May Grethe Lerum
røyking påbudt
Hvem skal bestemme om en bok må stanses?
Jeg har den siste tiden engasjert meg i debatten omkring Thomas Rathsacks bok Jæger - i kamp med eliten.
Han har skrevet om sine opplevelser som dansk soldat i Afghanistan, på en måte som fikk forsvaret til å kreve boken stanset. Da tok avisen Politiken saken i egne hender, og trykket manuskriptet i sin helhet som et vedlegg.
Først mandag bestemmer retten om forsvaret får medhold i å stanse boken, fordi den røper militære hemnmeligheter og metoder som kan skade danske/internasjonale styrkers sikkerhet og strategi i Afghanistan - en vits av en rettssak - siden alt uansett nå er ute i offentligheten.
Vi har diskutert lignende tema etter at en norsk soldat snakket mye og åpent til media. Egentlig er jeg fristet til å legge ut hele boken i min blogg, (japp, jeg har den i elektronisk form) men ikke en gang Politiken har våget/villet gjøre den tilgjengelig på nett. (Bare for de som kjøpte papiravisen den dagen)
Ønsker flere enn meg en etisk debatt om premissene i dette, finnes mange dilemma:
- Er ytringsfriheten truet når forsvaret prøver å stanse informasjon som kan skade pågående strategier og dermed koste enda flere liv?
- Bør en avis med tilgang til et slikt manus offentliggjøre det før saken er vurdert av rettsvesen/dommere?
- Hvis forlaget vinner saken mandag, og dermed kan selge sin bok - bør avisen Politiken måtte betale dem kompensasjon fordi de vil selge vesentlig færre eksemplarer?
Her er mer bakgrunnsstoff fra dagens Politiken: http://politiken.dk/indland/article790344.ece
Posted at 08:24PM sep 17, 2009 by mayway in Diverse | Kommentarer[3]
Mange eksperimenterer jo bevisst med dette nå - å gi bort noe i en kanal og form, for så å ta betalt for det i en annen kanal og form. Jeg tror det er mulig. (Uten at dette egentlig var svar på noe av det du spurte om :)
Skrevet av Johnsen , 20:50, torsdag 17. september 2009 #
Foreløbig har ikke verken Politiken eller andre publisert det på nett.
Men det skal bare 1 person med en scanner og litt god tid til...
Vi snakker om 16 helformat/avvissider med tett tekst, men mange har jo også programvare som scanner trykt tekst rett inn i tekstbehandler-programvare.
Da blir det lett å legge ut på nett.
Skrevet av mayway , 21:09, torsdag 17. september 2009 #
Spørsmålet blir satt på spissen av saker av militær karakter, men lignende problemstillinger finnes også i overgrepssaker der et offers oppholdsted/hemmelige identitet kan bli avslørt eller i saker der en enkelt gir ut informasjon som kan skade dem/deres familier/andre.
Likevel er det saker der det ut fra allmenne hensyn bør publiseres. Fra Irak har vi slike eksempler fra de amerikanske fange vokternes overgrep. Publisering skadet de amerikanske styrker og kostet antakelig liv, men det var også nødvendig for å få satt søkelyset på forholdene.
Saken i Politiken er ikke av en slik karakter. Den setter søkelys på krigens farer og går i detaljer rundt militære operasjoner. Det er neppe noen som blir forbauset over det som er skrevet om hvordan soldatene operer, men det er ganske åpenbart at det er dumt å navngi i en situasjon der det kan bli represalier mot familier og den enkelte.
Domstolens beslutninger bør respekteres, men problematiseres. Redaktør etikken/forfatter etikken kan komme på kant med slike beslutninger, men det bør være høy terskel og gode grunner for å bryte dem. Begrunnelsen bør i såfall være av presse etisk /forfatter etisk og ikke av økonomisk karakter. Dyrkningen av sesnasjonen er intet høyverdig mål.
Skrevet av Thymallus , 06:40, fredag 18. september 2009 #