr.

Likevel måla Munch ei eik.

 

(Olav H. Hauge, Spør vinden, 1971) 

tanker fra en slitt sofa

 

verst

er ikke

tausheten

det verste er

at når du først

åpner munnen

vil du ikke ha

et vettugt ord

å si 

mandag okt 27, 2008

Andre siden av fjorden

 

fjellet

raser i sjøen

 

la oss svømme

til andre siden 

av fjorden

 

der vokser det 

jordbær 

og sjampanje 

lørdag okt 25, 2008

Gul

 

gul 

mot stormen

 

du er

så jævla

immanent 

 

under føttene

rasler døden 

danser 


torsdag okt 23, 2008

Oneliner for Peace & Love

 

Tenk om det ble bloggkrig og ingen møtte opp?

onsdag okt 22, 2008

Jeg hater høsten


Det er slutten av oktober. Håpet om en varm sensommerdag eksisterer ikke lenger. Ikke engang i drømmene. Jeg hater høsten. Paraplyen er blitt en forlenget del av høyrearmen. Til den vrenger seg i vindkastene, slik at spilene knekker, og jeg river meg løs. Lar det røde paraplyliket bli liggende alene tilbake i ei søppelkorg. Jeg hater høsten. Regnet som pisker mot ruten. Mørket som angriper fra alle døgnets kanter. La oss være inne, tenne levende lys og drikke te fra store krus. Jeg hater høsten

tirsdag okt 21, 2008

Kerouacs metode

 

 Som et lite apropos til Johnsens innlegg, og inspirert av poetrixs kommentar,

"Kerouacs metode" i 30 punkter:

 

 

1. Scribbled secret notebooks, and wild typewritten pages, for your own joy

2. Submissive to everything, open, listening

3. Try never get drunk outside your own house

4. Be in love with your life

5. Something that you feel will find its own form

6. Be crazy dumbsaint of the mind

7. Blow as deep as you want to blow

8. Write what you want bottomless from bottom of the mind

9. The unspeakable visions of the individual

10. No time for poetry but exactly what is

11. Visionary tics shivering in the chest

12. In tranced fixation dreaming upon object before you

13. Remove literary, grammatical and syntactical inhibition

14. Like Proust be an old teahead of time

15. Telling the true story of the world in interior monolog

16. The jewel center of interest is the eye within the eye

17. Write in recollection and amazement for yrself

18. Work from pithy middle eye out, swimming in language sea

19. Accept loss forever

20. Believe in the holy contour of life

21. Struggle to sketch the flow that already exists intact in mind

22. Don't think of words when you stop but to see picture better

23. Keep track of every day the date emblazoned in yr morning

24. No fear or shame in the dignity of yr experience, language & knowledge

25. Write for the world to read and see yr exact pictures of it

26. Bookmovie is the movie in words, the visual American form

27. In praise of Character in the Bleak inhuman Loneliness

28. Composing wild, undisciplined, pure, coming in from under, crazier the better

29. You're a Genius all the time

30. Writer-Director of Earthly movies Sponsored & Angeled in Heaven

 

Kilde: Rett og slett rappa fra Wikipedia.

torsdag okt 09, 2008

subtil

hun var så

subtilt infam

at det

kjentes som et kjærtegn

da hun

sparket han i ballene

tirsdag okt 07, 2008

Litteraturquiz

I en ledig morgenstund, fikk jeg lyst å legge inn en liten litteratur-quiz. Sitatet er hentet fra en bok jeg engang begynte på, men som av nå glemte grunner ble lagt til side, i underkant av halvveis ut i boken. Nå har jeg plukket den fram igjen.

 "Å skape et verk og deretter oppleve det som slett, er en sjelens tragedie. Og den er stor hvis man må erkjenne at dette verket er det beste man kan skape. Men det å skrive et verk og vite at det blir lytefullt og forfeilet, det å skrive det og se at det faktisk er lytefullt og forfeilet - dette er den største tortur og ydmykelse sjelen kan utsettes for (...)

Jeg skrev dikt allerede som barn. Dengang skrev jeg svært dårlige dikt, skjønt de var utsøkte i mine egne øyne. Aldri igjen skal jeg få kjenne den falske gleden av å skape et fullkomment verk. Det jeg skriver i dag er langt bedre. Ja, sogar bedre enn det selv de beste blant dem ville være i stand til. Men det befinner seg uendelig langt under det jeg, uvisst av hvilken grunn, føler at jeg kunne eller kanskje burde skrive. Jeg gråter over mine ynkelige barndomsdikt som over et dødt barn, en død sønn, et siste håp som forsvant."

 

Navn på bok og forfatter?  

 

 

 

 

 

lørdag okt 04, 2008

Litteraturglede - Jeg er brødrene Walker

Med glede registrerer jeg at Kjærstads siste roman har fått fine anmeldelser. Se for eksempel her og her.

