Bokliste


 

May Grethe Lerum


røyking påbudt

 
fredag sep 11, 2009

Først i verden med Dan Brown-anmeldelse - her :)

Jeg har hatt noen spennende døgn, i dag trykket VG min anmeldelse av Dan Browns oppfølger til Da Vinci-koden. Først av alle media i verden!Boken slippes tirsdag, og blir veldig godt passet på før det. (Nei, jeg kan selvsagt ikke si hvor jeg fikk tak i den)

PS! Omtalen er sklrevet med tanke på at jeg ikke skal ødelegge spenningen for alle de som gleder seg til å lese. Derfor er jeg ikke veldig konkret om selve action-hendelsene, plot, gåter, spenningsmomenter.

 

Nytt gåtemestverk

Dan Brown har på mesterlig vis sydd sammen en intrikat og kreativt heseblesende thriller, som på samme tid er både ren resirkulering av eget stoff - og likevel nyskapende.

Dette er formellitteratur på høyeste nivå, og oppskriften er slik: Man tager religiøse myter og legender som i mega-suksessboken «Da Vinci-koden». Dette pares med boken «Engler og demoner»s hovedtema: ultramoderne forskning på kvantefysikk, grenselandet hjerne/kropp, eller tanke/materie.

Resultatet er altså «The Lost Symbol», en selvlysende bastard av en spenningsfortelling, en 12-timers action så spekket med vold, drama og lag-på-lag-gåter at det kjennes litt feil å påpeke at språket, metaforene og persontegningene er flatere enn noen gang.

Uten å ødelegge spenningen for leseren, handler denne romanen om at vår helt Robert Langdon får testet sin kunnskap om frimureriets symboler og legender. En hittil ukjent farsfigur (Peter Solomon) og elsket mentor er i livsfare, og sammen med dennes søster må han utfordre alle tenkelige hindre og fiender. Målet er som i «Da Vinci-koden» at menneskeheten må få vite en viktig Sannhet - med store politiske, åndelige og religiøse konsekvenser. Som i «Da Vinci-koden» må Langdon beskytte en viktig gjenstand, og som i «Da Vinci-koden» er den brutale fienden en bisarr, smerteelskende asket med skjult fortid og mange ansikter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY BOK: Dan Browns nyeste bok Foto: Eivind Griffith Brænde


Dette er en moderne thriller, skrevet med en så bevisst visuell storslagenhet at film-manusfolkene i Hollywood får lite å gjøre. De kan heller konsentrere seg om å få lov til å filme på location i de mest kjente monumenter og landemerker i verdens nye Jerusalem: Washington DC. For denne byen er selve symbolet på Amerikas fødsel, grunnlagt av frimurermesteren George Washington, og hans frimurermester-kompis-arkitekt (som ikke nevnes ved navn i romanen). Her finnes faktisk frimurerens skjulte helligdom, det som gjenskapes i enhver frimurerlosje: Salomos vestlige tempel.

Brown er slett ikke den første som utnytter byens mange tydelige arkitektoniske symboler, og det spekulerer i at USA er en nasjon skapt og styrt av frimurere. Men ingen seriøs forsker våger å tegne opp et drama der Det hvite hus, obelisken Washington-monumentet og Capitol Hill er designet ved guddommelig inspirasjon. Brown gir sin leser mange fine google-tips, i et vell av symbolisme. Den som vil, kan ta davidstjernen (tradisjonelt Salomos segl) og legge den over USAs rikssegl slik at den øvre trekanten omfavner det guddommelige øyesymbolet. Da vil hver av stjernens spisser peke mot følgende bokstaver: MASON. Altså frimureri. Kjente frimurere som Albert Einstein og Albrecht Dürer skrives inn, sammen med Isaac Newton, Schrødinger, Bohr og andre som har operert i grenselandet filosofi/fysikk.

Slik bygges gode konspirasjonsteorier av Dan Browns merke. I denne boken synes også den underliggende moralen, konklusjonen vår helt Langdon gjør seg til slutt, som en ren, skjær hyllest til frimureriets åndelige essens: Det finnes en mektig Konstruktør, en hellig arkitekt, som hverken Jesus, Buddha, profeten Muhammed eller noen annen religionsstifter har enerett på. Og til alle som fnøs av millionselgerboken «The Secret»: Dan Brown vil bevise at den har rett. Tanke styrer materie.

Selv bør han kanskje tenke på mulige nye rettssaker: Forfattere som David A. Shugart, Hank Hanegraaff og Paul L. Maier har skrevet om dette før. Men en mulig meta-meta-konspirasjon ligger nå i dagen her: De har samarbeidet med Brown, under dekke av å være hans kritikere.

