Rykende ferskt 4: Samartin fortsetter å forbløffe

Cecilia Samartin: Salvadorena

(Sorry, klarte ikke å få til den skikkelige spanske n-en på mitt nye tastatur)
---------

Juritzen forlag har (over)levd av denne forfatteren noen år, siden hun på uforklarlig vis ble bestselger med både sin første og andre bok - uten kostbar markedsføring. Jeg vet ikke hvor mye hun har solgt inn for Arve J, men antar slik røft at vi snakker 200.000 eks. a nettofortjeneste ca. 150 kroner.

Det er likevel for de fleste erfarne - og dermed kanskje litt kresne lesere  - en gåte at denne forfatteren troner salgslistene i flere land med sine ganske så middelmådige melodrama - det ene etter det andre.

--------

Når jeg nå legger ut min ferske anmeldelse av denne boka på FB, er det fordi jeg håper på en annen type debatt her.

I vår norske såkalte kiosklitteratur finnes bøker der forfatteren har både høyere litterær /språklig kvalitet - og mer spennende plot.

Men hvem ser disse utgivelsene, og hvem tar dem på alvor?

----

Jeg ga denne boka terningkast 4, og mener dermed oppriktig at den er godt over gjennomsnittet i sin sjanger. 

Mer retorisk: Hvorfor denne store salgssukessen?  Les videre, så svarer jeg på mine egne spørsmål:

 ______

I den tredje romanen fra Samartin møter vi den foreldreløse landsbyjenta Ana fra El Salvador, som rømmer til USA etter massakrene. Hun blir nonnelærling, får en ny familie i klosteret, og havner etter hvert som barnepike i en rik familie. Boken er ikke en klassisk kjærlighetshistorie selv om Ana selvsagt faller for mannen i huset. Den er mer en studie i hvordan en ydmyk, tålmodig og evig godhjertet kvinne belønnes med både vennskap, kjærlighet og til sist indre fred.
Språket er både naivt, effektivt – og ”affektivt”. De mange voldsomme ytre og indre hendelser blir skildret med svært bred pensel,  med et vekslende fortellerperspektiv. Delene der Ana skildres i første person entall er mer lavmælte og elegante enn de svulstige beskrivelsene av generell nobel sjelekval under lysekronene. Heller ikke de grufulle scenene av drap, terror og voldtekt eier språklig spenst eller kreativ grøssefaktor. Siden det ikke finnes noen hovedintrige, tydelig kjærlighetsdrama eller gåte/mysterie plasserer romanen seg i utkanten av vanlig underholdningslitteratur. Hovedpersonens mange og intense følelser skjules under en maske, og bak hennes enorme pliktfølelse. Hun går som en frelserinne (salvadorena kan bety både frelserinne og  kvinne fra El Salvador) for alle andre gjennom livet, inntil hun som godt over 40-åring får sin endelige belønning: det biologiske moderskapet.
Romanens tydelige og konservative moralisme er slående, bipersonene relativt enkle og ukompliserte, verden svart og heltinnen hvit.

Men Ana har en lun sjarm, forfatteren forteller med glød og tydelig personlig engasjement. Dermed kan  dette småplaprende leseunivers bli et behagelig sted å være for noen timer.

 ------

Hvorfor dette selger så innihelvete, og dalstroka innanfor (norge) ?

Forklaringen er nok at hun har funnet en formel slik midt mellom Margit Sandemo og Paolo Coelho.

Posted at 01:35AM sep 05, 2009 by mayway in Diverse  |  Kommentarer[6]