Egentlig er jeg litt redd for at bokanmeldelser lukker mitt egne åpne lesersinn. Overveldende anmeldelser gjør meg litt trassig og dårlige anmeldelser litt fordomsfull.

Men jeg gleder meg over gode anmeldelser for Kjærstads siste roman,  fordi jeg kjenner Kjærstads forfatterskap og fordi det er et forfatterskap som har betydd noe spesielt for meg. Jeg var en av dem som lot meg forføre av Forføreren, en gang på tidlig 2000-tall (litt seint ute sopm vanlig).  Boken står for meg som en av mine store leseropplevelser. (En del av den subjektive leseropplevelsen må kanskje tilskrives at jeg samtidig for første gang opplevde nordlandssommerens evige dag.) Jeg leste i rask rekkefølge også de to andre bøkene i Wergelandtrilogien, men Forføreren blir stående tilbake som den boken som gjorde det aller største inntrykket: Følelsen av å lese noe nytt, følelsen av at det var noe der som jeg ikke helt klarte å gripe, men som jeg ville finne om jeg tok meg tid til å lete. Tanker og undring å ta med seg også etter at boka var ferdiglest. Jan Kjærstad har selv brukt ordet underliggjøring om sin skriving. For meg er det et ord som er dekkende for min fasinasjon for Kjærstads bøker.

Kjærstads forrige bok Kongen av Europa var en aldri så liten skuffelse. Ikke fordi jeg syntes den var direkte dårlig, men fordi den opplevdes som litt forutsigbar.  Uansett: Nå gleder jeg meg til "Jeg er brødrene Walker"! 

 

PS! For å helle litt malurt i mitt eget beger: Anmelderen i Dag og Tid skriver: "Det eg undrar meg stort over, er at Kjærstad skriv fram ein hovudperson som hardnakka hevdar å bryte med tradisjonelle tankar - men som likevel ikkje kjem med tankekoplingar som er annleis, nye, framande. I staden står eg berre att med påstanden om at det er viktig å ha evna til å tenkja magisk. 

fredag okt 03, 2008

stuebord

 

jeg trodde

jeg var et stuebord

 

hun la

på en hekla løper

og lata som ingenting

 

Inspirasjonskilde: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/03/548993.html

torsdag okt 02, 2008

Livet i fengsel

Dagbladet rapporterer fra fengselslivet

( http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/01/548854.html )

og kan meddele oss følgende:

"Må re opp senga selv."

Det er tøffe tider, også i fengslene.

 

onsdag okt 01, 2008

Lyd

 

lyden av eit liv

som tek slutt

 

lik eit tre

som fell

 

der ingen er

torsdag sep 25, 2008

Begynnelsen og slutten - en maskulinistisk teori

Bøkers åpningssetninger vies stor interesse. Er du alminnelig litterært interessert bør du kunne droppe minst et par mer eller mindre legendariske åpningssetninger. (Her bør man selvsagt nytte sjansen til å flashe sin litterære dannelse, du er nok litt på etterslep hvis du kommer drassende med god gammel Hamsun).

Hvordan en bok slutter har ikke fått like mye oppmerksomhet. Selv kommer jeg bare på en: "Frankly my dear, I don`t give a damn." (skrevet av en kvinne vel og merke.)  Så mye for min litterære dannelse.

Man hva så med den maskulinistiske teori? 

Innledningssetningene er noe man ikke helt skjønner poenget med, bortsett fra at den skal være god nok til at leseren blir med videre. Noen er mer utstuderte enn andre, og vet mer om hva som kreves av den gode innledningen, men den blir likevel ikke noe annet enn, ja nettopp, et forspill.

Og da skjønner man nesten uten videre hvorfor sluttsetningene vies så liten oppmerksomhet: Han snur seg på siden og sovner.

Personvern og sånn

Fra VG Nett:

"Da passasjeren skulle klage på en skadet koffert fikk han kvittering - og May Britts klagebrev, fullt av personlig informasjon. "

- Hva er det du sier? Har de gitt brevet mitt til noen fremmede? Det er jo fryktelig, sier May Britt Krantz Kvalvik til VG Nett.

 

Hvorpå den alvorlig krenkede May Britt står fram med fullt bilde, og en avbildning av brevet som lett lar seg lese for den som mot formodning skulle være interessert.

 

Staaaakkars May Britt!

mandag sep 22, 2008

snøkrystaller

like forskjellige

som snøkrystaller,

like betydningsfulle

er forskjellene

lørdag sep 20, 2008

Pekefinger.net

Jeg legger merke til at det stadig er noen som har behov for å fortelle andre hva de bør, og ikke bør skrive om på forfatterbloggen.

onsdag sep 17, 2008

konsekvens

 

idet jeg kolliderte med en sommerfugl

eksploderte alle stjernene

-------

klare vinterkvelder

er svarte som natten

 
© Tenkte tanker...