Rykende ferskt 2: Linda Olsson

Enda stillere sanger

___________

Etter suksessen med "La meg synge deg stille sanger" utkommer nå på norsk en nesten like rørende, men ikke fullt så finslepen skjebnefortelling.

Musiker og komponist Adam har levd et liv i fortrenging og flukt, alene sammen med sin tenåringsdatter. Når hun omkommer knuses all livslyst og glede, han drukner nesten i sorg før han bryter løftet til barnemoren og tar kontakt med henne igjen. Han oppsøker også sin egen jødiske herkomst i Krakow, og bit for bit får han innsikt i en tragiske familiehistorie. Sannheten om moren og tanten har vært holdt skjult for alle, og nå innser Adam at de svarte hullene i hans egen fortid kanskje også skapte avgrunner mellom han og datteren.

I et svært følelsesladet språk tegner forfatteren vare og rørende bilder av menneskeskjebner. Holocaust-overlevende får fortelle sin historie uten at det blir for svulstig. Med lavmælt varme inviteres leseren til å bli kjent med en rekke vakre bipersoner. Å skildre opplevelsen av musikk, den nesten hellige dimensjonen, krever både innsikt og finstemt fortellerstemme. Dette fungerer.

Men boken går litt i oppløsning i andre halvdel.

Litt for mange tilfeldige møter må til for å få historien til å gå i hop. Overtydeligheter veksler med  irriterende uklarheter. Når så hele fortellerperspektivet snus bort fra hovedpersonen og gis til datterens ukjente mor, mister romanen sin kraft.

Her røyser det også på med litt for slitte klisjeer og hektiske sceneskift, en ukledelig kontrast til det varsomme og poetiske språket tidligere i boka.

Posted at 02:55AM sep 01, 2009 by mayway in Diverse  |  Kommentarer[7]