MAY GRETHE LERUM

Kommentarer:

Så gøy da!

Skrevet av Sirenia , 17:25, fredag 11. september 2009 #

Jeg syns det er veldig gøy. jeg er jo nyhetsjournalist også...

Nå legger jeg ut anmeldelsen her i løpet av en time. Det vil trolig generere litt ekstra trafikk, hehe. Egentlig burde jeg oversette den til engelsk, men det gidder jeg ikke...

Skrevet av mayway , 17:49, fredag 11. september 2009 #

Veldig gøy
Nesten pappegøy

Skrevet av Fauske , 18:12, fredag 11. september 2009 #

Leste anmeldelsen i VG, og ser fram til denne. Skjønte bare ikke helt sammenhengen mellom "språket, metaforene og persontegningene er flatere enn noen gang." og terningkast fem. Men så er det jo bare du som har lest boka (i hele verden, nesten)

Skrevet av horst , 19:33, fredag 11. september 2009 #

horst: det er ikke rart om du syns denne ligner på den du leste i VG....

*smil*

Skrevet av mayway , 19:41, fredag 11. september 2009 #

...ellers er dere alle velkomne innom mitt nye lille bloggsted, http://mediamegga.blogspot.com/

Fant ut at det var passende å lansere det 9/11, etter å ha sabotert Dan Browns mektige lanseringssystem totalt...

Skrevet av mayway , 19:44, fredag 11. september 2009 #

Altså; ser fram til denne boka.

Skrevet av horst , 19:52, fredag 11. september 2009 #

Mediamegga.

Fant du på det selv?

Skrevet av horst , 19:53, fredag 11. september 2009 #

horst, nei - dvs...jeg ble kalt megge alt fra barneskoletiden. Naturlig nok, siden jeg hadde initialer MG og var bebrillet, småfeit og frekk i kjeften...

Skrevet av mayway , 20:09, fredag 11. september 2009 #

horst, jeg smekker svaret mitt inn her også, til glede eller fporbitrelse for andre lesere :)

Spørsmål: Hvordan kan en bok på fem på terningen, når språk, metaforer, person/miljøtegninger er flatere enn noen gang i forfatterens karriere?

Svar: Som anmelder prøver jeg å vurdere boken på dens egne premisser. Dan Brown har aldri lovet noen et litterært storverk, med dype persontegninger, friskt og nyskapende språk, nyanserte miljøskildringer. Hans konsept er spenning, action, driv, gåter.

Det er dette jeg signaliserer i anmeldelsen: Boka fungerer suverent innen for sine egne premisser, sin egen sjanger, og den delen av sjangeren vi nesten kan oppkalle etter Brown. "Brunspenning?" Nei, det lød ikke så bra, hehhe...

Om vi sammenligner med f.eks musikkanmelderi: Ingen seriøs og fagloig orientert anmelder ville legge samme kvalitetspremiss til grunn for en konsert med filharmonien - og Wenche Myres juleshow. Begge deler kan få terningkast 6, såklart! Men hvis man setter musikalsk nyskaping, finstem samspill, utsøkte enkeltinstrumenter, tolkningsevne, dirigentens prestasjon som vilkår vil veldig få artister/musikere kunne få toppkarakterer. (I alle fall ingen av de som opererer innen underholdning)

Skrevet av mayway , 20:28, fredag 11. september 2009 #

Så artig!
Fikk lyst til å lese boka, faktisk.:)

Leste forresten nettopp ei newage-bok av en amerikanske forfatter, Doreen Virtue, som skrev at frihetsgudinnen ble forært USA av franske frimurere. Den symboliserer både USAs og frimurernes verdier- frihet, likhet , broderskap..Hun mener at de franske frimurerne ga gudinnen til sine amerikanske brødre fordi dette landet er bygget på frimurerske prinsipper. Frihetsgudinnestatuen Liberty har gudinnen Isis som modell. En kopi står ved Seinen.

Skrevet av ArteMisia , 21:19, fredag 11. september 2009 #

Japp, ArteM, dette er en god gammel historie - slett ikke uten sannheter. G.Washington, den første poresidenten, var beviselig en sentral frimurer. Likeså flere i den første grunnlovsgivende forsamling. På den tiden sloss jo franske/engelske krefter om herredømme i det nye land - så mange anså Frankrike som en viktig hjelpende hånd i kampen for å bli fri fra dronning-imperiet :)

Dan Brown er langt fra dn første som har lansert denne teorien, at USA er verdens frimureres største "komplott" - en stat stiftet, styrt og bygget på deres egne premisser. Det er tusener av nettsider som prøver å skille fiction/facts s om dette, eksempelvis her:
http://www.truthorfiction.com/rumors/w/washmonument.htm


Skrevet av mayway , 21:49, fredag 11. september 2009 #

Den anerkjente forfatteren Dan Brown snublet inn i sin håpløst tåpelige åpningssetning.

http://158.130.17.5/~myl/languagelog/archives/001628.html

Begynner den nye romanen på samme måte?

