Rykende ferskt 5: Tore Renberg (nesten-slakt)

Pixley Mapogo
213 sider
Kr. 369,-
Oktober



Denne fjerde romanen om Jarle Klepp er en kort, nærmest parodisk 24-timers ”ulysses”-fortelling om midtlivskrise, farskap, levd liv, indre oppgjør. Boken kan summeres i ett eneste sitat fra side 192: ”Det er for satan ikke Jarle Klepp som har noe å be om unnskyldning for. ”

Nei. Det er heller Tore Renberg, som med denne boka nærmest peker nese til leserne sine – de som ble glad i Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve.

Den i forrige roman ukjente 7-årige datteren Charlotte Isabel Hansen er fortsatt i sentrum for Jarles liv, 10 år senere.  Jarles univers går av hengslene når han nå må fordøye synet av den digre mørkhudede mannen Pixley som tar lillejenta ”hans” ettertrykkelig bakfra  - ved dassen på  Øya-festivalen 2007.
Sjokket saboterer alle Jarles ambisjoner om å jobbe seg inn i kulturanmelder-eliten ved å skildre The Smiths veldige comeback, hans ferske avisjobb henger i en tynn tråd. Og vennegjengen er ikke til stor hjelp. Enten de er altfor lykkelige med sine høyst gjennomsnittlige koner, eller så har de akkurat har banka opp familien sin og stukket til fjells med Kong Alkohol som eneste følgesvenn.
Summariske møter med tidligere sjelfulle bipersoner understreker tonen av (selv)parodi fra Renberg. Romanen, som også rent språklig er lysår fra Kompani Orheim eller Mannen som elsket Yngve, virker som et ellevilt hurtigprosjekt.  Det er mange påfallende metaforer om hjørnetenner og gule striper i øynene og feminin knekk i pissetrengte hofter. Formuleringer som ”utrop begynte å stige mot den appelsinglødende himmelen”  og ”øyne innringet av røde render”  er sikkert supre eksempler på ironi-generasjonens meta-innsikter – men fungerer ikke i denne tekstens helhet. Utenpåklistrede episoder på gravplasser og Cafe Sara fungerer heller ikke godt, selv om de er morsomme for oss som frekventerer sistnevnte sted.
Japp, Jarle Klepp er helt klart i oppløsning. Som 35-åring møter han seg selv i de fleste dører og er mer paranoid og selvsentrert enn noen gang før. Men det finnes likevel ingen indre logikk i at han skal tenke på sin kjære datter som ”Fittelotte”. Det er også vanskelig å henge med i forfatterens veksling mellom lek og alvor, overdrivelser og underdrivelser. Boken har flere burleske scener der leseren kan velge mellom gapskratt og tårer. Men teksten mangler totalt den mørkere og dypere bunn som må til for at slike artigheter tilføres gjenklang. Det blir for  fjollete, flatt - og altfor hektisk. Renbergs svik mot sin egen hovedperson understreker muligens hovedtematikken, men er ikke givende eller interessant som litterært eksperiment. Men modig er forfatteren, det skal sies, når han nå entrer et melodramatisk landskap der ingen klisjé er for sleip. Ingen har utforsket dette seriesyndromet i bøker til kr. 369,-  tidligere. Ikke en gang en detronisert kioskdronning som undertegnede ville våget spekke med så mange engelske sangtekster, og så avslutte sin roman med: ”Et veldig lys kom strømmende fra ansiktet til Jarle, et veldig lys.”
MAY GRETHE LERUM

Posted at 12:38AM sep 08, 2009 by mayway in Diverse  |  Kommentarer[9]