Not responsible for articles left in the room.

(manus)


Vil du vite hva jeg gjorde i går kveld?
(pause)

Vil du?

(pause)

Jeg haiket hele veien fra byen og hjem. Eller jeg stod i veikanten og så ned i bakken. Så stoppet det en bil, det var en mann. Jeg satte meg inn. Kalles det egentlig haiking da, jeg mener, når man ikke står og haiker men likevel later som?

(pause)

Ikke at han så skummel ut, men jeg leste i avisa at voldtektsmenn aldri er de man tror de er. At det alltid er de som ser mest harmløse ut.

(pause)

I allefall nesten.

(pause)

Du var ikke de da jeg kom hjem. Var du ute? På byen? Sammen med han Martin igjen kanskje? Han du har begynt å henge så mye med i det siste?

(pause)

Jeg har aldri møtt han. Er han grei eller?

(pause)

Har du ikke noe du vil si?

(pause, tenker)

Jeg savner så mye. Hvorfor vil du ikke finne ut av ting lenger? Husker du ikke da vi lurte på alt mulig?

(pause)

Og enda har vi ikke funnet ut om det er sant at det ryker fra kummelokkene i New York....                                               

(pause)

                
Eller hvordan David Copperfield gikk gjennom den kinesiske mur.

(pause)

Eller hvordan verden ser ut hvis man svømmer ned på bunnen og ser opp.

(pause)

Eller hva? (...) Har du virkelig ingenting å si?

(pause)

For å ha klart å snakke deg fra alt i et år er du satans stille.

(pause, Veronika reiser seg)

Herregud, det vi har vært mest redd for har allerede skjedd med oss

(pause)

Hun er tynnere ikke sant? Sikkert bare femti kilo.

(stille lenge)




ERIK
Det er ikke sånn. Det er så vanskelig.

VERONIKA
Og en plantasje er egentlig en helt vanlig farm, det bare høres finere ut.

(pause)

ERIK
Du skjønner ikke ...


VERONIKA
Bare si det, hun er tynnere, er hun ikke?

ERIK
Ikke spør om sånt Veronika, det gjør det bare verre.

VERONIKA
Bare si det!

ERIK
Ja, hun er litt tynnere, men det er ikke det...

VERONIKA
Fint. Da får dere det nok bra sammen.

(pause)

ERIK
Jeg tror kanskje det er best at jeg går nå

(pause)

VERONIKA
Så du vil gjøre det slutt?

ERIK
(pause)
Ja

VERONIKA
Fint
(pause)
Hvorfor det?

ERIK
Det veit du.
(pause)
Skjønner du ikke det?

VERONIKA
Jo.

(Erik går ut, lukker døra)

VERONIKA
(for seg selv)
Det varer så lenge vi orker. Så orker vi ikke mer. Og da har vi alltid et sted å gå.



 

Posted at 11:13PM mar 16, 2007 by picassa in Diverse  |  Kommentarer[0]