En historie..

Pappa har Alzheimer sykdom! En sykdom som etterhvert som den progredierer frarøver deg din verdighet, selvinnsikt og tilslutt  – livet.

Han er nå 82 år og bor på sykehjem. Når det gjelder hukommelse er fjern fortid sylskarp, treffer blink og detaljene klare. Det som derimot skjedde for ett minutt siden, er borte.

I 30 år jobbet han som skipsfører og seilte verden rundt. Ser han ennå for meg, rank og flott på broa med skipperlua på snei. Slik vil jeg alltid huske han.  

Da jeg besøkte han i går fortalte han meg en historie.

Dette skjedde i begynnelsen av 50-årene. Det ble lange perioder borte fra familen. Båten tilhørte et stort rederi og skulle gå med last langs spanskekysten.  På broa jobbet overstyrmannen og  1.styrmannen side om side og stemningen var fin. 1.styrmannen var i 30-årene, nygift og bodde på østlandet.

På denne turen mønstret det på ei byssejente som visstnok var ”av den lette sorten” som man kalte det den gangen. Etter flere uker på åpent hav ble den nygifte 1.styrmannen smigret av jentas tilnærmelser og det endte med at de innledet et forhold. Det var tydelig for alle om bord at mannen hadde dårlig samvittighet og var plaget av skyldfølelse, noe han også ga uttrykk for.

Da det hadde gått tre måneder fikk 1.styrmannen et telegram. Det var fra fruen hjemme med beskjed om at hun ventet barn. Dette utløste en reaksjon som noen i ettertid kan ha vanskelig for å forstå.

På vei hjemover, utenfor Spania, skjedde det tragiske.  1.styrmannen tømte en eske med smertestillende tabletter og hoppet over bord. Han orket ikke mer.

Overstyrmannen på vakt handlet raskt og fikk snudd båten, men den var stor og tiden var knapp.  Livbåtene ble heist ned. De fant mannen ganske raskt, men for sent. Mannen var død. Det ble en trist hjemkomst til Norge. 

Overstyrmannen på vakt var min far og denne historien glemte han aldri.

Posted at 02:03PM feb 20, 2010 by molle in Diverse  |  Kommentarer[0]