Jonas sin Jesus har bursdag

Jonas Gardell skaper i den omdiskuterte boken OM JESUS sin helt egen Jesus. Forfatteren snubler seg frem i faktasjangeren med en vitenskaplig/historisk/teologisk krykke under den ene armen - og sitt lengtende hjerte under den andre. Det er sistnevnte som redder prosjektet og gjør boken

Gardell tar et høyst personlig oppgjør med barndommens baptistversjon av den blåøyde, høyreiste og  moralsk krystallklare Jesus – skikkelsen som på ingen måte kan tilfredsstille den voksne, homofile underholdningsartistens lengsel etter aksept og frelse.

Selv om han er æresdoktor i teologi ved universitetet i Lund, er hans akademiske tilnærming til stoffet påtagelig emosjonelt. Målrettet revisjon/underslag av bibelsk materiale og mye spenstig fantasi må til for at Jesus skal passe inn i det Gardellske religiøse univers.

Det er frekt å legge til grunn at på Jesu tid ble de færreste eldre enn 25 år, at han var tannløs og stygg, og at Jesus neppe fikk noen lese/skriveopplæring siden det nok ikke var noe skolevesen i den lille ”elendige” barndomsbyen Nasaret. 

Forfatteren er åpenbart ikke kjent med det faktum at ”guttungen” vokste opp med ca. 30 minutters gangavstand fra byen Sepphoris, et multikulturelt sentrum for en fruktbar og rik region basert på eksport/handel. Såvel kunst som  akademia blomstret her, og selv enkle næringsdrivende som fiskere og tømmermenn behersket gresk i regionen – rett og slett fordi det var forretningsspråket.  Kilder som Burton L. Mack og hans bok Det tapte evangelium understreker disse sosiologiske forhold, men blir glatt underslått av Gardell. Derimot kan Om Jesus leses som den reneste blåkopi av den norskættede amerikanske professor og forfatter Marcus J. Borgs utgivelser. Han proklamerer også at alle, uavhengig av seksuell legning etc. har rett til å skape sin egen versjon av Gud/Jeus/det hellige, og at de ikke vil bli fordømt.

Når boken Om Jesus likevel kan anbefales og roses, er det altså ikke på grunn av verken litterærere eller teologiskfaglige nyskapende kvaliteter. Språket er tidvis klønete, kildeutvalget lummert, og oversettelsen såpass dårlig at forlaget har valgt å ikke oppgi oversetternavn.

Men Gardell setter et viktig fokus på vår kristne kultur og doktrinesett, han gjør det rimelig lett tilgjengelig for ikke-fagfolk. Og boken har uansett kvalitet som menneskelig dokument - hans eget ”evangelium”.

Posted at 04:59PM des 29, 2009 by mayway in Diverse  |  Kommentarer[11]