Sølvi Tveit


fra overskuddslageret

 
søndag nov 15, 2009

Faens svinehysteri!

Alle mener det er hysteri. Ingen er visstnok syke..i hvert fall går de på jobb:

http://e24.no/makro-og-politikk/article3372846.ece

Selv om bedriftslederne opplyser at det er fordi mange er vaksinerte, fastholder andre at det hele er hysteri.

- Det er mye mindre farlig enn å kjøre bil, sier vaksinemotstanderne. Hele svineinfluensaen er kun et pek for at legemiddelindustrien skal tjene penger.

Det er jo sant, dødeligheten i trafikken er jo langt høyere enn dødeligheten av svineinfluensa.

Så jeg tok ansvar i dag og vaksinerte bilen på alle fire hjulene. Den sank sammen som en gammel luftmadrass.

- En helt forventet bivirkning, forsikret verkstedet meg om.

Men bilen måtte stå, og jeg gikk til jobben i stedet. Mens jeg tenkte på hvor lav trafikkdødeligheten vil bli så snart alle vaksinerer bilene sine, og lar dem stå på parkeringsplassen. Eventuelt på verkstedet, hvis den får bivirkninger, slik min bil fikk.

Flinke meg! Bare for å oppleve at sjefen kjefter fordi jeg kommer for sent. Og til tross for at det ikke stod i avisen, var det ni andre som var vekke på grunn av svineinfluensaen.

Sjefen er oppgitt. Han river av seg munnbindet. Jeg legger merke til at han ser litt blek ut om nebbet, som jeg ikke har sett på lenge.

Så begynner han å le. Det virker som munnbindet har hindret ham i akkurat det på flere uker.

-Hvorfor…? hikster han frem mellom latterkulene, hvorfor vaksinerte du bilen din?

-Jeg tror bilen min har høy bmi. Den er sikkert over 100 faktisk...Bilen er helt klart i risikogruppen "alvorlig overvekt" for å dø av viruset, så jeg er glad den nå er vaksinert.

Jeg smiler hysterisk under munnbindet.

mandag sep 07, 2009

Jeg lot meg nesten lure av Jens som samlivsterapeut!

Han er pen, veltalende og deler ut røde roser.  Vi ante at han visste noe om kjærlighet.  Og det gjør han!

Her er hans grunnsetning, sitat:

”- Venter du med å satse på den store kjærligheten til du er helt sikker på at forholdet blir hundre prosent uten gråværsdager, så ender du opp singel i sofaen, sier Stoltenberg.”

Men han ville ikke vært politiker, om han ikke trakk en sammenlikning, sitat:  

”- Venter du med å stemme til du finner et parti som du er hundre prosent enig med, så ender du partiløs. Og venter du med å ta en beslutning i kjærlighetslivet og i politikken, så ender du både singel og partiløs i sofaen, sier Stoltenberg.”

Les alt her:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=573726

Men Jens: Hvordan kan du finne på å sammenlikne politikk og kjærlighet? Brutte løfter, grå dager, ikke helt enige om alt? Det er kjærlighet, ja vel!

Men politikk er da ikke sånn! Grå dager? Politiske partier har da ingen grå dager, de har blå dager, røde dager og grønne dager…men grå? Det har jeg aldri hørt om. Det grå partiet…som går til valg på overskyet vær, lite sol og utrygt for regn? Hvem stemmer på dem?

Ikke hundre prosent enig?  Dere er jo rørende enige med dere selv, hele tiden? Ikke kom og si at dere tar feil, at dere ombestemmer dere, at dere venter med å ta beslutninger?

Den dagen dette partiet kommer, slutter jeg å stemme.

 I mellomtiden, tar jeg imot en rød rose fra mitt parti, frisk og duggende i Bergensregnet, direkte levert på døren i dag! Nesten som om Jens hadde levert den selv.

Og forblir singel, men heldigvis ikke partiløs, i sofaen. Veldig glad for at Jens ikke er samlivsterapeut, for da kunne han fått meg til å tro på kjærligheten også!

 

onsdag sep 02, 2009

Jeg studerer damebein i valgkampen

 

Jeg er kvinne, og som kvinner flest, studerer jeg andre kvinner nøye. Kan jeg finne noe å kritisere ved deres utseende, jubler jeg stilltiende. Meget stilltiende. Siden en kvinne som kjent aldri kritiserer en annen kvinnes utseende.

Jeg har studert damebein gjennom valgkampen, og har funnet mye jeg har kunnet juble over. Men nå blir det kanskje en slutt på det:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578265

 

Det er ikke det at jeg ikke forstår disse kvinnene, jeg forstår dem godt. Og har lurt på hvorfor i all verden de stiller med så korte skjørt? Men så er det visst noe med kameravinkelen.

Jeg har studert Kristin Halvorsens påfallende brune bein, og lært: Styr unna selvbruningskrem.
Jeg har konstatert at til og med Ellen Arnstad har antydning til celluliter på lårene: Ellevill, stilltiende jubel!
Jeg har lært av Elin Ørjasæter at man aldri, aldri...ALDRI stiller i hvite strømpebukser etter at man har fylt 50.
Siv Jensen sine bein har jeg aldri studert. Jeg nekter simpelten å lære noe av den damen.

Men nå da? Vil alle stille i bukser? Det er på langt nær så interessant å studere andre kvinners bukser, så jeg merker at jeg gruer meg litt til det..:-)

 

søndag aug 23, 2009

En tabloid og populistisk blogg

Ikke alt er høyverdig prosa...ikke alt passer på forfatterbloggen.