Skrevet av BowlingJesus , 03:17, lørdag 12. september 2009 #

Slutt å anbefal / anmeld bøker. Jeg har ikke mer plass i bokyllene! *sukk, hyyyyl*

Skrevet av FridaK , 07:58, lørdag 12. september 2009 #

Gratulerer med anmelderscoop.

Dan Browns spesialitet er å sy sammen fragmenter av myter som mange konspirasjonsteorier deler, og skape en egen vri og underholdende handling.

De som ikke er opptatt av konspirasjonsteorier, vil synes det er spennende, mens de som sverger til en konkret konspirasjonsteori og tror den er sann, vil antagelig irritere seg over «faktafeil». Dog, det konspirasjonsteoretikere anser for å være fakta, vil av de fleste andre kalles myter; som påstandene om George Washington, frimurere og at Frihetsgudinnen representerer Isis. Det er myter, selvsagt.

Men for å bidra med hva jeg har hørt konspirasjonsteoretikere påstå, så var ikke George Washingtons frimureri et problem i seg selv. Problemet var at såkalte «black masons» – medlemmer av et ondt broderskap, som oftest omtalt som Illuminati – hadde infiltrert og overtatt makten blant frimurerne; med andre ord var frimurerne blitt kuppet av en mørk og hemmelig organisasjon med onde planer (verdensherredømme og slaveri). George Washington, som selv var frimurer, advarte ifølge myten om at disse mørke kreftene hadde infiltrert frimurerne og styrte dem fra kulissene.

Når det gjelder statuen Frihetsgudinnen utenfor New York, så er det gudinnen Liberty (romerske Libertas). Jeg har sett at noen mener Liberty er samme gudinne som greske Athene og romerske Minerva, og noen hevder videre at de to sistnevnte gudinnene er varianter av babylonske Isthar og/eller egyptiske Isis, men jeg tror de sammenligningene er litt tvilsomme.

Skrevet av Jo , 10:14, lørdag 12. september 2009 #

Skal bli gøy å lese, liker driven, blir jo nesten svett av å lese bøkerne hans. Han har funnet en god oppskrift på å bruke materiale fra andre forfattere og legge på sin skrivekunst....

Skrevet av bAREtanker , 12:12, lørdag 12. september 2009 #

BowlingJ: Til ære for deg poster jeg første setning. Så kan du dømme selv...

"The secret is how to die"

Skrevet av mayway , 18:01, lørdag 12. september 2009 #

Heh! Jeg vet ikke om den åpningen er stort bedre. Den høres ut som en desperat bønn om å bli tatt seriøst.

Hvordan introduseres hovedpersonen?

Skrevet av BowlingJesus , 19:42, lørdag 12. september 2009 #

Å NEI - jeg som ALDRI leser litteraturanmeldelser! av prinsipp, så snublet jeg altså til å lese din anmeldelse i VG i morgen her på FORFATTER-bloggen.... Her kritikere noen gang hatt rett?

Forresten - det er ikke så farlig, Dan Brown er heller ikke min favoritt - uansett, så dette kan jeg legge i det stooore arkiver.
Jeg griper heller neste kapittel i; Tragedy%Hope/Quigley og Siste kabbalisten i Lisboa/Zimler, denne helgen.

Når skal jeg få tid til å skrive?

Skrevet av BlackOlive , 20:44, lørdag 12. september 2009 #

Hehe, ja...
Dere kan jo om dere gidder sjekke http://lostsymboltweets.blogspot.com/2009/09/exclusive-dan-browns-novel-reviewed-in.html?showComment=1252792000348#c8713319045546522745

Eller som tidligere invitert, min nyfødte personlige blogg http://mediamegga.blogspot.com

Skrevet av mayway , 23:58, lørdag 12. september 2009 #

En får jo gratulere med å være først ute (som anmelder av boka altså)! Må innrømme at jeg (på tross av anmeldelsen) er litt skeptisk etter å ha lest Da Vinci-koden. Uansett, takker!

Skrevet av Martin , 09:24, onsdag 16. september 2009 #

Helt Egon, dette, femmenalt taima og tilrettelagt! Gratulerer med kuppet ;)

Skrevet av Johnsen , 17:48, onsdag 16. september 2009 #

Høres meget leseverdig ut. Jeg gleder meg. Du skriver bra anmeldelser. Liker å lese dem.

Skrevet av Thymallus , 21:24, onsdag 16. september 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© May Grethe Lerum