Kristins forunderlige hjørne


- kan inneholde spor av ironi.

 
søndag jan 17, 2010

Back in business ...

Etter en lang periode med andre sysler, dukket bloggelysten opp igjen. Etter litt frem og tilbake om hva i all verden som kunne være mitt brukernavn og passord, hadde de små grå et lyst øyeblikk - og vips - så var jeg inne igjen. Yes, jeg visste jeg kunne stole på harddisken min .. i hvert fall i enkelte situasjoner. Hah - hjernens veier er til tider uransakelige ...

Skal se det blir ett og annet innlegg fremover nå, ja ...

*Nå har jeg vel utsatt husarbeidet lenge nok - og tar derfor fatt ...  grmf ... *

tirsdag aug 28, 2007

Å miste noe umistelig ...

Sinne, fortvilelse, raseri, oppgitthet, tomhet og ufattelig tristhet.
Jeg er en emosjonell berg-og-dalbane.

Vi hadde så mye ugjort, vi hadde så mange planer - nå er du ikke mer. Vi skal aldri mer le sammen, ha en oppløftende samtale når én av oss hadde en kjip dag, fordype oss i fortrolig venninneprat, dele oppgitthet over ekser eller småprate om f.eks. barna og jobben.

Den siste samtalen vår på tlf sitter som brent fast i ørene mine - den siste sms'en du sendte har jeg spart på - jeg får meg ikke til å slette nummeret ditt fra vennelista på mobilen, selv om nummeret ditt ikke finnes mer. Jeg prøvde å ringe deg flere ganger før jeg fikk beskjeden om at du hadde tapt kampen. Det er så urettferdig, og jeg klarer ikke se at dette vonde skal gå over, klarer ikke tenke tanken på at dette ikke skal være et sår lenger - jeg er livredd for at jeg en dag skal glemme å tenke på deg ...

Jeg er en uttalt ikke-troende, men har lurt på å ta en tur i en kirke og se om jeg finner ro og svar. Likevel ligger trassen min rett under overflaten - for hvis det stemmer at "ikke en spurv faller til jorden uten Hans vilje", så har jeg faen meg en høne å plukke med "Han". 
Spurven var ikke klar for å falle til jorden, spurven var ikke engang halvveis i livet, spurven var alenemor med to små døtre, og spurven fikk ikke tatt skikkelig farvel med ungene sine ... hva er det for slags "vilje"?
Kan kanskje "Han" forklare det? Til meg ... til dem ... til spurven som falt ...

Vi skulle til syden og hvile ut etter cellegiftkurene dine, Line ... du og jeg.
Jeg skulle sympati-barbere av meg håret når du begynte å miste ditt.
Vi rakk ikke alt vi skulle gjøre, alt vi skulle si - vi hadde så mye latter igjen, så mange opplevelser, så mye glede og så mange ord ... Nå har jeg nesten ikke ord, bare masse gråt ... men jeg har en takknemmelighet for den tiden jeg fikk dele med deg som venninne, selv om den ble så altfor kort.
Vi delte så mye, men jeg resten av veien må jeg gå uten deg, og du måtte reise videre uten meg ...

Jeg savner deg så ufattelig, Line.

mandag mai 28, 2007

Mine første famlende skritt ...

... og DER var jeg inne i det fine sælskabet. (Måtte bare bytte nettleser.)
Takk til Cipp som løste problemet mitt!

Frida har i lengre tid forsøkt å verve meg inn i dette rom, men av en aller annen grunn har det tatt tid. 
Nå er jeg derimot her, og takker for velkomsthilsenen.
Jepp - jeg er allerede påmeldt sommerfesten også.

Test

Test - Test. Noen som har Mac her?

 
© Kristins forunderlige hjørne