Så jeg tar sjansen på også å henvise til min andre blogg:


Ugla grubler - en tabloid og populistisk blogg hvis kappe snus etter søkeord i vinden.


http://uglameg.blogspot.com


 




 


 

fredag jun 26, 2009

Solens blå produsenter


Blåbær smaker ikke


antioksidanter


de er solens produsenter


bløtt bevæpnet


med kuler av henrykkelse


sprenger de himmelganen


Blåbær smaker


regnbuesaft




 

søndag jun 07, 2009

Jeg og svensken - mot en ny union?

Jeg er en kvinne i min beste alder. Han er en mann i sin beste alder. Vi pleier begge å spise i kafeteriaen på Ikea.

Jeg har aldri våget å snakke til ham. Han virker alltid som om han har nok med sitt. Han spiser sine kjøttboller mens han ser ut av vinduet.

Men jeg har lett etter en anledning. En felles knagg som jeg kunne henge oss på, de korte tre minuttene det tar for et voksent menneske å finne ut om en av det motsatte kjønn er interessant som make. Tilfeldigvis faller blikket mitt på kalenderen. Det er dagen for unionsoppløsningen, 7. Juni.

Dette er knaggen. Det er nå eller aldri. Jeg nærmer meg bordet hans, som heldigvis er ganske stort, og det er heldigvis ganske fullt på bordene rundt. Før jeg får åpnet munnen nikker han. Som om han skjønte at jeg skulle sitte akkurat der. Det er skjebnebestemt.

Det er på tide å innlede en dialog, som det heter. - Ja, i dag er det akkurat 104 år siden dere mistet oss, sier jeg. Dere begynner kanskje å komme over det? Det virker ikke som han tar spøken helt. - Hundre år, sier han. Ja det kjenns så. Samtidig er det som det var i går.

- Jeg snakker om unionsoppløsningen, forklarer jeg. Det var kanskje en dum spøk? - Presis, sier han. Hon lemndade meg. Min norska fru.

Han er kjekk. Han virker snill. Han er skilt. Dette var mer enn jeg kunne håpe på. Appellere til hans mannlige dyktighet, tenker jeg kjapt. Det virker alltid. - Eh – jeg er egentlig på handletur i dag, sier jeg. Skal kjøpe databord. Men så har jeg så liten peiling på den slags. Du kunne ikke tenke deg å hjelpe meg?

- Vil du lyssna på meg? Min eksfru lyssnade aldri på mina råd. Inte ens saker som gjaldt utomhus. Mannens saker. Hon skulle vilja bestemme allting.

Selv om han snakker et sjarmerende svorsk, begynner det å ane meg at det kanskje var et feilgrep å bli kjent med denne mannen. Sutrekopper er aldri sjarmerende, selv ikke på svorsk.

 - Det var på utenrikssaker at unionen røk også, sier jeg, i et siste forsøk på å henge ham på den felles knaggen. Samtidig som jeg håper han ikke vil gå for dypt inn i temaet, siden jeg ikke husker nøyaktig hva det var med den utenrikspolitikken. Var det ikke noe med felles konsulater hvor svenskene ville bestemme alt?

- Nånting måste finnas kvar for mannen for fan, fastholder han.

Det verste er at jeg er enig. Jeg liker litt definerte kjønnsroller. - Plenen er min største erogene sone, sier jeg. Han ler. Han ler virkelig.

Han reiser seg. - Hvilken avdeling? Dator sa du? Vi beveger oss inn i varehuset. Vi kommer først til sofa-avdelingen. - Hon kunne inte kjøpe et eneste møbel fra Ikea. Det var ikke bra nok. Det alene er vel nesten skilsmissegrunn, tenkte jeg. Når du er gift med Ikea.

 - Denne utomhuspolitikken, fisker jeg, som dere ikke ble enige om. Hva gjaldt den? En rask skanning av problemområdene kan spare en kvinne for masse arbeid senere.

- Garasjen, bilen – even grillen tok hon over.

Jeg liker ham bedre igjen. Siden jeg hater garasjen, bilen og grillen. Jeg skal akkurat til å geleide ham bort til skrivebordsavdelingen, men da er han forsvunnet. Søkk borte. Jeg finner ham igjen i sengeavdelingen. Han sitter på kanten av en dobbeltseng. Mitt ærend er tydeligvis glemt.

- Skal du kjøpe ny seng kanskje? spør jeg, og klarer ikke å skjule en viss optimisme. Han stryker over madrassen, men ser plutselig helt fortapt ut.

- Hon skulle inte lemnat meg. Hon skulle ligget framfør meg som før. Rygg mot mage vet du? Presis som på kartan. Norge ligger fremfør Sverige, og Sverige er lite lenger så at Norge kan strekke seg ut i hele sin lengd og bare lene seg tilbake. Har du inte sett på værmeldingen på TV? Han blir skjelvende i stemmen, og det er rett før tårene renner og fyller Østersjøen med enda mer saltvann. - Varenda kveld sitter jag og ser på Norge som ligger tett inntil Sverige og jag fattar inte at hon kunne lemna meg. Det verkar helt naturstridig om du forstår?

Et øyeblikk lurer jeg på om han har tenkt å be meg legge meg ned ved siden av ham. Norge inntil Sverige, i romantisk skje. Jeg står der, og får ikke frem et ord. Han reiser seg. - Jeg kjøper en enkeltseng, sier han. Den smalaste dom har.

Jeg tror ikke en gang han merker at Norge trekker seg stille tilbake fra forhandlingene. ****

 
© Sølvi Tveit